Bygda rundt

 

Hva forventer du av resten av høsten? Om to og en halv måned er det jul. Da snur sola igjen og dagene blir lenger. Da er det forhåpentligvis snø, så det er bare å nyte høsten mens den er her,

Siden det ikke var noe hyggelig turvær på lørdag, så på søndag opprant med oppholdsvær litt utpå formiddagen. Ja da ble det tur på hundene. God temperatur og jeg hadde passelig med klær på meg. Så da endte vi opp med å gå helt rundt kirka på Veme.

På morgenen hadde jeg hatt fjøsstellet igjen, så da kunne jeg ta langtur med hundene med god samvittighet.

Soppen popper opp alle steder, graset er ennå grønt, så da er det håp. Fjelltoppene ble hvite i helga, men blei flekkete igjen så det er håp om en fjelltur til.

Men denne søndagen ble det joggesko og veien som gjaldt.

Når jeg kom over på andre siden så kan jeg se hjem. Det var vel da jeg fant ut at jeg like godt kunne gå ut til Veme isteden for å ta turen over hengebrua, for å komme hjem.

Jeg krysset fingrene for at det ikke ville komme regn før jeg var hjemme igjen. Det var spådd ganske uttrykt på værmeldingen.

Mange blader har havnet på bakken, men jammen enda er det utrolig mange blader som fremdeles er grønne og klorer seg godt fast i trærne ennå.

Det ble noen grøftestopp så hundene kunne få drikke litt.

Jeg hadde ikke med noe annet enn telefonen å ta bilder med, så de ble så som så.

Åkeren er tresket og jammen er det ene jordet playd allerede. Det er midt i oktober og jeg er ferdig med adventskalenderen til Sofie. Pakkekalender, så i går ble det mye små papirlapper og tape. Samlet alle i en eske. Pakket inn bursdagsgavene hennes og jammen hadde jeg ei julegave til henne også. 

Merkelig med så mye blader ettersom det blås vanvittig dagen før.

Veien videre over jordene så ikke så aller verst ut, så jeg tok sjansen. Til tross for at den erfaringsmessig ikke ville være like bra framover.

Man kan ikke annet enn å nyte høstens farger.

En pusekatt møtte oss på toppen av bakketoppen.

Så kom vi bort til husene og veien videre var som den har vært i årevis. Den er så full av hull og humper at den er mer en innsjø og bekk enn det er vei. Jeg skjønner ikke at de som bor der og kjører der til daglig ikke har kostet på veien noen kroner. De må jo kjøre sunn bilen om de tar seg fram der. Jeg vurderte et øyeblikk om vi skulle ta traktorveien over jordet, isteden for bilveien.

Bella satte stor pris på alle sølepyttene som var i veien. Godt å avkjøle seg og nyte vannet.

Det ble mye balansering på kanten av veien. Det finnes ikke en liten glippe i kanten så vannet kan renne ut av veien. Så da vil de vel ha sånn vei da.

Til tider kunne man gå på veien, men det var mye grøftebalansering. Det vil si det var jo mangel på grøfter som gjør veien sånn noen steder,

Da vi hadde passert sletta så ble veien straks bedre. Vann ligger ikke i veien i oppoverbakke.

Nypene sto tette.

Det er litt fascinerende å se  hvordan enkelte busker får røde blader, mens andre får gule, samtidig som enkelte fremdeles har grønne blader.

Tåka og skyene gikk i ett opp mot himmelen. Helt i enden av bildet bor jeg.

Vi nærmet oss kirka og var halvveis på turen. Nå var det like langt hjem om vi snudde eller om vi fortsatte.

Jeg har ikke noe forhold til de som ligger på kirkegården. Det er ikke dit jeg går for å huske på de som jeg har mistet.

Ved kirka var det store kongler. De er fine å bruke om du vil lage noen oppsatser og pynte kranser for eksempel.

Jeg har tenkt å male noen med snøspray til jul. Da kan jeg feste noen julenisser på halmkransen min på døra.

Når vi gikk nedover kirkebakken så jeg regnskura som kom sigende langs Holleia.

Når vi nådde riksveien så møtte vi regnskura

Den varte ikke så lenge, heldigvis.

Elva flommet over sine bredder. I 2018 når det var tørke så sto jeg med et bein på hver side av elva her.

Men når det er flom så har jeg sett elva mye større. Da rant den over brua,

På denne siden av elva er veien fylkeskommunal, så her er det skikkelige grøfter og de er nyrensket sist uke.

Etterhvert ble det blå himmel, men noe sol fikk jeg ikke.

Vi møtte endel folk som var på tur, noen som jogget og en jeger som ville hjem med elghunden sin.

Jeg håper på en anledning eller to til å ta flere høstbilder av et stort fargespekter på trærne.