Kryllingkrutt revyen 2025

Jukepyntet Krøderen Kto tok i mot oss fredag kveld. Get var en oppstart til en helaften i Krødsherad med julemat og revy på Noresund. I år hadde de jammen meg 5 forstillinger.. 

Jeg hadde ikke fått med meg at det var ny revy allerede i år. Det pleier å gå noen år mellom hver gang, Men Wenche Lill hadde snoket opp at det var ledige billetter til den siste forestillingen fredag kveld. Så da slo jeg følge jeg. Så i år ble det dobbelt julebord i turkomiteen. Denne kvelden her med både julemat og revy.

Vi startet kvelden på Krøderen kro for å spise middag. I og med at forestillingen ikke startet før klokka ni om kvelden, passet det bra med julemat før vi kom til Noresund.

Der hadde de en av de beste tibbestykkene jeg noen gang har spist. Jeg kunne byttet ut surkålen med rødkål, ellers var det en utrolig god middagstallerken med julemat.

Karamellpudding til dessert, så var en vellykket kveld halvveis. 

Første forestillingen var ikke hel ferdig ennå, men vi fant oss ei parkering og gikk mot inngangen. Der var det ei ikke fult så blid dansk dame som sa ar de måtte rydde først og vi måtte egentlig gå inn den andre døra ute. Ja så gjorde vi det da, og da havnet vi jammen helt først i døra inn til scenen,

Staselig med gamle steder, der har de stort sett noen klenodier.

Jeg var ikke veldig entusiastisk denne kvelden til å starte med, for forrige forestilling var mye lokalpolitikk og veldig manga av dem snakket tilnærmet oslomål. Men det gjorde årets gjeng til skamme. Her kom høydepunktene som perler på ei snor og det gikk på kryllingmål fra så si alle sammen. Årets revy var den beste av de jeg har vært på av Kryllingkrutt, Så sll tvil ble til skamme.

En salig blanding av karakterer og selvskrevne sanger, og man trenger ikke å kjenne noen i krødsherad for å ha det gøy, men det hjelper. Det er jo en karakter eller to som har vært med siden tidenes morgen. Noen dukker opp i egenperson ved neste revy, men Kjellemann hørte jeg noen bak meg nevne at de aldri kom til å få opp på scenen noen gang. 

Det kjekke i Krødsherad er at man får utdelt førerkort som kun gjelder på Vestsia, men skal man til Redalen så trenger man ikke si det til noen. Det største problemet er GPS dama og finne riktig utkjørsel fra rundkjøringa i Hamremokrysset. 

Full koordinert innsats på trim i friluft kan også by på problemer.

Disse to damene kunne hatt sin helt egne revy. Her kommer gullkornene på løpende bånd på breit kryllingmål hver gang. De er revyens flinkeste har jeg syntes i flere år. 

Viktigheten av å komme seg ut og dyrke fritidsinteresser som matauk. Men ikke på kunstisbanen på Furumo...

Resirkulering og overhjelpsomme renovatører var også et tema.

Takk for en utrolig flott revykveld, Gleder meg til neste allerede. Hold dere til kryllingmål og lokale helter.

Det alle snakker om

Når sjefen inviterer på bytur til Oslo og show på Carls, ja da er det bare å si ja takk. Alltid gøy å bli med på noe når andre har en ekstra billett. Vi fant parkering litt lenger opp i gata.

 Når slike som holder på med Podcaster har live show, så kan man jo ta en titt når man blir bedt med til Tigerstaden. Siri og Kim hadde show på Carls. Når vi dukket opp så fant vi ut at Kim satt værfast på flyplassen i Bodø. Vikaren var Iselin Guttormsen, så det ble ikke helt det en forventet.

Vi var på en indisk restaurant like ved Carl Bewrners plass. Veldig god Mangokylling med nydelig nanbrød. Der skal jeg spise flere ganger.

Vi møtte opp i god tid og jammen hadde stolene begynt å fylles opp allerede. Vi sneik oss fram til tredje rad. Man må jo se litt når man først er der.

Vi gledet oss til show, men det var bygd opp på saker de hadde snakket om, måned for måned.  Jeg hadde trodd de skulle snakke om siste ukas saker, som en vanlig episode i podcasten.

Før jentene kom på scenen holdt Donald Trump en KI generert tale som hyllet jentene.

Siri Kristiansen ønsket velkommen og introduserte Iselin Gutormsen.

