Nordlyset blafrer i hverdagen

Jula er ryddet bort, men litt husarbeide har det blitt dårlig med. Jeg er nok litt ubevisst redd for å vri knærne, så jeg overkompenserer litt med resten av kroppen. Som du skjønner så er ikke knærne helt optimale ennå, de er vel egentlig hakket under det også.

 

Jeg prøver å ikke være så aktiv, men man må jo lee seg litt om dagen. Litt aktiv med sånn småtusling i helga, for å prøve å finne den gyllne middelvei, Søndagskvelden fristet med nordlys når jeg bar inn ved om kvelden etter at jeg kom hjem. Iskaldt var det, så det ble bare en liten tur bortover jordet med fotoapparatet når jeg var ferdig med veden,

På mandag hadde jeg time til MR på Sandvika Storsenter i toppetasjen. Kjøpesenter er ikke min sterke side, og der hadde jeg vel kanskje vært en gang eller to tidligere i livet. Jeg fikk lurt med meg Wenche Lill siden vi ikke har gått tur på et par måneder, Vi må jo få skravlet litt, og det går helt greit når man kjører bil. 

Middagen ble spist på Peppes og klinikken lokalisert i femte etasje. Dunp meg i i skauen uten kart og jeg finner hjem. Finne fram på kjøpesenter så sliter jeg. Wenche Lill har jo tross alt grunnkunnskapen om dette senteret. Vi fant fram i tide og satte oss på venteværelset for å bli hentet inn.

MR sjekken var ganske spesiell. Jeg har hatt MT tidligere og ikke merket noe. Men på mandag med knærne inne i maskinen så kjentes det nesten ut som "leemus" en pleier å ha ved øyet. Sånn ukontrollerbare små tykninger. Når jeg skulle gå ned av benken, så kjente jeg at begge knærne var utrolig mye bedre etter 10 minutter i den maskinen.

Det skulle ta vel ei uke før jeg fikk svar på undersøkelsen, så da er det vel bare å smøre seg med litt tålmodighet for å få vite hva jeg kan forvente meg fremover. En MR av kneet er en avbildningsundersøkelse som gir svært detaljerte bilder av kneets indre strukturer (brusk, menisk, korsbånd, leddbånd, sener) og er effektiv for å stille diagnoser ved skader, betennelser eller slitasje, selv om den ofte bør tas etter forsøk på fysioterapi og røntgen for å unngå overbruk. MR er trygt, krever ingen stråling, og gir et godt grunnlag for videre behandling, men kan være ressurskrevende, så den brukes med forsiktighet, spesielt hos eldre med aldersrelaterte forandringer.

MR (Magnetisk Resonans) er en avbildningsmetode som bruker et kraftig magnetfelt og radiobølger for å lage detaljerte bilder av kroppens indre, uten bruk av røntgenstråling. Magnetisk resonans (MR) er et fysisk fenomen der partikler med magnetisk moment absorberer energi i et oscillerende magnetfelt ved spesifikke frekvenser, brukt i medisinsk billeddanning (MR-tomografi) for å skape detaljerte bilder av kroppens indre organer ved hjelp av sterke magnetfelt og radiobølger, uten ioniserende stråling.

Så om jeg ikke blir bra, så ønsker jeg meg en MR maskin til bursdagen min... kan ikke være så dyr... En liten runde på google så blir det nok ikke i år. Prisen for en MR-maskin varierer enormt, fra 15-40 millioner kroner for standard sykehusmaskiner til over 90-100 millioner kroner for avanserte forskningsmaskiner. 

Allerede onsdag formiddag hadde jeg fått svar på HelseNorge om at det var skader på leddbåndnee på innsiden av begge knærne mine, og jeg vil få henvisning til ortopedisk avdeling på Ringerike Sykehus. Så jeg får vel fortsette med å ta det rolig da kanskje. Det positive er at de kun er skadet og ikke tvers av. Ikke er det noe galt med menisken min heller, så da blir det nok turer på vårparten.

Fingrene ble rimelig stive og iskalde, så noen av bildene ble ikke så tydelige. Man må jo bruke litt lang lukketid for å få fram litt nordlys. Det var ikke lange runden, men nok til at hundene fikk gjort litt i fra seg. De hadde vært inne mens jeg var borte. Litt varmere der og litt større plass å bevege seg på. Ute har de ikke så store huset som er oppvarmet, for utebingen er det ingen som liker seg i -25.

Stjerneklart og en lovnad fra Hr Yr om at det ikke skulle være kuldegrader neste helg. Stor mulighet for et par varmegrader på lørdagen.

Håper ikke det blir varmegrader for lenge, da blir det bare holken, Det vil jeg ikke ha, Trivelig med snø i steden synes jeg.

Jeg får holde meg i ro til svaret på MR kommer, men soffaliv blir det nok ikke, Det er en del jobb, for revisor er på jobben denne uka. 

Åpen dag på Volvo Maskin

 

Marius jobber for Volvo Maskin, og når de skulle ha familiedag med både hjullaster og dumperkjøring. Jeg overhørte julaften at de skulle ta med seg Sofie, så da inviterte jeg meg likegodt med selv. Kan jo ikke gå glipp av å kjøre dumper om man får en mulighet.

Dermed fikk jeg to dager i Drøbak denne helga. Når vi kom så fikk alle ungene ett lodd og en refleksivest med gravemaskin på. De var kjempestolte.

Vi hadde trodd det foregikk litt mer ute. så vi hadde kledd oss veldig godt for en dag inne. Men fikk henge av oss litt i garderoben, så var vi klare for aktivitet. Det sto noen maskiner inne som ungene kunne få utforske. Sofie gikk systematisk til verks og trykket på alle knappene og vrei på alle brytere. Hun har jo lang erfaring fra traktoren hjemme.

