På snødekte stier 1284MOH

Du veit du har vært på tur når du lurer på hvorfor kamera er fult av jord når du skal tømme minnekortet... Om du ikke har vært på fjellet så ta deg en tur. Det er et hav av farger og det er sjelden jeg har sett fjellet så flott som i år.

På lørdag kveld hadde jeg skikkelig trua på at det kunne bli fjelltur dagen etter. I følge herr yr så ble det sol og ikke full storm i alle fall. Så da tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på tok et ukjent område. Begynner å få taket på dette nå, ut på ukjente stier og for noen steder jeg oppdager. Nei nå blir det nok ikke bare gamle tråkk jeg skal bedrive i 2019, nei jeg har funnet nye fjell til utforsking.

Etter en lettere rund veibeskrivelse så fant jeg avkjøringen ved Gulsvik og kunne betale i bommen for å sette kursen innover fjellet til Dammtjernhallin i enden av Skardalsvegen. Det ble en skikkelig runde ved Tolvtjernan. Jeg hadde tenkt med en fin forholdsvis flat runde, men når man bommer litt på stien til tider endte det med litt klatring opp på den høyeste toppen i området. Ja for man må jo til topps for å få utsikt. Jeg kan vel si at dette er en av de fineste fjellturene jeg har vært på i år. Hit skal jeg tilbake til sommeren.

Det er ikke ofte jeg stopper bilen på vei innover fjellet for å ta bilder, men når du kjører forbi slike lekre steder så må man bare. Tenkte et øyeblikk å følge stien ved veien her, men fant ut at jeg fikk dra opp på fjellet for det er ikke sikkert det er noen mulighet for det neste helg. Høsten og fjellet er litt uvisst når snøen kommer og jeg har ikke noen planer om å legge om til vinterdekk riktig ennå. 

Inn igjen i bilen og ferden fortsatte innover fjellet. Det var et stykke lenger enn jeg hadde sett for meg, men en kjørte helt til snaufjellet, så det var bare å legge ivei innover etter at en hadde parkert.

Det var mange steder som var en fryd for øyet her.

Sjelefred... men det var litt mosjon jeg dro til fjells for, så det var bare å komme seg videre.

Endelig kunne jeg parkere bilen på parkeringen og ta ut utålmodige hunder. De hadde sittet bak i bilen for å følge med fra vi stoppet i bommen og det begynte å riste oppover lia på grusveien. Når jeg kjørte ned igjen fant jeg en enklere vei fra riksveien, jeg kunne bare svinge ned ved Statoilen og kjøre under riksveien og jernbanen så var det bare å følge veien rett til himmels.

Ikke reint lite imponert over meg selv da jeg klarte å finne stistarten til Harehopp hytta uten å spørre en sjel. Ikke det at det var noen sjeler å spørre heller for den saks skyld. At jeg klarte å miste stien forholdsvis langt nede i lia er ikke nevneverdig.

Fjellet formelig gnister i farger når sola skinner på lyngen. Utover dagen skyet det litt til, men vi gikk for det meste i sol.

Når det er så mye pent å se på så blir det til at en knipser litt vilt rundt seg. Så jeg skal prøve å begrense utvalget bitte litt her. Men det er ikke så enkelt. Det er egentlig veldig lite med stedsnavn på kart over området, så når en ikke er lokalkjent så får det bli som det blir.

Det var ikke langt oppover lia vi hadde kommet før vi møtte på den første snøen. Det var noe hundene satte stor pris på i alle fall. De gaflet innpå i ekte stil.

Når man møter på den ene pytten større enn den andre innover langs stien, da er det bare å nyte høsten som går over til vinter. Med så mye snø var det ikke det enkleste å følge stien innover heller. Men i etterkant så skjønte jeg at jeg egentlig hadde tatt feil sti før jeg kunne skylde på snøen. Men det ble en runde av det, kanskje ikke den runden jeg hadde tenkt meg ut i forkant... men rundt ble det.

Forholdsvis tjukk is så her hadde det nok vært stabilt kaldt en stund.

Jeg var et øyeblikk i tvil om det hadde vært lurest å snu da mørke skyer kom sigende. Det er sunt å være litt skeptisk i fjellet. Jeg var ikke akkurat utrustet for å grave meg ned i tide på en måte.

