Påske krim del 2

Jessica hadde ikke tenkt å tilbringe påsken på fjellet, men hun hadde imidlertid veldig lyst til å dra for å finne seg en liten flekk med snø for å gå på ski. Da var det bare å søke rundt på internettet for å se om noen la ut bilder på FB profilen sin. Men det var slett ikke så enkelt som det hørtes ut som å finne snø. 

Men det eneste Jessicas venner la ut var blomster i alle regnbuens farger. Det var tydelig at de var mest opptatt av vårlig følelse enn av noen vinter syssel. Men Jessica var ikke tapt bak en lovedør, hun ringte til sin beste venn doktor Watson for å høre om han hadde fått nyss om noe snø det gikk ann å gå på ski på.

Dr Watson hadde dratt oppover på hjemlige trakter til i sin barndomsdal. Der visste han at snøen ligger meters tykk helt til Sankthansaften og noen ganger lenger også. Derfor var det bankers å ta med skiene og dra dit når det var manko med snø andre steder i verden. Dr Watson inviterte med seg Jessica på tur for å slippe å sitte aleine i barndomshjemmet sitt hele påsken. Alltid trivelig med selskap, særlig Jessica selskap tenkte han med en kriblende følelse i magen,

Jessica hoppet på toget. Hun var litt redd for at hun ikke kom seg av på riktig stasjon, slik at Dr Watson ikke fikk plukket henne opp. For når perrongen nærmet seg og hun gikk av toget, så så hun fremdeles ikke snurten av sin beste venn... hvor er han blitt av? Han lover jo å møte henne?

Påskekrim del 1

Miss Jane Marple er en fiktiv person som opptrer i 12 av Agatha Christies kriminalromaner. Miss Marple er en gammel frøken som opptrer som amatøretterforsker, og ofte klarer å løse mysterier bedre enn politiet. Hun refererer stadig til «The human being». Hun bor i St. Mary Mead, en typisk gammeldags engelsk landsby.

Med i nesten alle historierne om fiktive Sherlock Holmes er også hans trofaste venn, doktor Watson, som ofte har sine egne, skjønt ikke alltid helt gode teorier om de mysterier som de to undersøker. Watson er alltid full av beundring når Holmes endelig avslører tingenes riktige sammenheng. I historiene er det dr. Watson som er fortellerstemmen ved at Watson er Holmes kronikør. De fleste fortellingene blir fortalt som rapporter notert av Watson om Holmes' løsninger på reelle forbrytelser. I noen senere historier blir Watson kritisert av Holmes fordi han forteller dem som spennende og unnlater å være detaljert og objektiv.

Krimforfatteren og amatørdetektiven Jessica Fletcher. Hennes interesse for krim ledet henne ofte inn i virkelige krimgåter. Hennes største egenskap var henns nysgjerrighet, særlig overfor mord. Når politiet grep inn og arresterte den de mente er den skyldig, ante Jessica ofte at vedkommende var uskyldig. Hun satte derfor igang sin egen forsiktige og metodiske etterforskning.

Familien Påske. Pappa Påske og Mamma Påske med barne Eggeskall, Eggehvitte og Eggeplomme.

Familien Påske har hytte langt inne på fjellet. Hytta på fjellet er alltid i bruk i påsken. Men i år var det ikke noe snø på hytta i påsken! Hva i all verden skal den skiglade familien finne på da? Hytte tur med skiturer er jo noe som hører en skikkelig påske til!

Med kamera i bilen

Når jeg har fått meg nytt kamera så er det litt gøy å ta det med når en er på kjøre tur ett eller annet sted, for stort sett så dukker det opp et motiv eller to. Problemet er at det ikke er alltid like enkelt å få stoppet, eller funnet parkering så en får tatt bildet.

Ender er også ganske skvetne og tar veldig raskt vingene til hjelp. Om en ikke er et sted der de er vant til å bli matet da. For da kommer de opp på land til deg.

