Planleggingsstadiet

I morgen skal vi kjøre Merethe hjem igjen etter at jeg kommer hjem fra jobb. Patran får være med å øvelsekjøre på visse strekker, så får jeg kjøre i mer sentrale strøk. Har vel en misstanke om at turen kan ta litt lenger tid enn ellers, men hva gjør man ikke for disse barna?

Patran fant fram hele sminkeasjonalet omtrent i kveld, så da var det bare å stille ansiktet sitt til disposisjon. Jeg kom i alle fall til den konklusjonen at jammen er det godt at jeg ikke må gjennom denne prosessen hver morgen. Nei jeg får si som ei venninne sa, godt en er naturlig pen så en slipper maling.

Jeg er ikke helt blankskurt, men jeg er heller ikke helt avhengig av å ha litt maling for å gå ut av huset. Jeg kan godt dra på jobb en dag uten sminke i det hele tatt. Og om jeg sminker meg så er det helst øynene som får et strøk. Det bunner vel som alltid ut i at det er mest praktisk.

Med masse kremer og pudder og sprayer i fjeset så er det ikke noe rart om folk får store hudproblemer med både det ene og det andre. Huden får ikke puste og ikke klarer den å absorbere D-vitamin fra sola. Leppestift er en enkelt grunn. Den smaker fryktelig vondt, det føles som en har halvparten av siste måltid rundt munnen... for å nevne noe. Da er det jo egentlig bare øynene igjen.

Det er rart hva litt farge gjør rundt øynene på en person. De skal teoretisk fremheve fargen du har på øynene. Brynene tenker ikke jeg på som øynene, de forblir ubehandlet på alle måter hos meg. Hverken maling, pudder eller napping. Jeg burde vel kanskje ha nappet dem litt, men det gjør så helsikes vondt i forhold til hva en oppnår med det. Så uten å ha sett timevis på instagram eller youtube så lærte jeg litt om sminking i kveld gitt.

Som Patran så fint uttrykte det, øyenbrynene skal ikke være tvillinger, men søsken. Mine så ikke ut til å være i slekt engang... hva hun nå la i det...

Det er en stund siden jeg var ned til Rytterager, så nå nærmer jeg meg bunnen av bunken med bilder som jeg har å ta av. Så da er det bare å planlegge kommende dagers turer. Jeg har planer om å dra dit jeg ikke har vært tidligere, så en liten forespørsel til Nøve om forskjellige fjell i Hallingdalen gjør susen med planleggingen.

Når kommentaren etter kartutklippet jeg fikk på FB var at, jammen var det tett med veier der... da føler jeg meg skikkelig sikker på at jeg treffer riktig vei og kommer meg til riktig fjell. Ja, for Nøve regnet med at jeg likte en utfordring... ja ja menn sann, man trenger utfordringer i livet så en kjenner at en lever. Til tross for at det er spådd strålende sol, så tror jeg at jeg skal pakke med meg litt mat og drikke til helga. Kan bli et stykke å gå om man bommer på en sti når en skal tilbake til bilen.

Jeg har til og med leita fram igjen GPS'n etter jeg la opp geocachingen, byttet batterier og tok en liten repetisjon på hvordan den fungerte. Alltid kjekt med noen hjelpemidler når en er på tur i ukjent terreng. Spørs om Tessy må bli hjemme, for hun har fått et lite kutt foran i den ene poten nesten ved kloa. Hun haltet litt før helga, men jeg fant ikke noe. Så hadde Merethe funnet kuttet når hun hadde koset seg i senga hennes en kveld. Men hun haltet ikke lenger. I kveld derimot så kan hun nesten ikke tråkke på beinet etter turen vi hadde oppover mot Holleia i ettermiddag.

Spørs om det var litt mye både kvister og steiner i den gamle seterveien vi valgte ned igjen. Da får hun holde seg til tusleturer fram til det har grodd skikkelig. Klart det er litt sårt å tråkke på om hun får dyttet noe på det hele tiden. Klart hun kunne fått på seg en sokk, men hun har ikke vondt av litt ro innimellom hun heller.

