Hvordan har du det?

«Jeg trenger bare seks venner – flere trengs ikke for å bære kisten min.»

Hvor ofte spør vi ikke folk rundt oss hvordan de har det? Hvor ofte forventer vi å få et svar som ikke er "Jo jeg har det bra jeg"? Hvor ofte venter vi å få et svar som forteller oss akkurat hvordan denne personen har det, ja sånn på ordentlig?

Jeg rekker sjelden å spørre om hvordan noen har det, for det er det alle du møter starter samtalen med om det er en stund siden sist. Hvordan svarer jeg da? "Jo jeg har det bra jeg", selv om jeg ikke har det. Men jeg har det jo bra iforhold til mange andre. Det er jo alltid noen som har det verre enn meg. 

Andre ganger så vil en vel ikke at den andre skal vite hvordan en egentlig har det. Man forteller jo ikke hvem som helst hvordan man egentlig har det? Gjør man vel? Klart noen personer tjatrer i vei til alt og alle om alt og alle. Noen vrenger sjela si om du akkurat har møtt dem. Men de fleste forteller ikke mer enn de må, iallefall ikke om ting som virkelig betyr noe. Nei det må vi holde for oss selv.

Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.

Livet består av ulike pilarer eller livsområder, som alle har betydning for hvordan vi har det. Det handler om relasjonene vi har til andre mennesker, både de nærmeste og generelt, og hvorvidt vi har mulighet til å hente oss inn «mellom slagene». Psykisk og fysisk uhelse kan sette begrensninger for livsutfoldelsen. Hvordan vi har det kan knyttes til stedet der vi bor, boligen og nærmiljøet, og om vi føler oss trygge – fysisk, sosialt og materielt. Hvordan vi har det når vi er på jobb påvirker livskvaliteten, det samme gjør det å ikke ha mulighet til å delta i arbeidslivet. Gjennom arbeid, utdanning og deltakelse i frivillige eller politiske aktiviteter kan vi bidra til fellesskapet, og også bruke og utvikle oss selv.

Flere enn hver femte av oss føler seg ensomme. Hele 70 000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med. ​Ensomheten er vond, spesielt dersom du ikke selv har valgt å være alene.

Det er vanskelig for andre å se at du er ensom, og det er ikke lett å fortelle omgivelsene at du sliter. Samfunnet har endret seg, og nettverk som familie og nabolag trygger ikke tilværelsen på samme måte nå som tidligere. Samfunnet har et ansvar for at ingen skal føle seg helt alene.

Vær fysisk aktiv. Du kommer i bedre form, får et bedre selvbilde og øker sjansen for å møte andre. La ikke frykten for å bli avvist hindre deg. Forsøk å ta initiativ. By på deg selv og bygg på de kontaktene du allerede har. Dyrk interessene dine sammen med andre. Oppsøk sosiale møteplasser, som organiserte fritidsaktiviteter og organisasjonsarbeid. Bruk internett. Det kan være en god start for vennskap. Ikke ha for høye krav eller forventninger til et nytt vennskap. Det kan støte folk vekk fra deg. Sørg for å ha balanse mellom tid alene og sosialt samvær.

Selv om forskningen har fokusert på ensomhet som en negativ opplevelse, kan man i dagens samfunn se en tendens til mer frivillig ensomhet. Slik ensomhet er noe mange forbinder med økt livskvalitet, til og med en måte å hente kreativ inspirasjon på. Mange velger å oppsøke ensomheten for å oppleve en frihet man ikke kan få med andre. For mange er det å være alene, eller frivillig ensom innimellom, både nødvendig og en kilde til refleksjon og fordypning. Kanskje vil behovet for å være aleine komme til å øke fordi samfunnet i dag er så oppjaget og på mange områder overfladisk.

De gamle keltiske druidene visste hva de gjorde da de idømte forbrytere den alvorligste straffen de kunne tenke seg: Å utvise dem fra samfunnet. Å bli utstøtt og ensom var verre enn dødsstraff. De fleste studier understreker at det er følelsen av å kjenne seg ensom som er skadelig. Det å være alene er med andre ord ikke det samme som å være ensom. Man kan godt kjenne seg ensom i et ekteskap eller når man er omgitt av mange mennesker. Hvis relasjonene er preget av distanse og fjernhet, hjelper det med andre ord ikke å ha mennesker rundt seg.