Men jeg har forholdsvis grei linse med bra zoom, så litt andebilder blir det innimellom. Får vel ta meg en liten runde i påsken for å se om jeg får tatt noen svane eller canadagjess bilder. Etter å ha tatt så mange bilder av fugler på fuglebrettet, så er det jo litt interessant å knipse bilder av de som er bitte litt større også.

Det må være veldig mange rådyr i skauen nå, for når jeg drar hjem fra jobb om dagen så er det ofte jeg ser noen som går og spiser eller synes at biler er litt skumle så de legger i vei. De som ikke er så smarte løper over veien når det kommer biler. Skulle tro instinktet fortalte dem at de skal unngå lyden isteden for å løpe mot lyden.

Her stoppet jeg i veikanten og bildene er tatt gjennom frontruta. Regnet med at jeg ikke hadde rukket å komme meg ut av bilen før dyret hadde forsvunnet langt inn i Hakkebakkeskogen.

I kanten så stoppet det opp og så på meg. Må jeg løpe lenger eller står du rolig?

Da jeg kom hjem så var det rådyr på jordet også. Kanskje det er det samme som holdt seg der med to unger i hele fjor sommer og høst. De har jeg ikke sett snurten av siden snøen kom, men nå i det siste så har de vært der hver morgen og ettermiddag. Koselig med dyr på jordet.

Palmesøndag

Issmeltingen er så si over for denne gang, elva er isfri og jordene er snøfrie. Påskekrimmen starter i morgen i ekte Alfred Hitchcock stil. Så det er bare å glede seg til mer og mindre groteske scener. Her skjer det ikke noe særlig utenom det ordinære, det er det vel ikke planer om resten av påsken heller. Så i påsken blir det bare påskekrimmen som kommer. Etter påsken kommer alle bildene jeg tar på påskeutflukter, så da er vel hele april ferdig.

Merethe har fått igang mopeden sin, så nå er den klar for salg. En liten omgang med vaskefilla så er den så god som ny igjen.

Det var en gang to griser som hadde bingen sin like ved hønsehuset.

Den ene grisen var alltid iike godt humør, den andre var svært gretten.

– Hvorfor er du alltid så negativ? spurte den glade grisen en dag.

– Jo, svarte den andre med sur mine, – hver gang jeg hører de ekle hønene kakle, kommer jeg til å tenke på egg og bacon.

Det finnes ikke en eneste tradisjon i påsken som ikke er en tilpasning av eldgamle hedenske tradisjoner som eksisterte lenge før kristendommen etablerte seg. Det er til og med en rekke kristne organisasjoner som opponerer mot dagens kristne påskefeiring, fordi de mener det kun er hedensk symbolikk og elementer i den. De mener at påsken er i direkte strid med Guds lover slik de står skrevet i bibelen. Påsketradisjonene våre er et resultat av gamle skikker som har blitt adoptert og tilpasset så mange ganger, at man antakelig kunne skrevet et tre-binds verk om hva de til ulike tider har representert. 

Påsken har vært gjenstand for feiring, omtrent siden det har eksistert mennesker. Påsken og våren representerer nytt liv. Mennesker har alltid feiret fruktbarhet, og de hedenske tradisjonene knyttet til dette har blitt overført til dagens kristne påske. Det norske ordet Påske kommer av det hebraiske ordet ‘Pasah’ som betyr «forbigang». Jødene har feiret Påske i over 1000 år før Jesus ble født. Den jødiske påskefeiringen henviser til historien om Moses og jødenes utvandring fra Egypt. Farao nektet jødene å reise, og Gud lot en etter en 10 landeplager ramme Egypt før Faraoen ga seg. Ved den tiende landeplagen lot Gud den eldste sønnen i hver egyptisk familie dø, men til jødene sa han at han ville la deres førstefødte leve hvis de slaktet et lam, spiste det den natten, og strøk blodet av lammet på dørkarmene sine. Da dødsengelen kom gikk den derfor forbi alle husene med blod på dørkarmene. Ordet påske («forbigang») stammer altså fra jødenes feiring av at Gud gikk forbi husene deres, og sparte deres førstefødte, og er likeledes en feiring av at jødene fikk forlate Egypt og dra til Israel.

