Julemarked

 

Julemarked, også kjent som Christkindlmarkt, Christkindlesmarkt, Christkindlmarket, og Weihnachtsmarkt, er et gatemarked i tilknytning til julefeiringen i advent, hovedsakelig de fire ukene forut for julaften. Disse markedene oppsto i Tyskland og Østerrike, men blir nå holdt i mange andre land.

Jeg ba med meg Ingrid, Kenneth og Sofie på julemarkedet i Hønefoss. Kjersti skulle egentlig være med, men hun ble syk. Da er det jo greit å ha annet selskap på bytur.

Julemarkedenes historie strekker seg tilbake til senmiddelalderen i de tysktalende delene av Europa. Markedet i Dresden er et av de eldste og ble holdt første gang i 1434. Det tiltrekker seg mellom 1.5 og 2 millioner besøkende hvert år og har over 60 markedsboder. Bautzen-julemarkedet er enda eldre og er nevnt i arkiver allerede tilbake i 1384. Wiens «Desembermarket» var en slags forløper for julemarkedet og daterer seg tilbake til 1294. 

I mange byer i Tyskland og Østerrike starter gjerne markeringen av advent med åpningen av julemarkedet eller «Weihnachtsmarkt». I Syd-Tyskland og Østerrike kalles det noen ganger «Christkind(e)l(s)markt» på tysk, noe som helt bokstavelig betyr «Jesusbarnets marked». Markedet går som regel av stabelen fra byens torv og de tilstøtende fortau. Det blir solgt mat, drikke og andre sesongbetonte varer fra åpne boder og det er tradisjonell sang og dans. Enkelte steder er det tradisjon for at tilskuerne hilser markedet velkommen på åpningsdagen med «Christkind», eller Jesusbarnet, som spilles av et barn fra lokalmiljøet.

Populære attraksjoner på markedet inkluderer gjerne julekrybbe, Zwetschgamännla (figurer laget av dekorerte tørkede plommer), Nussknacker ( håndskårne nøtteknekkere), Gebrannte Mandeln (brente, ristede mandler), tradisjonelle julekaker slik som Lebkuchen og Magenbrot (begge en form for myke pepperkaker), Christstollen (eller Stollen), en kake med tørket frukt og gjerne strødd med melis utenpå, Bratwurst, og for mange selve høydepunktet på markedet; Glühwein, varm gløgg (med eller uten en dråpe brandy), eller Eierpunsch, eggpunsj (en eggbasert varm drikk med alkohol). Begge deler hjelper til med å holde kulda ute. Mange andre varer kan finnes på julemarkedet, slik som leker, bøker, juletrepynt og ornamenter.

Sofie fikk sin første kjerretur med hest og julenisse i Hønefoss i går. Vi hilste på hesten først og den var kosete og snuste på oss begge.

Julenissen var i nærheten også, og jammen ble han med oss en runde med hesten han også.

Berømte julemarkeder blir blant annet holdt i de tyske byene Erfurt, Lübeck, Nürnberg, Dresden (Dresdner Striezelmarkt), Stuttgart og Augsburg. Strasbourg Frankrike har hatt julemarked - Christkindelsmärik - rundt katedralen i byen siden 1570 Julemarkeder er tradisjon i Alsace (et område i Frankrike med sterk tysk innflytelse) og de fleste byene i området har sine egne lokale markeder. Store julemarkeder går av stabelen blant annet i Leeds og Birmingham, England. Det finnes også julemarkeder i Romania, og tyske immigranter har tatt med seg tradisjonen til USA.

Det arrangeres over 200 julemarkeder i Norge.Julemarkedet i Trondheim ble arrangert første gang i 2003 og foregår på Torvet og i Kongens gate. Julemarkedet i Trondheim var i 2016 med på Daily Telegraphs liste over de beste julemarkedene i Europa. Julemarkedet i Oslo ble arrangert første gang i 2007 på Rådhusplassen, deretter i Spikersuppa i årene 2012–2014 og fra 2015 på Youngstorget.[ Julemarkedet på Røros ble arrangert første gang i 2010 og avholdes andre helg i advent.

