Merkelig stemning

Det har vært en merkelig uke på jobb, med en helt annen stemning enn det har vært i det siste. Tror vi alle har gått litt i oss selv for å tenke. Skal vi fortsette eller skal vi også søke nye jobber?

Av alle vurderinger du gjør i livet, er den vurderingen du gjør av deg selv den viktigste. Forskjellen på dårlig selvfølelse og god selvfølelse speiler forholdet mellom en passiv orientering til livet og en aktiv orientering. 

Mennesker med god selvfølelse er aktivt orientert mot livet istedenfor passivt. De tar fullt og helt ansvar for egen utfoldelse, og de venter ikke på at andre skal oppfylle deres drømmer. De lar ikke sin egen livskraft eller ”lykke” være avhengig av noe eller noen andre. Når de møter problemer, stiller de seg følgende spørsmål: ”Hva kan jeg gjøre? Hvilke handlingsmuligheter har jeg i denne situasjonen?” De setter seg ikke ned og beklager seg over vanskelighetene, eller uttrykker at ”Noen må gjøre noe med dette!” Når mennesker med god selvfølelse gjør en feil, stiller de seg selv følgende spørsmål: ”Hva var det jeg overså? Hva beregnet jeg feil?” med andre ord unngår de å involvere seg i orgier av skyldfordeling når noe går galt.

Mennesker med god selvfølelse tar kort og godt ansvar for egen eksistens. De lar seg ikke styre av tilfeldige følelser, men lever i pakt med bevisst valgte prinsipper. De er ikke ”psykologiske roboter” diktert av sin egen fortid, men aktive utøvere av egen vilje og livskraft. Når man lever i tråd med velvalgte prinsipper og rasjonell dømmekraft, vil man føle kontroll og frihet over eget liv og tilværelsen for øvrig. Man kommer til å handle på måter som styrker selvfølelsen. Når man handler i tråd med gamle mønster og tilfeldige innskytelser, mister man kontroll og resignerer til psykisk automatikk, som i neste omgang skader selvfølelsen.

I det et menneske skifter fra en passiv til en aktiv holdning til eget liv, begynner de å utvikle en sunn selvfølelse. Som følge av en mer aktiv livsorientering er det tydelig at mennesker begynner å like seg selv mer, stole på seg selv, føler seg mer kompetente og føle seg verdige til å oppleve lykke og glede. I psykoterapi er det ofte tydelig at den virkelige forandringen skjer i det momentet klienten innser at ”ingen kommer for å redde dem”. Det finnes ingen reddende engel, ingen mirakelkur, ingen perfekt medisin, ingen kloke terapeuter som får alt til å ”ramle på plass”. Det er ikke så sjelden man hører at klienter sier følgende: ”Det var når jeg endelig tok fullstendig ansvar for eget liv, at jeg begynte å vokse”.