Hun hadde med seg en sekk som var fylt av endel fra jobben hennes. Hun er sexolog så det var endel hjelpemidler hun dro fram.

Første gjest var Fetisha Williams, det er ei dame jeg ikke har noe sans for i det heletatt. Noe mer selvsentrert, høyrøstet og breial dame skal du jammen lete lenge etter.

Den siste gjesten var en like breial og ekkel politiker. Gyda Oddekalv. Respektløst nek.

Så var det hele over, og vi var skjønt enige om at det ble et helt annet show enn antatt når den ene programlederen uteble.

Mens jentene hadde vært på showm hadde mannfolka strandet ned på Quis,

Vel hjemme igjen så skulle jeg få inn hundene til kvelds og legge meg. Sklei barbeint i morgenkåpa på verandaen. Klasset begge innsiden av knærne i golvet og gikk i bakken. Så nå er det krykkeferd noen dager. Haltet rundt på jobben i dag, Inn og ut av bilen var vondt, for ikke å snakke om opp og ned av do. Så i morgen blir det krykker og avlasting av beinet, så kanskje beinet blir bedre.

Solnedgang på Røsholmstranda

 

Vil du være med en tur på stranda? Nyte strandlivet uten for mye folk?

Etter jobb på tirsdag ble det meldt om sol på Hr Yr i det minste. Så jeg tok med meg Varga på jobb. To fluer i en smekk, hun får altene tid og jeg får kanskje noen flotte solnedgangsbilder. 

Isen hadde lagt seg ved land, men det var ikke langt ut før svanene svømte rundt.

Det så ut til at de koset seg. Jeg hadde glemt vintersko i dag tidlig når jeg dro på jobb, så da ble det joggesko som jeg alltid har på jobb. Det ble til ar vi gikk langs stranda som var frosset.

Himmelen er i kontinuerlig endring etter hvert som sola forsvinner lenger og lenger ned bak horisonten.

På Røsholmstranda er det alltid en eller annen detalj å ta bilde av. Hadde jeg vært litt tidligere ute, så hadde jeg fått solstrålene gjennom den.

Varga er ikke helt sikker på denne isen. den knaket linn når hun tråkket på den innimellom.

Stemningsfylt om det er sommer eller vinter der, Kanskje overnattingsturen i hengekøye natt til første mai, ender opp her til neste år.

Varga hadde velig lyst på den pinnen som lå ute på isen, men det tok lang tid før hun turte å snike seg ut for å hente den.

Steiner som stikker opp virker tørre.

På avstand ser det nesten ut som en hval, men det er det ikke i Tyrifjorden. Der er det vel gjedde som er det største som finnes.

Det store fargespekteret uteble

Vi hadde hele stranda for oss selv, det er ikke ofte. Det var en bil til på parkeringsplassen, men ingen å se,

Vi ble der til det begynte å mørkne

Litt annen vinkel og det er mye lysere med en gang,

Det blir liksom litt mer liv i bildene når man får med folk eller dyr

De fleste som tar bilder bøyer seg ikke langt nok ned når de skal knipse løs. Prøv neste gang du skal ta bilder, ta samme bildet i forskjellige høyder.

Ikke mye som gir julestemning her, men ikke mye som minner om sommer heller egentlig,

Vi snudde og gikk mot bilen igjen,

Svanene leter etter mat på bunnen

Nilsstua Alpakka vandring

Jeg var så heldig å gå gavekort på alpakkavandring av Kenneth og Ingrid til bursdagen min tidligere i år. Siden det var for to personer spurte jeg om Patran ville bli med på eventyr i Hurdal. Når det nærmet seg snøfall så bestilte vi tid for vandring. Skauen med mygg og knott, fluer og klegg om sommeren fristet lite. I november regnet vi med at det ikke var fult så mange folk som sto i kø for å få plass heller. Som alltid er turfølget halve turen.

Været var vel ikke akkurat på vår side, så før vi var i gang så begynte det å regne. Det var ikke så farlig, for alpakkaene liker ikke å bli klappet og koset med egentlig. De er litt som en myk sau å klappe på, for pelsen er så tett at man kommer ikke inn til skinnet som man gjør ved å klappe en langhåret hund, Under haka var de forholdsvis tørre. og når de snuset på hånda vår hadde de like myk snute som en katt.