Sofie storkoste seg på rundturen og fulgte godt med på kuskens instruksjoner. Hun kikket like mye på julenissen som satt bak oss, så nå er ønskelista vel overbrakt til Nissen for oss begge to.

Etter kjøreturen tok vi en runde i bodene for å se om det var noe som fristet å kjøpe.

Det var mange som hadde laget utrolig flotte ting man kunne kjøpe.

Kenneth fikk seg ny lue, da han hadde kjørt fra lua si hjemme. Det ble ingen hatt på Ingrid denne gangen.

Jula er den aller fineste tiden på vinteren

Det var ikke bare på torget det var arrangementer, i fengselshagen hadde de også utstillere.

Turistforeningen hadde pinnebrød for grilling.

Jeg og Sofie var veldig enige om at Moffa ikke kom til å merke om vi smuglet inn et par alpakkaer inn i saueflokken hans.

Ja vi må nok nøye oss med en eller to, ellers blir de nok oppdaget...

En bod med vikingsaker med egen smed.

Nassif foto ville ta bilde av Pink, bildet hans ble nok betraktelig bedre enn mitt. Markedsføringen på sosiale medier hadde han nok ikke helt skjønt verdien av.

Sofie fikk noen runder i sklia på leikeplassen, med litt hjelp av Ingrid. Det ble skikkelig fart med dressen hennes, så da er det greit med en hjelpende hånd.

MER mamma!

Dua mi er ei skikkelig solstråle

I år var det ikke noe pepperkakeby å titte på. Det var litt stusslig egentlig. Det gjør seg med litt ekstra rundt juletider.

Kjempegøy å kunne leike litt og ikke bare sitte i vogna og titte på alt som skjedde.

Deg begynte å mørkne, lyshimmelen over gågata ble tent og julemarkedet skulle snart avslutte. 

Da tenkte vi det var greit å sette kursen mot bilen igjen.

Flott tiltak å arrangere julemarked

Gleder meg til en kveld til uka når Kjersti har blitt bedre, da blir det en ny runde med hunder i en julepyntet by.

Det er ikke så mye som skal til for å skape litt stemning. Spørs om jeg må finne fram noen nisser hjemme her snart.

Jeg var litt spent på skumringsbilder med det nye kamera, men det gikk over all forventning.

Julesnø i gatene blir aldri feil

Opp mot bilen så var det blitt såpass mørkt at lyset på jernbanebrua kom fram

Jeg skulle nok tatt meg en tur på andre siden av elva her en kveld for å tatt noen bilder også. Må passe på før det blir for mye snø.

Mye pent om man tar seg tid til å se seg litt rundt

Takk for en flott ettermiddag på julemarked

Julesyk

 

Denne uka her har ikke blitt som jeg hadde tenkt, så da var det ganske greit at det var adventskalender her med juletemaer som jeg hadde laget på forskudd. På søndag var jeg på testmiddag for julaften hos Kenneth og Ingrid. Nydelig ribbe, så den nailet de. Men mandag kveld bar det rett til sengs etter en time på badet. 

Halv fire tirsdag morgen roet det seg og jeg sov i to døgn omtrent. Torsdag dro jeg på jobb uten matlyst, men det er jo tross alt månedsavslutning, så da var det bare å gjøre en innsats. Jeg hadde testet forman onsdag kveld med en runde rundt Blystad med Wenche Lill. Fredag begynte matlysten å vende tilbake, så da er jeg vel fit for fight igjen. 

I dag snør det. Det er godt  når det endelig blir vinter og snart kan skiene finnes fram. Oliver er ikke like imponert over snøen. Siden det har blitt mildere enn rundt -20 grader, så er kattene en liten tur ute om dagen i det minste. Men om kvelden er det sofaen som gjelder.

