Djevelens punsjebolle

Jeg og Ronja møtte opp ved åtte tiden på parkeringen ved Klækken hotell for å møte Åse og hundene. Koselig å være på tur igjen, har blitt mange turer uten selskap i det siste. Vi hadde bestemt oss for å finne Djevelens Punsjebolle. Åse hadde funnet den tidligere, men jeg hadde aldri vært der. Men så har aldri Ringkollen vært mitt område egentlig.

Valbekkfossen er blant de mest dramatiske fossefall Krokskogen kan fremby, og likevel forblir den ukjent for de aller fleste. Valbekken kommer fra Femputtene (610 moh.) sydvest for Ringkollen og renner ut i Valbekkosen/Orebråtvika nordøst i Steinsfjorden (65 moh.). Underveis tar den opp sidebekker fra Langetjern og Gullontjern. Valbekken er en typisk flombekk, med små vannreservoarer (vann, myrer), og vannføringen varierer derfor raskt og mye med nedbør.

Valbekken har flere fosser. Den mest kjente etter at det var kjentmannspost der 2008-2010, er nok «Djevelens Punsjebolle», en foss i en kløft som er om lag 18 meter dyp, og som på det dypeste gjør en skarp «S». Navnet har fossen fått av speiderne i 1. Hønefoss tropp, som hadde tilhold i

«Åsahytta»

oppe ved Gullontjern, og på typisk speidervis begynte å utforske bekken nedover. I en grotte i juvet rett overfor fossen hadde «gutta i Åsa» en «kommandoplass» med vaktpost ved inngangen til juvet.

Bekken fortsetter i flere fosser og juv videre nedover. Den lange Valbekkfossen går bredt og åpent i landskapet og kan sees fra bygda ved stor vannføring. Ved Håkenrud, den øverste gården langs bekken, faller bekken om lag 20 meter i en dyp vinkelkløft, før den flater mer ut mot Steinsfjorden.

Terrenget på nordsiden av Valbekken er mye furuskog på steinet mosebunn. På sydsiden er det mer kratt. Det er en god del stier og en traktorvei på nordsiden, men for å følge bekken må man for det meste gå skauleis, og det kan stedvis være både bratt og steinet. Det er flere klopper over bekken, blant annet 100 meter nedstrøms «Djevelens Punsjebolle», og 200 meter oppstrøms Håkenrud.

Se som Una har vokst siden vi var på måneskinnstur i sommer.

Før vi dro oppover var vi innom butikken og kjøpte med oss litt drikke og en yoghurt. Sola skinte og vi skulle kose oss på tur.

Uværet hadde herjet litt med stien ned til fossen, men der en ikke kommer over så går en rundt.

Turistforeningen hadde hengt opp en postkasse der med bok i, så da måtte den signeres. Vi var dagens første besøkende, kanskje ikke så rart når vi startet ved åttetiden om morgenen.

Godt det hadde kommet forholdsvis mye regn i det siste så fossen viste deg i skikkelig brus i dag.

Det var bratt og småglatt på kanten, så det var bare å holde trygg avstand til stupet så det ikke ble bading på oss. Har en ikke badet tidligere i sommer så trenger en liksom ikke å bade midt i september.

Så endte vannet i punsjebollen!

Dagens firbeinte turkompiser. Ronja, Una og Wallace.

Vi fulgte samme stien en stund tilbake, men valgte å gå en runde. Vi kunne tatt en lengre runde, men fant ut at Una måtte bli litt eldre først.

Noen som venter tålmodig på frokosten sin.

Det var forholdsvis bra sti hele runden, men siste biten før vi var på veien igjen var litt tett, men fint framkommelig.

Tusen takk for turen Åse. Vi får la være å vente så lenge til neste gang.

