En dag i livet

 Når vekkeklokka ringer er det mørkt, når jeg spiser frokost er det mørkt, når jeg kjører på jobb er det mørkt. Det begynner ikke å lysne før jeg har logget på pc'n og startet opp med jobbingen.

På fredag startet jeg med å nappe ut kontakta til kjøleskapet med fryser, tømte fryserdelen over i den andre fryseboksen vi har. Jeg gjorde det jeg må gjøre mens jeg samlet sammen is og kastet i vasken så det ikke skulle flyte utover hele golvet. Jeg endte opp med så si vaske hele kjøkkenet, begge kjøleskapene, bord og stoler. Det som er igjen nå er inni skap og skuffer.

Når jeg kom hjem etter å plukket opp Sofie i barnehagen, siden jeg skulle til Sokna uansett og plukke opp ei pakke som kom i posten. Vi måtte inn en snartur på butikken for å kjøpe lørdagsgodt. Det ble en kurv blåbær og en kurv jordbær og en pose "supermenn" det vil si seigmenn.

Pakka jeg hentet var bursdagsgave til Sofie, så hun må vente litt på å få åpne den. Det ble en liten is i bilen hjem på henne, og da hadde vi suset så veldig at Ingrid hadde kommet seg hjem fra jobb allerede. Til tross for veiarbeidet med manuell dirigering i helgetrafikken oppover Hallingdal.

Vel hjemme igjen så ble det tur på hundene utover mot Veme, Jeg skjønner ikke helt hva veivesenet tenker på. De har manuell dirigering på hovedveien og nå har de jammen stengt hele muligheten for å kunne kjøre utenom. 

Fa ble lufteturen på hundene denne siden utover. Jeg måtte se om det var mulig å passere der. Det virket som en hel haug med andre også ville teste det. De gikk ikke, de kjørte bil. Så jeg skjønte ganske raskt at veien ikke var åpen for passering. Bilene kom tilbake rimelig raskt.

Noe ser stort ut til tross for at det er bitte lite.

Det var en forholdsvis varm vind som holdt seg på ettermiddagen. Det ble fotografering for å dokumentere høsten. Etter vindværet har rasert endel høstfarger.

Sopper er det fult av alle steder.

Livets landevei

Fet blir mye bilder av sopp i dag

Raspskjellsoppen står tett

Plutselig dukket det opp noen høner i veiskråningen

Det var satt opp ennå et skilt om at veien var stengt. Det var ikke så lenge det skiltet fikk stå. Når jeg hadde passert på vei tilbake hjemover, så kom en gammel mann og skulle snu bilen midt i veien, Han rygget rett og slett ned hele skiltet. Tror ikke han merket det, for han gikk ikke ut for å sette det opp igjen, men kjørte videre. 

For rett over bakketoppen så er veien stengt. Disse kommer ganske brått på nå som skiltet ligger nede. Jeg hadde kommet så langt forbi at jeg ikke gadd å gå tilbake for å reise det opp.

Her hadde de gravs så mye med gravemaskin at det ikke var så enkelt å komme over om man gikk heller. Når jeg var på vei tilbake kom det en på sykkel og han fikk nesten ikke satt fast skoene i pedalene igjen på den andre siden, Ned i humpa der er det bare leire, betingkant og pukk et langt stykke videre.

Der hvor neste stikkrenne var, hadde de også gravd opp, men der var det i det minste fylt igjen med lutt mindre sten enn pukk.

Litt pynt i veikanten er det noen som går for

Når vi kom så langt ut som til kirka, så vi den lange køen av biler som ventet på klarsignal for å få kjørt videre.

Det ble solnedgang før jeg var hjemme igjen, så nå må man snart ha på seg refleks når man skal på tur etter jobb. Ja om man ikke går rett etter jobb,

Man bør i det minste ikke gå med mørke klær

Vinteren nærmer seg

 

Ja vinteren stakk en snartur i fjelltoppene rundt her, men snøen gikk igjen sakte, men sikkert. Nå er det så si helt bart og planen for å ta seg en tur på Reinsjøfjellet for å hente reinsdyrhodet er en realitet.