Bella har dratt igang med løpetid, så nå er det nok ikke lenge før Hailey starter heller. Det er godt å holde på litt ute etter å ha oppholdt seg lenge inne. Sånt inneliv er ikke akkurat meg. Patran hang opp julelysene ute i går ettermiddag når jeg kom hjem fra jobb, så da er det bare å nyte de når snøen har lagt seg oppå og det har blitt mørkt.

Jentene koset seg i snøen mens jeg bar inn ved til kvelden. Det er godt å ha nok ved inne når det er mørkt. Jammen er det greit å ha litt inne så en slipper å ut for å hente noe med en gang en våkner også.

Oliver holdt seg klokelig på avstand når disse virkelig drar igang.

De tar det ikke veldig tungt om de skviser en pus i forbifarten

Forskning viser at det faktisk kan være noe i påstanden om at folk blir oftere syke i jula enn ellers. Det sikreste bevismateriellet vi har er influensakartleggingen fra Folkehelseinstituttet. I oversikten de presenterer hver uke ser vi at andelen for legebesøk for influensalignende sykdommer øker ganske kraftig så og si hvert eneste år rundt uke 51 og uke 52. 

Forskerne har sett nærmere på dette fenomenet, og det er mye som tyder på at det er fysiologiske årsaker til at sykdommen kommer snikende i julestria. Forskning viser at stresshormoner effektiviserer immunforsvaret i korte perioder. Det betyr at om du er stresset i forbindelse med innspurten av året på jobb eller planlegging av jula, kan du holde antall virus som angriper kroppen til et minimum fram til du slapper av. Da vil immunforsvaret gå tilbake til normalen og du blir syk. I tillegg til de fysiologiske elementene er det mye annet ved jula som gjør at man er utsatt for sykdom.

De fleste er mer sosiale i denne perioden, og besøker venner og familie oftere enn ellers. Med kaldt vær er det også lettere å bli syk. Derfor markerer jula også ofte starten på en lengre influensaperiode som pleier å vare gjennom vinteren. Mat er et veldig viktig element i julen, og man spiser mye som man både lager selv og som andre lager. Dette gjelder både i familieselskap og i forbindelse med julebord eller andre festlige lag. Det enkleste grepet man kan gjøre er å sørge for å vaske hendene før man spiser.

Julekort

 

Helt fra middelalderen finnes det tresnitt som synes å være laget med dette formålet. Det antatt første julekortet i nyere tid ble tegnet i 1843 av den britiske kunstneren John Calcott Horsley (1817–1903). Det fremstiller en familie som samlet om julebordet hever sine fylte glass og ønsker kortets mottaker en gledelig jul. Kortet ble kritisert i tidens presse av mange som mente det ville forlede folk til slapphet og drukkenskap, men den nye form for julehilsen ble snart meget utbredt.

Norske julekort

Omkring 1900 var skikken å sende julekort blitt alminnelig også i Norge. Et av de første norske julekort gjengav Adolph Tidemands Stabbur med kornnek. Meget populære var også Nils Bergsliens tysk-inspirerte nissebilder, hvor nisser med tynne ben og store mager spiste julegrøt av svære gryter eller rosemalte fat.

Den mest produktive norske julekorttegneren var trolig Paul Lillo-Stenberg, som i mellomkrigstiden tegnet hundre originale julekort. Okkupasjonsårene frembrakte en egen type av julekort som ikke bare var knyttet til julen, men også henspilte på den aktuelle politiske situasjon, hvis man «leste mellom linjene».

Bonderomantiske motiver har vært dominerende i norsk julekortproduksjon, mens religiøse motiver har spilt hovedrollen i de fleste andre land.

