Før min barndom

 

Jeg fikk lyst til å kikke i gamle album når jeg leste bloggen Hagen ved Havet for noen dager siden.

I gamle album er det mange bilder av folk uten navn, eller navn som ikke sier meg noe. Min bestemor var like glad i å ta bilder som det jeg er, så det er mange bilder fra mange ferieturer rundt i Norges land. Særlig fra fjellet over til vestlandet.

 Dette er hovedhuset på gården jeg bor på en gang på 60-tallet. Mine besteforeldre bodde i første etasje og min oldefar bodde i andre etasje. Der hadde de stue, kjøkken, bad, dagligstue og en større stue som alltid var avstengt. Den ble bare brukt når det kom "fint" besøk. Huset brant i 1979, så dette huset er forholdsvis nytt. Etter brannen havnet min oldefar på gamlehjem.

Denne vinteren var det så mye snø at låvetaket måtte måkes. Det måtte vært forholdsvis tørr snø, i og med at det ikke raset av bølgeblikkplatene. Det var ingen sikring på disse to på taket, enda låven var høy. Den hadde to fulle etasjer. På sommeren ble høyet kjørt inn i andre etasjen og tippet over kanten og ned i underlåven. Der sto det ei kjempediger presse som laget høyballer. Disse veide mellom 50-55 kilo. 

Dette er samme tuntreet som står her i dag. Dette er pappa som kjører ved på egenhånd rundt 6-7 års alder. Jeg kan ikke huske andre dyr enn 5 griser som var her når jeg var liten. Den brønnen som er her nå, er den samme som holdt hele fjøset med vann i gamledager også. Så vannet er både rikelig og godt.

Min farfar investerte etter hvert i en traktor. 

Som du ser forskjellen fra vinterbildet så er dette eldre, Her er det to åpne verandaer. På vinterbildet er det laget bad på den åpne verandaen. Mine oldeforeldre kjøpte gården i 1917. Når det ble vanlig med bad inne, er jeg ikke sikker på, men vil anta rundt 1960 ca.

Min mormor og bestefar bodde også på gård. Der husker jeg at det var sauer. Det var lamunger der, men jeg husker kun en gang som jeg fikk komme inn i bingen til dem og holde en lamunge. Søyene likte ikke det, fikk jeg høre. Det var laget campingplass lenge før jeg ble født, som ble drevet parallelt med gården. Campingplassen og gården tok min onkel over. 

Min farfar og hans bror foran Hønefoss stasjon 1938.

Elvene var fulle av tømmer som ble fraktet fra landsbygda og ned til Tyrifjorden. Min oldefar og farfar var brøtningsbaser gjennom mange år. Pappa var også med i brøtningen noen år før det ble slutt på det i 1964.

Hvem denne slåttegjengen her er er jeg ikke sikker på, men etter bakgrunn på bildet så er det tatt her.

Uten at jeg er 100% sikker så tror jeg dette er min oldefars første bil.

Jeg lurer på hvor lang tid de brukte på turen herfra til Trollstigen. Google maps sier 5 timer og 43 minutter i dag. En strekning på 420 kilometer en vei. 

Min farfar og bestemor til venstre i bildet. Helt til høyre er min oldemor. Hvem den stolte tømmerhoggeren er vet jeg ikke. Trolig hos min oldemor kanskje?

Med reven bindt opp i tørkestativet og gevær i tre, så poserer min pappa.

Det var mye rev den vinteren.

Vognkomforen var ikke all verden. Vogn med asfalthjul før asfalten var funnet opp omtrent. Måtte være et slit å gå på trilletur med slik vogn.

Min oldemor var 72 år i 1941. Selv om 2. verdenskrig herjet så måtte man ha legetimasjonskort.

Min bestefar i 1918

Det var ikke lite lass en forventet at hesten skulle trekke.

Min farfar til venstre med sine to svogere

Den gangen var disse dumperne kjempestore. Se pappa som står plassert ved det ene hjulet. I dag er dette en helt vanlig størrelse på en helt vanlig lastebil.