I løpet av dagen kunne jeg hatt fult utbytte av både skøyter og ski, men jeg hadde ikke med meg noen av delene.

De største vannene var fortsatt isfrie.

Det hadde nok blåst ganske mye siden isflak var kastet innover mot land.

Merkelig nok var det lite istapper å se rundt i terrenget.

Det var først når vi kom hit jeg ble litt i tvil om vi hadde fulgt riktig sti innover fjellet. Jeg hadde egentlig en formening om at Harehopp lå mer til venstre hele tiden, men tenkte at jeg for en gangs skyld skulle følge den glimtvise stien og ikke bare gå der jeg følte for. Det ble en stopp på en stor stein for å sjekke telefonen med kartet. Da stemte både kart og terreng. Den stien jeg hadde fulgt skulle stoppe ved det store vannet den og den stien jeg egentlig skulle fulgt gikk på andre siden av den største toppen i distriktet. 1284 moh og ikke noe annet navn var å finne heller. Akkurat det er litt sært, når mange mye lavere topper hadde navn. Til og med på kartet.

Jeg hadde tre valg, jeg kunne snu og gå tilbake for å finne der stien delte seg. Jeg kunne følge siden av fjellet og håpe på at jeg ikke behøvde så fryktelig mange høydemeterne ned før jeg kom rundt. Eller jeg kunne gå opp. Og som du ser så valgte vi å gå opp. 

Turen var til tider forholdsvis bratt oppover, men heller oppover enn ned og så opp. 

Når vi bikka toppen av solhellinga så skal jeg si deg vi møtte snøen i rikelig monn.

Jo da skikkelig kledd for en snøfylt dag i fjellet, joggesko og olabukse.

Her må det være skikkelig flott om sommeren med så mange vann i alle størrelser.

Så var vi klatret oss opp på toppen av 1284 den høyeste toppen i området og vi kunne se til alle kanter. Der blås det endel og snøen var så si borte. Skal jo noe til at den hadde holdt seg der som det var så åpent.

Til sommeren skal jeg svinge innover fjellet og ikke svinge mot parkeringen.

Det er lekkert på fjellet.

Utsikten fra toppen.

Det som var overraskende var at det var så mange vann tett i tett over hele fjellet. Til sommeren er det bare å gå og gå og duppe seg i pyttene når en blir varm.

Uansett hvor en snudde seg så var det uendelige sletter med fjell og vann.

Hadde det ikke blåst så veldig så hadde jeg nok satt meg ned litt der for å nyte landskapet, men det holdt med en runde med fotoapparatet.

Like ved vannkanten til et forholdsvis stort vann lå det en hytte. Harehopp på folkemunne og åpen for hvermansen som trenger litt ly.

Så var det bare å finne en vei ned fra toppen for å finne den stien jeg opprinnelig skulle gå innover. På toppen viste det seg at det hadde vært noen andre etter at det hadde snødd, så det var bare å følge sporene. Jeg regnet med at de gikk ned til stien.

Veldig mange store steiner rundt i landskapet så der hadde nok isen herjet i siste istid.

Ronja fikk løpe litt løs for hun var blitt ganske våt av all snøen på vei opp. Da er det greit å løpe litt for å få igjen varmen. Jeg hadde ikke tatt med noen genser til henne, for jeg regnet ikke med at hun skulle bli så våt.

Stien fortsatte langs vannkanten.

Litt kunstnerisk byggverk i vannkanten fant vi også. Det synes Ronja veldig lite om. Virket nesten som hun trodde det var noen bak steinmuren. Jeg var også litt i tvil da hun bjeffet så mye. Men det var ingen der.

Det var stilig laget da.

Hele enden av vannet var fylt av store steiner, som gjorde landskapet litt trolsk. Kan lett forestille meg et sinna Troll som har kastet en neve med stein etter noen det ikke likte. 

Et forholdsvis stort vann iforhold til alle de andre jeg hadde passert tidligere på dagen.

Det var ikke langt over toppen før det var helt snøfritt igjen. Det var litt godt å kunne følge en sti med retning bilen etter så mye av turen på snø. Men litt poseringer måtte vi ta oss tid til i alle høstfargene. Dette er vel siste sjanse for i år tror jeg.

Mange hyller i fjellet

Her var det riktig så lunt, men i og med at jeg var blitt ganske våt til midt på leggen fristet bilen mer enn å kose seg i lyngen.

