På storfugl jakt

I påsken var jeg og pappa med hundene på Holleia for å kikke etter både tiur og orrfugl. Når jeg var liten var vi på orrhaneleik, og nå er det snart tid igjen. For å få best mulig utsikt så lønner det seg å sette opp en barhytte ute på myra. 

Det var overraskende lite snø igjen, store deler var helt bart og resten hadde småflekker i skyggeskråningene. Maurtua var klar til å vokse videre i sommer og romme mange flere arbeidere.

Skurvemyr 516 MOH

Isen holdt ikke så det var store både bade og drikkemuligheter for hundene.

Isen brast etterhvert som han lirket seg mot land igjen.

På toppen av Holleia er det helt stille, det er fredfylt og deilig. Kun avbrutt av et fly eller to, men de forsvinner jo raskt igjen.

Det var en ganske flat hytte som sto igjen etter mange snøvintre. Men med litt hjelp så reiste den seg sakte opp igjen, så den er brukbar forhåpentligvis iløpet av 2-3 uker.

Siste uken i april eller første i mai er det som regel «høne-uke». Det er da selve parringen skjer - og aktiviteten på myra har ekstra høy temperatur.​ Og i ​tillegg må du kjenne til en spillplass. Det er gjerne her det stopper for alle dem som ikke er så heldige å ha en farfar som har vist dem spillplassen sin. For det er med spillplasser som med soppsteder og fiskeplasser – det er en hemmelighet som går i arv fra generasjon til generasjon. 

Idet det mørkner, kommer fuglene og starter leiken. Midt på natta slår de seg til ro i trærne for å være klare til dagen etter. Spillet begynner mens det fortsatt er mørkt og fortsetter på morgenen. Fuglene kan ta noen pauser. Sørg for at du ligger i ro selv om de er borte et øyeblikk. De kommer som regel tilbake.

En tiurleik er en samlingsplass der tiurene oppholder seg om våren for å kappes om røyenes gunst. Gutta står på utstilling, mens damene velger den de tror vil egne seg best til å føre genene videre. Som regel velger røyene den samme tiuren, og en tiur kan ha opptil 20 røyer rundt seg før han begynner å pare seg med dem.

Nå er det bare å liste seg fram en kveld om et par uker og se om jeg får sett en orrfugl eller to. Det skulle vært fint å få se en tiurleik også, men de er ikke så lette å lykkes med.

Myra er forholdsvis stor så jeg håper ikke leiken har flyttet seg siden sist, da vil vi ikke få særlig utbytte av morgenen i alle fall. Siden snøen er borte så er det ikke godt å se noen spor etter spilling lenger.

Neste gang myra besøkes må hundene være hjemme, da er det forhåpentligvis fotografering som står i fokus.

Mye elgmøkk så det er vel noen jegere som kan glede seg til høsten.

Påske krim del 3

Dr Watson hadde litt problemer med å få startet bilen sin, han prøvde å ringe Jessica, men hun hadde tydeligvis bestemt seg for å ha en mobilfri påske og lagt igjen telefonen sin hjemme. Dr Watson hadde vært innom den tanken han også, men om han hadde gjort det så hadde han ikke fått svart Jessica og invitert henne med oppover. Men han lovet seg selv at han skulle la mobilen forbli i lomma resten av påsken bare Jessica dukket opp.

Mørket begynte å senke seg og Jessica ble lettere rådvild. Hva skulle hun gjøre? Ikke hadde hun telefon, den hadde trolig sklidd ut av lomma på anorakken når hun hadde tatt den av seg på toget. Hun hadde vært med Dr Watson en gang for mange år siden, så hun fikk traske ivei oppover lia og prøve å finne fram etter beste evne.

Halvveis opp i bakken så møtte hun på en familie som hadde bra driv på skiene sine. De bremset opp da de så Jessica komme gående midt i løypa. Pappa Påske presenterte familien sin og lurte på om det var noe de kunne hjelpe med. Det var jo ikke bra for en enslig frøken å gå langt opp i dalen helt aleine når det nærmet seg kveld.

Jessica fortalte at hun var på vei for å tilbringe påsken hos sin beste venn Dr Watson, i hans barndomshjem. Flaks for Jessica at det var familien Påske som stoppet, for de kjente Dr Watson gjennom mange år tilbake fra tidligere ferier her i området. Jessica fikk bekreftet at hun var på riktig vei og om hun ville så kunne familien Påske snu og følge henne vel fram til huset. 