Julenek

 

Å sette opp julenek er en tradisjon som første gang ble omtalt på 1700-tallet. Da ble det beskrevet som en gammel skikk, hvor gammel vet vi ikke. Neket ble laget av utresket korn fra gården og ofte satt opp i nærheten av låven. Det finnes beskrivelser av mange ulike måter å henge opp neket på: i toppen av en lang staur, under eller over en krans av kvister i en grantopp, to nek i kryss på staur, oppe i et tuntre eller i et takmøne.

Skikken med å sette opp julenek spredde seg fra bygd til by, og fra slutten av 1800-tallet finnes beretninger om at nek ble kjøpt på torget og hengt opp i et epletre i hagen, eller i tilknytning til verandaen på sveitserhus. Som mange andre juletradisjoner blir juleneket tolket både som en hedensk tradisjon, der neket er et slags offer som skal sikre god avling på gården det kommende året, og som en kristen tradisjon, et uttrykk for at man i julen skulle vise barmhjertighet overfor alle, både mennesker og småfugler.

Bortsett fra neket, er det langt fram i tid sparsomt med opplysninger om at man markerte julen utendørs. Men fra Flå i Buskerud finnes en 1800-tallsskildring av en rognekjepp som ble dekorert og satt ved brønnen til jul. Lignende skikker kan ha funnets også andre steder, men kildene er sporadiske, og har ikke blitt sammenfattet noe sted.

Dørkranser ble beskrevet som en nyhet i en artikkel fra 1960-tallet, her er antagelig forbildet amerikansk og ikke tysk. Men på 1930-tallet ble det anbefalt å pynte utendørs med granbar i store syltekrukker eller kobberpanner på begge sider av inngangsdøren og med hjemmelagde fakler på portstolpene - man tar en fiskebolleboks, fyller den med gamle fiskegarnsrester, heller over billig fakkelolje og tenner på når den første gjesten skimtes nedi veien. I en julebok fra 1952 gis det også utendørs dekorasjonstips: "En søt idé er å sette et lite juletre med tente lys i sementurnen foran inngangen - eller feste et julenek på hver side av trappen. På selve døren festes en krone av røde tulipaner og grønne blad, klippet ut av julepapir.

Skikken med å ha juletre utendørs ser ut til å ha startet på offentlige plasser rett før 1920. Aftenposten skrev 14. desember 1920 at det store juletreet som Frelsesarmeen skulle reise på Universitetsplassen var på plass. Elektrisitetsverket hadde jobben med å reise det og sette på elektriske julelys. Planen var å tenne treet 17. desember og la det stå til og med nyttårsaften. Julen varte litt kortere den gangen.

Adventstiden

 

Først etter andre verdenskrig kommer alt vi i dag forbinder med jul og advent: adventsstjerne, adventskrans, julekalender, julegardiner og så videre. Adventspynten stammer i likhet med juletreet fra Tyskland. Adventsstjerne i vinduet skal stamme fra den tyske herrnhutermenigheten som tok skikken i bruk på slutten av 1800-tallet. Tidlig på 1940-tallet ble en sammenleggbar papirstjerne til å henge i vinduet oppfunnet i Sverige, og oppfinnelsen spredde seg til Norge da freden kom og vi slapp å bruke blendingsgardiner. Men det var ikke før på 1950-tallet bruken av adventsstjerne ble omfattende og ganske allmenn.

Adventslys er også en skikk vi har fått fra Tyskland. Det startet på midten av 1800-tallet som en nedtelling mot jul på et guttehjem i Hamburg. I Norge var det først etter andre verdenskrig denne skikken etablerte seg. De første norske beskrivelsene er av granbar flettet i en ring med fire jultrelysholdere festet til. Denne typen adventskrans kunne enten stå på bordet eller henges ned fra taket. Da kransen ble vanlig i Norge, var lysene hvite, ikke lilla.

Etter andre verdenskrig brer det om seg med julepynt - særlig når det gjelder tekstiler har det blitt utvist en voldsom kreativitet! Fra duker og pyntehåndklær spredde julen seg etter hvert til klokkestrenger, oppheng til brett, dosetetrekk og gardiner.