Det er mange teorier om opphavet til navnet ‘Easter’, men mange av disse er antakelig beslektet. En forklaring er at det stammer fra den gamle Anglo-Saksiske fertilitetsguden Eostre eller Eostra – et navn som ligner veldig på det tyske ordet ‘Ostern’ som stammer fra det Anglo-Saksiske begrepet Estor-monath som betyr begynnelsens måned, og henviser til våren – måneden da nytt liv begynner. ‘Easter’ kan også simpelthen være en enkel engelsk omstavelse av navnet til den gamle syriske gudinnen Ishtar, som på syrisk uttales helt likt det engelske ‘Easter’. Isåfall er det ganske interessant fordi det babylonske navnet til denne gudinnen var Astarte, ektefellen til solguden Baal, som i bibelen er fordømt av Gud som den mest avskyelige av avguder. Opprinnelsen til det engelske ordet for den «kristne» påsken er altså muligens fordømt av bibelen.

Å feire vårens begynnelse er kanskje den eldste form for høytid i menneskelig kultur. I land med et mer nordlig klima, har den representert enden på en «død» sesong, og begynnelsen av nytt liv, sammen med viktigheten av fruktbarhet og reproduksjon. Den tidligste referansen vi har til en slik høytidsfeiring kommer fra Babylon, ca 2400 år f.kr, der byen ‘Ur’ skal ha hatt en feiring dedikert til vårjevndøgn i løpet av mars eller april. Antakelig har jødene hentet deler av sin feiring fra nettopp Babylon, i den tiden mange jøder var holdt fanget i det Babylonske riket. Babylonerne er muligens blant de første som brukte vårjevndøgn og høstjevndøgn som viktige snupunkter i året.

Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Historisk sett går den kristne påsken tilbake på en av de store årlige høytidene i tidlig jødedom, nemlig pesach. Det er disse religiøse bakgrunnene som har gitt påsken dens status også i norsk allmennkultur.

I norsk allmennkultur er påsken kjent som vårhalvårets lengste offentlige ferie, og den markerer skillet mellom vinter og vår i store deler av landet. Påsken er i allmennkulturen ofte assosiert med hytteferie og skiturer, med påskekrim både i TV-kanaler og i bokformat og med mange kulturtilbud i byene. Blant allmennkulturens påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster, gule kyllinger, egg og gåsunger, det vil si rakler på seljekvister som springer. Typisk påskemat er lam.

Ha en fortreffelig påskeuke!

Påskekrim prolog

Sognafarets påskekrim 2017

Påskekrim synes å være et særnorsk fenomen, som visstnok skyldtes en meget vellykket reklamekampanje for kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt. Boka var forfattet av Nordahl Grieg og Nils Lie under felles pseudonym, Jonathan Jerv. Den ble med brask og bram lansert i Aftenposten lørdag 24. mars 1923, en dag før palmesøndag.

Forfatterens bror, redaktør Harald Grieg i Gyldendal, satset stort på markedsføringen og kjøpte annonseplass på førstesiden av den riksdekkende avisen. Her ble utgivelsen avertert med store overskriftstyper rett under tittelen, som om det dreide seg om en viktig nyhetsoverskrift. Det lille (avert) plassert i annonsen var det få som la merke til, og avisredaksjonen ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner som passasjerer på toget.

