fredag 21. april 2017

Guide for damer


For å presisere: Denne guiden er laget til deg som allerede har en å gå på date med, og i den hensikt å øke sjansene for vellykkethet/fravær av pinligheter/koselig avslutning. Det er ikke en guide til hvordan finne en å date. Vi aner en mulig oppfølger.


Guiden tar utgangspunkt i en klassisk date bestående av middag og kino, men har antatt overføringsverdi til feks en kunstutstilling og kafe. Ikke nødvendigvis til basehopping med selvjekka øl inntatt på kampestein. Ta høyde for dette.


Timing: Overgangsalderen er et faktum, og humørsvingningene ikke til å spøke med. For Guds skyld, kjenn dine hormoner, og unngå datekvelder de dagene hvor den tordengrå rullegardina inni hodet får alle mennesker til å ligne en krysning mellom Donald Trump og en Smurf. Smurp.


Forberedelser: Du vet at du bruker 10 minutter på å få kroppen såpass i gang at du kan nå knærne dine om morgenen, og det er etter at du har sovet i en komfortabel seng. Nå skal du sitte ubevegelig rett opp og ned i flere timer. Ta like gjerne en Paracet eller Ibux på forhånd. Daten din trenger ikke se den 80 år gamle damen i deg bryte seg opp av kinosetet og vakle bortover seteradene med holdning som kjærringa med nesa i stubben. 


Utstyr: Spile-bh`n i lekker lyselilla blonde ser uimotstålelig ut der den ligger bakerst i skuffen og hvisker hemmelige løfter om en lidenskapelig kveld. Jeg sier bare: GLEM DET! For det første har den aldri passet, for det andre passer den enda dårligere nå enn da du kjøpte den for 5 år siden, og for det tredje: En ting er å stå oppreist med spile-bh, en annen ting er å sitte stuck i timevis uten mulighet til å justere på nedfalne deler av frontpartiet som, ettersom timene går, får spilene til å gnage seg lengre og lengre inn i mageflesket. Jeg vil rett og slett anbefale at man investerer i en sportsbh i en farge som f.eks matcher leppestiften.


Sminkeveska er fortsatt uunnværlig: Før i tiden var den faktisk fyllt med sminke, slik at man kunne freshe opp sitt (uten å forstå det da) allerede unge vakre ansikt etter behov i løpet av daten. For all del, ta gjerne med en leppestift, men husk også: Bind, se punkt over ang overgangsalder. Det er bare å innse at syklusen er helt ute av kontroll og innrette seg deretter. Smertestillende, se punkt over. Div medisiner for div helseplager som har dukket opp siden den gang man kunne prioritere plass til solpudder. Her er det selvfølgelig opp til hver enkelt, men jeg nevner eksepelvis: Støttestrømper, Imodium, gnagsårplaster.


Sko: Her er det viktig å ha full oversikt over logistikken. Valget står gjerne mellom skoene som de ortopediske sålene passer ned i og som du faktisk kan gå i, eller de rålekre støvlettene med høy hel som får deg til å føle deg som DEN hotte dama. Vurder grundig. Det er ikke spesielt hot med kalvbente, sjanglende av-smerte-svettende damer. Hvis du allikevel går for de høyhelte, husk for all del gnagsåplaster, se forrige punkt. 



Hold in undertøy: Denne er kinkig, og Brigdet Jones sa det best, her fritt etter hukommelsen: Du har valget mellom å se lekker ut med klær på slik at en mann har lyst til å kle av deg men så rygger bakover ved synet av det ukledelige hylsteret som skviser valkene dine, eller risikere å se mindre tiltrekkende ut med klær, men glede deg over vissheten om at dersom han allikevel skulle få lyst til å kle av deg blir han positivt overrasket. I det hele tatt er akkurat dette temaet så sensitivt at jeg lar det være opp til den enkelte.


Nå skulle du ha et solid grunnlag for en vellykket date med din kjære mann/partner/samboer/kjæreste. Gi meg gjerne tilbakemeldinger på hvordan det gikk dersom du oppdager at noen av mine råd trenger justering, eller du rett og slett kom på punkter som burde vært med.