Ungene var flinke til å stille seg i kø og vente på tur.

Noen ganger er man bitte litt for kort i armene.

Sofie var storfornøyd med dagen virket det som,

Sofie sjekket alt ved den lille gravemaskinen også.

Det var et bord med fargesaker og et auditorium med Hakkebakkeskogen på storskjerm.

Da jeg kjørte hjemmefra var det -26 grader, men her var det vel bare -14. Egentlig burde jeg vært hjemme for å fyre i ovnen, men jammen klarer varmepumpa og holde det varmt til tross for så mange kuldegrader. 

Vi var kjapt ute med å stille oss i kø når de åpnet for dumperkjøring. Siden Marius jobber der så fikk han lov til å kjøre oss en runde, så vi slapp å sitte på med en fremmed mann.

Jeg og Sofie koset oss i alle fall. Tror Marius var ganske fornøyd med dagen også.

Vi kjørte en runde rundt på tomta.

Jeg trodde egentlig man skulle føle at man satt høyere, det var mest som å kjøre en helt ordinær lastebil.

Vi klatret ned

For å stille oss i hjullasterkøen.

I hjullasteren var det ikke plass til alle, så det ble bare Marius og Sofie som kjørte

Det var ei som var ganske stolt

Så var den runden over også.

Kjekt med en onkel som fikser ting

Sofie hadde lyst på mer gulrotkake, så da ble det kurs mot kantina igjen.

Mens vi ventet på at loddene skulle trekkes så satt vi og kikket på Hakkebakkeskogen.

Sofie vant ikke på loddet sitt, men hun fikk lov å trekke ett av vinnerloddene. Så var det gang rundt juletreet før ungene skulle rope på nissen.

Nissen på Volvo Maskin kom ikke med Rudolf...

Så klart nissen kom med sin helt egne Volvo gravemaskin!

Sofie var ganske frampå og hentet posen sin fra nissen helt på egenhånd. Og det var ikke småtteri i denne posen heller. Den var fylt til randen.

Både onkel og Sofie fikk hendene fulle av nips. Så dro vi tilbake til Merethe og Marius, kjøpte med oss litt gatekjøkkenmat fra Maura som vi spiste hos Merethe og Marius. Når det nærmet seg kvelden så skulle Sofie sitte på med meg hjem for avlevering hos Kenneth og Ingrid. Vi klarte oss bra med å skravle og spille høy musikk, så det ble ikke noen dubb på vei hjem,

Lysvandring i Havlystparken

Jeg kom over et innlegg på instagram om Havlystparken, det så veldig flott ut der. Sendte innlegget til Kenneth og Patran og de ville gjerne være med. Som alltid så var vel forventningene litt i høyeste laget. For den parken der var vel ikke all verden å skryte av.

Vi henvendte oss i resepsjonen som det sto på hjemmesiden. Fikk billetter for å gå på egenhånd og fant inngangen. 

Havlystparken er et barokk-inspirert hageanlegg med et lekent samspill av skulpturer, vannfontener og natur. Ingen parker i Norge er like mangfoldige. Her er et eget amfiteater til konserter og teateroppsetninger.

Gårdstunet på Øvre Ramme består av bygninger fra rundt 1800. Gården, opprinnelig et småbruk, ble skilt ut fra gården Ørebæk i 1840. Etter flere eierskifter ble Ramme sommerbolig for rederfamilien Olsen i 1857, og et nytt hovedhus i sveitserstil ble bygget rundt 1880. 

I 1906 ble Ramme sanatorium for Aker sykehus, drevet av Agnes og Johan Møinichen. Et anneks ble bygget for pasienter, og frukthagen ble utvidet. 

Hagen ble videreutviklet med en akse ned til ”Dukkestuen”, nå en pagode ca 1919.Haver er sivilisert natur. Mennesket former og endrer det som er naturen, setter preg på og fremhever deler av den.

Petter Olsen overtok Ramme i 1966. I 1975 ble det falleferdige hovedhuset revet, og i 1981 startet Olsen arbeidet med Havlystparken, inspirert av landskapsarkitekten André Le Nôtre (1613-1700) som utformet deler av Versailles hager, og den svenske hortonomen Rudolf Abelin som skapte Norrvikens Trädgårder i Båstad. Parken, i nyklassisistisk stil, har siden blitt utviklet under Olsens ledelse.

Det ble litt vandring på magefølelsen, da det ikke var noen logisk runde som var opplyst, eller brøytet. Det var endel lys som ikke var plugget i heller, så vi ble ikke særlig imponert av det opplegget der.

Det var mange skulpturer der av forskjellige slag, men veldig lite var lyssatt. Så etter inngangsbilletten på 195 kroner stykket så hadde jeg forventet betraktelig større arrangement,

Vi snakket om at vi skulle ta en tur til bake til sommeren, men i etterkant er jeg ikke så sikker på om jeg egentlig har lyst til det. Inngangspenger for å se et parkanlegg da de i tillegg tar parkeringspenger. Vi var der en times tid og fikk jammen 85 kroner fra onepark. 

Forholdsvis småkjørlig i -14, men godt kledd så var det overkommelig. Vi hadde tenkt oss en varm middag etter vandringen. Men når vi kom tilbake til resepsjonen etter vandringen var det ikke en sjel der. Ikke kom det noen heller når vi plinget på klokka. Så da fikk de beholde middagen sin.

Det ser ganske idyllisk ut der, men mister litt av sjarmen ved overdrivelse.

Vi begynte å leite etter utgangen.

Kan nok friste å sette seg ned her på sommeren.

Da lyset tok slutt ble det litt spøkelsesaktig stemning ved jakten på utgangen.