Den vellykkede markedsføringen hadde visse elementer av aprilspøk, og fulgte i grunnen opp plottet fra kriminalromanen, hvor ranet nettopp skulle finne sted natt til 1. april. Dessuten må det i bruk av nyhetsmediene kunne karakteriseres som en forløper for Orson Welles’ kringkasting av Herbert George Wells’ Klodenes kamp, mer enn femten år senere. Spredningsmønsteret tilsvarer de såkalte hoax. Dermed var det lesende publikums forventninger om krim i påsken skapt, og Jonathan Jervs kriminalroman ga direkte opptakten til fenomenet «påskekrim».

Vi feirer 20 år med påskekrim på Tinemelk-kartongene. Ulf Ulvheim har løst mysteriet på Påskegården, men har du? Hvert år samler familier seg rundt melkekartongen for å løse årets mysterium. Responsen er overveldende. Om lag 200.000 forbrukere sender inn svar på krimgåten.

* *

Da Norges angivelig første påskekrim ble utgitt i Sverige (året etter norsk lansering) ble den forbudt som «forbrytelsesinstruktiv og rettsforvillende». Filmen var basert på en bok av Jonatan Jerv (psevdonym for Nordahl Grieg og Nils Lie), og handlet om et ekstremt reklamestunt, et ran på Bergenstoget. Men det var ikke noe ordentlig ran ettersom det hele ble utført av en reklamemann og hans venner for å skaffe oppmerksomhet om Bergensbanen. Siden det hele var bare var en spøk iscenesatt på selveste 1 april slipper skurkene unna- til tross for at en billettkonduktør blir skutt og såret i tumultene.

Det var ikke bare Bergensbanen, samtidens norske teknologi-bragd, som fikk oppmerksomhet gjennom filmen. Filmen åpner med storslåtte bilder fra et hopprenn i Holmenkollen og hadde Norges største stumfilm-stjerne i hovedrollen, Aud Egede-Nissen, samt et svært budsjett. Ideen om filmen ble unnfanget i Kina hvor Nordahl Grieg på sine reiser hadde kommet i samtale med Thorvald Isdahl. Over hundretusen nordmenn så filmen på kino og den ble solgt til 11 land.

Dette er ikke noen alvorlig film. Filmen handler om reklamemannen Tom Heiberg, som er forelsket i datteren til direktøren for Bergensbanen. Heiberg er omsvermet av sine kompiser, som holder sammen i tykt og tynt og som slåss med puter når de får høre at han er ansatt på prøve som reklamesjef av sin potensielle svigerfar. Denne litt barnslige tonen blant ungkarene er en forutsetning for at vi aksepterer filmens premiss, nemlig at man skal kunne rane toget på spøk og at alle vennene skal følge reklamemannen i hvilken som helst galskap.

Tom har en rival om Egede-Nissens gunst, Løytnant Lund, en kjekk, ung mann i uniform. Det er sjalusien mot Lund som er filmens underliggende tema. Filmen handler om hvordan Tom overvinner vanskelighetene og vinner konkurransen om sin utkåredes hånd. Det er til og med en forfølges-scene hvor Løytnanten og hans soldater jager Tom og hans medsammensvorne over fjellet i etterkant av ranet. De to er selvsagt uvitende om de to står på hver sin side i kriminaldramaet.

Filmen har dermed en overfladisk handling, nemlig ranet, pluss en dypere handling, Toms forsøk på å vinne i kjærlighet. Den underliggende handlingen er enkel og allmenngyldig akkurat som den er i dagens b-filmer, og kan lett analyseres med Joseph Campbells jungianske arketyper eller tilsvarende teorier. Filmens lette tone er typisk for tyvetallets krim. Dette er tiden da Agatha Christie slår gjennom med sin kosekrim, en periode lenge før den hardkokte krimmen og de sosialrealistiske thrillerne vi ser i dag. Som fortelling ligger den nærmere en gutteroman enn Anne Holt.

Endelig påske!

Når påsken starter er en diskusjonssak, men min påskeferie starter i dag. Så da er påsken igang for meg i alle fall. Har så smått begynt å tenke på en liten påskekrim, men må jobbe litt til med den. Er ikke helt enig med meg selv om hvor mange kapitler det skal være.

