mandag 14. mars 2016

Røyserundt - del 2


Etterhvert som søndagen nærmet seg ble formen stadig bedre, så når Hilde lurte på om jeg ville være med på en liten runde for å plukke noen ? cacher på Røyse, så slo jeg til. Det var jo bare å dra hjem igjen om det ikke fungerte noe særlig. 


Våren sto i kø for å vise seg fram, med store Gåsunger på selja.


Hilde plukket meg opp og ferden gikk mot Hønebyen for å prøve å plukke noen «?» Det er litt gøy å se om det er en boks på koordinatene en har prøvd å regne seg fram til. Den første kikket vi bare litt rund, for 0 punkt viste midt i en hage så det var lite trolig. Neste var vi så si 100% sikre på koordinatene, men noen cache fant vi ikke. Roterte rundt til andre småhus innen rimelig feilmargin uten hell. Plukket på det meste, men noen som var løst fant vi ikke. Ikke fant vi noen flat sak heller. Siden det er ? uten beskrivelse av type sak så vet en heller ikke hva en egentlig leiter etter. Etter å ha snudd for å gå til bilen 3 ganger, så var ikke det så fristende heller. En siste sjekk og brått så hadde jeg den i hånden og vi kunne signere loggen!


Siden det er søndag så ble det en kort stopp ved ? som Hilde hadde funnet ved hjelp av sin 6. sans. Jeg har leitet utallige ganger etter denne når jeg fikk lurt ut av Hilde hvor hun hadde parkert når hun fant den. Hintet var lavt inni, så har jeg stukket fingrene inni alt som var lavt i en radius på 100 meter uten lykke. Så min 6. sans kan jeg altså ikke skryte nevneverdig av. Men i dag fikk jeg litt mer hjelp enn valg av parkering og cachen kunne endelig logges. 


Sånne kontorrotter er litt systematiske av oss, så et kart med grønne bokser må systematisk gjøres om til gule smilefjes. Resten av dagen skulle brukes på Røyse. Vi startet opp der vi avsluttet sist vi var i området, slik at vi kunne plukke cache for cache langs veien. Ikke alltid vi fulgte helt de angitte parkeringsalternativene, eller kjøreanvisningene i området. Man er da litt i overkant praktisk når man har mye å gjøre. Ikke alle veiene var noe særlig bedre enn gode kjerreveier heller. Ingen grunn til å ha nyvasket bil, eller nyvasket klær når man er på slike utflukter. På sånne snarveier med vinterføre, så er det best å holde tunga rett i munnen og klore seg fast i fjellveggen etter beste evne. Hilde sto trygt igjen nede på stien og dirigerte meg bortover fjellhylla for å finne mulig hule i fjellet som kunne skjule en liten boks. 


I løpet dagen fant vi ganske mange for oss nye varianter å gjemme en logg inni. Jeg delte ut en blå sløyfe helt nede i strandkanten. Denne cachen ga oss en unik sjanse til å vise hvilke «handywoman» som bor i oss. Godt HildeMB hadde lest seg litt opp på denne kassa så egnet verktøy var medbragt på ferden fra bilen. Genial løsning! 


Dagen ble avsluttet med Biliåsen runden. Der var det en vi slett ikke fant, til tross for iherdig leiting både ved 0 punkt og i rimelig stor radius rundt til tross for at hintet var hjørne. Med en tilbakemelding fra CO på den så skal vi tilbake og ta refleksløypa samtidig. I dag var det nemlig helt greit å komme seg hjem før det ble mørkt.


Eventyrputten som ligger litt for seg selv var siste funn i dag. Vi regnet med at vi kunne bli litt våte på beina der… siden vi allerede kunne vri sokkene våre så var det praktisk å ta denne også. Rimelig rette kompasslinjer ble det mot boksen. Godt isen ikke hadde gått på vannet ennå, men den føltes ikke så trygg heller. Listet oss rundt på kanten og nærmet oss raskt 0 punkt. Der var det skikkelig vått og isen sprakk under beina på oss. Cachen ble raskt lokalisert, fisket av kroken sin og signert. Takk for mange flotte cacher!