Det viste seg å være fulltegnet og gjennomsnittsalderen var 70+

Alpakka er et klovdyr, men under beina har de poter som hundene, som tilhører den søramerikanske delen av kamelfamilien sammen med lama, guanako og vikunja. Det finnes to typer alpakka – Suri og Huacaya. Huacaya er mest vanlig. Alpakkaen er temmet og stammer antakelig fra vikunjaer.

Før vi gikk tur med guttene så fikk vi komme inn til jentene og ungene deres, som var født i sommer,

Der var det skikkelig julestemning

Litt nysgjerrige, men avstanden holdes.

Ja helt til vi fikk utdelt en kopp med kraftfor hver oss. Da var de ikke blyge lenger nei.

Da brøytet de seg fram mellom oss som sto der

 Alpakkaen veier mellom 50 og 70 kg, har en gjennomsnittlig skulderhøyde på 1 meter og er ca. 1,5 meter høy. Den går drektig i 335–340 dager og kan føde rundt 15 avkom (cria) i løpet av levealderen. Tvillinger er ikke vanlig. Criaen veier mellom 5 og 9 kg ved fødsel og dier i ca. 5–6 måneder, men hunnen kan pare allerede 14 dager etter fødsel. Alpakkaen har en levealder på 20–25 år. Som lamaen kan alpakkaen spytte, men gjør det sjelden på mennesker.

Så var det på tide å sele på gutta, så vi kunne ta de med oss ut av innhegningen. De fikk kraftfor i ei takrenne på veggen, og så var de klare.

Møt Idar som jeg gikk med og Valentino som Patran skulle holde styr på.

Idar og Valentino

Alpakkaer ble tidligere tilbedt av de innfødte i de høye Andesfjellene og begravet sammen med offergaver. Alpakkaen og dens kusine lamaen var de eneste temmede dyrene da de første europeerne kom til Inkariket.

Kosete var de ikke, men veldig nysgjerrige. Så litt kontakt fikk man da. Og som de fleste dyr så var de veldig matmotivert. Men når vi gikk på tur var det bare en bitte liten tuslerunde med innlagte fotostopp. Anine som tok i mot oss og var med oss rundt var flink synes jeg. Hun svarte på alt vi lurte på.

På tur med Bella eller Idar er ikke store forskjellen, bortsett fra at han vaset som Varga,

Store flokker med alpakkaer blir fortsatt gjett av de innfødte i dyrenes naturlige habitat mellom fjelltoppene i det andiske Altiplano. Da de første spanjolene kom i kontakt med inkakulturen, overså de den virkelige skatten Andes hadde å by på. I inkaenes forholdsvis korte storhetsperiode hadde de solide tradisjoner innenfor tekstil. Alpakka, bomull og lama ga fibrene de vevde sitt tøy og sine tepper av, men alpakkafiberen var så luksuriøs at den var forbeholdt den kongelige familie.

Alpakkaen var temmet flere tusen år før statsdannelsen i Inkariket, og bevisst drettet for å få frem best mulig fiber. Den dag i dag finner arkeologene rester av tøy laget av alpakkafiber som er nærmere 2 000 år gammelt. Dette gir en viss idé om hvor holdbare fibrene er.

Conquistadorene hadde ingen forståelse for alpakkafibrenes kvaliteter og gikk ut fra at deres medbrakte merinosauer ga den beste ulla. De satte derfor i gang en systematisk utryddelse av alpakkaen for å gi plass til sine egne merinosauer. At de innfødte var så avhengige av alpakkaene at de neppe ville overleve hvis alpakkaen forsvant, ble bare sett på som en fordel, og det lyktes nesten. I 1700 var det bare noen få alpakkaer igjen av de opprinnelig estimerte 40–50 millioner. De gjenlevende ble gjemt av de innfødte oppe på høyplatåene, i opp til 4000 meters høyde, i Peru, Chile og Bolivia.

Det er gutta som er mest medgjørlige og kosete, så på alpakkavandringer er det de som brukes. Jentene er mest opptatt av å ta seg av ungene sine.

Godt disse dyrene ikke er tyngre enn de er, for det var mye dårlige beinstillinger.

Overgangen til de karrige forholdene høyt i fjellene, hvor beitet er skrint og temperaturen kan variere mellom 25 plussgrader til 30 minusgrader på ett døgn, svekket bestanden ytterligere, og bare de mest hardføre og nøysomme dyrene overlevde og videreførte arten.

