Bare man har trua

Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for deg ting du har opplevd, kommenterer dine handlinger og forestiller deg hva som kan komme til å skje. Vanligvis skjer dette uten at du selv helt er klar over det. Måten vi tenker omkring en hendelse på, vil påvirke hvilke følelser som blir knyttet til denne hendelsen. 

Mennesker som sliter med angst eller depresjon, har en strøm av ubehagelige tanker. De negative tankene virker troverdige, og de kan være bygget på virkelige hendelser, men er ofte overdrevne eller ugyldige. Ulike følelser er knyttet til bestemte tankemønstre. Angst eller frykt er forbundet med tanker om trussel eller fare. Depressive følelser er forbundet med tanker om feil eller tap, meningsløshet eller håpløshet. 

Det å bli bevisst negative tanker og jobbe mot å endre dem, kalles en kognitiv tilnærming. «Kognitiv» viser til hva vi oppfatter, tenker og husker om noe. En kognitiv tilnærming bygger på ideen om at en hendelse ikke automatisk fører til en følelse. Mellom hendelsen og følelsen er våre tanker omkring hendelsen. Når vi er deprimert, har vi en tendens til å overdrive konsekvensene av våre feil, undervurdere oss selv i forhold til andre, eller ta på oss ansvar for hendelser vi ikke kan lastes for. Ved å legge merke til hva du tenker, føler og gjør i bestemte situasjoner, kan du forstå mer av hva som skjer og gjøre ønskede endringer. 

Her er det viktig å kunne skille mellom tanker, følelser, kropps reaksjoner og handlinger. Dette er noe det trenes på i kognitiv terapi. Tanker er alt som går gjennom hodet på deg. I en bestemt situasjon kan vi ha mange tanker samtidig. Det kan være tanker om hva som skjer her og nå, eller det kan være minner om ting som har skjedd. Tanker kan også ha form av det vi kaller forestillingbilder, som vi ser med vårt indre øye. Ubehagelige forestillingbilder er for eksempel å ”se” deg selv dumme deg ut eller at andre ler av deg. Følelser er det som skjer når du er glad, sint, overrasket, skuffet, redd, trist, sjalu, stolt, misunnelig, foraktfull, flau eller skamfull. 

Vi vil ofte ha flere følelser samtidig – vi kan være både redd og sint, som når vi blir truet av noen, eller ha det morsomt og være nervøs, som når vi kjører berg-og-dal-bane. Følelser uttrykkes gjennom ord, men også gjennom latter, smil, kjærtegn, tårer, grimaser, gester og spark. De viktigste forestillingene vi har om oss selv, andre og fremtiden kalles kjerneoppfatninger. Slike oppfatninger utvikles ofte tidlig i livet, og er preget av hvordan vi har hatt det i oppveksten. Kjerneoppfatninger kan både være positive og negative. 

Positive kjerneoppfatninger er å tenke om seg selv at en har verdi som menneske, at en er flink og at en er respektert av andre. Hvis en har vært utsatt for mye kritikk og avvisning, og fått lite støtte og anerkjennelse, blir kjerneoppfatningene ofte negative. Da svekkes selvfølelsen og troen på at en er respektert og likt Gjennom en kognitiv tilnærming kan du trene på balanserte kjerneoppfatninger der alle sider tas med, ikke bare de negative. Målet er at du i større grad lærer å sette pris på deg selv, få frem det du er interessert i og føler du får til, og hvem du føler du kan stole på. Da kan du også lære å gi deg selv støtte og oppmuntring når du har det vanskelig. 

 Det å bruke kroppen har positiv virkning på helsen og på selvfølelsen, og motvirker depresjon, rusmiddelproblemer og stress. Fysisk aktivitet kan være et alternativ når du føler deg trist, tom, stresset eller urolig. Det er også nyttig i situasjoner der du føler sug etter rusmidler. Det har vært sagt at alle mennesker trenger noe å være avhengig av. Derfor er det viktig å finne en avhengighet som ikke er helseskadelig. Fysisk aktivitet kan være en slik positiv avhengighet, som kan gi innhold i livet. Mennesket er skapt til bevegelse. Det å kunne bruke kroppen gjør at vi føler at vi lever og at det er godt å leve. Mange har levende og fine minner om fysisk aktivitet.