GOD HELG!

torsdag 20. april 2017

Vill og gal?


Jeg? Nei... eller kanskje? Det kan sikkert diskuteres bitte litt, men når Åse kommer med et lite innspill og jeg spinner litt videre på det og... ja vi er vel bitte litt som små unger på høyt sukkerinnhold. Det er faktisk ikke bare unger en kan klare å gire opp bitte litt. Vi er ikke helt stille og rolige gamle fruer vi nei.


Akkurat hva og når skal jeg ikke røpe ennå, men som du kanskje har tenkt siden det er meg og Åse aå har det litt med noen grønne bokser på kartet å gjøre. Det er en litt i overkant ambisiøs plan,men om vi får det til så blir det utrolig knallgøy! Det er bare å følge med framover, løsningen kommer før sommerferien!


I dag har jeg kjørt Patran til ei venninne for overnattingsbesøk da de skal på skolebesøk i Hønefoss i morgen. Da gikk det ikke ann å kjøre rett hjem, når det bare var meg hjemme for en gangs skyld. Tok med meg Lady og Tessy på en liten cacherunde på Jevnaker, så nå er det ganske mange gule fjes der også. I morgen skal Patran sove hos svigermor, da de skal hente bunaden hennes på lørdag.


Tenkte kanskje jeg skulle benytte anledningen til å besøke Merethe og Marius for å ta en cacherunde i litt urbant strøk. Fotoapparat og caching er ikke noen dårlig geskjeft å gjøre en fredag kveld. Noen hunder på sosialiseringsslep, så er dagen komplett.


Når jeg kom på jobb i dag så oppdaget jeg at jeg hadde reist fra matpakka mi på kjøkkenbordet. Vi har på måte en liten kjøkkenordning på jobben, men jeg synes det er så mye gris der at det ikke frister å spise noe. Når maten står framme i over en time hver dag, så er det ikke til å stikke under en stol at det er litt mangel på holdbarhet på noe. Da ble det en banan som lå i fruktkurven vi får levert to ganger i uka. Banan og tekopp er ikke akkurat noen favoritt, men bedre enn å sulte. Siden Patran maset så om å dra så ble det blomkål og brokkoli suppe til middag. Og suppe blir man jo skikkelig mett av også blir en mett i evigheter??? Når man da ikke roter seg rett hjem igjen heller, nei da har jeg følelsen av å ha gått sulten i hele dag. Bare en god frokost som la grunnlaget for dagens næringsinntak.


Ikke er jeg så flink til å legge meg om kvelden heller, så jeg får nok egentlig ikke alle timene jeg skulle hatt med lukkede øyne. Men det er jo så mye som en bare skal... er litt sånn Albert Åberg. Nei sove kan en gjøre når en blir gammel, om en blir gammel da...


Linerla angret nok bitte litt på at hun hadde kommet til Norge i påsken. Her var det snakk om snø til oppunder ørene når hun landet på garasjetaket. Dagens cachebilder får komme en annen dag, i kveld har jeg bare skrevet logger og planlagt litt for kommende dager. Jeg har ikke rekt runden min på nettet i kveld engang! Den rekker jeg vel ikke i morgen, lørdag eller søndag heller... PÅ mandag kanskje... men med lange lyse vårkvelder så er det mye mer gøy å gjøre ting ute, enn å sitte foran en liten skjerm og knote.


Her er i vertfall en spettmeis som har forsynt seg godt i matfatet.



onsdag 19. april 2017

Gygra ved Pilegrimsveien


Og der står Gygra da, som en steinkjerring den dag i dag. Det er mange spesielle steinformasjoner i bratthenget overfor Grøndokka i Hole. I boken "Steiftog på Krokskogen med Fredrik Schjander d.e." av Atle Graff er imidlertid Gygras utseende og beliggenhet beskrevet i bilder og ord.


