Åpen dag på Volvo Maskin

 

Marius jobber for Volvo Maskin, og når de skulle ha familiedag med både hjullaster og dumperkjøring. Jeg overhørte julaften at de skulle ta med seg Sofie, så da inviterte jeg meg likegodt med selv. Kan jo ikke gå glipp av å kjøre dumper om man får en mulighet.

Dermed fikk jeg to dager i Drøbak denne helga. Når vi kom så fikk alle ungene ett lodd og en refleksivest med gravemaskin på. De var kjempestolte.

Vi hadde trodd det foregikk litt mer ute. så vi hadde kledd oss veldig godt for en dag inne. Men fikk henge av oss litt i garderoben, så var vi klare for aktivitet. Det sto noen maskiner inne som ungene kunne få utforske. Sofie gikk systematisk til verks og trykket på alle knappene og vrei på alle brytere. Hun har jo lang erfaring fra traktoren hjemme.

Ungene var flinke til å stille seg i kø og vente på tur.

Noen ganger er man bitte litt for kort i armene.

Sofie var storfornøyd med dagen virket det som,

Sofie sjekket alt ved den lille gravemaskinen også.

Det var et bord med fargesaker og et auditorium med Hakkebakkeskogen på storskjerm.

Da jeg kjørte hjemmefra var det -26 grader, men her var det vel bare -14. Egentlig burde jeg vært hjemme for å fyre i ovnen, men jammen klarer varmepumpa og holde det varmt til tross for så mange kuldegrader. 

Vi var kjapt ute med å stille oss i kø når de åpnet for dumperkjøring. Siden Marius jobber der så fikk han lov til å kjøre oss en runde, så vi slapp å sitte på med en fremmed mann.

Jeg og Sofie koset oss i alle fall. Tror Marius var ganske fornøyd med dagen også.

Vi kjørte en runde rundt på tomta.

Jeg trodde egentlig man skulle føle at man satt høyere, det var mest som å kjøre en helt ordinær lastebil.

Vi klatret ned

For å stille oss i hjullasterkøen.

I hjullasteren var det ikke plass til alle, så det ble bare Marius og Sofie som kjørte

Det var ei som var ganske stolt

Så var den runden over også.

Kjekt med en onkel som fikser ting

Sofie hadde lyst på mer gulrotkake, så da ble det kurs mot kantina igjen.

Mens vi ventet på at loddene skulle trekkes så satt vi og kikket på Hakkebakkeskogen.

Sofie vant ikke på loddet sitt, men hun fikk lov å trekke ett av vinnerloddene. Så var det gang rundt juletreet før ungene skulle rope på nissen.

Nissen på Volvo Maskin kom ikke med Rudolf...

Så klart nissen kom med sin helt egne Volvo gravemaskin!

Sofie var ganske frampå og hentet posen sin fra nissen helt på egenhånd. Og det var ikke småtteri i denne posen heller. Den var fylt til randen.

Både onkel og Sofie fikk hendene fulle av nips. Så dro vi tilbake til Merethe og Marius, kjøpte med oss litt gatekjøkkenmat fra Maura som vi spiste hos Merethe og Marius. Når det nærmet seg kvelden så skulle Sofie sitte på med meg hjem for avlevering hos Kenneth og Ingrid. Vi klarte oss bra med å skravle og spille høy musikk, så det ble ikke noen dubb på vei hjem,

Lysvandring i Havlystparken

Jeg kom over et innlegg på instagram om Havlystparken, det så veldig flott ut der. Sendte innlegget til Kenneth og Patran og de ville gjerne være med. Som alltid så var vel forventningene litt i høyeste laget. For den parken der var vel ikke all verden å skryte av.

Vi henvendte oss i resepsjonen som det sto på hjemmesiden. Fikk billetter for å gå på egenhånd og fant inngangen. 

Havlystparken er et barokk-inspirert hageanlegg med et lekent samspill av skulpturer, vannfontener og natur. Ingen parker i Norge er like mangfoldige. Her er et eget amfiteater til konserter og teateroppsetninger.

Gårdstunet på Øvre Ramme består av bygninger fra rundt 1800. Gården, opprinnelig et småbruk, ble skilt ut fra gården Ørebæk i 1840. Etter flere eierskifter ble Ramme sommerbolig for rederfamilien Olsen i 1857, og et nytt hovedhus i sveitserstil ble bygget rundt 1880. 

I 1906 ble Ramme sanatorium for Aker sykehus, drevet av Agnes og Johan Møinichen. Et anneks ble bygget for pasienter, og frukthagen ble utvidet. 

Hagen ble videreutviklet med en akse ned til ”Dukkestuen”, nå en pagode ca 1919.Haver er sivilisert natur. Mennesket former og endrer det som er naturen, setter preg på og fremhever deler av den.

Petter Olsen overtok Ramme i 1966. I 1975 ble det falleferdige hovedhuset revet, og i 1981 startet Olsen arbeidet med Havlystparken, inspirert av landskapsarkitekten André Le Nôtre (1613-1700) som utformet deler av Versailles hager, og den svenske hortonomen Rudolf Abelin som skapte Norrvikens Trädgårder i Båstad. Parken, i nyklassisistisk stil, har siden blitt utviklet under Olsens ledelse.

