Kjøtteter

Jeg er en kjøtteter. Jeg foretrekker å spise tamme dyr. Ikke det at jeg ikke liker ville dyr, men jeg synes det smaker mye bedre av tamme dyr. Særlig griser. Gris er det beste dyret en kan lage mat av. Det går endel kylling også i forskjellige varianter. Stekt kjøtt, men ikke grillet. Og i alle fall ikke med røyksmak.

Jeg lever og ånder ikke for mat, jeg spiser fordi jeg er sulten. For å bli mett så spiser en det en liker. Men kjøtt aleine er ikke det helt store. Det er mye forskjellig som er godt å ha ved siden av kjøtt. Men en må ha både grønnskaer og poteter eller ris. Poteter har jo utallige variasjoner fra stappe, stekt, kokt, fritert og bare fantasien setter en stopper.

Men jeg tenker jo ikke at dette er vandrende mat når jeg tar bilder av dyr. Jeg tenker ikke at den delen smaker bedre enn den delen. Nei fra en levende pelskledd sak til den havner i butikkhyllene er liksom ikke så vesentlig. Snart er det både elgjakt og rådyrjakt og hjortejakt i skauen oppover Holleia. Jeg kunne ikke tenkt meg å deltatt på det. Når en har rådyrfamilie på jordet helt fra i vår til i går. Så nei, jeg har ikke helt sansen på at de jakter på dem.

Det har blitt alt for mye jordejakting. Når en ser jegere sitter på hver sin stol i hvert sitt hjørne av jordet for å ta disse "ville" dyrene når de krysser grøftekanten fra et jorde til det andre.

For en stund siden fant jeg ut at jeg skulle se hvor mye kalvene fra i vinter. De hadde mer enn doblet størrelsen sin, ikke var de så grå lenger heller.

Ikke nok med det, de hadde fått en brun kompis også. Den er nok noe yngre ser det ut til, men den er vel en annen rase også ser det ut til.

Den samme mammaen som ville ha kos i vår kom for å få litt kos i høst også. Nysgjerrige og ser ut som de lurer på om jeg er den samme som i vår. Jeg tror de kjenner igjen de som er i nærheten. Også setter de litt mer pris på de som gjør litt for dem i positiv retning. 

Ligner ikke mye på rådyrkalven lenger...

Jeg flyttet meg litt lenger nedover langs gjerdet for jeg hadde egentlig tenkt meg hjemover igjen, men jammen fulgte de etter. Om det var for å få kos eller om de var mest nysgjerrige vet jeg ikke. Ikke sikkert de har så veldig mye besøk om dagen, så da setter de pris på den oppmerksomheten de får.

På onsdag er det tur og til helga blir det vel kanskje en fjelltur. Siden det er midt i september så er det vel snart snø på de høyeste toppene, da er det best å ta en tur før en må ha vinterdekk på bilen for å komme fram. Men det er Dyrskun i Telemark til helga også. Der har jeg aldri vært, så jeg får se hva det blir til. Den varer hele helga, og det gjør jo i alle fall fjellet, så kanskje jeg rekker begge deler...

En ting er sikkert, fotoapparatet skal meg i helga. Det er spådd bra vær så da er det bare å knipse løs. Men først så er det noen dager på jobb.

Ferdinand, han hadde vokst masse på disse månedene. Lå der og gasset seg i graset og fulgte med på hva jente hans dreiv med.

I over 150 år har folkefesten, handels- og landbruksmessa og fesjået Dyrsku'n samla over 90 000 menneske årleg frå heile Sør-Noreg. Her kan du lese heile historia. Det heile starta i 1850-åra då det vart avvikla fesjå på ein rekke plassar i Telemark. Her møtte bøndene fram for å handle og selje, fyrst og fremst var det handel med dyr, men etter kvart kom det òg andre varer til. Det var ikkje uvanleg at 4-500 dyr var for sal under marknadane. 

Etter kvart var det sterke krefter som ville ha fesjåa samla på ein fast stad, så då Even Høyesen Nordgarden stilte eit 100 daa stort område til disposisjon samstundes som statsagronom Johann Lindeqvist jobba iherdig med myndigheitene, vart det avgjort at fesjåa skulle haldast i Seljord. 

Slik vart Dyrskuhistoria til.

HER kan du lese Dyrsku'n katalogen.