Det ser ut til at det er følelsene i seg selv som forårsaker fysiologiske prosesser som er direkte skadelige for helsen. En forklaring kan være at følelsene påvirker immunforsvaret vårt.

Det finnes forskningsbaserte tips for hvordan man kan få seg venner hvis man har flyttet til en ny by, mistet en ektefelle eller føler seg ensom av andre grunner. Mennesker er skrudd sammen slik at jo oftere vi ser en person, dess mer øker sjansen for at vi liker vedkommende. For hver gang man snakker sammen ansikt til ansikt eller på nettet, øker sjansen for at man liker hverandre bedre og bedre. I begynnelsen synes man kanskje ikke noe om de andre på kurset man har meldt seg på, men treffer man de samme menneskene gjentatte ganger, øker sjansen for at man får lyst til å snakke mer og ta en kaffe eller øl etterpå. Ved å lage seg rutiner der man treffer de samme personene gang etter gang, kan fremmede bli venner.

Råd mot ensomhet er å forstå at dette kan være en subjektiv følelse i ditt eget hode som også kan bli en selvoppfyllende profeti. Når folk føler seg ensomme, går hjernen inn i en overlevelsesmodus. Man blir selvfokusert og opptatt av hvordan man har det selv, og glemmer å fokusere på hvordan andre rundt en har det. Utad kan man derfor framstå som fjern, kald og sosialt klumsete. Ved å vite at ensomheten er i ens eget hode, kan man endre følelsen.

Fem nede fire igjen

I lufta er det varmt, så da er det jo bare å legge seg ned for å avkjøle seg... er det ikke det da?

Så skal en ta bilde av planlagte samlinger så er det best å gjøre det på starten av turen. Sommeren nærmer seg, ja om den ikke er her allerede. Men etter kalenderen så er det et par uker til før det er sommer. Jeg kommer aldri til å få noen smekker sommerkropp, men i vinter har det vært litt mindre aktivitet enn det pleier på hverdags kveldene. Så nå som temperaturen stiger er planen at vekta skal synke litt. 

Nå er aktivitetsnivået adskillig høyere enn i vinter i alle fall, og det er ikke fult så mye godsaker som fortæres når en titter på tv'n heller. Så da er det da håp om å lykkes. Hittil har jeg klart fem kilo ned, så er det de fire siste seige kiloene som er igjen da. 

Gange er ifølge undersøkelser den aller mest effektive slankemosjonen, ganske enkelt fordi du ikke så lett hopper over gåturene. En løpetur eller en tur til treningssenteret kan synes uoverkommelig på travle og slitne dager, men de fleste klarer nesten alltid å ta seg sammen til å gå en tur.

Du forbrenner ca. 300 kcal i timen ved å gå, men du øker også forbrenningen på lengre sikt. Gange styrker musklene i spesielt rumpe og lår, og på lang sikt gir det deg økt forbrenning. Jo mer muskler du har, desto flere kalorier bruker kroppen din på å holde seg i gang.

Når du driver med lavintensiv mosjon som gange, henter kroppen en stor del av drivstoff et fra fettlagrene. En liten reduksjon i fettlagrene truer ikke kroppen nevneverdig og får ikke blodsukkeret til å falle – og dermed sendes det heller ikke sultsignaler til hjernen.

Når du trener hardt, henter kroppen en stor del av drivstoff et fra karbohydratlagrene (sukkerlagrene) i musklene og blodet. Det får blodsukkeret til å falle, og du føler deg mer sulten fordi et fallende blodsukker er et signal om at det er i ferd med å bli mangel på mat.

I dag ble det litt lenger tur enn vanlig egentlig. Jeg tok med meg Lady, Tessy og Mounty på en runde rundt kjerka på Veme. Gikk motsatt vei enn jeg pleier, for jeg hadde egentlig bare tenkt meg rundt om hengebrua. Da går jeg alltid andre siden først og denne siden hjem. Går jeg om Veme så går jeg alltid denne siden utover og andre siden hjem. Det har litt om hvor oppoverbakkene befinner seg.