Hund i bur

Buret er et sted hunden føler seg trygg. Alle dyr har godt av å vite at det finnes et sted her i verden hvor de kan føle seg helt trygge. Et sted ingen andre kommer til. Noen har et større behov for dette enn andre. Det vil avhenge både av det bestemte miljøet og det enkelte individet: En trygg hund, som bor med bare én person, vil ikke ha like stort behov for et gjemmested som en fryktsom hund i en familie med fem aktive menneskebarn og et kranglende ektepar. Her er burets fire vegger, og spesielt burets tak, viktige faktorer. En hundeseng ville derfor ikke gitt den samme trygghetsfølelsen.

Buret er et sted hunden er trygg. Det finnes situasjoner der hundene faktisk er tryggest i bur – de bare vet det ikke selv – vi er derfor nødt til å lukke igjen døra. Bilkjøring er et typisk eksempel. Det er noe som skjer ofte, og det er påbudt. (Det finnes ingen egen regel for dette, men hund går under kategorien last, og last må derfor sikes. Spesielle bilbelter for hund er et annet alternativ).

Men også hvis hunden må behandles hos veterinær, skal ut og fly eller være på kennel, så må den være i lukket bur. Ikke steng burdøra uten trening først! Det er svært viktig at vi gradvis venner hunden til å ha døra igjen, at den lærer at den slipper ut etter kort tid. Ellers kan opplevelsen bli veldig traumatisk når eller hvis det en dag skjer. Og som alt annet potensielt skummelt, må læringen skje mens den er valp. Dessuten må treningen opprettholdes.

Opphold i lukket bur må vare så kort som mulig! Bare ha hunden innestengt i buret mens dere faktisk kjører. Og husk at ikke alle hunder takler flyturer og kennelopphold. Konklusjon: Buret skal være et sted hunden kan både føle seg trygg og være trygg. Ved riktig bruk kan det derfor øke hundens velferd. Men ved misbruk vil det ha motsatt effekt. Buret er ikke en oppstillingsplass! Ha som regel døra åpen, og lukk den kun i særskilte tilfeller. Men tren på det fra hunden er liten valp. Vil du ha hunden på et avgrenset område på natta eller mens du er på jobb, gi hunden et eget rom i huset.

Eventuelt bygg et enormt bur med god plass til å bevege seg, forskjellige typer underlag, liggekrok og en egen plass til vannskål. Et vanlig kjøpebur blir aldri stort nok hvis det skal ha denne funksjonen. 

Som alltid: Bruk hue!

Flukten fra Alcatraz

Til tider føles det slik. I dag var det ennå en som sa opp sin jobb hos oss, så nå er vi oppe i fire som ikke vil mer og ei som skal ha baby. Det er da en gjør seg noen tanker... skal jeg trappe opp min søke etter ny jobb, eller skal jeg satse på at det blir helt forskjellig etter en intensiv periode med å få nye arbeidskamerater?

Totalt er vi 19 stykker og 5 av dem jobber i produksjonen. Da merker en godt at så mange skal forsvinne. Det gjør noe med den daglige situasjonen selv om de er der fortsatt. Det gjør noe med miljøet. Alle tenker sitt og noen vet noe andre ikke vet. Kunnskap er makt.

Alt har med innstillingen å gjøre. En må bare bestemme seg for hva en vil, for så å stå det løpet ut. 

Siden det har blitt bare holke av alt regnværet i det siste, så er det ikke så enkelt å gå tur langs veien. Skal en gå tur på jordet er det så bløtt at det er som å vabbe i sirup som suger seg fast på beina. Da det i tillegg regnet når jeg kom hjem fra jobb og hadde spist middag. Da ble det lufting på egenhånd på de firbeinte. De kom inn våte som noen katter og vannet skvatt til alle kanter.

Bare å krumme ryggen og gå på med friskt mot.

Hunder og tv titting

De ser nok like godt på de nye TV-ene som de ser ute i verden, svarer Ernst Otto Ropstad. Han er førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskoles og har spesialisert seg i dyrenes syn. Ropstad forteller at forskning.no-leseren har helt rett i sine antakelser:  Ettersom TV-ene i dag kan vise flere bilder per sekund klarer hunder å oppfatte disse bildene som film, slik vi gjør. Å sette sammen en serie av bilder til det øynene våre oppfatter som film kalles flicker fusion frequency. Mens gamle TV-er kunne skifte opp til femti bilder per sekund, kan vi i dag få kjøpt TV-er som kan gjøre langt flere bildebytter i sekundet. Og det er forskjeller i dyreriket på hvor mange bilder per sekund som må til for å lure øynene til å se film, og ikke flimmer. Mens vi mennesker trenger mellom seksten og tjue bilder per sekund for å se dem som en sammenhengende film, trenger hunder rundt sytti bilder. Derfor så hunder bare flimring på de gamle TV-ene. Men med mye bedre oppløsning i dagens TV-skjermer blir altså hunden også en potensiell seer.