Jessica ville nødig avbryte at familien akte på ski med ungene sine, men samtidig var hun litt redd for å ikke finne fram til riktig hus. Hva om Dr Watson ikke var ved huset og hun ble stående ute på verandaen og fryse gåsehud på deg iløpet av kvelden? 

Sjekker vårens tilstand

Nå som det snart har tørket opp er det på tide å bade og klippe Ronja igjen. Tenkte jeg skulle vente til etter påske så hun ikke ble seig i pelsen med ene eneste gang igjen. En sårt trengt klipp blir det også. Hun har bursdag i slutten av april,så jeg får shinne henne opp til det. Tenk at hun er fem år allerede, utrolig hvor raskt tiden går.

Når våren kommer så kommer også alt gammelt gras til syne og Ronja blir som en sau.

Dette er ikke årets første sommerfugl, men det er den første jeg har klart å ta bilde av. En svartflekksmyger så vidt jeg klarte å finne ut. Nå er ikke sommerfugler mitt største bevandrede område, men det er veldig fascinerende dyr om man er så heldig å kunne smyge seg på nært hold for å få tatt bilder.

All snø og is har forsvunnet og det er en overkommelig mengde vann i bekken. Da er det bare å liste seg over på de største steinene i midten.

Mounty sjekket vannkvaliteten og det var ikke noe å klage på den visstnok. Jeg ventet til jeg kom hjem for å drikke. Selv om det bekkevannet trolig hadde vært helt drikkbart.

Om en knekker litt så skal en ikke gi opp. 

Mounty var sjeleglad da han fant en enslig liten snøflekk. 

Vel nede igjen holdt pappa på med vinterveden til neste år, da vet hundene at det vanker både kos og klapp. 

Påske krim del 2

Jessica hadde ikke tenkt å tilbringe påsken på fjellet, men hun hadde imidlertid veldig lyst til å dra for å finne seg en liten flekk med snø for å gå på ski. Da var det bare å søke rundt på internettet for å se om noen la ut bilder på FB profilen sin. Men det var slett ikke så enkelt som det hørtes ut som å finne snø. 

Men det eneste Jessicas venner la ut var blomster i alle regnbuens farger. Det var tydelig at de var mest opptatt av vårlig følelse enn av noen vinter syssel. Men Jessica var ikke tapt bak en lovedør, hun ringte til sin beste venn doktor Watson for å høre om han hadde fått nyss om noe snø det gikk ann å gå på ski på.

Dr Watson hadde dratt oppover på hjemlige trakter til i sin barndomsdal. Der visste han at snøen ligger meters tykk helt til Sankthansaften og noen ganger lenger også. Derfor var det bankers å ta med skiene og dra dit når det var manko med snø andre steder i verden. Dr Watson inviterte med seg Jessica på tur for å slippe å sitte aleine i barndomshjemmet sitt hele påsken. Alltid trivelig med selskap, særlig Jessica selskap tenkte han med en kriblende følelse i magen,

Jessica hoppet på toget. Hun var litt redd for at hun ikke kom seg av på riktig stasjon, slik at Dr Watson ikke fikk plukket henne opp. For når perrongen nærmet seg og hun gikk av toget, så så hun fremdeles ikke snurten av sin beste venn... hvor er han blitt av? Han lover jo å møte henne?

Påskekrim del 1

Miss Jane Marple er en fiktiv person som opptrer i 12 av Agatha Christies kriminalromaner. Miss Marple er en gammel frøken som opptrer som amatøretterforsker, og ofte klarer å løse mysterier bedre enn politiet. Hun refererer stadig til «The human being». Hun bor i St. Mary Mead, en typisk gammeldags engelsk landsby.

Med i nesten alle historierne om fiktive Sherlock Holmes er også hans trofaste venn, doktor Watson, som ofte har sine egne, skjønt ikke alltid helt gode teorier om de mysterier som de to undersøker. Watson er alltid full av beundring når Holmes endelig avslører tingenes riktige sammenheng. I historiene er det dr. Watson som er fortellerstemmen ved at Watson er Holmes kronikør. De fleste fortellingene blir fortalt som rapporter notert av Watson om Holmes' løsninger på reelle forbrytelser. I noen senere historier blir Watson kritisert av Holmes fordi han forteller dem som spennende og unnlater å være detaljert og objektiv.