Norges helgenkonge, Olav den Hellige, vokste opp på Ringerike. Han døde i slaget på Stiklestad og ble gravlagt i Nidaros. Ganske raskt etter at han ble helgenforklart begynte pilegrimmer å strømme til. Ikke bare skulle de til Nidaros, men mange ville også til Ringerike for å se bygda hvor han vokste opp. Fra Oslo og distriktene rundt Oslofjorden dannet det seg derfor raskt en pilgrimsvei over Krokskogen til Ringerike. Før Svartedauden gikk pilgrimsleden trolig over Retthella og ned til Grøndokka. Senere ble den lagt om og gikk ned Nordkleiva. I denne tiden oppstod flere lokale sagn knyttet til Olav den Hellige. Trollkvinnen Gygra er sentral i et par av dem. Gyrihaugen har forøvrig fått navnet sitt etter Gygra.


Start oppstigningen til venstre for raset. Du kommer snart inn i en stor ur. Den er styggbratt og løs. Steiner kommer fort i bevegelse ved berøring. Ta mest mulig til venstre og gå gjerne der det er vegetasjon. Ha god tid og trå forsiktig. Snart er du oppe ved søylerekken som har en slags steinete dal på innsiden, før selve skrenten. Her står Gygra - på ryggen framfor den steinete dalen. Gygra har god oversikt over den veien som Schjander beskriver som pilegrimsveien, etter at den svinger sørover ned mot tettbebyggelsen Grøndokka.


I et sagn Faye har skrevet ned hører vi: «Troldene kunde ikke fordrage St. Olaf, han gjorde ofte Korsets Tegn, og det kunde de paa ingen Maade lide, og desuden byggede han mange Kirker og lyden av disse Klokker fik de ingen Ro for. De gjorde ham derfor al den Hinder, de kunde; men nogen Magt med ham fik de ikke, fordi Kongen var for hellig. Men naar St. Olaf mødte dem, forvandlede han dem til Steen, og saadanne Stene, Som havde været Trolde før de vovede sig i kast med St. Olaf, kan man see rundt om i Landet. En slig Steengjøger staar f. eks. i den nordre Krogklev, der Veien gik i de Dage. Som St. Olaf reiste nedigjennem sprang hun ud af Fjeldvæggen med en stor Trugbøl paa Ryggen og skreg:

«St. Olaf med dit brede Skjeg
Du rider saa nær min Kjeldervæg.»
St. Olaf saa paa hende og svarede:
«Stat du der i Stok og Steen
Til jeg kommer her tilbars igjen.»

Og Gjøgren staaer der den Dag er.


Tyrifjorden


Av erfaring visste jeg at dagen i dag kom til å bli kjempelang siden jeg ikke hadde time til ultralyd før litt over halv ett i dag. Sendte Åse en liten forespørsel om hun kunne tenke seg å være med på litt fjellklatring etter en cache eller to for å få tankene over på noe annet.


Sundvollen og Kroksund

Som alltid så stiller Åse opp for å plukke noen høydemeter. Gygra har vært en veldig fristende grønn boks på kartet siden jeg startet med caching, men til å starte med så hadde jeg vel nok av bokser å ta av på topper rundt om. Og når vinteren kom så fristet det ikke å henge oppe i denne fjellsiden.


Steinsfjorden


For noen enkel tursti var det ikke, ikke var det særlig enkelt å forsere enkelte partier heller da det både var løse steiner og mose som ikke satt så godt fast. Men når en endelig kom opp på toppen etter litt sikk sakk krabbing til tider, så åpenbarte det seg en vannvittig flott utsikt over hele Hole.


En magisk følelse og stå så si på toppen av eggen som bare er noen centimeter bred og se på de store steinmassene som en gang har dundret nedover fjellsiden her.


Jeg liker meg aller best der det ikke har vært så fryktelig mange, der naturen så si er helt uberørt og ikke har hardtråkkede stier så brede som motorveier.


Det var ikke lange turen egentlig. Jeg møtte Åse ved nitiden på pendlerparkeringen og innen klokka var 11 så var vi godt igang med cache nummer to for dagen. Egentlig hadde vi beregnet formiddagen på denne her, men når vi hadde så mye tid til overs så satte vi kursen mot en nypublisering som kom for noen dager siden.