Hailey koser seg på tur, håper poten til Tessy snart er ferdig grodd så hun kan være med på tur igjen.

Skikkelig godt å ha to store kompiser en kan gå tett ved siden av for å få litt ly for vinden og ikke minst varme. Ronja er heldig sånn.

Så var vi tilbake til bilen og hundene hoppet villig inn for å legge seg etter akkurat sju kilometer på fjellet. Takk for turtipset og veibeskrivelse Nøve.

Sosiale medier

Hva gjør sosiale medier med oss? Hvorfor er vi der? Er det for å snoke i andres liv, eller gjør vi det for vår egen skyld? Hvorfor er vi "alle" steder? Hvorfor holder det ikke med ett sted? Må vi være med på de nye som dukker opp, eller skulle vi bare holdt oss til det første vi ble medlem av?  Ja, for vi blir jo medlem av disse offentlige samfunnene som vi velger om vi vil dele til våre venner eller om vi vil dele alt for gud og hvermansen. 

Er det sunt å være med på alt nytt, eller bør vi vente til det har blitt et "etablert samfunn" ? Jeg for min del er veldig treg til å bli med på nye ting. Jeg må skjønne poenget med å være med, eller så kan jeg bare la vær. OM ting bare blir pes så har det ingen hensikt, om det føles som kos så er det gøy å være med på runddansen der.

Hjemmesiden min startet jeg veldig tidlig med egentlig. Det gjorde sikkert sitt til at jeg jobbet på et kurssenter for ungdom på den tiden, det var i dataens vugge for hvermansen, og jeg drev så smått med hundeoppdrett. Jeg hadde hunder å skrive om og ta bilder av. Bildene måtte jo først sendes inn til fremkalling og så scannes inn på en egen scanner vi hadde på jobben. Så daglige oppdateringer var det slett ikke. 

Hjemmesiden i dagens kledning er ikke i nærheten til hvordan den første utgaven var. Dagens side på eget domene er fra 2006, men har endret utseende utallige ganger. Egentlig aldri trendy, men den har vært så jeg har synes det var pent. Etterhvert som årene gikk og siden ble mer og mer omfattende, så var det mer og mer jobb å endre på layouten, så denne her har vel holdt seg et par år nå. Jeg er fortsatt fornøyd, så jeg ser ikke helt vitsen med å endre på farger og skrifttyper.

Etterhvert så meldte behovet seg for en blogg Det er en enkel måte å dele fra sin hverdag på, og ikke minst hvor mange bilder en kan ta etterhvert som digitaliseringen gikk forover. Dette her er heller ikke min første blogg. Men den har eksistert siden 2011. Min første blogg gikk nedenom og hjem når serveren den var på sa takk for seg uten forvarsel. 

Alle innlegg forsvant en dag og det var mange både minner og valpedagbøker som jeg virkelig skulle likt å hatt i dag. Men å gråte over spilt melk har ingen hensikt, så jeg bygget mye inn i hjemmesiden siden jeg hadde alle bildene på min pc, så var ikke alt tapt. Jeg ligger på 20-30 unike lesere hver dag i gjennomsnitt, så jeg er egentlig godt fornøyd med det. Noen innlegg er jo mer populære enn andre. 

Jeg blogger vel i bunn og grunn for å dele bilder fra min hverdag med hunder, katter og en liten fototur i ny og ne. Stort sett så blir mine kromspring godt dokumentert gjennom kameralinsa. Da koser jeg meg, og man skal kose seg i livet som ikke er så uhorvelig langt for noen. Det vet man ikke, så da får man nyte dagen i dag. Det er ikke sikkert morgendagen kommer.

Mine 10 mest leste innlegg totalt siden 2011 er:

10: Gammalnorsk spælsau på nært hold

9: Utstilling Telemarkshallen

8: Fyr i ovnen og regnvær ute

7: Vikersundbakken opp 1078 trappetrinn

6: Livet er kort

5: Øvelse Rosa Blogger

4: Postmann "MountyPat"

3: Soknedalens utvikling

2: Australian Cobberdog

1: Lommevenn

Jeg har også laget en liste med blogger jeg svinser innom når jeg ser at de er oppdaterte. Den finner du på høyre siden av bloggen, da popper innleggene øverst når de er oppdatert så en slipper å innom mange blogger uten at det står noe nytt der.

