Solstråla og Lykkepilla

Høsten, den beste årstiden av dem alle

 

Solstråla og Lykkepilla er trivelig å ha på besøk. Da går det i ett fra jeg plukker opp i barnehagen til hun er ferdig badet og klar for senga hjemme hos seg selv. 

I helga ble det overnatting på henne. Det er kos å ha kvelden med henne. Lese litt og skravle litt om hva vi skal dagen etter. Så synger vi litt noen gamle barnesanger, for de nye de har i barnehagen kan ikke jeg. Så når jeg spør Sofie om andre synger sangene mine, nei bare du bestemor...

Nå er hun blitt så stor at du kan få henne til å posere for kamera.

Vi måtte gjøre noe fornuftig også, noe av løvet har begynt å falle av buskene, da trenger man å rake det opp og kjøre det vekk før det blir vått og klissete. Da er det umulig å rake sammen til hauger.

Sofies teori er at bladene treger litt hjelp, det er jo litt gøy å rake i treet isteden.

Så ville hun begraves i lauhaugen, det var ikke min ide.

Ta bilde nå Bestemor!

Det er ikke vanskelig å komme i rett stemning.

Blir snart skikkelig posering og selvutløser på denne her nå tenker jeg. Ikke mange årene til det.

Varga engasjerer seg alltid der det skjer noe.

Det er tydelig at de to storkoser seg i hverandres selskap.

De leiker godt sammen, men noen ganger blir Varga litt i overkant.

Når man skal ta bilder er det essensielt at alle er i godt humør. Ellers kan man bare gi opp med en gang. Det er sjelden det går seg til når det gjelder bilder. 

Kom igjen da, kast blader igjen!

Disse kunne holdt på i evigheter, men jeg begynte å bli sulten. Nevnte at det egentlig var på tide å ta seg en tur inn igjen.

En gang til!

Ja det ble med masse blader inn, fult i håret og de hadde funnet veien på innsiden av dressen. 

Når hun ville begraves, så måtte hun hjelpe til å lage haug med løv hun også.

Tittetei