Selvmord på alvor

Det har startet en serie på TvNorge med Else Kåss Furuseth om selvmord. I anledning verdensdagen for forebygging av selvmord. I kveld var det episode to, og jeg tror jeg kommer til å se de to siste episodene også. Hun snakker både ut fra egen erfaring om mor og bror som har tatt selvmord, med selvskadere og andre som har prøvd å ta livet sitt. Det hele blir krydret med fagfolk som uttaler seg. Noen er psykologer og andre er forskere.

I miniserien, som går over fire episoder fra mandag til torsdag, møter vi overlevende, etterlatte og hjelpeapparat for å prøve å forstå hvorfor over 600 nordmenn årlig ser døden som eneste utvei.

116 123 er en hjelpetelefon fra Mental Helse dersom du skulle trenge noen å snakke med. Psykologen var veldig klar på at det er den som sliter som faktisk må si ifra til noen at den ikke har det greit. Det er ikke de rundt deg sin jobb å finne ut om du har det greit eller ei. Det er mange som trekker seg unna og vil være for seg selv, da er det umulig for andre å plukke opp små nyanser. Jeg fikk inntrykk av at psykologen sa det for at de som sitter igjen som nærmeste pårørende etter et selvmord ikke skulle sitte med skyllfølelse for at det har gjort for lite for denne personen.

De var også veldig klare på at det ikke var kun en eneste grunn til at folk tar livet sitt. Det er en sammensatt årsak gjerne i forbindelse med rus, så personen har en nedsatt dømmekraft eller tilbakeholdenhet.

Jeg kjente flere som har tatt livet sitt, unge gutter som statistisk sett er tre ganger så mange som jenter. I serien kommer det fram hva som får folk som har prøvd tidligere eller har vært inne på tanken på å ta sitt eget liv, til å klare å gå videre. Noen har fått det helt bra med et annet fokus i livet, andre sliter med å klare seg og tar en dag om gangen. Det er vel som jeg har skrevet utallige ganger tidligere her. Det har med din egen innstilling hvordan du takler livet ditt. Hvor er fokuset ditt? Er du villig til å endre på ting slik at du får det kipt en stund for på sikt å få det bedre? Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre og ikke gjøre, det er opp til deg hva du vil gjøre med ditt liv.

Livet er ingen dans på roser hele tiden, eller kanskje det er akkurat det. En dans på langstilklede røde roser med torner. Jeg kjenner ingen som har gått gjennom livet uten å kjent på tornene på rosen sin. Problemet er når en setter seg fast i en stor eller liten torne. Jeg sier ikke at en ikke kan være lei seg, fryktelig trist, ikke være istand til å se noen lys i tunnelen. Men har man levd en stund så veit man at det går over om man gjør seg ferdig med sorgen, lar seg selv sørge for så å bli ferdig, slik at en kan gå videre. Om noen dør eller om de bare forlater deg, det er ditt eget ansvar å ta tak i ditt liv slik at du kan gå videre. Det er stor forskjell på å ikke glemme og å dyrke andre. Man må faktisk være så realistisk at en innser at det ikke er bare du i denne verden som har det fryktelig kipt til tider. Det er alltids noen som har det litt verre enn deg.

Jeg er ikke enig i at selvmord er en egoistisk handling. Om ikke du kan bestemme over ditt liv, hvem andre har da rett til å bestemme om du skal leve eller dø? Nei jeg oppfordrer deg ikke til å ta livet ditt, men stort sett så er det en gjennomtenkt handling som har utviklet seg over tid. Så kommer du til et triggerpunkt som utløser handlingen. Eller du innser at andre kanskje kan hjelpe deg å se ting fra flere sider, et annet perspektiv på livet, la deg tenke over ting og ikke vær bastant på at sånn er ikke jeg og det går ikke for meg. En skal ikke forkaste noe før en i det heletatt har prøvd noe annet. Selvinnsikt, vilje og et mål fram i tid... da kommer man langt. 

Kjøtteter

Jeg er en kjøtteter. Jeg foretrekker å spise tamme dyr. Ikke det at jeg ikke liker ville dyr, men jeg synes det smaker mye bedre av tamme dyr. Særlig griser. Gris er det beste dyret en kan lage mat av. Det går endel kylling også i forskjellige varianter. Stekt kjøtt, men ikke grillet. Og i alle fall ikke med røyksmak.