Min pappa og min bestemor på en av utallige fisketurer. Mye kos og slit i gamledager, men jeg tror de hadde mer stolthetsfølelse enn det vi har i dagens samfunn. 

Test av skareføre

 

På søndag ettermiddag ble det testing av om snøen bar meg og ikke bare hundene. Jo da, jeg kunne gå så si som jeg ville, så da ble det en liten runde oppe i havna.

Hundene kunne gå hvor de ville, jeg måtte holde meg et stykke unna busker, Det var mindre hold i skaren der det var tettere med busker.

Med det mildværet som er spådd med regnskurer, så er det ikke sikkert det er så lenge det er skareføre. Da er det bare å nyte så lenge en kan.

Til hundenes store glede var det en åpen bekk. Bella og Varga stupte nedi.

Det smakte bra mente Bella

Det er mye nytt å sjekke ut for små jenter når de er på skautur.

Jeg synes hun har vokst veldig mye. Hun har begynt å høre nei rimelig greit, men det hender jo hun prøver seg litt innimellom.

Det var tydelig at det hadde gått noe både på kryss og tvers.

Det er litt gøy å se hvor selvstendig hun er. 

Reven var det bare jeg som så. Kanskje like greit, for Varga hadde sikkert løpt etter den.

Jeg hadde tenkt meg ned til elva, men der var det for mye is ennå. Ikke noe vits i at Varga vaser seg uti der om isflaket knekker.

Jeg er virkelig fornøyd med dette kjøpet mitt. Det viser seg at det er en tispe fra White Artic Mist ved Heggen, så kanskje det blir et lite mini kenneltreff iløpet av sommeren.

Hun minner veldig mye om Bella da hun var valp. En valp som stoler på eieren og følger uansett, tar initiativ på egenhånd og godtar det jeg foreslår.

Gruppebildene kommer seg litt etter litt for hver gang vi prøver.

Varga har funnet seg godt til rette i flokken. Nå er hun med på leiken og får ikke kjeft lenger. Hun har lært å tilpasse seg og kattene er blitt ganske tollerange også. 

Jeg må bare fortsette å ta med meg Varga på ting på egenhånd. Da fungerer flokken utrolig bra også.

Gjeterhund kurs

 

Etter å ha vært her i noen uker er det på tide at Varga får prøve seg på gårdslivet. Jeg hørte rykter om at det skulle være gjeterhund kurs, og jeg fikk lov til å komme for å titte. Klart Varga trenger sosialisering. Valper får ikke vært med på nok første året i livet sitt.

Kalvene er ikke veldig opphengt i mamman sin, Her hadde ei ku fem kalver rundt seg og de andre mødrene hadde lagt seg inne,

Vi ble stående litt å se på kalvene før vi gikk oppover jordet der de hadde delt inn to grupper. En nybegynner og en viderekommende gruppe.

Varga var skikkelig sliten på kvelden, så dette hadde vært en dag med inntrykk.

Jeg er imponert over hodet til denne hvite lille saken. Hun er på et sted hun aldri har vært tidligere, med lukt av både kuer og sauer, mange ukjente folk med hver sine hunder.

Sauene i nybegynnergruppa begynte å bli rimelig lei halvveis i dag to på kurset. De holdt seg samlet og diltet stort sett etter folkene som var inne i innhegningen.

Hun fulgte veldig godt med på hunden som gjetet de sauene i nybegynnergruppa.

Kanskje det er gjeterkurs jeg skal starte på?

Men hun følger iherdig med på alt som hun introduseres for.

Dyktige hunder som gjorde jobben sin.

Det er litt imponerende å se på de som styrer hunden kun ved bruk av fløytenyanser.

Det ligger mye øvelse og hard trening bak ei god gjeterbikkje.

Før vi jumpet inn i bilen igjen tittet vi innom søyene som skal ha lam snart. De tittet nysgjerrige på oss.