Dette har blant annet blitt plukket opp i USA, hvor det finnes egne TV-kanaler for hunder.

* *

I følge TV-kanalen DogTV skal dette klippet stimulere den pelskledde målgruppen. De reklamerer også med å ha programmer som skal underholde elle roe ned hunden. (Video: Dogtvworld/Youtube) 

Hvis du har andre dyr bør du imidlertid gjøre litt undersøkelser før du setter kjælekompisen foran TV-en. Fugler trenger for eksempel minst 100 bilder per sekund for å se det som film.

Å ha en fugl i samme rom som en TV med lavere oppløsning vil være veldig stressende for fuglen. Det blir dyreplageri, sier Ropstad.  Det er som å plassere deg i et rom med kontant diskolys. Hunder ser altså hva som skjer på TV, men de ser allikevel ikke det samme som vi ser. Tappene i øynene våre gjør TV-opplevelsen ganske ulik for hund og eier, forteller førsteamanuensis Ernst Otto Ropstad ved Norges veterinærhøgskole.  Hunder ser farger, men de ser ikke de samme fargene som vi gjør, sier Ropstad. Fargesynet bestemmes av tappene på netthinnen i øyet. For å se farger må man ha minst to forskjellige typer tapper. Hunder har to, og mennesker har tre.  Det gjør for eksempel at det vi oppfatter som rødt vil hunder se som gulaktig eller hvitt, forteller førsteamanuensisen.

Disse tappene påvirker også detaljesynet, derfor har hunder dårligere detaljesyn enn det vi mennesker har. Ropstad sier at hundene derfor ser like godt som vi gjør på TV, men at de ser like godt basert på sitt syn: De ser detaljer på de nye TV-ene, ja, det er helt klart. Hunder ser de altså fuglen som flyr over TV-skjermen omtrent like detaljert som de ville sett den i naturen. Da er det kanskje ikke så rart at noen hunder hopper mot TV-en når det plutselig står en ulv eller hest midt i stua deres.

Men først skal det nevnes at hunder muligens har forskjellig TV-syn. Lite forskning på hunde-TV  Det har ikke blitt forsket på raseforskjeller når det gjelder hvor mange bilder per sekund de må ha for å se det som film.  Men det kan tenkes at det er noen forskjeller, sier Ropstad. Han mener at det er individuelle forskjeller, men at vi ikke vet sikker hva det kommer av. Selv har forskeren hatt fem fuglehunder, og forteller at noen av dem er interessert i TV, mens andre bryr seg fint lite.

En av hundene hans følger for eksempel med hvis det dukker opp en fugl eller en hund på skjermen. Og en hund som er interessert i tennisballer kan kanskje følge med på tenniskamper, tror han.  Men juleprogrammer med pepperkakebaking tror jeg ikke de bryr seg så mye om, ler Ropstad.  Og hvis du har en hund som titter bort på dyrene på TV, men tydelig har skjønt at de ikke befinner seg i stua, så er det mulig du har en smarting. 

Bjarne Braastad er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB. Han mener du har en smart hund hvis den skjønner at dyret på TV ikke er ekte. Noen kan hoppe mot TV-en og angripe, men de fleste vil nok fort lære at det ikke er noe dyr der.  Man kan si at hvis hunden ikke lærer av erfaring, altså at det man ser på TV ikke er til å få tak i, så er det instinktet som dominerer adferden. Når dyr er på jakt er det nettopp bevegelser i forhold til bakgrunnen som er interessant, og TV kan dermed vekke jaktinstinktet. Hvis det er et dominerende instinkt vil det i liten grad påvirkes av egen læring, sier professoren.

Det er ikke nødvendigvis gøy å ha en jeger midt i gullrekka, men da har forskeren noen råd. Bjeffero i TV-stua. For hundeeiere som ikke får bjeffero i stua, kan heldigvis dyret trenes til ikke å bruke instinktet i akkurat denne sammenhengen.  Man kan venne hunden av med det, sier Braastad. Han foreslår å bruke kommandoer hunden allerede kan. For eksempel noe så enkelt som ordet nei, hvis hunden allerede vet at det betyr at den gjør noe du ikke vil at den skal gjøre. Eller du kan gi hunden beskjed om hva du vil at den skal gjøre i stedet. For eksempel gå bort til teppet sitt, og sette seg der og bli. Men hunder er individer, og ett råd fungerer ikke for alle. Går det helt over bjeffestyr, er kanskje en telefon til en hundetrener det beste rådet for å få slutt på TV-jakta.