Jeg lever og ånder ikke for mat, jeg spiser fordi jeg er sulten. For å bli mett så spiser en det en liker. Men kjøtt aleine er ikke det helt store. Det er mye forskjellig som er godt å ha ved siden av kjøtt. Men en må ha både grønnskaer og poteter eller ris. Poteter har jo utallige variasjoner fra stappe, stekt, kokt, fritert og bare fantasien setter en stopper.

Men jeg tenker jo ikke at dette er vandrende mat når jeg tar bilder av dyr. Jeg tenker ikke at den delen smaker bedre enn den delen. Nei fra en levende pelskledd sak til den havner i butikkhyllene er liksom ikke så vesentlig. Snart er det både elgjakt og rådyrjakt og hjortejakt i skauen oppover Holleia. Jeg kunne ikke tenkt meg å deltatt på det. Når en har rådyrfamilie på jordet helt fra i vår til i går. Så nei, jeg har ikke helt sansen på at de jakter på dem.

Det har blitt alt for mye jordejakting. Når en ser jegere sitter på hver sin stol i hvert sitt hjørne av jordet for å ta disse "ville" dyrene når de krysser grøftekanten fra et jorde til det andre.

For en stund siden fant jeg ut at jeg skulle se hvor mye kalvene fra i vinter. De hadde mer enn doblet størrelsen sin, ikke var de så grå lenger heller.

Ikke nok med det, de hadde fått en brun kompis også. Den er nok noe yngre ser det ut til, men den er vel en annen rase også ser det ut til.

Den samme mammaen som ville ha kos i vår kom for å få litt kos i høst også. Nysgjerrige og ser ut som de lurer på om jeg er den samme som i vår. Jeg tror de kjenner igjen de som er i nærheten. Også setter de litt mer pris på de som gjør litt for dem i positiv retning. 

Ligner ikke mye på rådyrkalven lenger...

Jeg flyttet meg litt lenger nedover langs gjerdet for jeg hadde egentlig tenkt meg hjemover igjen, men jammen fulgte de etter. Om det var for å få kos eller om de var mest nysgjerrige vet jeg ikke. Ikke sikkert de har så veldig mye besøk om dagen, så da setter de pris på den oppmerksomheten de får.

På onsdag er det tur og til helga blir det vel kanskje en fjelltur. Siden det er midt i september så er det vel snart snø på de høyeste toppene, da er det best å ta en tur før en må ha vinterdekk på bilen for å komme fram. Men det er Dyrskun i Telemark til helga også. Der har jeg aldri vært, så jeg får se hva det blir til. Den varer hele helga, og det gjør jo i alle fall fjellet, så kanskje jeg rekker begge deler...

En ting er sikkert, fotoapparatet skal meg i helga. Det er spådd bra vær så da er det bare å knipse løs. Men først så er det noen dager på jobb.

Ferdinand, han hadde vokst masse på disse månedene. Lå der og gasset seg i graset og fulgte med på hva jente hans dreiv med.

I over 150 år har folkefesten, handels- og landbruksmessa og fesjået Dyrsku'n samla over 90 000 menneske årleg frå heile Sør-Noreg. Her kan du lese heile historia. Det heile starta i 1850-åra då det vart avvikla fesjå på ein rekke plassar i Telemark. Her møtte bøndene fram for å handle og selje, fyrst og fremst var det handel med dyr, men etter kvart kom det òg andre varer til. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under marknadane. 

Etter kvart var det sterke krefter som ville ha fesjåa samla på ein fast stad, så då Even Høyesen Nordgarden stilte eit 100 daa stort område til disposisjon samstundes som statsagronom Johann Lindeqvist jobba iherdig med myndigheitene, vart det avgjort at fesjåa skulle haldast i Seljord. 

