Hunder og tv titting

De ser nok like godt på de nye TV-ene som de ser ute i verden, svarer Ernst Otto Ropstad. Han er førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskoles og har spesialisert seg i dyrenes syn. Ropstad forteller at forskning.no-leseren har helt rett i sine antakelser:  Ettersom TV-ene i dag kan vise flere bilder per sekund klarer hunder å oppfatte disse bildene som film, slik vi gjør. Å sette sammen en serie av bilder til det øynene våre oppfatter som film kalles flicker fusion frequency. Mens gamle TV-er kunne skifte opp til femti bilder per sekund, kan vi i dag få kjøpt TV-er som kan gjøre langt flere bildebytter i sekundet. Og det er forskjeller i dyreriket på hvor mange bilder per sekund som må til for å lure øynene til å se film, og ikke flimmer. Mens vi mennesker trenger mellom seksten og tjue bilder per sekund for å se dem som en sammenhengende film, trenger hunder rundt sytti bilder. Derfor så hunder bare flimring på de gamle TV-ene. Men med mye bedre oppløsning i dagens TV-skjermer blir altså hunden også en potensiell seer.

Dette har blant annet blitt plukket opp i USA, hvor det finnes egne TV-kanaler for hunder.

* *

I følge TV-kanalen DogTV skal dette klippet stimulere den pelskledde målgruppen. De reklamerer også med å ha programmer som skal underholde elle roe ned hunden. (Video: Dogtvworld/Youtube) 

Hvis du har andre dyr bør du imidlertid gjøre litt undersøkelser før du setter kjælekompisen foran TV-en. Fugler trenger for eksempel minst 100 bilder per sekund for å se det som film.

Å ha en fugl i samme rom som en TV med lavere oppløsning vil være veldig stressende for fuglen. Det blir dyreplageri, sier Ropstad.  Det er som å plassere deg i et rom med kontant diskolys. Hunder ser altså hva som skjer på TV, men de ser allikevel ikke det samme som vi ser. Tappene i øynene våre gjør TV-opplevelsen ganske ulik for hund og eier, forteller førsteamanuensis Ernst Otto Ropstad ved Norges veterinærhøgskole.  Hunder ser farger, men de ser ikke de samme fargene som vi gjør, sier Ropstad. Fargesynet bestemmes av tappene på netthinnen i øyet. For å se farger må man ha minst to forskjellige typer tapper. Hunder har to, og mennesker har tre.  Det gjør for eksempel at det vi oppfatter som rødt vil hunder se som gulaktig eller hvitt, forteller førsteamanuensisen.

Disse tappene påvirker også detaljesynet, derfor har hunder dårligere detaljesyn enn det vi mennesker har. Ropstad sier at hundene derfor ser like godt som vi gjør på TV, men at de ser like godt basert på sitt syn: De ser detaljer på de nye TV-ene, ja, det er helt klart. Hunder ser de altså fuglen som flyr over TV-skjermen omtrent like detaljert som de ville sett den i naturen. Da er det kanskje ikke så rart at noen hunder hopper mot TV-en når det plutselig står en ulv eller hest midt i stua deres.

Men først skal det nevnes at hunder muligens har forskjellig TV-syn. Lite forskning på hunde-TV  Det har ikke blitt forsket på raseforskjeller når det gjelder hvor mange bilder per sekund de må ha for å se det som film.  Men det kan tenkes at det er noen forskjeller, sier Ropstad. Han mener at det er individuelle forskjeller, men at vi ikke vet sikker hva det kommer av. Selv har forskeren hatt fem fuglehunder, og forteller at noen av dem er interessert i TV, mens andre bryr seg fint lite.

En av hundene hans følger for eksempel med hvis det dukker opp en fugl eller en hund på skjermen. Og en hund som er interessert i tennisballer kan kanskje følge med på tenniskamper, tror han.  Men juleprogrammer med pepperkakebaking tror jeg ikke de bryr seg så mye om, ler Ropstad.  Og hvis du har en hund som titter bort på dyrene på TV, men tydelig har skjønt at de ikke befinner seg i stua, så er det mulig du har en smarting. 

Bjarne Braastad er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB. Han mener du har en smart hund hvis den skjønner at dyret på TV ikke er ekte. Noen kan hoppe mot TV-en og angripe, men de fleste vil nok fort lære at det ikke er noe dyr der.  Man kan si at hvis hunden ikke lærer av erfaring, altså at det man ser på TV ikke er til å få tak i, så er det instinktet som dominerer adferden. Når dyr er på jakt er det nettopp bevegelser i forhold til bakgrunnen som er interessant, og TV kan dermed vekke jaktinstinktet. Hvis det er et dominerende instinkt vil det i liten grad påvirkes av egen læring, sier professoren.

Det er ikke nødvendigvis gøy å ha en jeger midt i gullrekka, men da har forskeren noen råd. Bjeffero i TV-stua. For hundeeiere som ikke får bjeffero i stua, kan heldigvis dyret trenes til ikke å bruke instinktet i akkurat denne sammenhengen.  Man kan venne hunden av med det, sier Braastad. Han foreslår å bruke kommandoer hunden allerede kan. For eksempel noe så enkelt som ordet nei, hvis hunden allerede vet at det betyr at den gjør noe du ikke vil at den skal gjøre. Eller du kan gi hunden beskjed om hva du vil at den skal gjøre i stedet. For eksempel gå bort til teppet sitt, og sette seg der og bli. Men hunder er individer, og ett råd fungerer ikke for alle. Går det helt over bjeffestyr, er kanskje en telefon til en hundetrener det beste rådet for å få slutt på TV-jakta.