Været har vel vært sånn passe i dag, ikke regn, men en god del skyer. Turen ble varm nok av likevel, men jeg var litt glad for at jeg ikke valgte shorts egentlig. Når jeg kom hjem ble det en liten pust på verandaen med litt drikke, før jeg dro til Sokna for å hente bursdags gava til Merethe som hadde kommet. Siden de kommer neste helg, så kan hun få den da i og med at den har kommet allerede.

Hailey og Ronja trengte jo også tur, og for ikke å legge ut på en runde rundt i bygda en gang til i dag så fikk de være med på en liten kjøretur til Hønefoss. Jeg tenkte egentlig å ta noen bilder av elva som har blitt litt stor gjennom byen, men det ble nå noen forskjellige fosser i tillegg. En runde i byen over torget også, så nå ble det både trim og sosialisering på dem.

Det  ble ikke reint få bilder det ble etterhvert i tillegg til alle de bildene som jeg allerede har på minnekortet, så nå er det på tide å tømme det igjen. Kunne vel ha et innlegg eller tre hver eneste dag en lang stund framover, så det er bare å glede seg.

Jeg har hatt søndagsfølelse i hele dag, men jammen er det ikke søndag før i morgen gitt. Blir godt å kunne sove til en våkner i morgen også. Stolpejakta starter opp på Jevnaker i morgen, så kanskje jeg skal ta en runde der med noen hunder i morgen. Hadde jo vært litt stilig å fått litt mer enn en eneste stolpe på statistikken sin.

Den hvite fare er slett ikke hvit bestandig. Nå på våren virker det som hun er mest svart enn hvit. Men det kommer seg vel utover sommeren kanskje, når hun får sansen for å bade i elva isteden for søla. Elva er forholdsvis stor ennå, så jeg har ikke vært der med dem. Vannet er iskald ennå, da det for det meste er smeltevann. Men badetemperaturen kommer vel i år også som foregående år.

Reinkarnasjon

En ensom sjel... ja noen tror at tingene i naturen har en sjel som skal leve videre i sitt neste liv... Mysteriet hva skjer etter døden, har opptatt menneskene så lenge vi har vandret på denne kloden.

Men vi kan jo aldri vite! I Vest-Europa tror i dag 20-30 prosent på reinkarnasjonen, eller "sjelevandringen", som vi sier på våre breddegrader. Selv i kristne kretser har denne ukristne lære fått innpass og brer seg som ild i tørt gress. En undersøkelse gjort i England for ti år siden, viste at 27 prosent av landets katolikker var overbeviste tilhengere av denne læren. I dag er det sikkert langt flere.

I hinduismen, som er nokså dominerende i India, ser man på sjelevandringen som en forbannelse. Hinduen tror at mennesket i sitt indre er guddommelig. Så lenge vi ikke har en overbevist erkjennelse av dette, må vi vandre fra kropp til kropp. Har vi levd riktig ondt, må vi i neste liv "brenne vårt karma" i en plante eller en dyrekropp.

Er det noe neste liv?? Eller lever jeg her og nå, og etterpå er det ingenting? Hva vet man egentlig om neste liv? Hva vet man om hvilke krav som blir stilt i det neste liv? Enn om man blir straffet i det neste liv, for at man allerede har levd det i dette livet? For OM det skulle være noe neste liv, så kan jeg ikke forstå at man i ikke skal få leve dette livet uten tanke på hva som vil skje i det neste.

Syns det er slemt å si at man blir straffet i det neste liv for noe man gjorde i dette livet. Det neste liv burde vel være en “ny sjanse”. Men om det finnes det neste liv, hvorfor er det ingen som har lagt igjen noe her til oss, slik at vi er bedre rustet i dette liv?

En vanlig forestilling blant skriftløse folk er at sjelen til en av forfedrene finnes i et nyfødt barn. Man kan også støte på forestillingen at sjelen re inkarneres i en serie ulike dyr inntil den fødes som menneske. Felles for disse forestillingene er tanken at sjelen kan eksistere atskilt fra legemet.