Slik vart Dyrskuhistoria til.

HER kan du lese Dyrsku'n katalogen.

Har du lyst til å se film?

Uten å lage en prioritert liste over bra filmer, så kan du jo ta en titt nedover for å finne noen du kunne tenke deg å slå ihjel tiden med. Kanskje ikke så rart at det er mange filmer som ikke akkurat er produsert i år. Men jeg synes de er knallbra og har sett de flere ganger.

The Champ

* *

Historien om eks-bokseren Billy Flynn og hans sønn T.J. er noe de færreste av oss glemmer, hvis vi engang har sett den. Billy har slått seg ned i en stall i Florida hvor han steller med hester. Sammen med ham bor hans vesle sønn, og sammen forsøker de å få endene til å møtes. Sønnen ser opp til faren, og håper at han en vakker dag kommer til å slutte med drikkingen sin og begynne å bokse igjen. Det hele går langt værre noe kvinnen dukker opp som for alltid vil stå mellom faren og sønnen!

Gone Girl

* *

Nick Dunne (Ben Affleck) opplever marerittet når kona Amy (Rosamund Pike) forsvinner fra hjemmet deres i Mississippi. En storstilt leteaksjon begynner under stor mediedekning, med Nick som aktiv deltager. Men så dukker det opp tegn på at noe skurrer, og flere begynner å mistenke Nick selv for å ha noe med forsvinningen å gjøre, blant andre politietterforskerne Boney (Kim Dickens) og Gilpin (Patrick Fugit).

Lake House

* *

Hvordan kan du unngå å miste noen du aldri har møtt? Legen Kate Forster og arkitekten Alex Wyler er i ferd med å bli forelsket - etter lang tids brevveksling. Begge lengter etter å ta skrittet videre og møtes. Det er bare ett, gåtefullt problem som må løses: De lever to år adskilt...

The Perfect World

* *

I 1963 Texas , dømmer Robert "Butch" Haynes ( Kevin Costner ) og Terry Pugh ( Keith Szarabajka ) flykte fra statlig fengsel i Huntsville . Fleeing, paret snuble inn i et hus der åtte år gamle Phillip Perry ( TJ Lowther ) lever med sin hellige Jehovas vitne mor og to søstre. Butch griper gutten, som følger med dem med lidenskap, og trenger en gissel . Trioens reise starter på en ubehagelig note mens Butch dreper Terry, etter det sistnevnte forsøk på å skade barnet. Med sin partner ute av veien, tar fangen og hans unge offer til Texas motorveien i et forsøk på å flykte fra politiet som forfølger.

Utøya 22. juli

* *

Filmen starter 12 min før det første skuddet blir avfyrt på Utøya 22 juli 2011. Den skildrer en persons opplevelser i kanskje den verste dagen i moderne Norsk historie. Den er filmet som om en usynlig kameramann følger etter hovedpersonen Kaja.

Stadig modigere

En dag som startet med regnvær og med det kunne jeg med god samvittighet sitte inne i sofaen og kose meg med boka jeg holder på med nå. Men utover dagen ble det opphold og ikke nok med det, jammen ble det solskinn også. Da kunne jeg ikke sitte inne lenger med god samvittighet og boka får vente til i kveld.

Ronja ble hjemme i dag for da blei det en tur rundt på jordet etterpå isteden. Da ble fotoapparatet med for noen flere høstbilder. Nå har jeg vel bilder for et par uker framover, så kanskje det blir høstbilder helt fram til jul.

Kattungene er ute på verandaen og plenen hver dag nå. De er ute på egenhånd og kommer på verandadøra når de vil inn igjen. Noen ganger snur dem i døra og forsvinner bortover verandaen igjen. Det er bare Oliver som har våget seg til uthuset fortsatt, som jeg har sett i alle fall. Men ned i garasjen har alle våget seg. Når jeg kommer hjem fra jobb så hender det at de møter meg i døra for å komme seg ut i sola.