Julepynt

 

Også før juletreet kom til Norge og ble vanlig i andre halvdel av 1800-tallet, ble det pyntet innendørs til jul. En svært gammel tradisjon var å legge halm på gulvet julekvelden. Både husets familie og tjenestefolk sov sammen der natt til første juledag. Det finnes flere forklaringer på skikken: en er at forfedrene kom tilbake til huset denne natten, og at sengene måtte stå klare til dem. En annen forklaring er at å sove i halmen var å ære jesusbarnet som sov i en krybbe sin første natt. Det er et typisk trekk ved julen at folketro og kristendom levde lenge side om side. Å sove i halmen ser ut til å ha gått ut av bruk i løpet av 1800-tallet. Nyvasket hus til jul var viktig. Da julevasken var tatt, kunne det legges oppkuttede einerkvister på tregulvet i stuerommet. Dette spredde en god lukt i huset. Det finnes også beskrivelser av at gulvet ble strødd med sand til jul.

Fra slutten av 1800-tallet finnes en beskrivelse fra Finnskogen om at det ble klippet gardiner av avispapir og hengt opp i vinduene til jul og andre høytider. Dette var en dekorasjon brukt i fattige hjem der man ikke hadde mulighet til å eie noe så overflødig som vanlige gardiner. Hvit duk på bordet signaliserte høytid. Mange steder i landet ble bordet dekket julaften for å stå urørt gjennom hele romjulen. Det eksisterte som nevnt en tro på at døde forfedrene kom tilbake til gården i julen, og da de måtte få mat. På bordet kunne det stå en såkake, et dekorert brød, for eksempel i fasong av en høne som ruget på egg. Det var mye symbolikk knyttet til såkaken, som ble laget av det siste kornet som ble tatt inn om høsten. En bit av den kunne spares helt til våren og legges i jorden sammen med såkornet. Slik ville man sikre seg god avling.

På det dekkede julebordet kunne det også stå et langt og tykt julelys. Dette ble laget av talg, vanligvis fra sauer. Lyset skulle brenne hele natt til første juledag for å beskytte huset mot alt vondt. Sluknet det, var det et varsel om at en i husstanden kom til å dø det kommende året. Til daglig var belysningen veldig sparsom og skinnet fra talglys innebar høytid.

Halmuroer i mange ulike utforminger og størrelser ble hengt opp til jul. Noen var kun av halm, andre var dekorert med stoffbiter, papir eller metall. Tradisjonen sier at disse ble hengt opp over høysetet, husbondens plass ved bordet. Også her tolket man varsler. Uroen beveget seg normalt i luftdraget, men sto den plutselig helt stille når noen kom inn i rommet, var det et svært dårlig tegn.

Hjemmestøpte lys, epler, rosingirlandere, evighetsblomster, papirblomster, papirnett, kremmerhus, perlelenker og sløyfebånd er blant den eldste juletrepynten som ble brukt i Norge. Enkle, hjemmelagde gaver kunne henge uinnpakket på treet. Glanspapir var å få kjøpt på 1870-tallet, og flettede kurver og lenker av glanspapirringer var i bruk allerede da. Forgylte valnøtter og kongler malt med gull eller sølv var også i bruk på slutten av 1800-tallet. Vatt til å legge på grenene for å illudere snø og ulike vattfigurer var også i handelen tidlig. Norske flagg på juletreet er dokumentert brukt fra 1860-tallet.