På 80-tallet brakte forfatter Margit Sandemo med sin bokserie «Sagaen om Isfolket» ideen om reinkarnasjon ut i de tusen hjem. Selv mener hun å ha levd flere tidligere liv. Sagaen om Isfolket utkom med 47 bøker mellom 1982 og 1989, og er siden solgt til hele verden. Tilsammen skal opplaget nå være på over 37 millioner bøker. Serien begynner i Trondheim på 1500-tallet, og gjenfødelse av enkelte personer i slekten er en sentral del av føljetongen. Sandemo forteller at bøkene utløste en skare av brev, der leserne fortalte om sine egne erfaringer med reinkarnasjon.

Denne lære er en grunnlov i hinduismen og buddhismen - og i åndsvitenskapen. Den var anerkjent i den eldste kristne kirke, og det er mange hentydninger til den i både det Gamle og det Nye Testamente. Den ble forbudt og erklært for kjetteri på kirkemøtet i Konstantinopel i året 538. Reinkarnasjon er den eneste lære, som - i forbindelse med karmalæren - på en logisk og fornuftig måte kan forklare livets tilsynelatende «urettferdigheter» og «grusomheter».

Stammer fra det latinske ordet regredio - å gå tilbake. Regresjon er en tilbakeføring av sinnet til tidligere hendelser ved hjelp av ulike teknikker. Denne terapiformen bygger på antakelsen om at alt man har opplevd tidligere, ligger lagret på det ubevisste planet og kan hentes fram igjen. Det gjelder selv om man har glemt eller fortrengt det som har skjedd. En person kan i regresjon oppleve å komme tilbake til hendelser fra barndom, fødsel, fostertilværelse eller tidligere liv. 

Noen prøver regresjon fordi de ønsker å få innsikt i tidligere liv. Andre prøver regresjon for å få fram i lyset gamle hendelser som er fortrengt, slik at hendelsene kan bli bevisstgjort på nytt og bearbeidet. Bare det å gjenoppleve hendelser fra fortiden kan i seg selv ha en terapeutisk effekt. Det er ofte ikke mulig å si med sikkerhet om opplevelsene i en regresjon er autentiske, men virkningene av regresjonen synes å være uavhengig av det. Erfaringsmessig kommer personen i kontakt med og får bearbeidet problemstillinger som har en klar overføringsverdi til personens nåværende livssituasjon.

Den som ledes gjennom en regresjon, vil som regel ha en opplevelse av å være to steder på en gang: i rommet sammen med den som guider/terapeuten, og i kontakt med tidligere hendelser som utspiller seg på det indre planet. Kontakten med de tidligere hendelsene kan innbefatte bilder, lyd og kroppslige fornemmelser. Noen opplever scener og historier som er sterke og klare, mens andre har vagere opplevelser. Merk: Den som guider/terapeuten kan sjelden forutsi hva en person vil oppleve under en regresjon. Noen ganger kan regresjon føre til at man kommer i kontakt med hendelser som vekker sterke følelsesmessige eller kroppslige reaksjoner. Personer i psykisk ubalanse bør derfor ikke foreta en regresjon.

Willie Nelson Kjente Mor Mi

Oslo er en underlig by blitt, det er jo kun enveiskjørte gater og sperringer i hytt og pine. Ikke at jeg er direkte kjent der fra før, i alle fall ikke på den kanten av byen. Men det var nesten bare å følge etter de blå enveiskjørte pilene rundt om på veggene, for å kjøre dit en hadde tenkt seg var reine lotteriet. Men det ble en helt utrolig flott kveld med mye latter og en dose alvorsprat. Man trenger å få luftet seg noen ganger. Håper det ikke blir like lenge til neste gang.

Vi møttes i Hønefoss siden vi bor på hver vår kant og dro innover til Tigerstaden. Vi hadde litt god tid, så jeg sjekket stolpejakten kartet. Jammen var det ikke en stolpe rett rundt hjørnet, så vi fikk kommet igang i det minste. Hun lastet også ned appen, så nå kan vi dra på tur sammen for å sanke stolper med QR-koder til den store gullmedalje. Det eneste som er litt dumt er at de er på forskjellige kart og ikke norgeskartet for å si det sånn. Men en blir vel litt kjent etterhvert.