Etter yr.no skal det bli en varm påske med sol hver dag, litt skyer så det ikke blir for steikende så da er det bare å finne på litt tidsfordriv framover. Akkurat som fuglene, i dag har jeg satt opp kamerafuglehuset, tømt det for gammelt rede og stilt inn kamera så jeg får god oversikt på skjermen inne. Spørs om det er en blåmeisfamilie i år som i fjor, eller kanskje kjøttmeisen tar over. I tillegg har jeg satt opp 4 andre kasser uten kameraer. Så borettslaget er utvidet i år.

Spørs om jeg skal finne fram kyllinger og pynte litt denne påsken, det har jeg ikke gjort på mange år. Jeg skal bare på dagsturer isåfall så da er det hyggelig med litt påskepynt rundt på skap og benker.

Merethe kommer hjem på påskeferie i kveld og Leif kom hjem i natt, så nå mangler bare Kenneth før vi er helt komplett igjen. Men han kommer nok ikke på ferie hit nå som han bor noen hundre meter unna.

Gårsdagen var rimelig hardpakket med både lønnskjøring og månedsavslutning på jobben, før det vara konferansetime med Patran, før vi dro til Aker Brygge for å se på Dagfinn Lyngbø show. Showet var i og for seg veldig gøy. Så om du liker den type humor så er det bare å kjøpe billetter.

Nyte kvelden og ha en riktig god påske om du mener den starter i dag eller på torsdag.

Litt vedlikehold

På tirsdag ble det noen timer å fordrive tiden før Patran skulle hentes. Da stakk jeg innom for litt cachevedlikehold på den ene min. Det viste seg at både cachen og loggen var der, de hadde ikke giddi å leita skikkelig. Jeg har en grønn boks på kartet midt i mellom mange gule smilefjes, så for andre gang så la vi i vei for å prøve å finne denne vannforsyningen ved Oppenborgen.

Årets første blåveis dukket opp langs veikanten, så dette tydet på en god dag for flaks.

Mounty og Ronja sjekket vannkvaliteten ved vannforsyningen til tidligere Norderhovhjemmetgamlehjem i Heradsbygda. Jeg for min del sto over.

Mounty og Ronja liker veldig dårlig at de må vente når jeg går rundt og rundt på samme plassen for å leite etter små bokser. Denne så jeg etter i fjor også, men da var det satt ut skilt om at de skulle sprenge og det kun var to minutters varsel. De har ikke jeg nok ro til å leite systematisk oppe i skråningen, for jeg hadde jo med meg hunder på tur da også.

Vi gikk stien rundt for å komme igjen ved bilen fra den andre kanten. Både jeg og hundene liker best å gå rundt isteden for frem og tilbake.

Om du ville klatre i veggen her så måtte du kontakte DNT. De hadde satt bolter i fjellsiden.

Stien gikk rundt så vi kom opp på toppen av haugen, hvor lurt det var vet jeg ikke, for jeg måtte jo ned igjen på andre siden for å komme ned til bilen igjen.

Det ble med kun den ene cachen, for de andre rundt hadde jeg jo allerede funnet tidligere. Men det er et flott turterreng.

Verdens beste turkompiser har fire bein. Ikke spør de hvor lenge det er igjen, ikke maser de om mat, eller drikke, eller hvile. De lurer bare på om vi skal til høyre eller venstre i et stikryss.

Det er ikke alltid det er så tydelig sti som her, men jeg har en tendens til å miste stier som ikke er tydelige nok.

I bunnen er det gjerne bekker av ulik størrelse en aller helst skulle vært på andre siden av. Hundene elsker slike bekker, jeg er ikke så overbegeistret. Jeg blir garantert våt på beina i slike situasjoner.

Dagfinn Lyngbø

I kveld skal jeg og Patran kose oss!