Fra rundt 1880 begynner man å finne annonser for importert juletrepynt i avisene. Glassfugler, kuler og lamettaglitter er blant den første masseproduserte pynten som ble annonsert. En del av pynten var spiselig. Det var vanlig å høste treet i løpet av julen. Her fantes det tidlig et stort utvalg. Firmaet Sørensen & co annonserte "juletræudstyr" som julekonfect, smeldbonbon, marzipangrise, marzipankonfect og sukkertøifigurer i Fredrikstad Tilskuer før julen 1881. Det ble lagt mandler og rosiner i kurver og kremmerhus, tørket frukt som fiken eller ferske appelsiner kunne henges på grenene, og fra Vestlandet finnes beskrivelser av bergenskringler brukt som juletrepynt.

Mye av den sene 1800-talls pynten ble med videre inn på 1900-tallet. Kjøpepynten ble mer utbredt, og store glansbildefigurer er noe vi ser på mange fotografier fra tidlig 1900-tall. Mot unionsoppløsningen i 1905 ble også flagg mer og mer brukt, og det varte ved i årene etter. Først var flaggene store, og ble festet et og et. Senere kom girlandere med mange flagg på en snor. Englehår og glitter kan man se på fotografier fra tidlig på 1900-tallet.

I toppen av treet kunne det både være glansbildefigurer av engler, en stjerne av papir eller metall, glassfugler, lys, flagg eller spir av glass. Det ser ut til at nissefigurer av ulike typer fikk sitt store gjennombrudd som juletrepynt etter 1900, selv om det var både vattnisser og glansbildenisser å få tak i tidligere. Hjemmelagde garnnisser til å henge på treet finnes det beskrivelser av fra rundt århundreskiftet. Fra rundt 1915 finnes foto av nisser av kreppapir med glansbildeansikt.

De første elektriske juletrelysene ble laget allerede på 1800-tallet i USA. I Norge hadde Frelsesarmeens utejuletre på Universitetsplassen elektriske lys i 1920. På 1930-tallet ble det annonsert for både elektriske lys og levende lys til juletreet. Under og etter andre verdenskrig var det vanskelig å få tak i elektriske lys, men fra rundt 1950 ble de levende lysene mer og mer sjeldne.

Juletre

 

Juletreet markerer starten på julepyntingen innendørs slik vi kjenner den i dag. Juletreet kom inn som en helt ny skikk vi hentet fra Tyskland via Danmark. Med juletreet ble julefeiringen gradvis også mer barnevennlig og mindre skummel, med stadig mindre fokus på dødsvarsler og gjenferd som kom tilbake til huset, slik den tidlige julefeiringen var. Det første juletreet vi vet om i Norge ble pyntet i Vestby prestegård julen 1811 eller 1812. For å hedre sin danske morfar som kom på julebesøk, pyntet barna i prestegården et juletre, slik de hadde hørt at det ble gjort i København. Så spredde denne nyheten seg sakte gjennom samfunnslagene og gjennom landet. I bygdene var gjerne prestefamilien de første som hadde juletre, og så tok folk flest opp skikken etter hvert. Først rundt sekelskiftet 1900 var juletreet blitt allemannseie.

Det var også fra rundt 1900 grantrær ble mer og mer enerådende som juletrær. Tilgjengeligheten økte ved at det ble fraktet gran fra skogrike strøk på Østlandet og solgt som juletrær på Vestlandet. Fram til dette hadde det blitt utvist en utrolig fantasirikdom med å skaffe juletrær i skogfattige distrikter. Furu ble brukt, men der det ikke var skog i det hele tatt, kunne en hesjestaur som det ble boret hull i gjøre nytte som juletre. I hullene ble det satt einerkvister. Det finnes også kilder om ståltrådstativer kledd med grønt kreppapir, trestativer med tuja surret fast til «grenene», sopelimer satt opp ned og pyntet med glitter og stas – eller fjellbjørk med papirpynt og et lys i toppen.

Der man brukte gran, kunne juletrærne både være store og stå midt på gulvet, det kunne være små bordtrær, og det finnes endatil beskrevet at man i trangbodde hjem kunne henge juletreet i taket, slik at det fremdeles var plass til å ligge på flatseng under. Gavene kunne henges på treet, innpakket eller uinnpakket, de kunne stå på et bord ved siden av treet, og etter hvert ble det vanligst å legge innpakkede gaver under treet.