Det ble litt vandring på magefølelsen, da det ikke var noen logisk runde som var opplyst, eller brøytet. Det var endel lys som ikke var plugget i heller, så vi ble ikke særlig imponert av det opplegget der.

Det var mange skulpturer der av forskjellige slag, men veldig lite var lyssatt. Så etter inngangsbilletten på 195 kroner stykket så hadde jeg forventet betraktelig større arrangement,

Vi snakket om at vi skulle ta en tur til bake til sommeren, men i etterkant er jeg ikke så sikker på om jeg egentlig har lyst til det. Inngangspenger for å se et parkanlegg da de i tillegg tar parkeringspenger. Vi var der en times tid og fikk jammen 85 kroner fra onepark. 

Forholdsvis småkjørlig i -14, men godt kledd så var det overkommelig. Vi hadde tenkt oss en varm middag etter vandringen. Men når vi kom tilbake til resepsjonen etter vandringen var det ikke en sjel der. Ikke kom det noen heller når vi plinget på klokka. Så da fikk de beholde middagen sin.

Det ser ganske idyllisk ut der, men mister litt av sjarmen ved overdrivelse.

Vi begynte å leite etter utgangen.

Kan nok friste å sette seg ned her på sommeren.

Da lyset tok slutt ble det litt spøkelsesaktig stemning ved jakten på utgangen.

Vinteren har startet

Jeg håpet at jeg skulle rekke en runde oppe i havna med hundene før det ble helt mørkt, og jammen rakk jeg det. Det er ikke blitt mye turer på hundene i det siste, for kuldegradene har virkelig kommet. Når man knapt er vant til noen få av dem og det plutselig blir nærmere 20 av dem. Da må man kle seg for en liten tur.

Jeg tok med meg lommene fulle av batterier, for det ene viltkameraet mitt har sagt i fra en stund om at det trenger batteribytte. I går sa det at nå var det ikke tilgjengelig lenger. Men når jeg kom opp dit der det er festet, så fikk jeg ikke åpnet det. Det hadde frosset igjen og var nærmest glassert hele kamera.

Da må man ta det med hjem for å tine det. Rå muskelkraft og kuldegrader medfører gjerne at ting ryker.

Når jeg kom litt oppe i veien, så husket jeg at der hadde det vært mye is tidligere i vinter før snøen kom. Jeg gikk helt på kanten, men enda så sklei jeg og havnet i snøen, Godt jeg datt sidelengs denne gangen, så jeg sparte knærne.

I dag har det snødd mye av dagen, men det har ikke blitt så mye ut av det egentlig. En tredje del av januar er allerede forbi, så om ei uke er vi halvveis i vintermånedene.

Bella lurte på hvorfor jeg var så treg til å komme.

Sånn er det når de egentlig er vant til betydelig større fart på tur.

De vet ikke helt hvor jeg har tenkt å gå, så da stopper de ofte der veien deler seg eller det tar av en sti.

Om en måned nå så har jeg sola tilbake på gårdsplassen, da er det vårfølelse med en gang.

Pappa hadde kjørt traktor her, så da var det ikke så subbete å gå. Jeg hadde dratt på meg vinterdress, men det var i varmeste laget når man skulle være aktiv.

Sola som en kunne skimte bak skylaget

Det er god stemning i blåtimen. Jeg har alltid likt den tiden på døgnet, om det er morgen eller kveld.

Jeg kikket etter spor i snøen om jeg skulle flytte noen kameraer, det har vært veldig lite aktivitet på dem de siste ukene. en der var dårlig med spor i snøen, så jeg lot de to andre stå der de sto. Så kan jeg heller flytte litt på det kamera som står til opptining inne nå.

Jeg har planer i helga, som innebærer bare litt tusling som ofte blir mer gåing enn jeg har tenkt. Så da er det bare å krysse fingrene for at knærne holder. Nå er de ganske bra, helt til de blir vridd. Så når jeg sitter er det egentlig verst, men det er ikke noe godt å sitte med strake bein synes jeg. Sånn stresslessitting er det veldig sjelden jeg holder på med. Spørs om jeg må starte med det?

Heiley hadde bråket i hundegården i dag når jeg var på jobb, så pappa hadde sluppet henne inn. Ja det er noen som er bortskjemte på sine gamle dager. De har varmt hus å være i, så jeg trodde det var luksus å kunne gå ut og inn som de følte for. Men Hailey føler vel stort sett for å ligge i sofaen isteden. De har jo bare en gammel svanemadrass i hundehuset.

Jeg var litt spent på om jeg rakk hjem før mørket senket seg, men helt mørkt blei det ikke.

På buska midt i bildet hang det frossene viltkamera som ikke virket. Det er på det jeg har fått flotte bilder av en rev noen ganger.

Litt småkaldt i kinnene

Men det er godt å ut på tur i kuldegrader og snø når man først har kommet seg ut.

På toppen av jordekanten så var det ganske skumrint

Jeg skulle bare bære inn litt ved til kvelds, før jeg kunne lage middag og kose meg litt i badekaret før det var tv tid. Så går vel denne kvelden til det er sengetid.

Tur i mørket er også trivelig. Jeg har med meg hodelykt, men den tennes sjelden.

 Nyt kvelden og helga!