Instagram startet jeg med når Ronja var valp. Tanken da var å dele oppveksten og livet hennes der. Hun hadde egen blogg en stund, men det ble så slitsomt å lage to innlegg om dagen etterhvert. For på bloggen til Ronja så var det hun som fortalte fra sin hverdag og hennes syn på ting. Så hele hennes blogg ble konvertert inn i denne bloggen her da jeg ville ta vare på de gamle innleggene. For de var ganske morsomt skrevet egentlig. 

Etterhvert så tok jeg jo bilder av mye annet også. Og bilder jeg var godt fornøyd med og gjerne ville vise fram, måtte jo deles. Og for å ikke gå i den samme blemma igjen ble instagramkontoen endret fra Ronjaogmamsen til Sognafaret. Det har vært litt varierende aktivitet til tider, men i det siste så har det da dukket opp et bilde i ny og ne. Jeg har ikke den helt store skaren av følgere, men jeg har ikke jobbet for å få mange heller. De får følge meg de som vil og liker bildene mine. 

Snapchat er min siste sak som jeg har dumpet bor i. Jeg er forholdsvis aktiv, særlig når det er EFIT, da det er veldig enkelt å ta et bilde og legge inn klokkeslett med en gang. Her kan du både lage en Story som holder seg et døgn, eller du kan sende til de enkelte du har på vennelista di. Noen av de jeg har på vennelista poster på personlig melding, på story, på instagram og på Facebook det samme innlegget hver gang. Har egentlig lurt litt på hva hensikten med det er... Er de livredde for at folk ikke skal få med seg hva de driver med til enhver tid? Eller er det bare en dårlig uvane? 

Er jeg ekstra fornøyd med en snap, eller et poeng på snap så hender det at det havner på bloggen. Men aldri på hverken instagram eller facebook. Stort sett så er snap noe en bruker på impuls, eller for å formidle en kort beskjed. Et bilde sier jo mer enn tusen ord. Lurer noen på hvor du er, ja så send nå et bilde på snap da. Eller ser du noe pent som flere kanskje har lyst til å se, så del det på snap da. Men det er ikke så fint at jeg vil legge det ut på instagram. Ikke er det så bra at det er noe å blogge om heller... nei så forblir det bare en liten snapp da med dagens lyspunkt eller frustrasjon. Legg meg gjerne til om du vil ha et lite innblikk i hverdagen min fra en annen vinkel enn bloggen. Og ligger det på storyen så får folk lese selv om de føler for det. Melding til hver enkelt er litt mer personlig greie som du tror den personen vil sette pris på å få til seg. Man sender jo ikke samme meldingen til alle på vennelisten sin...

Jeg har også twitter, men der har jeg vel ikke postet noe så vidt jeg husker. Nei den kan disse politikerne ha for seg selv.  Ikke kommer jeg vel inn heller for passordet er ikke noe av de som jeg har hatt de siste årene i alle fall. Jeg laget en ny, men jammen har jeg glemt det passordet også, så da tar jeg det som et hint på at det ikke fenget meg. 

Hvor er du og hvorfor?

Doppler

Jeg liker ikke folk, Jeg liker ikke det de gjør. Jeg liker ikke det de er. Jeg liker ikke det de sier... Med Doppler gjør Erlend Loe seg til landets mest skremmende forfatter. I bunn og grunn en dyster bok som framstår som lys og mild som skogen som ligger og lokker der ute.  145 sider. ISBN 978-82-02-55807-9

Hmm hva skal jeg si, en ytterst merkelig bok om en merkelig mann. Etter et lite sykkeluhell i skauen så velger han å bosette seg i skauen. Han starter byttehandel med kjøpmannen, jobber ikke og har så si ingen kontakt med familen sin. Kun når de oppsøker han i skauen.

Vi får følge med på dagliglivet og ikke minst all funderingen og konklusjoner som denne mannen etterhvert trekker over hvordan samfunnet er. At han tar seg av en morløs elgkalv som etter hvert flytter inn i teltet hans. Dilter etter han rundt om i skauen og ned til sivilisasjonen. Kona som kommer på besøk til tider får å få seg litt og ender opp gravid igjen med deres tredje barn.

