By caching

Etter gårsdagens tur i byen mens jeg ventet på at bilen skulle bli ferdig på verkstedet, så har det dratt seg til med noen smilefjes på bykartet. Det går utrolig mye tid når en skal plukke bokser i byen,  De er som regel små og en skal liksom ikke bli lagt merke til. 

Selv lille Hønefoss har noen herskapelige inngangspartier. Når en tusler rundt og leiter så får en sett mange detaljer som en ikke legger merke til når en kjører. Noen områder har man knapt vært tidligere.

Om det ikke er løver ved trappa, så er det elefanter som holder taket oppe. Lurer på hva Leif hadde sagt om jeg hadde laget en zoo på gårdsplassen?

Kanskje det er bedre med kost og losji for fugler isteden?

Tessy og Lady poserer ved banken, da kom en hyggelig dame bort og skravlet ivei. Sjelden man er i byen med hund uten at det er noen som stopper for å snakke.

Riperbakken er en smal og svært bratt bakke som fører opp til Veienmoen fra Stabells gate i Hønefoss. Denne bakken var i sin tid en del av hovedferdselsåren ut fra Hønefoss og vestover, blant annet mot Drammen. Nedre del av bakken ligger innenfor grensene til den gamle bykommunen Hønefoss, men øvre del ligger i tidligere Norderhov kommune. Den bratteste delen av bakken er cirka 350 meter lang og har en stigningsprosent på cirka 20. Like ovenfor Grand Hotel passerer veien under Randsfjordbanen i en undergang. Denne er så smal at større biler ikke kan passere. Riperbakken er kjent fra sykkelrittet Ringerike Grand Prix, hvor denne bakken må klatres hele 10 ganger mot slutten av rittet. Det klarer normalt å skille klinten fra hveten.

Utsikt fra toppen av bakken.

Med 17 funn allerede så ligger jeg bra ann til 29 funn i februar.