Premiere på Bestefar

Jeg dro litt tidligere fra jobb i dag for å hente Patran på skolen slik at vi rakk en liten Oslotur. Det er lenge siden jeg hadde kjøpt meg billetter til Sven Nordins premiereforestilling på "Bestefar". Patran stilte villig opp som selskap for den andre billetten så da ble det jentetur i storbyen.

Jeg finnes ikke kjent i byen, i alle fall ikke på Majorstua. Men vi fant nå først ei parkering gatelangs like ved "Chateau Neuf" før vi tok beina fatt for å finne et sted å spise litt middag. Første stedet vi stoppet ved fristet litt å gå inn helt til vi så mattilsynets smilefjes ved inngangen. Der var det rett munn og ingen smil å spore, så vi forsatte litt lenger ned i gata til vi kom til "Larsen Restaurant"

Trivelig atmosfære, men vi fant ut at det var nok pensjonistene som følte seg litt for unge for Seniorsenteret lenger opp i gata som var klientellet her. Det var knall god mat og store porsjoner. 

Prisen var heller ikke helt avskrekkende og servicen var helt upåklagelig. Ikke måtte vi vente på maten i vinter og votter heller. Absolutt et høyt skår på terningen.

Jeg kjøpte meg lammeindrefile med rødvinsaus og grønnsaker, mens Patran ville ha biff. Vi ble gode og mette begge to, og skal jeg spise ute i Oslo igjen i nærmeste framtid tror jeg at jeg skal legge veien om Majorstua og Larsen Restaurant.

Vi hadde beregnet litt i overkant god tid, men man veit jo aldri i storbyen. Plutselig tar ting veldig lang tid enn det en hadde trodd. Ikke alltid det er ledig parkering eller at en finner fram ved første forsøk til tross for GPS.

Jeg liker ikke å tråle i butikker, men i sånne butikker kan jeg slå ihjel noen minutter. Jeg ble noen kroner fattigere også, så håper det er noen firbeinte som setter pris på litt etterhvert. Man veit aldri. Blei litt shampoo og kattegras. Når jeg kom hjem og skulle montere kattegraset så satt de ikke fast gitt... og neida jeg åpnet det ikke opp ned... bare bitte litt. Enda godt det var over kjøkkenbenken så jeg kunne subbe det opp i boksen igjen.

Skulle jeg bodd i storbyen så måtte jeg nok bodd i en slik type hus med en slik balkong.

Så måtte jeg vel hatt en slik liten hendy bil også da kanskje. Det nytter jo ikke å bo i byen med en håndfull hunder, så da måtte det blitt bare en.

Jeg trenet på å gå på den røde løperen, for det kan jo hende en slumper til å skulle ta i mot en Oscar eller så... akkurat det hadde ikke Patran særlig tro på da. Hun syntes jeg siktet vel høyt. Men man må da ha litt ambisjoner om en skal satse på noe?

Vel inne var det bare å finne plassene sine på andre rad i felt D. Når en setter seg tidlig så ser en alle kjendisene som ankommer passe tidlig for starten på showet. Og når jeg ser dem, da må det ha vært en håndfull eller to som jeg ikke så for jeg er ikke den som ser etter kjendiser. 

Sven Nordin har hatt en triologi som startet med Hulemannen som var knallgøy, så kom Pappa som jeg ikke har vært på, før denne kom nå som Bestefar. Den handlet vel egentlig mer om å bli gammel enn å bli bestefar. Han hadde mistet mye av gnisten og snerten sin syntes jeg. 

Rett bak meg satt Øyvind Blunck og Niels Vogt, det var ingen trampeklapp fra den kanten, men de trakk nå litt på smilebåndet til tider. Du kan også såvidt skimte Daniel Frank også. Lenger bak i salen satt det sikkert ti til som jeg dro kjensel på. Voldsomt til klemming på disse kjendisene.

Han holdt en veldig personlig forestilling med en lengre utredning om prostataundersøkelse og påfølgende operasjon som gjorde at han nå er avhengig av viagra. Han gjorde veldig narr av svigersønnen sin, akkurat det synes ikke jeg er humor. Greit å drite ut seg selv, men andre trenger en ikke å dra ned i søla. Det var på en måte langt mellom høydepunktene så en treer på terningen holder for min del.