Krimforfatteren og amatørdetektiven Jessica Fletcher. Hennes interesse for krim ledet henne ofte inn i virkelige krimgåter. Hennes største egenskap var henns nysgjerrighet, særlig overfor mord. Når politiet grep inn og arresterte den de mente er den skyldig, ante Jessica ofte at vedkommende var uskyldig. Hun satte derfor igang sin egen forsiktige og metodiske etterforskning.

Familien Påske. Pappa Påske og Mamma Påske med barne Eggeskall, Eggehvitte og Eggeplomme.

Familien Påske har hytte langt inne på fjellet. Hytta på fjellet er alltid i bruk i påsken. Men i år var det ikke noe snø på hytta i påsken! Hva i all verden skal den skiglade familien finne på da? Hytte tur med skiturer er jo noe som hører en skikkelig påske til!

Med kamera i bilen

Når jeg har fått meg nytt kamera så er det litt gøy å ta det med når en er på kjøre tur ett eller annet sted, for stort sett så dukker det opp et motiv eller to. Problemet er at det ikke er alltid like enkelt å få stoppet, eller funnet parkering så en får tatt bildet.

Ender er også ganske skvetne og tar veldig raskt vingene til hjelp. Om en ikke er et sted der de er vant til å bli matet da. For da kommer de opp på land til deg.

Men jeg har forholdsvis grei linse med bra zoom, så litt andebilder blir det innimellom. Får vel ta meg en liten runde i påsken for å se om jeg får tatt noen svane eller canadagjess bilder. Etter å ha tatt så mange bilder av fugler på fuglebrettet, så er det jo litt interessant å knipse bilder av de som er bitte litt større også.

Det må være veldig mange rådyr i skauen nå, for når jeg drar hjem fra jobb om dagen så er det ofte jeg ser noen som går og spiser eller synes at biler er litt skumle så de legger i vei. De som ikke er så smarte løper over veien når det kommer biler. Skulle tro instinktet fortalte dem at de skal unngå lyden isteden for å løpe mot lyden.

Her stoppet jeg i veikanten og bildene er tatt gjennom frontruta. Regnet med at jeg ikke hadde rukket å komme meg ut av bilen før dyret hadde forsvunnet langt inn i Hakkebakkeskogen.

I kanten så stoppet det opp og så på meg. Må jeg løpe lenger eller står du rolig?

Da jeg kom hjem så var det rådyr på jordet også. Kanskje det er det samme som holdt seg der med to unger i hele fjor sommer og høst. De har jeg ikke sett snurten av siden snøen kom, men nå i det siste så har de vært der hver morgen og ettermiddag. Koselig med dyr på jordet.

Palmesøndag

Issmeltingen er så si over for denne gang, elva er isfri og jordene er snøfrie. Påskekrimmen starter i morgen i ekte Alfred Hitchcock stil. Så det er bare å glede seg til mer og mindre groteske scener. Her skjer det ikke noe særlig utenom det ordinære, det er det vel ikke planer om resten av påsken heller. Så i påsken blir det bare påskekrimmen som kommer. Etter påsken kommer alle bildene jeg tar på påskeutflukter, så da er vel hele april ferdig.

Merethe har fått igang mopeden sin, så nå er den klar for salg. En liten omgang med vaskefilla så er den så god som ny igjen.

Det var en gang to griser som hadde bingen sin like ved hønsehuset.

Den ene grisen var alltid iike godt humør, den andre var svært gretten.

– Hvorfor er du alltid så negativ? spurte den glade grisen en dag.

– Jo, svarte den andre med sur mine, – hver gang jeg hører de ekle hønene kakle, kommer jeg til å tenke på egg og bacon.

Det finnes ikke en eneste tradisjon i påsken som ikke er en tilpasning av eldgamle hedenske tradisjoner som eksisterte lenge før kristendommen etablerte seg. Det er til og med en rekke kristne organisasjoner som opponerer mot dagens kristne påskefeiring, fordi de mener det kun er hedensk symbolikk og elementer i den. De mener at påsken er i direkte strid med Guds lover slik de står skrevet i bibelen. Påsketradisjonene våre er et resultat av gamle skikker som har blitt adoptert og tilpasset så mange ganger, at man antakelig kunne skrevet et tre-binds verk om hva de til ulike tider har representert. 