Her var hintet 2,5 meter opp, helst stige, men klatrere må utvise stor aktsomhet. 


Hva gjør man så? Jo den autorisertehelsepersonalet står på bakken og dirigerer, mens den syke halvt skadde blir sendt oppover fjellveggen for å utføre ærendet. Signering i logg.


Kvelds hilsen fra Sørlandet!


Einmánuður

Einmánuður - Fra 14. Mars til 13. April. 
Einmánuður er den sjette vintermåneden. Månedsnavnet betyr ganske enkelt én-måned. 21. mars er vårjevndøgn og da er en god skikk å holde blot for å feire fruktbarheten. Einmánuður er guttenes måned, mens Harpa er jentenes måned på samme vis som Þorri og Gói er henholdsvis dedisert til mannen og kvinnen.

søndag 13. mars 2016

Justervesenet


Justervesenet er en statlig etat, underlagt Nærings- og handelsdepartementet, med ansvar for nasjonale normaler for målenheter samt for kontroll av måleredskaper som brukes ved økonomiske oppgjør m.m.

Justervesenet representerer Norge i de internasjonale traktatene Meterkonvensjonen og International Organization of Legal Metrology, OIML.

Hovedvirksomheten ligger på Kjeller utenfor Oslo. Dessuten finnes fem distriktskontor på følgende steder: Kjeller, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hvert av disse har ansvar for måleteknisk kontroll i sitt distrikt.

Justervesenets historie i Norge kan føres tilbake til Kristian Vs forordning av 1683 om ensartet mål og vekt i Danmark-Norge. Et eget norsk Justervesen ble etablert ved Kgl. res. av 6. juli 1832. Navnet Justervesenet kommer fra justering i betydningen måleteknisk kontroll.

lørdag 12. mars 2016

Gregorsmesse


I dag har kråkene tingdag.
Dersom kråkene kommer innover landet og inn
i fjellbygdene, blir det en tidlig vår.
Det blir kald vår, dersom de kommer før 
Gregormessen, blir det et fruktbart år.
Drypper det fra taket blir det et godt ullår.
Blir det regn i dag, er det like godt som 10
høylass.
Er det godt vær i dag, så blir det en fin vår

Gregorsmesse var en viktig kirkehøytid til minne om pave Gregor den store. Noen primstaver har en fugl som merke, og det er rimelig å tolke denne som en due, et av St. Gregors helgenattributter. I folketroen ble fuglen oppfattet som en kråke, fordi kråkene gjerne kommer innover i landet på denne tiden og blir regnet som vårtegn. Over hele landet blir kråka tillagt hermet:

Gregorsmesse må de venta meg,
Marimess kjem eg visst,
kjem eg ikkje før Sommardagen,
då skal eg koma om det er på ein stav!

Folk tenkte seg vårjevndøgn ved Gregorsmesse, og en vanlig tradisjon er at nå er det blitt så lyst at man kan legge seg uten å tenne lys. Mildvær Gregorsmesse tydet godt for årets høyavling; nordavind spådde kald vår (Gaular); frost gav sen vår (Nordhordland). Som været var dagen etter Gregorsmesse, skulle vårværet bli, sa man i Sogn. På Jæren var Gregorsmesse flyttedag for tjenere. Enkelte steder gikk barn, utkledd som «gregoriusbrud» og «gregoriusbrudgom», rundt og tigget.