Etterhvert som flere får sansen for Dopplers livsstil blir det riktig så folksomt i skauen hans... Godt det står bakerst i boka at det er en fortsettelse, men jeg tror ikke du går glipp av mye om du ikke leser bok nummer to i serien. Vi får se. Jeg kjøpte nå alle tre bøkene om Doppler jeg når jeg første handlet. Han både filosoferte og argumenterte om mye merkverdig i samfunnet, så jeg må jo se hvordan det ender.

Når man bommer på dagen

Jeg slo fjellturen rimelig raskt fra meg i dag tidlig når jeg tittet ut av soveromsvinduet. Det var tunge grå skyer og jeg hørte vinden. Da er det ikke noe vits i å dra høyere opp i fjellet for det er vel rimelig sikkert at det virkelig blåser der da. Så det ble en skikkelig lat morgen før jeg endelig sto opp. Som vanlig stiller Daisey og klanen opp ved døra. Litt kattekos på vei til badet og dagen kunne starte for min del.

Når man har dyr så er det ikke akkurat frokost som er det første en gjør. Det er mange andre som både skal luftes og spise litt mat før jeg kan bevilge meg litt mat. I dag ble det bløtkokte egg og to ekstra til lunsjen som er hardkokte. 

Siden fjellturen ble skrinlagt, så tenkte jeg at jeg måtte finne på litt fornuftig så jeg kan bruke morgendagen til litt sløving eller om jeg har flaks en fjelltur. Dette blir nok en av de siste helgene som snøen holder seg unna, så er det et halvt år til neste gang. Det ble ikke så lite syssel heller, for badet ble vasket fra golv til tak og i hver minste krok. Resten av huset fikk litt vanlig golvvask, så får jeg vaske litt mer tak en annen gang.

Jeg kom på at siste rest av tomater burde tas inn, for når planta har frosset så gir den ikke mer næring til de små tomatene som er igjen der. Det var overraskende mange igjen, så det var greit at jeg hadde tatt med meg en bolle å bære de i.

Når vaskebøtta var parkert for dagen var det atter hundene sin tur for litt lufting. Det blås fortsatt og jammen kom det ikke noen regndrøpp også. Men litt energi må ut på de firbeinte. Pusekattene var ikke så begeistret for å ut i dag, så det var ikke så lenge de var ute omgangen.

Ehhh trenger jeg å kommentere hvordan det så ut etter at vi hadde vært på tur? Ikke la jeg merke til at en av hundene hadde tråkket i noe som var lettere flytende før vi gikk inn igjen.

Jeg hadde skikkelig lyst på fylte boller i kveld, men å lade en porsjon bare til meg ble litt i overkant, så jeg ba Kenneth komme en tur siden Ingrid skulle bort i kveld. 

Når man bor på landet så fyrer man med ved. Jeg er så glad i vedovnen min, for ved gir en varme som ingen andre varmekilder klarer. Godt med stor ovn så en får plass til store vedtrær. De varmer lenge, så det sloktner ikke med det første når en er ute på langtur med hundene.

Jammen ble det godt utpå ettermiddagen før jeg oppdaget at jeg hadde bommet på dagen med EFIT! Men når jeg hadde lagt ned så mye jobb i dette så får det bli i dag, så får jeg håpe jeg treffer på riktig dag neste gang.

Jeg valgte å forsette kvelden, så når maten var ferdig så spiste vi vel i overkant mye både jeg og Kenneth. Blir nok ikke noe mer spiselig i kveld har jeg misstanke om. Når en har spist mye så har en ikke lyst til å gjøre så mye mer, men vi gikk ned i kjelleren for å se om han skulle ha noe av det som var der før jeg begynte å kaste ting. Jeg har jo ikke noe greie på sånne manneting og hva som kan brukes eller ei. Det endte opp med noen bæreposer på han og jeg kan trygt kaste det som er igjen der av mannesaker.

Nyt kvelden videre og ikke minst helga! I morgen er det atter en fridag og den skal nytes i det fulle...

Har du lyst til å lese om de andres dag, så må du altså vente til i morgen. Men du finner de HER

Spøker for fjelltur

Ser du Norefjell? Jeg ser det nemlig hjemmefra... i dag la jeg merke til at det var hvitt! Veldig hvitt! Da var det bare en ting å gjøre, gå inn på hrr Yr og sjekke web kamera i området. Det var bare hvitt helt på toppen ved Høgevarde og deromkring, så denne helga her er det vel kanskje den aller siste helga det er mulig å komme til fjells med sommerdekk på bilen på denne siden av jul.