Vi gikk ned Rytteragerveien på Røyse, så skrådde vi bort den veien ved bakeren for å komme ut på den andre odden. Jeg regnet meg at der var beitedyr på hele Rytteragerodden, også er det jo greit å slippe gjerdeklatring på høyt nivå.

Det er et fasinerende sted å være når isen går av fjorden på våren. Da danser store isklumper rundt i bølgene. Det kan du se bilder av på en tidligere tur dit.

Tessy var tørst og prøvde å drikke, men det var ikke så enkelt som det så ut til når bølgene slo mot land.

Det virket som om badetemperaturen var borte i fjorden også, for de andre bare vasset rundt og drakk seg utørste til veien opp mot bilen igjen.

Jeg har aldri vært  her på sommeren når det er badetemperatur, men det er laget til for campering der nede så det tyder på at det er noen som bruker plassen flittig. Kanskje det er barnehagen som er på toppen der.

Tror nesten det ble en litt glad tirsdag i dag jeg, for det er slett ikke bare mandagene som trenger å være glade. Jeg tror hver dag er hva du gjør den til, så med rett innstilling så starter nå de fleste dagene bra om ikke annet.

Jeg har bestilt noen småting i posten, så om de kommer før helga så kan jeg kose meg med både badesalt og annet digg i helga. Kjekt med nettbestilling synes jeg, da er det bare å klikke rundt og taste inn kredittkortet og vente på pakke i posten. Og pakke i posten er alltid spennende.

Det går lang tid mellom hver gang jeg får pakke i posten, så jeg er ikke bortskjemt på den måten. Men jeg fikk ei rett før helga også, så i det siste blir det mye i forhold til det det pleier. Men greit å spare litt penger også, for på mandag skal jeg til dyrlegen og chipe og sterilisere Daisy og Lurven, det kan nok bli litt. Forsikringen skal snart betales, så det er godt jeg har bikkjemat noen måneder framover. Må vel ta en service på bilen før vinteren også, kjekt med ny olje når det går mot kaldere tider.

Når man har sånn dekksensor for lufttrykket i dekkene, så lyser den på morgenen når det er litt kaldt. I dag var det to kuldegrader og bilen påsto at det var for lite luft foran. Bare vent litt du sa jeg til den, for når de har trillet noen runder så blir de varme og lufta utvider seg. Da er det plutselig nok luft i dekkene.

Det er ikke bare oppe i skauen her buskene har blåst ned som et korthus. Om de blir for mange og for store så er det bare å gå rundt isteden. Det er jo begrenset hvor lang et slikt tre kan være egentlig.

Vi gikk en annen vei opp igjen enn det vi gikk ned til fjorden, så igjen var vi på ukjente stier, eller ville veier om man foretrekker det.

Vips så kom vi fram på veien igjen og vi kunne krysse over på andre siden og ta fortauet tilbake til bilen.

Der var det gravearbeider på fortauet, så halve veibanen var sperret av slik at en kunne gå der. Trafikken ble dirigert med lysregulering mens de holdt på.

Jo kaldere det blir framover jo mer farger kommer det fram i naturen.

Rogna ved uthuset tviholder på bladene sine til tross for at det er lenge siden den skiftet farge på hamsen sin.

I morgen er det onsdag og halve arbeidsuka har gått. Da er det bare å sette planene ut i livet til helga, så får jeg se om jeg finner fram dit jeg egentlig hadde tenkt meg, eller jeg dumper inn på et ukjent turmål jeg kan ta oppigjen en annen gang. Greit å bli kjent andre steder enn der en har gått tur 70 ganger tidligere. Legg planer og nyt høsten, snart kommer vinteren med lange mørke kvelder sigende. Med forhåpentligvis masse snø og gnistrende skiføre. Med nye piggvinterdekk så kanskje jeg skal utvide skihorisonten min til vinteren. Men aller helst skulle en hatt 4wd for slike gesjefter.