For en stund siden kom jeg over billetter til dette showet på Edderkoppenscene, og på rein impuls så kjøpte jeg to billetter. En gammel venninne ble meg for å friske opp gamle minner og ikke minst skape noen nye. Vi har det bestandig utrolig gøy sammen, men de siste årene har det ikke blitt så ofte. På ungdomsskolen hang vi sammen daglig og siden dengang har det vært en sporadisk kontakt. Sånn er det når menn kommer og går og unger vokser til. Hverdagen krever sitt.

Det var et helt utrolig flott show som virkelig er verdt å få med seg om du liker Willie Nelson musikk, for Håvard Bakke har en helt utrolig flott og kraftfull stemme. Hele forestillingen hadde en sterk undertone og overraskelser der du trodde ting var innlysende. Virkelig noe av det bedre jeg har vært med på på lenge.

St. Olavsplass ble anlagt i 1868, til å begynne med omkranset av fem like høye bygninger og en fontene i midten. I 2001 utlyste Samferdselsetaten i Oslo kommune en åpen arkitektkonkurranse om en trafikal, funksjonell og estetisk oppgradering. ACK arkitekter AS (Aspaas, Cooper Kind) vant med prosjektet Lysfontene. Skulpturen er 17 m høy og 5 m bred. Lysbrønnen under har en belysningsfunksjon, og er også utformet som en sirkelformet sittesone.

“Willie Nelson kjente mor mi” er klar for nypremiére på Edderkoppen Scene i Oslo i mai 2018! Den kritikerroste forestillingen, med Håvard Bakke i alle rollene, byr på publikumsvennlig teater på sitt aller beste. Det blir morsomt, underfundig og rørende når Knut Nærums manus flettes sammen med musikk fra Willie Nelsons rikholdige katalog. Dette er tilgjengelig og publikumsvennlig teater på sitt aller beste! Håvard debuterte allerede som 15-åring i 1990 i filmsuksessen «Døden på Oslo S», og 27 år senere er han en veletablert og allsidig skuespiller og artist med lang fartstid både på film, skjerm, teater og konsertscene. 

Han sang seg for alvor inn i folks hjerter med sin overbevisende tredjeplass i NRK´s «Stjernekamp» i 2016, og han er for tiden aktuell som Javert i storsuksessen «Les Miserables» på Folketeateret i Oslo. “Willie Nelson kjente mor mi” er en underfundig historie om Nils som kjører strøbil på Prærien. Nils har aldri hatt det store behovet for å reise. Ikke før i fjor og det som skjedde da han omsider bestemte seg for å finne far sin… Forestillingen er en 90 minutter lang musikalsk monolog, der Knut Nærums tekst flettes sammen med Willie Nelsons låter. Forestillingen har ikke pause. Stykket hadde urpremiére på Teater Innlandet i februar 2015. Medvirkende i «Willie Nelson kjente mor mi: Håvard Bakke (skuespiller og sanger) Frode Berntzen (musikalsk ansvarlig/gitarer/kor) Helge Harstad (bass/kor) Trond Augland (trommer/kor) Regi: Janne Langaas Scenograf: Kristin Bengtson Lysdesign: Olav Nordhagen

Pollenvarsel

Alle setter sånn pris på våren og alle godene som følger med. Nåja jeg er nå litt tilbakeholden med rein dyrkelse. Det er pollenet som kommer i strie strømmer, legger seg som et tjukt gult lag på alt som finnes utendørs. Finner det en åpning så kommer det i strie strømmer inn også. Det har ikke vært så enorme mengder ennå, men det tar nok ikke mange dagene til før det virkelig setter inn.

Det ble en runde oppe i havna for å sjekke gjerdet så jeg trygt kan ha hunder løse på tur uten å risikere å møte både det ene og det andre av uskyldige skapninger. Hunder trenger å løpe løse og få strekt litt på beina uten å gå langs veien. Da er det godt å ha et inngjerdet område til det formålet.

Det er ikke bare Hailey som setter pris på det, men de andre forholder seg litt roligere og følger stort sett mer framkommelige områder enn henne. Kvist ingen hindring, mener hun.

Det er bare i dumpene som sola nesten aldri skinner som det ligger igjen bitte litt snø nå om dagen. Men det skal nok bli ganske enkelt å finne snø 17. mai i år.