En vanlig dag...

Mounty, Lady og Tessy

Mange planer hadde jeg i går, men jeg måtte gjøre det jeg absolutt måtte først. Det var litt husvask,det er ikke min favoritt geskjeft, Men du verden hvor mye triveligere det blir når det er utført. Det er de vanlige dagene som jeg liker best, de dagene det egentlig ikke skjer noe, bare alt en gjør av fri vilje.

Dette er en vanlig dag for meg og hundene, Ut på tur i snøhaugen, nyte livet ute i naturen. Hva mer kan en ønske seg av ei helg. Patran var på Ringeriksbadet sammen med ei venninne i går, så jeg sa at jeg kunne hente dem igjen siden jeg trengte å handle litt til helga.  

Det er ennå noen dager til sola når gårdsplassen, men den krabber stadig oppover jordet dag for dag som det er glipper i skydekket.

Før vi kommer noe særlig igang med turen så er det mye snøbasing på alle hundene. Hodet er like mye under snøen som over.

Utover dagen i går kom varmegradene sigende, og i dag har de holdt seg her. 

Når man er til skogs så er det utrolig hva man kjenner av lukter. Og lukter må jo sjekkes grundig ut når man er sånn firbeint pelsdott.

Men se, der hang det jammen en rød ulltråd i ei gran. Har en misstanke om at det var et av mammas juletreprosjekt som overlevde juletresjebnen i år.

Mounty, Lady, Tessy og Malin

Lady er selve dronninga av skauen.

Ferdig diskutert, siste ord i saken

Litt snødøyping på til når man er mange på tur. Og som alltid så er det Tessy som starter og Tessy som ender opp i bunn.

Men hun gir ikke opp. Nei for den som gir seg har tapt.

Men når hun endelig kommer seg på beina så bærer det av gårde så fort beina kan bære dem.

Tessy

Lady

Blir godt å komme inn for å tine ved vedovnen etter slik basing i skauen.

Når det så si er varmegrader, gjerne flere av dem, da blir dem rimelig våte av å ikke holde seg på beina,

Geocaching, plassering av boks

Dagens tur opp på Holleia. Godt jeg var ute med hunder og fotoapparat i går og tok en drøss med bra bilder. I dag var ingen god fotodag, kun tåke og tildels regnvær.

På veien oppover til Holleia er det mange fjellskrenter som det bugner av istapper og issvuller på.

Naturens egne kunstverk som endrer seg fra dag til dag.

Kunne blitt bedre bilder om det hadde vært klarvær og jeg i det minste hadde tatt med meg speilreflekskamera. Kun mobilbilder i dag, for den måtte jeg ha med meg for å få koordinatene til boksen jeg la igjen.

Med mange varmegrader så smeltet snøen og enkelte steder var det store bekker som samlet seg allerede.

Kram, våt tung snø på halvbrøytet vei gir god trim, da er det bare å nyte resten av ettermiddagen. Når jeg kom ned igjen puttet jeg skinkesteika i ovnen. Optimal helgemiddag det.

Når en går og kikker etter fine gjemmesteder så ser en mange, så jeg kan lage en hel løype på Holleia. Men det får vente til det er bart, da blir det ikke fult så tungt å gå.

Absolutt å anbefale denne turen oppover om du er litt fascinert av is og frossene skulpturer som dukker opp.

Rundt hver sving dukket det opp en ny.

Nå har liksom tiden kommet til at jeg kan gjemme noen også, er jo såpass dreven blitt nå eller? Akkurat det gjenstår og se, så i dag slo jeg like så godt på stortromma og bestilte en liten boks. Eller rettere sagt 4 små bokser. Tok med en sporbar sak også. Må jo se hvordan ting fungerer, så får jeg heller grave å spørre litt blant de som er mer drevne enn meg... men problemer oppstår da aldri!

Man må ha trua. Mye ledig plass på kartet iallefall. Mine bokser er ikke for de som liker å kjøre bil, så her må de ta beina fatt!

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær sier dem. Så i dag ble det tur i tåke og regnvær. Ikke i noe enkelt terreng heller, for planen var å plassere en geocacheboks.

