Familiesplittelse

Når en står opp tidlig når en skal på jobb så får en med seg noen flotte soloppganger. Det er ikke hver morgen, men det gjør liksom ikke noe med regn noen dager når en har hatt en slik sommer som i år. Nå er det ikke lenge til det er mørkt, helt mørkt når en står opp. Det blir kuldegrader og lettere lite fristende å stå opp, men når det er som mørkest og kaldest så går det mot lysere tider igjen. Det er snart bare tre måneder til det går mot sommer igjen.

Tidligere i uka fikk jeg lov å være med Anne og Lars når de skulle skille lammene fra mammaene sine etter en lang sommer i fjellet. Må være rimelig kipt å komme hjem til gården hvor du er født etter å ha løpt og koset seg hele sommeren sammen med mammaen sin og tantene og søsken og søskenbarn og resten av slekta. Så blir du lempet gjennom porten og ut på en stort jorde med grønt gras så langt øyet kan se. Men mutter'n må bli igjen på andre siden av gjerdet.

Jeg snappet opp at det var litt ønske om hjelp i denne prosessen, så jeg tenkte at jeg kunne jo ta med meg kamera i samme slengen.

 

Det tok ikke lange tiden før jeg ble tildelt skriverollen. 

"Mamma!"

Nummeret på ørelappen ble nøye notert for å se hvor mange og hvem av lammene som var blitt med ned igjen fra fjellet. 

Når lammene var ferdig sortert ut fra innhegningen, så var det på tide å notere bjellenummeret på de som kom fra fjellet og ørenummeret på de som hadde gått hjemme å passet gården i sommer. Noen foretrakk å legge seg å ta livet med ro isteden for å hige etter å komme ut av innhegningen.

Uno kjente meg igjen, men hadde egentlig ikke særlig tid for han var klar for å jobbe med en gang han kom ut. Han så på meg og logret to ganger før han hadde fult fokus på sauene igjen.

Så fikk han endelig lov å samle lammene til en gruppe for så å lose dem over jordet gjennom grinda til det andre jordet.

Uno er elleve år så han kan jo jobben sin, men jammen imponerte han meg i alle fall. Lammene har jo ikke lang erfaring med å lystre gjeterhunder, men Uno løste oppgaven med glans. Høyre, venstre, ligg og gå på med lav stemme og lammene gikk dit de skulle nesten på første forsøk. Jeg vet ikke hvor mye jobb det er å få det til, men jeg har jo misstanke om all treningen for å få det til å sitte.

Hvis jeg ikke husker helt feil så var det rundt 80 lam og to tanter i flokken.

Tre prøvde å opponere litt, men Uno var raskt på pletten og hanket dem inn igjen i flokken.

I praksis så er det en gjeng tenåringer som vil tilbake til mamma!

En runde til så var lammet tilbake til flokken.

Når en ser slikt så har en et øyeblikk øyeblikk lyst til å kjøpe seg både sau og bordercollie.

Det var hele tiden noen som prøvde seg på noe.

Uno girer ned og legger seg i ytterkant og passerer sauen.

Jeg lar meg i alle fall imponere

Vi nærmet oss den berømmelige grinda inn til godsakene på den andre siden av gjerdet.

Men Uno gir seg ikke.

Kom igjen da, gå inn porten...

Sakte, men sikkert siger flokken mot grinda og åpningen i gjerdet.

Uno avventer situasjonen og neste kommando

Rett før de skal igjennom så bøyer de av og Uno må ut på ny runde.

Men det tar ikke mange sekundene før Uno er i føringa igjen.

Så gikk de første gjennom grinda og Uno holdt ann for å se om de klarte det uten hjelp.

Så var siste lam igjennom grinda og den kunne lukkes. 

"Takk for innsatsen, godt jobba!"

Takk for titten og skulle det være behov en annen gang er det bare å spørre...