Det fristet ikke å fortsette i den gode ånden som jeg hadde over meg i går ettermiddag nå i kveld. Spørs om resten av kjelleren får bli i morgen ettermiddag isteden... 

Siden Tessy ikke er helt god i framlabben ennå, så holdt det med en runde nede på jordet for henne. Hun tar litt av på tur, men haltet bare glimtvis, så noen dager til uten langtur så er nok poten helt bra igjen tror jeg. 

Pappa har startet på prosjektet om neste vinters ved. Denne vinterens ved er vel i hus og allerede startet med på ta seg en liten tur i ovnen til tider.

Høstfargene har så vidt tittet fram nede i lavlandet også, men det hindret ikke hundene i å ta et bad i elva når vi var der i dag. Det ble ikke så lange svømmeturen, men et par ganger hver seg dyppet de seg nå. Når vi kom inn igjen tente jeg i ovnen, for jeg regnet med at det var blitt litt kalde iløpet av turen. Det blåser jo litt friskt døgnet rundt i det siste.

Mens Tessy fikk komme inn og varme seg ved ovnen gikk vi andre opp i havna en tur. Ronja stupte ned i den første blåbærtua hun kom fram til og spiste den så si tom.

Når hun ble satt ut i dag tidlig var det nesten kuldegrader, så da fikk hun på seg ullgenseren sin. De har lune hundehus, så de har det bedre der om dagen enn å sitte inne og vente på meg. Mamma kledde av henne når sola begynte å varme, så hun ble ikke overvarm til jeg kom hjem fra jobb.

Litt poseringstrening må en få til når en først er i skauen med fotoapparat. Det er en stund siden de har blitt oppstilt, så en må holde det ved like. Ikke alle som liker det like godt som Ronja, hun kunne blitt tatt bilde av hele tiden om det hadde vært så. 

Mounty er mer sånn, åhhh nei ikke nå igjen, må jeg?

 Etter skauturen når jeg hadde laget meg biff til middag med fløtegratinerte poteter, stekt løk og paprika og ferske tomater fristet det mye mer med en tur i badekaret enn å være effektiv. 

Jeg hadde nemlig fått en liten leveranse i posten, og den måtte jo prøves. Det er jo tross alt fredagskveld. Både badesalt og ansiktsmasker, den siste boka jeg leser og kun meg selv å ta hensyn til. Da blir det fort en time mindre til annen disposisjon, for å si det sånn.

Lurven tar ikke nei for et svar, heller ikke vent litt, eller etterpå... Når han vil ha kos så trøkker han seg fram og biter i det du holder på med. Om du ikke koser med han så gir han seg ikke. Jeg har lempet han ned på golvet mer enn en gang, men han tar bare fart lenger bort på golvet og bykser opp i fanget ditt. 

Mounty må bare avfinne seg med å vente på tur, når Lurven har fått nok kos.

Nå har jeg planer om å fortsette med boka mi, om jeg får lov da... Lurven virker litt opptatt med kattegraset sitt, så da er det håp om en side eller to videre.  Ha en riktig god helg!

  

Blystadrunden

Det var grått og trist når jeg dro på jobb i dag tidlig, men det ble en knall rød soloppgang før skyene tok overhånd og regne satte inn når det lysnet for fult. Utover dagen regnet det javnt og trutt, men yr påsto hardnakket at det skulle bli opphold og til og med litt sol i kveld. Dermed avtalte jeg tur igjen i kveld.

Jammen stemte det gitt. Det ble opphold og det var bare å legge i vei med Hailey og Ronja. Men før jeg kom så langt så hadde jeg vært skikkelig effektiv. Jeg tok et skikkelig skippertak i gangen og kjellerstua. Tømte kommoder for votter, sokker og skjerf. Det som er brukanes skal jeg vaske og samle på ett sted. Resten skal jeg levere så det ikke opptar plass hjemme her. Men når man prøver å rydde og drar fram ting så dukker det opp endel hundehår. Så nå lukter det såpe og ikke hund når du kommer inn.