fredag 11. mars 2016

Kjeller Flyplass


Kjeller flyplass er en flyplass som ligger på Kjeller i Skedsmo kommune i Akershus. Flyplassen ligger rett nord for Lillestrøm. Kjeller var Norges første flyplass. Den første flyturen fra Kjeller fant sted 21. september 1912. Einar Sem-Jacobsen var flypionéren på Kjeller. Flyplassen eies av Forsvarsbygg og drives av Forsvarets Logistikkorganisasjon. Forsvaret benytter i hovedsak flyplassen for fly og helikoptere som skal til og fra vedlikehold hos AIM Norway. Kjeller flyplass er også den største basen for småfly i Norge. På Kjeller finnes en stor samling av flygedyktige veteranfly i Norge, samt flere flyklubber og organisasjoner. Flyplassen brukes av blant annet Oslo Flyveklubb og Nedre Romerike Flyklubb. Av organisasjoner med tilhold på Kjeller er Experimental Aircraft Association, Chapter 573 Norway og Kjeller Flyhistoriske Forening. Av kommersiell virksomhet finnes flyverkstedet Aeromech og avionikkforhandler og serviceinstansen Hovet & Co samt helikopterselskapet HelikopterDrift. Statens havarikommisjon for transport holder til rett utenfor gjerdet på vestsiden av plassen.

Hold av lørdag 11.06 og søndag 12.06 2016. Da avholdes den tradisjonelle Flydagen på Kjeller med mye flott flyvning, statisk utstilling og salg av flyrelaterte varer og tjenester. Det vil også bli muligheter for an luftetur i Dakota og helikopter. Velkommen!

torsdag 10. mars 2016

Roa stasjon


Roa stasjon ligger på Gjøvikbanen og ble opprettet i 1909 da Roa-Hønefosslinjen ble bygget og tilsluttet Gjøvikbanen. Gjøvikbanen het opprinnelig Nordbanen og ble åpnet i årene 1900-1902. Lenge gikk togene til Bergen over Gjøvikbanen, og da var Roa stasjon punktet hvor togene tok av fra Gjøvikbanen over mot Hønefoss.

Kenneltreff avlyst!


Kennel Treff ER AVLYST GRUNNET SYKDOM!

onsdag 9. mars 2016

Oppmuntring


Når Merethe var hjemme i helga hadde hun med en morsdagsgave til meg. Jeg har to utflyttede som er ferdig med tenårene, og de store prøvelsene har uteblitt. Snille unger. Sistemann har blitt tenåring, og det har ikke været noen store prøvelser der heller. Ikke enn å i allefall. Tror nok mye av det kan takkes en bra oppdragelse fra de var små. Klar og tydelig, samt en liten dose av oppbacking. 


I går var jeg på kontroll med armen hos lege, den så bra ut. Men jeg fikk henvisning til hudlege for å være på den sikre siden, som hun sa. Jeg så ikke helt hensikten, for jeg har vel større forutsetning til å se endringer selv enn en som aldri har sett armen før operasjonen eller etter.


Vår målet for dagen, men det var lite med sol i dag, så det fikk bli noen gårværsbilder av vinterkunst. Det kommer i eget innlegg, for det var overraskende mye selv om det både er vinter og stengt der. Det er en multiboks der i geocachingen, så jeg tenkte å samle inn litt informasjon så jeg kan regne ut litt hjemme før boksen sankes. Lite brøytet, men hoved stien var framkommelig.


Når vi først var nede ved elva så gikk vi bort til Bergerfoss. 


Dette er det første kraftverket langs Randselva hvis du følger elva nedover fra utløpet av Randsfjorden.


Den boksen fant jeg heller ikke, så i dag var det ingen vellykket rundtur. Konklusjonen på dagen var kun en boks, så det er vel bare å vente til det blir mindre snø rundt omkring. 


Førti riddere

Førti riddere, var en katolsk kirkehøytid til minne om 40 romerske soldater som døde som martyrer først på 300-tallet. Bare sjelden er dagen avmerket på nordiske primstaver. Vanlig over hele landet var det å si at som været var på Førti riddere, skulle det bli i 40 dager.

tirsdag 8. mars 2016

Den internasjonale kvinnedagen


Den internasjonale kvinnedagen feires hvert år den 8. mars. En nasjonal kvinnedag ble først arrangert i USA i 1909, mens en internasjonal dag ble vedtatt året etter på Sosialistinternasjonalens konferanse i København, der over 100 kvinner fra 17 ulike land deltok. Dagen ble etablert for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter, og å bygge opp støtte for allmenn stemmerett for kvinner.