På torsdag var jeg bare en snartur hjemom for å plukke opp hundene. Kursen mot Sokna, for det er lite turområder når man skal kjøre nedover. Da må man kjøre et godt stykke nedover. Litt innskytelse så svingte inn ved saga og parkerte ved liggegrinda. Regnet med at det ikke var noen som satt på post i elgjakta der den ettermiddagen.

Jentene var ikke særlig interessert i poseringer så tidlig på turen. Jeg så ikke en sjel hele turen, så da fikk Varga og Bella løpe som de ville.

Om du liker furuskjellpigg, så er det mengder av dem på Hovlandsmoen.

Vi fulgte gjerdet langs saga, der var det knall rød lyng og enkelte solglimt.

Jeg tror det er endel som lufter hundene sine denne runden, for det er tydelige stier på kryss og tvers. Ikke alle er like tydelige, men de som er tydelige er breie og fine og følge.

Høstskauen er full av nydelige detaljer.

Stormen Amy hadde tatt noen av furuene i kanten av feltet. Men det var egentlig overraskende få som hadde veltet.

Flere sopper poppet opp langs stien.

Vi fulgte så si samme runden som i vår. Men la inn noen lengre avstikkere på den runden egentlig.

Det ble noen bilder som ble tatt halvveis liggende på bakken. Viktig med riktig perspektiv når man skal forevige motiver som ikke er så høye.

Denne gangen var det bart her, så da fulgte vi stien som gikk ned til elva. Jeg hørte fossebruset helt opp til hytta, men regnet ikke med at fossen var så stor som den egentlig var.

Brått var det en svær mur og ei trapp midt inne i skauen. Jeg skjønte ganske raskt at denne hytta ikke var ei vanlig hytte, men damvokterhytta fra gamle dager.

Varga var veldig nysgjerrig og slett ikke skeptisk. Trodde nesten hun skulle ta seg et bad, enda hun ikke er direkte begeistret for å bade.

Selve dammen var revet, men lukkemekanismen var fremdeles inntakt. Luka sto åpen, så jeg la på lokket igjen. Det var 3-4 meter ned i elva om man hadde tråkket ned i det hullet.

Det var vel egentlig ikke noe stor fare for at dyr og unger skulle gå opp trappa å dette ned i luka, men man vei liksom aldri,

Hva man finner ut om man er litt nysgjerrig og ikke bare følger stier.

Sogna snirkler seg fram, dette er faktisk samme elva som renner forbi hjemme hos meg.

Bella valset av gårde innover i skauen.

Var ikke så godt å få til noe brukbart uten å stå i fare med å skli ut i elva.

Vel oppe på stien igjen så la vi ivei langs elva bortover.

Varga satte stor pris på å få sjekke området uten bånd.

Sopper er fristende fotoobjekter. Du vet de bare er i en begrenset periode.

Det ble nesten fram og tilbake tur, for stiene går ganske tett over moen der.

Det var ett eller annet i nærheten, for Varga fulgte veldig godt med på omgivelsene,

Vi fulgte åskammen bortover, for her var det bratt helt ned til elva

Hundene fikk både bade og drikke, så de koset seg skikkelig på tur

Det varierte veldig hvor mye blader som hang igjen på de forskjellige trærne

Det blei noen stopp i sola på vei tilbake til bilen

Hailey storkoser seg hos Merethe og Marius. Hun og Tassen har virkelig funnet tonen og stortrives både på tur og i sofaen på kvelden.

Takk for turfølget, brått er det en ny tur å være med på.

Nå nærmer det seg veldig raskt at sommertiden er over, da blir det mørk før man får sukk for seg om kvelden.