De første elektriske juletrelysene ble laget allerede på 1800-tallet i USA. I Norge hadde Frelsesarmeens utejuletre på Universitetsplassen elektriske lys i 1920. På 1930-tallet ble det annonsert for både elektriske lys og levende lys til juletreet. Under og etter andre verdenskrig var det vanskelig å få tak i elektriske lys, men fra rundt 1950 ble de levende lysene mer og mer sjeldne.

Juletrær må ha juletrefot. De første føttene var hjemmelagde, korsformede føtter av tre. Det er også beskrevet at juletreet ble stukket ned i en krakk med hull i setet eller satt i en bøtte. Metallføtter med mulighet for vanning kom i handelen tidlig på 1900-tallet, men bildet vist over fra 1964 viser at den korsformede trefoten lenge var i bruk parallelt med andre varianter. En trefot med nisser som sitter langs kanten er dokumentert i salg fra 1921 og finnes i beskrivelser av sløydbøker de neste tiårene. Det ble også produsert ulike varianter av metall.

Det tok tid før det ble vanlig med andre former for julepynt enn juletre. Men på slutten av 1800-tallet ble svibler, konvaller og tulipaner annonsert som juleblomster. Rundt 1910 holdt disse stand, sammen med julekaktus, alpefiol og krysantemum. Julegleden kjenner mange fra midten av 1900-tallet. Den kom til Norge allerede på 1800-tallet, men er ikke lett å finne spor etter i kildene så tidlig. Julestjernen blir skrevet om på 40-tallet, men det var først på 1960-tallet den ble lansert som juleblomst i stor stil.

Julebord

På fredag hadde vi julebord på jobben, nei ikke på jobben, men med jobben, på Sundvollen Hotell. Jeg gjorde som Askepott, smatt ut døra ved midnatt. Jeg beholdt begge mine sko på til jeg var hjemme igjen, så fikk ingen drømmeprins på døra i løpet av helga på leiting etter meg.

Jeg hadde det hyggelig på julebord. Det ble litt synging til underholdningen på scenen, det ble litt dansing til en musikk som var mer salsa enn swing. Men det er alltid noen som må snakke jobb når de tilbringer tid med de de jobber sammen med. 

Veit du hva jeg gjorde, sa en ene... Det gjorde jeg også, sa den andre... Vibecke hadde rød kjole, samme kjole var det ei annen ei som hadde også. Begge hadde lyst hår i så si samme frisyre. Så når et par av gutta på jobb stakk fingerne i siden for å kile Vibecke, så så bommet de et par ganger gitt. Ikke sikkert dama var fult så imponert etter 3, gangen... 

Skikken med julebord oppstod i middelalderen, da det var vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg. Før var det også vanlig å la restene etter julemåltidet ligge igjen på bordet julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen.

I eldre, nordisk tradisjon ble julebordet dekket julaften og stod dekket i alle fall julenatten, noen steder hele julen. På bordet skulle det brenne lys hele julenatten. Julenatten trodde man at familiens døde kom på besøk, så det var vanlig å lage et eget julebord til de døde, eller la julematen stå igjen på bordet til natten, slik at de døde kunne forsyne seg.

Julebordet kunne også ha en magisk betydning ved at man sikret seg neste års tilgang på mat. Det er likevel tvilsomt om dette viser at det er en ubrutt tradisjonslinje som strekker seg tilbake til det magiske innholdet ved det hedenske blotet ved juletider. Blotet var en rituell fest med magisk innhold for å fremme årsvekst og fred, noe vår tids julebord ikke innebærer. Julebord er egentlig ethvert spisebord dekket med tradisjonell julemat og juledekorasjoner.