Det er mye spennende for småpuser ute på verandaen. I den varme høstsola surrer fluene, da er det fristende å prøve å fange dem. Lurven henger ut av rekkverket mens Daisy balanserer i takrenna. Mens jeg bare venter på at de skal hoppe ut i kjerret for å få tak i dem. 

Men det er vel bare et tidsspørsmål før de enten hopper eller faller ned. Godt det ikke er så langt ned til bakken, og mange kvister i mellom.

Nå er det ikke lenge før de er fire måneder. Daisey er eldst, men minstemann Lurven er den største. De bryr seg lite om jeg er med ute eller ei, men de er litt diltere etter hverandre. Oliver leder stort sett ann, men de andre stopper litt tidligere.

Neste store prosjekt er adventskalendere til alle ungene. Ja unger og unger, men de trenger en liten luke å åpne selv om de har passert tjue. Patran må vel få sitt hun også. Om en legger litt jobb og penger i det så blir det ikke store dyre julegaver i år. Men 72 små pakker så er det godt en har kommet litt i gang alt. Det er jo bare tre måneder snøtt før den første skal åpnes.

Plenen har vokst noe enormt i høst, så nå må den slås igjen. Den ser ikke så lang ut når hundene går der, men kattungene blir nesten borte i det lange graset.

En katt har 32 muskler i hvert øre, som kontrollerer det ytre øret. Mennesket har bare 6 muskler. I gjennomsnitt sover katten 70% av livet sitt. Forskning viser at det er helsebringende å ha en katt. Eier du en katt, er sjansen mindre for å få hjerteinfarkt og slag. Den reduserer med nesten en hel tredjedel, faktisk.

Katter har tre øyelokk. Det tredje øyelokket er et lite rosaaktig triangel, som vanligvis er synlig på hjørnet av øyet. Katter kan lage over 100 forskjellige lyder, mens hunder klarer bare å lage 10. Katten bruker vanligvis sine værhår for å finne ut hvor bred en åpning er. Vanligvis har katten 12 værhår på hver side av ansiktet sitt. Katter har ultrasonisk hørsel. De kan høre lyder som mennesker ikke kan. En katt lager vibrerende lyder i opptil 26 sykluser per sekund.

Hunnkatter bruker høyre pote, hannkatter er "keivhendte" ved at de bruker venstre pote. Kattens hjerne er 90% lik menneskets. En katt kan hoppe inntil seks ganger sin egen lengde! En katt vil holde hodet sitt rett hele tiden, mens den jager etter byttet sitt. En hund vil løfte hodet opp og ned. Katter klarer ikke å spise store mengder mat på en gang, fordi de klarer ikke å bevege kjeven sidelengs.

Katter har rundt 53 virvler, noe som gjør ryggen veldig fleksibel. Mennesker har kun 34. En av grunnene til at katten sover så mye, er fordi den slipper ut veksthormoner i søvne. Katter har 230 bein i kroppen sin, mennesker har kun 206. En katt har ikke et kragebein, derfor klarer de å komme seg gjennom smale åpninger. En kattenese har et unikt mønster. Det ligner på fingeravtrykket til et menneske.

Voksne katter har 30 tenner. En katts kropp er dekket med rundt 130.000 hår for hver eneste kvadrattomme på kroppen. Den bruker omtrent halve livet på å rengjøre seg selv. Hunden og katten har forskjellige kommunikasjonssignaler, noe som kan føre til en aldri så liten kommunikasjonssvikt. Et eksempel på dette er at hunden logrer med halen fordi den er glad og vil ha kontakt, mens når katten gjør dette vil den ha fred. De kan likevel lære seg hverandres språk, og vi har sett mange eksempler på bestevenner i form av en hund og katt, som lever sammen og lærer seg hverandres språk.

* *

De setter stor pris på hverandre, til tross for at dyrlegen påsto at de hadde det like bra aleine. Klart katter er mer selvstendige, men alle trenger litt kontakt med andre.