Påsken har vært gjenstand for feiring, omtrent siden det har eksistert mennesker. Påsken og våren representerer nytt liv. Mennesker har alltid feiret fruktbarhet, og de hedenske tradisjonene knyttet til dette har blitt overført til dagens kristne påske. Det norske ordet Påske kommer av det hebraiske ordet ‘Pasah’ som betyr «forbigang». Jødene har feiret Påske i over 1000 år før Jesus ble født. Den jødiske påskefeiringen henviser til historien om Moses og jødenes utvandring fra Egypt. Farao nektet jødene å reise, og Gud lot en etter en 10 landeplager ramme Egypt før Faraoen ga seg. Ved den tiende landeplagen lot Gud den eldste sønnen i hver egyptisk familie dø, men til jødene sa han at han ville la deres førstefødte leve hvis de slaktet et lam, spiste det den natten, og strøk blodet av lammet på dørkarmene sine. Da dødsengelen kom gikk den derfor forbi alle husene med blod på dørkarmene. Ordet påske («forbigang») stammer altså fra jødenes feiring av at Gud gikk forbi husene deres, og sparte deres førstefødte, og er likeledes en feiring av at jødene fikk forlate Egypt og dra til Israel.

Det er mange teorier om opphavet til navnet ‘Easter’, men mange av disse er antakelig beslektet. En forklaring er at det stammer fra den gamle Anglo-Saksiske fertilitetsguden Eostre eller Eostra – et navn som ligner veldig på det tyske ordet ‘Ostern’ som stammer fra det Anglo-Saksiske begrepet Estor-monath som betyr begynnelsens måned, og henviser til våren – måneden da nytt liv begynner. ‘Easter’ kan også simpelthen være en enkel engelsk omstavelse av navnet til den gamle syriske gudinnen Ishtar, som på syrisk uttales helt likt det engelske ‘Easter’. Isåfall er det ganske interessant fordi det babylonske navnet til denne gudinnen var Astarte, ektefellen til solguden Baal, som i bibelen er fordømt av Gud som den mest avskyelige av avguder. Opprinnelsen til det engelske ordet for den «kristne» påsken er altså muligens fordømt av bibelen.

Å feire vårens begynnelse er kanskje den eldste form for høytid i menneskelig kultur. I land med et mer nordlig klima, har den representert enden på en «død» sesong, og begynnelsen av nytt liv, sammen med viktigheten av fruktbarhet og reproduksjon. Den tidligste referansen vi har til en slik høytidsfeiring kommer fra Babylon, ca 2400 år f.kr, der byen ‘Ur’ skal ha hatt en feiring dedikert til vårjevndøgn i løpet av mars eller april. Antakelig har jødene hentet deler av sin feiring fra nettopp Babylon, i den tiden mange jøder var holdt fanget i det Babylonske riket. Babylonerne er muligens blant de første som brukte vårjevndøgn og høstjevndøgn som viktige snupunkter i året.

Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den romersk-katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Historisk sett går den kristne påsken tilbake på en av de store årlige høytidene i tidlig jødedom, nemlig pesach. Det er disse religiøse bakgrunnene som har gitt påsken dens status også i norsk allmennkultur.

I norsk allmennkultur er påsken kjent som vårhalvårets lengste offentlige ferie, og den markerer skillet mellom vinter og vår i store deler av landet. Påsken er i allmennkulturen ofte assosiert med hytteferie og skiturer, med påskekrim både i TV-kanaler og i bokformat og med mange kulturtilbud i byene. Blant allmennkulturens påskesymboler er påskeliljer og andre gule blomster, gule kyllinger, egg og gåsunger, det vil si rakler på seljekvister som springer. Typisk påskemat er lam.

Ha en fortreffelig påskeuke!

Påskekrim prolog

Sognafarets påskekrim 2017

Påskekrim synes å være et særnorsk fenomen, som visstnok skyldtes en meget vellykket reklamekampanje for kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt. Boka var forfattet av Nordahl Grieg og Nils Lie under felles pseudonym, Jonathan Jerv. Den ble med brask og bram lansert i Aftenposten lørdag 24. mars 1923, en dag før palmesøndag.