En liten opplading for hundene før jeg skal på tur til Tigersatden i ettermiddag. En liten utskeielse trenger en fra tid til annen. Håper det blir noe å være fornøyd over da og ikke dårligere enn tidsfyll. 

Nå er det på tide å ta en dusj for å få av seg litt pollen så en slipper å nyse hele veien og resten av kvelden. Kanskje finne noe å ha på seg også, for det er ikke ofte jeg er på galleien. Er jo litt greit å pynte seg bitte litt innimellom, litt annet enn olabukse og joggesko. Men siden det er spådd regnvær i kveld, så kunne vel joggesko og olabukse vært mest praktisk antrekk å ha på seg.

Snøen har herja veldig med trærne i skauen i vinter, spørs om disse klarer å rette seg opp iløpet av sommeren, ellers knekker dem vel neste vinter.

Grå sak i trøbbel

Stakkars gråe saken min som var litt sein med å få på seg sommerskoene. Vinterskoene var bare driten, så om de ble utslitt på bar asfalt var nå så som så. Men de var ikke hensiktsmessige hverken på sommer eller vinterføre. 

Men som den handlingens kvinne jeg er så ble det dekkskifte på søndag. Men når jeg skulle kjøre en runde før mutterne skulle dras til, så protesterte den grå saken høylytt. Den hadde ikke luft i dekkene sine påsto den. Joda sa jeg, du har fult av luft i dekkene dine, slutt å klag!

Jeg så at dekkene var i overkant godt merket på hvor de skulle sitte, men det kan da ikke være så jævla viktig tenkte jeg, de har jo ikke pigger som skal rulle en vei hele livet. En kjapp tur innom gutta på RingDekk på Risesletta på mandag etter jobb for å få noen gode råd. Alltid veldig hyggelige de som jobber der. 

Jeg inn og når det ble min tur så spurte jeg om de ikke kunne fortelle den grå saken på utsiden av vinduet at den hadde luft i dekkene sine. Han trakk litt på smilebåndet og sa at nei det gikk nok ikke, da måtte jeg nok på Opel. Hmmm jasså gitt, der har de jo så elendige åpningstider. Jeg jobber når de har åpent, men må den grå saken ha oversikt så må den vel det da. Vurderte et øyeblikk å be den vente til den fikk tilbake vinterdekkene sine, men det er jo ikke akkurat i morgen heller.

Så i dag dro jeg litt tidligere fra jobb for å rekke Opel før de lukket porten til kvelds. Det rakk jeg akkurat, de var på full fart ut porten fem minutter før de skulle stenge. Jeg spurte om de kunne fortelle den grå saken at den hadde luft i dekkene sine. Joda det kunne han. Han satte seg inn og tok en alvorsprat med den grå saken. Grå sak tutet som svar på at den skjønte at nå var det alvor. En felgfik på hvert dekk, med tut som svar og vips så hadde grå sak luft i alle fire dekkene. 

Den grå saken fikk imidlertid ikke bestemt seg hvor mye luft den hadde i de forskjellige dekkene, men jeg tenkte at når jeg først var på de kanter av byen så kunne jeg svinge innom Esso og fylle så de ble likt i alle dekkene. Men jeg fant ikke ut hvor mye den grå saken foretrakk av luft. Siden den har sånn fancy målesak så må den da kunne trøkke tor seg om den har for mye eller for lite skulle en tro. 

Men med Mounty som eneste mann i huset fortiden, og en dings med navn Google på nettet så var det ikke mye hjelp for den grå saken. På vei hjem maset den nå ikke noe mer, så dag gikk jeg ut fra at den var fornøyd. 

Jeg har en grå sak til som ikke er så styla heller, men i dag kom pakka jeg hadde bestilt med nye sakser. De jeg har er både gamle og skjemme, så når en har fått en slik premiehund i hus så må en friske opp litt på utstyret. Da drøpper det nok litt på en annen grå bustete sak også. Så i helga blir det vel bading på hele bunten og en skikkelig klipp av alle sammen. Vårfrisyren må på plass. 

Med fri helt til mandag så kan det nok hende vi finner på ett eller annet sprell... Jeg skal nyte miniferien min, neste uke blir en todagers uke også, så nå håper jeg på fint vær så jeg kan bli litt brun på kroppen.