Litt utvikling må man prøve seg på, så nå som jeg har mitt 49. funn så tenkte jeg at det var på tide å plassere en boks også. Jeg har ikke tenkt å plassere ut en hel haug med bokser, iallefall ikke noen bokser som bare er å raske med seg fra bilen. Jeg har kjøpt meg 4 bokser og 4 ekstra logger, så vi får se hvor de havner etterhvert. I dag er den første plassert ut og sendt til godkjennelse, så får vi se når den blir aktiv.

Jeg hadde 486 høydemeter stigning på dagens tur og det var langt fra hele veien som var brøytet. Før jeg kom meg hjem igjen så begynte det å regne i tillegg, så jeg var både svett og våt. Da er det godt å komme inn til ovnen igjen da.

Helleristningssteinen

Fra tidlig i steinalderen og fram til tiden rundt år 0 lagde våre forfedre bilder i fjell og stein. Helleristninger er blant de merkeligste og mest fantasi-egende minner vi har fra forhistorisk tid. Vi kan ikke vite sikkert hva disse bildene har betydd for de som laget dem. Er de illustrasjoner til myter og sagn? Var de ledd i religiøse aktiviteter? Var de tillagt betydning for tidens gang og årstidenes veksling? Eller spilte de en rolle i den sosiale reguleringen av samfunnet. Steinen kan ha vært en offerstein. Dersom den var det har masse dyreblod, kanskje også menneskeblod rent nedover denne steinen. Det finnes ingen fasit, og de svarene du finner i din fantasi, kan være like riktige som ekspertenes fortolkninger.

Helleristningene på den horisontale steinflaten ved gamle Sundvollen skole hører til den hovedgruppen som er blitt kalt jordbruksristninger. Helleristningene er antatt laget i bronsealderen (1800 - 500 f.Kr.), i et samfunn der jordbruk var en viktig del av næringsgrunnlaget. Helleristningene er hugget inn i en blokk av sandstein og ble oppdaget av lærer Johannes Berg i 1889. Motivene er vanlige ristninger fra denne perioden, skipsfigurer, kretsfigurer som sirkler og spiraler, skålgroper og to figurer som ikke har latt seg tolke. Den ene figuren er en rett linje. Denne figuren ble kanskje ikke hugget ferdig? I alt er det femten figurer på steinens overflate.

Skipsfigurene er særlig iøynefallende. De forteller om et samfunn der samferdsel sjøveien var vanlig. Hvilken betydning de har i helleristningene kan vi bare gjette på. Skulle de frakte sol og måne over himmelen? Skulle de sikre reisen til dødsriket eller til en åndeverden? Kanskje bildene skulle si noe om makt og rikdom? På en skipsfigur er både kjøl og reling markert. De korte, stående strekene på skipene er tolket som mannskap. Antallet mannskapsstreker mellom stevnene viser størrelsen på skipet. En figur er noe usikker men mest sannsynlig er det to motstående skipsfigurer.

Kretsfigurene gir oss færre holdepunkter. De kan være solsymboler, bilder av hjul eller kanskje av skjold. Eller de kan være magiske figurer. Symboler med sirkler og spiraler finner vi i mange kulturer. Skålgropene er vel så gåtefulle. Markerer de steder der du skulle legge ditt offer? Er de ledd i en opptelling av noe? Er de bilder av sol, måne eller stjerner? I noen tilfeller er skålgropene samlet i rekker.

Dortemesse

Det blir en lang vinter, dersom det snør i dag

Bursdagsfeiring

Februar og utfordringer, jammen står de ikke i kø! Da er det greit å kunne ta en pause en kveld og feire Kenneths bursdag. Tenk vesle gutten har blitt 24 år allerede.  Med ny samboer som har hund, så ble det litt kos i kveld. Terry sovnet mellom mamma og pappa i sofaen. Hun ble litt bråvekket når vi reiste oss opp for å dra til kvelds.

Vi fikk nydelig jegergryte og ostekake til dessert. 

Hvor fin sommer jeg får gjenstår jo å se, for nå står utfordringene i kø framover. Særlig på jobb. Ei er gravid og blir borte fra juli, tre stykker har sagt opp og fått seg nye jobber. To av dem forsvinner iløpet av vanlig oppsigelsestid og ei er litt uvisst. Siden hun går til konkurrent så er det normalt med litt karantenetid. Fire som forsvinner iløpet av kort tid merkes godt da det bare er 19 ansatte. Om en ukes tid drar Leif til Danmark så det kan bli nok å henge fingrene i i 2016.

Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var hund. Bare å kunne hoppe opp i sofaen og mose de som allerede ligger der i all makelighet.