På 1900-tallet ble julebord særlig en betegnelse på en stående buffé med kalde og varme retter i hoteller og restauranter i ukene rundt jul, og for firmafester i tilknytning til julen. Julebord i jobbsammenheng er en fest som markerer slutten på et arbeidsår, en slags overgangsrite der man oppsummerer året som har gått og ser fram mot det nye. Det er også en rituell markering av fellesskap med kolleger. Karakteristisk for julebordsfeiringen er en overflod av mat og alkoholholdig drikke. Svinekjøtt er en hovedingrediens i norsk julemat, og tradisjonelt har julebordet vært pyntet med et grisehode med eple i munnen som midtoppsats. Men det inneholder også gjerne regionale juleretter som pinnekjøtt, lam, rakfisk og lutefisk. Forløperen til det moderne julebordet dukker opp i tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring.

I byenes øvre middelklasse var det mange som begynte å reise bort i julen, og både turisthoteller og restauranter i byene tilbød etter hvert egne julemenyer. Denne formen for julebord spredde seg gradvis fra den øvre middelklassen til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet. Julebord slik vi kjenner det i dag er en skikk som har blomstret opp i etterkrigstidens velstandssamfunn. På 1960-tallet ble julebord en betegnelse på en stående buffet med kalde og varme tradisjonelle juleretter. Etter hvert ble ordet tatt i bruk om bedrifters og organisasjoners fester i førjulstida.

Jeg falt for deg

 

Ikke føl noe

Ikke ønsk deg noe

Ikke treng noe

Det fungerte helt fint i mange år

Men så kom du

Jeg falt for deg ved første håndtrykk

Når jeg endelig fikk en klem

Da hadde jeg ikke lyst til å slippe taket

Liv og røre i Skranglebygd startet som ei side på facebook. Så ble det bøker. Spenninga var stor om det ble ny adventskalender fra Skranglebygda. 

Nei, det ble det ikke. Det var ikke bare Nesbyen som sto under vann i sommer, den tok for seg i Skranglebygd også. Så med litt restaurering så blir det kanskje ny adventskalender og bok til neste år.

Rester fra opplaget fra de to første bøkene ble lagt ut for salg, og etter et par dager kunne jeg plukke opp bøkene på bensinstasjonen på Sokna. Det er service det.

Jeg har kjøpt meg flax julekalender for å bli rik til jul. Jammen fikk jeg ikke julens mysterier av Vibecke på jobb. Den har 24 historier om jula, så dette blir en skikkelig trivelig førjulstid. 

Byr på juleglede

 

Julekalenderen stammer opprinnelig fra Tyskland, tidlig på 1900-tallet, og har røtter til det vi i dag kaller adventslys.. Til å begynne var de fremfor alt hjelpemidler for å telle og å måle hvor lang tid det var igjen til jul. Den første selvlagede adventskalender stammer formodentlig fra året 1851. Julekalender eller adventskalender er en kalender med 24 luker eller pakker, én for hver dag gjennom hele advent, fra 1. desember til julaften. Blant barn i Norge ble den vanlig først etter andre verdenskrig. Julekalendere på TV, med én episode for hver dag i advent, startet på 1980-tallet.

Jeg har kjøpt Escape adventskalender til alle ungene i år, så får samboerene henge seg på som hjelpere. Sofie har fått pakkekalender og jeg har planer om å kjøpe meg en Flax kalender. Kanskje jeg blir rik til jul. Dyra får ingen kalender, de får nok som det er uten å bli vant til en godbit hver eneste morgen.

Kattepusene ønsker alle en flott førjulstid. Jeg har julebord på jobben i kveld, så jeg får komme sterkere tilbake med mer... ja for litt førjulsstemning skader ikke å by på... Jeg skal prøve meg på et innlegg hver kveld i desember, ikke akkurat en adventskalender for andre enn meg kanskje. Men bak første luke byr jeg på en intensjon. Jeg skal spre juleglede og avsløre planer for det kommende året, framover mot jul.