Det var stor forskjell på vårens framspring nede ved Tyrifjorden og det jeg har her hjemme. Men Tysbasten blomstrer både her og hjemme. Dette er en busk i tysbastfamilien. 0,5–1,5 m høy, med lysegrå bark og avlange blad. Blomstrer på bar kvist om våren, blomstene oftest tre og tre sammen ved bladarrene, rosenrøde og velluktende. Bærene er røde og svært giftige, likesom barken. Vokser i skyggefulle kratt, helst på kalkholdig grunn nord til Nordland. Tysbast er sammen med selsnepe og tyrihjelm giftplanter som har spilt en stor rolle i trolldoms- og folkemedisinen.


Tysbast er en meget giftig plante som må omgås med stor forsiktighet, og planten må ALDRI brukes til selvmedisinering! Selv om tysbast tidligere var brukt medisinsk, frarådes innvortes bruk på det sterkeste. Hudkontakt med plantesaften til tysbast kan gi blemmedannelse, og også utvortes må urten bare brukes under medisinsk oppsyn. I våre dager anvendes planten medisinsk hovedsakelig i homeopatisk fortynning.


Siste cache med Åse i dag førte oss nok en gang til himmels. Denne kunne minne mye om Led Zeppelins sang

* *

Kjente dagens første klatring litt i leggene når vi la i vei oppover her. Kjenner det var litt synd at jeg glemte å telle alle trappetrinnene innen vi var oppe på toppen og kunne fortsette på stien videre.


Når den ene trappa var ferdig så ble den avlastet av en ny, og oppover gikk de alle sammen.


Påskeliljene sto strake i flere hager vi passerte på veien opp.


På flyttefot...


Med slik utsikt og nydelig vær, så er det verdt litt slit mot toppen av verden for å knote ned noen kråketær i ei blokk i en gjemt boks eller to. Klokka nærmet seg tolv og det var på tide å sette kursen mot parkeringen igjen og  møte opp på timen sin. Nå er det bare å vente på telefon eller brev fra fastlegen om resultatet av ultralyden av leveren. Men med en helt taus lege, så er det litt uvisst om hva utfallet egentlig blir. Det medfører jo bare en ekstra aktiv periode igjen på meg for å holde tankene borte. Men en får ha trua, det er jo to år siden det var noe galt med føflekken som ble fjernet.



Hvorfor blogger jeg egentlig...


Jeg tror en må blogge for sin egen del og ikke for andres del. Den evige jakten etter flere lesere tror jeg ikke bringer med seg noe godt. Jeg leser noen forskjellige blogger mer eller mindre fast, men det er de med de fine bildene av ting jeg liker å se bilder av som jeg oppsøker først. En blogg med bare tekst, avsnitt etter avsnitt uten et eneste bilde må ha en veldig givende tekst for at jeg skal vende tilbake til den.


 Jeg for min del blogger for å dele mine bilder med andre, isteden for at de bare skal glede meg. Noen ganger bobler fantasien, så da trenger jeg å skrive litt... om det er så veldig interessant for andre er vel en annen sak. Men jeg håper nå å glede noen - få noen til å få lyst til å komme tilbake for å følge mitt hundeliv. Mine turer i skog og mark. Noen uventede innlegg i ny og ne, som gjerne får fram en latter eller en undring... 


Det er i tillegg hyggelig om de som leser legger igjen en liten hilsen, eller en liten bemerkning i kommentarfeltet. Man ser jo på statistikken hvor mange som er innom, hvor de kommer fra og hva de har søkt etter, men det er så upersonlig. Når man leser andres blogger og legger igjen en liten kommentar, som gjerne blir svart på av den som har bloggen. Ja da, jeg veit at jeg ikke er særlig flink til den delen, men jeg skal bli bedre. Jeg kan ha som et forsinket nyttårsforsett at jeg skal svare alle som legger igjen en liten hilsen hos meg. For jeg synes det er veldig koselig om mine kommentarer blir svart på.


I påsken når det til tider var litt småguffent vær å være ute i, ble det litt blogglesing. Det som slo meg var at det var fryktelig mange som blogget kun for å kanskje få flere lesere. De hadde klikkeoverskrifter og vrengte sjela si med innsiden ut og gjerne så langt at utsiden kom ut igjen. Det evige slutt avsnittet med, hva synes dere om det, hva vil dere høre mer om, nå skal jeg snart ha spørsmålsrunde igjen bare å fyre løs!


