Noen dager er tyngre

Dette livet er litt rart... Tenk at ikke en eneste dag er lik en annen. På Tv2 i kveld er det en dokumentar om "Hvem drepte Birgitte?"  Jeg skal ikke si hva jeg tror eller hva jeg ikke tror, men denne saken viser tydelig hvor tilfeldig livet er. Hvor fort livet ditt kan bli noe helt annet enn det du hadde tenkt bare fordi noen andre tror noe som kanskje ikke er sant i det hele tatt.

Hvor mange er uskyldig dømt i Norge? Hvor mange er gått fri fordi noen andre har fått skylden for det de har gjort? Hva får noen til å tilstå noe de ikke har gjort? Hva får oss til å sluke rått hva slike "eksperter" uttaler seg om i hytt og pine? Hvordan kan vi vite at de ikke har fått en pose karameller under bordet for å mene det de legger fram i sine rapporter.

I dag er fingeravtrykk "gammeldags" nå er det DNA analyser som gjelder. Men hvor enkelt er det å plante en annens DNA på et åsted for å skyve misstanken over på noen andre. Om den straffbare handlingen ikke var planlagt så er det større sjanse for å finne riktige DNA, men hvordan kan en vite hva som er skjedd når en ikke er der. Er det så enkelt som i krimserier på tv?

Alle har vi et valg om hvordan vi skal leve vårt liv, ja i alle fall når vi har passert de første 18 årene av livet vårt. Skal en bare sitte hjemme og vente på at livet skal passere, eller skal en aktivt tilføre handlinger til livet sitt. Noen er jo i overkant ivrige å tilføre handlinger inn i andres liv også.

Men om en er mer optimistisk... er det like enkelt å få livet til å skinne? Like enkelt å være fornøyd? Like enkelt å bli rik, få ny jobb, nye venner...? Tja... jeg har en følelse av at folk flest tror på Murphys lov...

Murphys lov, spøkefullt uttrykk som innebærer at dersom noe kan gå galt, så kommer det også til å gjøre det. En vanlig formulering er «Alt som kan gå galt, går galt» (noen ganger med tilføyelsen «og på det verst tenkelige tidspunkt»). Uttrykket tilskrives Edward A. Murphy, kaptein i det amerikanske flyvåpenet, som skal ha brukt det i 1949. Det finnes en rekke varianter av uttrykket tilpasset ulike sammenhenger.

De samme personene leverer inn Lotto kupongen, handler inn på tilbud for å ha ting lenge, bestiller ferieturen for sommeren ved juletider... Hvorfor handler de samme personene så irrasjonelt?

For en stund siden kom jeg over en bokomtale "Doppler" som er skrevet av Erlend Loe. Dette er en bok jeg absolutt kunne tenke meg å lese i sin helhet. Eller rettere sagt alle tre bøkene som er i denne romanserien om Doppler.

En dag Doppler er ute og sykler i skogen, faller han og, slår hodet og han får ett nytt syn på livet. Han innser at livet hans er meningsløst, at det allerede er utspilt og lagt til rette for han, og han flytter derfor inn i skogen for å trosse dette. Han starter en kamp mot det som han beskriver som «flinkheten» som har fanget ham og resten av samfunnet under sin kappe. Han innser også at han ikke liker mennesker, og ønsker ikke kontakt med noe menneskelig. Elgkalven Bongo blir derfor hans eneste venn, og han betror seg til kalven i troen på at enhver skapning som ikke er menneskelig, er mer trofast enn ethvert menneske.

Dopplers syn på mennesket. Han ser oss ikke på det ikke på det overfladiske viset som vi mennesker ser oss selv, men mer objektivt. Han ser ikke bare hva vi gjør mot de rundt oss, men mot oss selv. Vi lar de materielle gledene i livet ta over, og vi lar oss bli fanget med under denne såkalte «flinkheten», som skåner oss fra å se hvordan vi lever. Vi lar livene våre bli utspilt foran oss, vi skaper konflikter, og vi klarer ikke holde et samfunn oppe. Doppler sier, «Jeg liker ikke folk. Jeg liker ikke det de gjør. Jeg liker ikke det de er. Jeg liker ikke det de sier». Han tar avstand fra mennesker av denne grunn, han velger å trosse sitt perfekte liv for å bevise at man ikke alltid trenger å la «flinkheten» styre, og dette bet virkelig merke i meg.

Det er jo tross alt en lang mørk vinter vi går i mot og da er det greit å kunne lese noe nytt, ikke bare sånne bestselgere som alle har lest. Det er mange svada bøker som er publisert, og mange som er bra... men det er slett ikke alle som fenger meg i alle fall.

I min rydderunde rundt i huset så husket jeg jo på alle bøkene jeg har i kjelleren. Jeg har lest de fleste av dem, men det er mange år siden så jeg kan vel begynne på nytt igjen i vinter. Jeg har lyst til å lage en bibilotekkrok, men er det bare gamlefolk på film som har et bibliotek i huset sitt? Jeg for min del kjenner ikke en kjeft som har bibliotekrom i huset sitt, sånn som man ser på film.

I dag har jeg vært litt flink, jeg har vasket golvene. Rettere sagt tatt helgevasken på en onsdag. Hailey hadde kastet opp et par ganger i natt. Jeg hadde ikke tid til en grundig vask i dag tidlig før jeg dro på jobb, så da ble det helgevask i ettermiddag. Det blir sjelden lang tur på hundene når jeg vasker etter jobb, så de får få seg en skikkelig runde i morgen etter jobb isteden. Kanskje jeg skulle prøve meg på runden om hengebrua igjen. Nå har de jo støpt litt, så det bør være mulig å komme seg over jernbanen på et forholdsvis enkelt vis.

Men hva kommer etter torsdager? JO fredager og en ny helg! Merethe kommer en tur, så da får vi se om vi finner på noe, eller om det blir sofakos...

Men man skal vel ikke planlegge for mye, for planer har jo en bitte liten tendens til å bli til noe annet enn det en opprinnelig har tenkt. 

På fredag er ikke yr særlig samarbeidsvillig for tur, så da må en, eller rettere sagt jeg gå lang tur med hundene. Vi får se hva planene utarter seg til.