Etter FNs internasjonale kvinneår i 1975 ble dagen i 1977 gjort til FN-dag, og en av flere av organisasjonens årligemerkedager.Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909. I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i Jagtvei 69 (senere kjent som Ungdomshuset) i København, og den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8. mars. Dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett. Det påfølgende år ble dagen markert i Sveits, Tyskland, Østerrike og Danmark: En million kvinner demonstrerte.


I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo.


I forbindelse med markeringen av den internasjonale kvinnedagen samlet en stor mengde kvinner seg i Petrograd for å demonstrere for «brød og fred» i 1917. Med denne fredelige markeringen som utgangspunkt demonstrerte befolkningen i flere dager, og situasjonen eskalerte til februar-revolusjonen. Russland brukte ikke på dette tidspunktet gregoriansk kalender, når februar-revolusjonen begynte 23. februar, tilsvarer dette 8. mars. I 1922 besluttet Lenin at dagen skulle være en kommunistisk festdag for å minnes kvinnenes innsats i revolusjonen.


I Norge var markeringene knyttet til den sosialdemokratiske og kommunistiske bevegelsen, og bar preg av å være en partimarkering på venstresiden. Arbeiderpartiet tok opp markeringen av 8. mars fra 1921, men fra 1929 forsvant markeringen.


Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen var det så det nystartede «Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund», senere «Norsk Kvinneforbund», som holdt dagen i hevd gjennom mindre markeringer. Deres første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.


Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Da tok en gruppe fra Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo initiativ til en felles markering med de andre kvinneorganisasjonene. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20 000 kvinner og menn i tog i Norge. Markeringen av kvinnedagen var nede i en bølgedal på 1990-tallet. I de senere år har oppslutningen økt, og det avholdes mange arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars. 8. marskomitéen i Oslo holder tradisjonen med demonstrasjonstog i hevd og markerer årlig dagen.
I Norge


I Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret første gang i 1915. Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet avholdt et folkemøte for fred denne dagen.Men den regelmessige, offisielle feiringen kom først i gang etter annen verdenskrig. Dagen hadde sin storhetstid på 1970-tallet, og spesielt i 1978 da over 20 000 kvinner og menn gikk i tog over hele landet. I Oslo gikk det to konkurrerende tog.


På 1980-, 1990- og 2000-tallet sank oppslutningen. Men i 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven. Hovedparolen var «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten». Bakgrunnen for oppslutningen var i hovedsak motstanden mot høyre-regjeringens planer om å innføre reservasjonsrett for leger i abortspørsmål.På selve Youngstorget var det samlet 10.000 mennesker og i nærliggende gater rundt 5000 (10 ganger så mye som året i forveien). Også i Trondheim, Bergen og flere andre byer deltok rekordmange. I Bergen samlet 4.000 mennesker seg på Torgallmenningen, nesten dobbelt så mange som rekorden fra 1970-tallet, og i Trondheim samlet 3500 seg, noe som ble beskrevet som det meste siden 1970-tallet.


mandag 7. mars 2016

Jeg kan bare se...

Kråkedagen


Dagen i dag kalles for Kråkedagen og den er til minne om Perpetua og hennes trellkvinne som het Felicitas.

I Sverige kalles dagen Perpetua-dagen, og denne dagen tok man varsler fra kråka over hele Norden: Flakset kråka voldsomt med vingene, jublet bonden - for nå skulle det bli mye poteter, kål og andre grønsaker til høsten. På kråkedagen skal kråka hoppe på skaren.

Blir denne dagen grønn, blir det tidlig vår og den
blir flott.

Fra gammelt av bestemte kråkas oppførsel denne dagen hvordan årets vær og avlinger skulle bli.