Forfatterens bror, redaktør Harald Grieg i Gyldendal, satset stort på markedsføringen og kjøpte annonseplass på førstesiden av den riksdekkende avisen. Her ble utgivelsen avertert med store overskriftstyper rett under tittelen, som om det dreide seg om en viktig nyhetsoverskrift. Det lille (avert) plassert i annonsen var det få som la merke til, og avisredaksjonen ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner som passasjerer på toget.

Den vellykkede markedsføringen hadde visse elementer av aprilspøk, og fulgte i grunnen opp plottet fra kriminalromanen, hvor ranet nettopp skulle finne sted natt til 1. april. Dessuten må det i bruk av nyhetsmediene kunne karakteriseres som en forløper for Orson Welles’ kringkasting av Herbert George Wells’ Klodenes kamp, mer enn femten år senere. Spredningsmønsteret tilsvarer de såkalte hoax. Dermed var det lesende publikums forventninger om krim i påsken skapt, og Jonathan Jervs kriminalroman ga direkte opptakten til fenomenet «påskekrim».

Vi feirer 20 år med påskekrim på Tinemelk-kartongene. Ulf Ulvheim har løst mysteriet på Påskegården, men har du? Hvert år samler familier seg rundt melkekartongen for å løse årets mysterium. Responsen er overveldende. Om lag 200.000 forbrukere sender inn svar på krimgåten.

* *

Da Norges angivelig første påskekrim ble utgitt i Sverige (året etter norsk lansering) ble den forbudt som «forbrytelsesinstruktiv og rettsforvillende». Filmen var basert på en bok av Jonatan Jerv (psevdonym for Nordahl Grieg og Nils Lie), og handlet om et ekstremt reklamestunt, et ran på Bergenstoget. Men det var ikke noe ordentlig ran ettersom det hele ble utført av en reklamemann og hans venner for å skaffe oppmerksomhet om Bergensbanen. Siden det hele var bare var en spøk iscenesatt på selveste 1 april slipper skurkene unna- til tross for at en billettkonduktør blir skutt og såret i tumultene.

Det var ikke bare Bergensbanen, samtidens norske teknologi-bragd, som fikk oppmerksomhet gjennom filmen. Filmen åpner med storslåtte bilder fra et hopprenn i Holmenkollen og hadde Norges største stumfilm-stjerne i hovedrollen, Aud Egede-Nissen, samt et svært budsjett. Ideen om filmen ble unnfanget i Kina hvor Nordahl Grieg på sine reiser hadde kommet i samtale med Thorvald Isdahl. Over hundretusen nordmenn så filmen på kino og den ble solgt til 11 land.

Dette er ikke noen alvorlig film. Filmen handler om reklamemannen Tom Heiberg, som er forelsket i datteren til direktøren for Bergensbanen. Heiberg er omsvermet av sine kompiser, som holder sammen i tykt og tynt og som slåss med puter når de får høre at han er ansatt på prøve som reklamesjef av sin potensielle svigerfar. Denne litt barnslige tonen blant ungkarene er en forutsetning for at vi aksepterer filmens premiss, nemlig at man skal kunne rane toget på spøk og at alle vennene skal følge reklamemannen i hvilken som helst galskap.

Tom har en rival om Egede-Nissens gunst, Løytnant Lund, en kjekk, ung mann i uniform. Det er sjalusien mot Lund som er filmens underliggende tema. Filmen handler om hvordan Tom overvinner vanskelighetene og vinner konkurransen om sin utkåredes hånd. Det er til og med en forfølges-scene hvor Løytnanten og hans soldater jager Tom og hans medsammensvorne over fjellet i etterkant av ranet. De to er selvsagt uvitende om de to står på hver sin side i kriminaldramaet.

Filmen har dermed en overfladisk handling, nemlig ranet, pluss en dypere handling, Toms forsøk på å vinne i kjærlighet. Den underliggende handlingen er enkel og allmenngyldig akkurat som den er i dagens b-filmer, og kan lett analyseres med Joseph Campbells jungianske arketyper eller tilsvarende teorier. Filmens lette tone er typisk for tyvetallets krim. Dette er tiden da Agatha Christie slår gjennom med sin kosekrim, en periode lenge før den hardkokte krimmen og de sosialrealistiske thrillerne vi ser i dag. Som fortelling ligger den nærmere en gutteroman enn Anne Holt.