Alpakkaen holdes som husdyr for kjøttets og ullens skyld. Den kan produsere mellom 3 og 5 kilo ull i året, og av dette er ca. 2 kilo i såkalt spinnbar kvalitet fra dyrets sadel. Kvaliteten på ulla måles blant annet i mikron, som beskriver fibrenes diameter, men også tetthet (antall fiber per område) og lengden på fiberen er viktig. Mange faktorer spiller inn når ekspertene sjekker kvaliteten på alpakkaullfiber.

Alpakkaen kan gå ute hele året, men må ha mulighet til å søke ly for været, samt ha en tørr og god plass ved fødselen. Som andre husdyr kan det dessuten være nødvendig å beskytte den mot rovdyr. Om sommeren beiter de, men bør ha tilgang på tørt høy året rundt. Alpakkahunnen er klar for paring når den er 14–16 måneder gammel, mens alpakkahannen er klar til bruk i 2–3 årsalderen. 

Alpakkaen blir klippet én gang i året. Alpakkaene har ca. 22 forskjellige basisfarger, av disse igjen er det mengder av variasjoner hvilket til sammen utgjør over 200 fargenyanser. Alpakkafiberen produseres i hovedsak i Peru, der ca. 2,1 millioner alpakkaer er i produksjon. Fiberen brukes i flere typer klær, som sokker, gensere, pledd, topper og singleter. Dersom plaggene er laget av god fiber klør de ikke, isolerer både mot varme og kulde, og er lette å bære.

Opplev den originale alpakkavandringen, bli med på tur med din helt egen alpakka! Alpakkavandring innebærer at deltakere går en guidet tur med alpakkaer i leietau. Man får en unik nærhet med dyrene, og har ansvaret for alpakkaen på hele turen. Turen går på stier over jordene og i skogen. Underlag er jordbakke, gresseng, og skogsbunn. Turen er laget for deltakere i alle aldre, og foregår i terreng med litt oppoverbakke, litt nedoverbakke, og noe relativt flat bakke! Deltakerne har med seg guide som vil fortelle om alpakkaene, historien deres, hvor de kommer fra, hva de brukes til og ikke minst introdusere deg til alpakkaene som er med på turen. Alpakkaene er alle forskjellige, har unike personligheter og har selvsagt egne navn! 

Alpakkavandringen tar ca. to timer totalt. Opplev nærkontakt med disse fantastiske skapningene. Ta på de, lukt på de, og ta selfie med de! Alpakkaene er noen helt spesielle dyr, med egenskaper langt ut over det de fleste er klar over – du kommer til å bli overrasket! Alpakkavandring passer alle, så lenge man klarer å gå en rolig rusletur over eng, på traktorvei, smale stier i skogen på ca. 1-1,5 km. Alpakkaene er milde, myke, nysgjerrige og vennlige. De er ikke aggressive eller ufine mot oss. Vi kan tilpasse vandringen til deltakerens behov, for eksempel til å kun gå på vei eller i sakte tempo. Kle deg etter været! Optimalt er turklær og tursko. Turen går på jorder og på stier i skogen. Har det regnet/er bløtt vil det være noe gjørmete stier. Vi går altså IKKE på asfalt, betong og grus! Tenkt på det i forhold til passende skotøy, særlig i våte perioder (om det nylig har regnet eller er fare for regn).

På Nilsstua foregår det fremdeles produksjon av gorvfór, men helt siden Maiken og Ola overtok i 2018 har de hatt lyst til å utvide – og i 2019 flyttet de første alpakkaene inn. De har blitt en del av familien på Nilsstua. Alvin og gjengen er rolige og helt spesielle dyr med mye personlighet som bringer glede og positiv energi inn i hverdagen på gården.

Skal vi spise på disse kanter har vi pleid å spise på gatekjøkkenet ved siden av Kiwi. Denne gangen gikk vi for pizza sjappa ved siden av bensinstasjonen. Det var ikke noe dumt valg. Her hadde de en vanvittig god kebab med kylling.

Vi var gjennomfrossene etter å ha stått på isen lenge og blitt klamme av regnværet, så da var det godt å spise i bilen med varmen på. Det var mye stillestående så over halvparten av tiden sto vi rolig. Siden årets første holke hadde inntrått på natta, var det nok en iskald opplevelse for de som hadde valgt seg langstøvler isteden for tursko med tjukke såler den dagen. Opplegget tok et par timer, med en kort avslutning i gårdsbutikken. Det ble med et par småting hjem, men jeg savnet et stort garnutvalg, slik at man kunne laget noe av det selv.