I påsken var jeg og pappa med hundene på Holleia for å kikke etter både tiur og orrfugl. Når jeg var liten var vi på orrhaneleik, og nå er det snart tid igjen. For å få best mulig utsikt så lønner det seg å sette opp en barhytte ute på myra.
Det var overraskende lite snø igjen, store deler var helt bart og resten hadde småflekker i skyggeskråningene. Maurtua var klar til å vokse videre i sommer og romme mange flere arbeidere.
Skurvemyr 516 MOH
Isen holdt ikke så det var store både bade og drikkemuligheter for hundene.
Isen brast etterhvert som han lirket seg mot land igjen.
På toppen av Holleia er det helt stille, det er fredfylt og deilig. Kun avbrutt av et fly eller to, men de forsvinner jo raskt igjen.
Det var en ganske flat hytte som sto igjen etter mange snøvintre. Men med litt hjelp så reiste den seg sakte opp igjen, så den er brukbar forhåpentligvis iløpet av 2-3 uker.
Siste uken i april eller første i mai er det som regel «høne-uke». Det er da selve parringen skjer - og aktiviteten på myra har ekstra høy temperatur. Og i tillegg må du kjenne til en spillplass. Det er gjerne her det stopper for alle dem som ikke er så heldige å ha en farfar som har vist dem spillplassen sin. For det er med spillplasser som med soppsteder og fiskeplasser – det er en hemmelighet som går i arv fra generasjon til generasjon.
Idet det mørkner, kommer fuglene og starter leiken. Midt på natta slår de seg til ro i trærne for å være klare til dagen etter. Spillet begynner mens det fortsatt er mørkt og fortsetter på morgenen. Fuglene kan ta noen pauser. Sørg for at du ligger i ro selv om de er borte et øyeblikk. De kommer som regel tilbake.
En tiurleik er en samlingsplass der tiurene oppholder seg om våren for å kappes om røyenes gunst. Gutta står på utstilling, mens damene velger den de tror vil egne seg best til å føre genene videre. Som regel velger røyene den samme tiuren, og en tiur kan ha opptil 20 røyer rundt seg før han begynner å pare seg med dem.
Nå er det bare å liste seg fram en kveld om et par uker og se om jeg får sett en orrfugl eller to. Det skulle vært fint å få se en tiurleik også, men de er ikke så lette å lykkes med.
Myra er forholdsvis stor så jeg håper ikke leiken har flyttet seg siden sist, da vil vi ikke få særlig utbytte av morgenen i alle fall. Siden snøen er borte så er det ikke godt å se noen spor etter spilling lenger.
Neste gang myra besøkes må hundene være hjemme, da er det forhåpentligvis fotografering som står i fokus.
Mye elgmøkk så det er vel noen jegere som kan glede seg til høsten.