Jeg fant et par nye blogger jeg la til på favorittlisten på høyre siden av bloggen min, så jeg ser når de har et nytt innlegg. Foto, hunder og fugler, var vel nykomlingene. Noen hadde konkurranser om dagens foto over gitt tema, noen hadde konkurranse om å melde seg på for å bli ukas blogger. Fotokonkurranser liker jeg, gjerne med valgt tema for hver dag, eller hver uke. Det er ikke alle som har nytt innlegg hver dag, men får de et stikkord eller to så klarer de kanskje å skrive noen ord om dette bildet de legger ut også. Det trenger ikke være fancy bilder, bare et lite glimt fra hverdagen.


For noen år tilbake var det "Ett foto i timen" som var veldig populært. For noen ble det litt i overkant, men man kan jo lage en litt mindre omfattende variant. Noen ganger når en søker litt hvileløst ute på det store internettet så får en ideer til noen en kan lage en vri på selv. Man leser kommentarer og det er mange "kjente" blogg navn som går igjen fra blogg til blogg med varierende temaer. Man blir på en måte litt kjent på denne måten. Noen veldig hyggelige som en ikke lagrer, men til stadighet stikker innom avlikevel. Ja hvorfor lagrer en ikke alle en leser så en får påminnelse? Hvorfor er det noen som fortjener å poppe opp med et nytt innlegg og andre som ikke gjør det? De man ikke lagrer leser en gjerne 6-8 innlegg om gangen, i motsetning til de som en bare "må" lese hver gang de har noe nytt.


Akkurat nå slo det meg at jeg burde gjøre alle disse forandringene, men de brude være fra et månedsskille egentlilg, i allefall fra en ukesstart, men både ukesstart og månedsskille er "langt unna", Kanskje jeg skal være litt ustrukturert og starte allerede i morgen? Men så rakk jeg ikke det heller, for nå har i morgen allerede rekt å bli i dag... Ja jeg veit, jeg er elendig på å legge meg tidlig. Side jeg skal på ny sjekk på sykehuset eh... seinere i dag, så blir det vel ikke så mye søvn i natt regner jeg med.


Jeg har fått logget en nypublisert cache i dag da. Jeg hadde ikke tenkt å hive meg på FTF jakt, men jeg skulle hente Patran på kvelden så da kunne jeg jo ta en bitte liten omvei for å få logget. Det manglet bare en grøftekant på at jeg hadde fått STF, men sånt tar jeg ikke så nøye. 

mandag 17. april 2017

Prosjekt fuglekasse


Årets fuglekasse har fått sine leieboere ser det ut til. Når påskegjestene hadde dratt i dag så plugget jeg inn ledningene for å se på kamera i kassa. Det trenger en liten justering for å få med hele bunnen i kassa, men det har vært noen iherdige sjeler som har sanket tørt plengras etter at jeg tømte den etter fjorårets leieboere. Blir spennende å se om det er samme blåmeisparet som i fjor, eller om det er en annen art. Utvalget av arter har jo tross alt vokst betraktelig fra i fjor. Jeg får følge med litt i de andre kassene som er satt opp som ikke har kamera, for å se om de har fått seg noen leieboere også.


Hadde vært stilig med flere slike påskekyllinger.


Gåsungene på selja sier snart takk for seg også, så det er nok varmere tider på gang.


Snart står det full kø av alskens pollensaker.


I dag tidlig var det kommet mye snø igjen, men med varmegrader i lufta så ble det rimelig raskt bart igjen. Godt er det da jeg har sommerdekk på bilen og jeg skal på jobb i morgen. Det er ikke noe jeg gleder meg til.


I påsken ble det litt uttesting av innstillinger på kamera, så nå begynner jeg å bli ganske kjent med det. I alle fall så kjent at jeg kan dra på fototurer og få et bra resultat med hjem.


Fugler er greie å trene på, da er det ulik bakgrunn og ikke minst et farge og mønster på fjærene som gjør at ikke en eneste er lik som en annen om du studerer dem litt.


Ha en flott uke!