Det var mye rart folk trodde på i gamle dager. De fulgte med i naturen og tydet tegn på hvordan vær og vind ville bli. Dette var noe som hadde gått i generasjoner, de gamle lærte opp de yngre. Nå er denne lærdommen gått i glemmeboka. Med dagens moderne teknologi blir gamle værtegn og varsler bare noe vi synes er en kuriositet og ler litt av.

søndag 6. mars 2016

Jevnaker kirke og prestegård


Jevnaker kirke ble innviet i 1834. Opprinnelig stod det en steinkirke her som trolig ble bygget på slutten av 1000 tallet av Olav Kyrre. I 1723 tallet var den norske kongen så blakk at han solgte kirka for å prøve å rette opp igjen økonomien etter "Den store nordiske krig". Den ble kjøpt av 6 bønder som fikk eiendomsretten til all jord som tilhørte kirka, og fikk også rett til å innkassere skatt.
For dette måtte de forplikte seg til å holde kirke og innventar i hevd. Noe som var ganske enkelt i starten fordi steinkirken var i god stand.

Tidlig på 1800 tallet ble steinkirken derimot for liten, så man forsøkte å utvide den. Murerarbeidet som ble utført var så slett at det resulterte store skader på kirka. Dette medførte at bøndene som eide kirka nå sto foran en så stor økonomisk utfordring at de valgte å gi fra seg retten til jord og skatteinnkreving, og menigheten overtok ansvaret eiendomsretten igjen.
Etter mye diskusjon ble det besluttet å rive den gamle steinkirka, og bygge en ny.
Rivingen skjedde i 1832, og 2 år etter kan den nye åttekantede laftede kirken altså innvies. Grunnmuren består av steiner fra den gamle kirken, og med sine to gallerier er det totalt 700 sitteplasser i kirka.

Jevnaker prestegård har røtter tilbake til middelalderen. I dag er det 4 fredede hus inne på gårdstunet her. Forpakterboligen (Drengestua) består av to sammenbygde hus, hvor den delen med åpen svalgang er fra 1600 tallet. Hovedbygget er påbygd rundt 1850, men opprinnelig ifra 1713.
vognskjulet her er bygget på 1700 tallet. Det var her fra prestegården at man hadde den første produksjon av teglstein her på Jevnaker (ca 1776). Selve produsksjons stedet lå noen 100 meter unna. Jevnaker historielag har sine møter i Drengestua her på prestegården.

Snømann


Snømann er en menneskeliknende skulptur eller figur laget av snø. Figuren lages oftest av barn, eller voksne sammen med barn, som en lek med snøen, gjerne i begeistringa over den første snøen som faller om vinteren. Snømann-figuren har ingen forbilder i folketro, sagn eller gamle eventyr. På grunn av sin visuelt tydelige, antropomorfe framtoning har den likevel blitt et populært, barnevennlig symbol for vinter og snø.


En snømann bygges ofte av tre store baller eller kuler av kram snø som blir satt oppå hverandre som kropp og hode. Det er umulig å lage snømann av nysnø i 15 kuldegrader. For å lage ansiktstrekk kan man benytte steiner eller knapper til øyne og munn og gulrot til nese. Noen gir snømannen kvister til hår eller armer og kler den med lue, skjerf eller ting som ligner på en hatt. Ikke sjelden lar man snømannen holde en kost, trestokk eller pinne. På denne måten kan man betrakte skulpturen som en improvisert kunstinstallasjon.


Snømenn blir ofte lagd av to kuler i Øst-Asia. I Japan blir de kalt «snø-daruma» etter den runde formen på en daruma, en populær, dokkeliknendelykkebringer. Mer avansert utformede snøfigurer kalles gjerne snø- eller isskulpturer. Slike lages av profesjonelle og amatører flere steder i verden, for eksempel under Snøfestivalen i Sapporo som har blitt arrangert hver vinter siden 1949. Det er liknende isskulpturarrangementer også blant annet i Harbin i Kina.


Den eldste dokumenterte snømannen man hittil kjenner til, er ifølge amerikaneren Bob Eckstein gjengitt som en bokillustrasjon i middelaldermanuskriptet til entidebok (katolsk bønnebok) fra 1380. Det ser imidlertid ikke ut til at snømenn blir vanlige før på 1700- og 1800-tallet. Ei bok fra Antwerpen fra 1772 har 24 bilder av snøfigurer. Første gang en snømann var på omslaget av et magasin, var i 1852.


Flere steder har forsøkt å lage rekordstore snømenn som turistattraksjoner eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet av andre grunner. Ikke sjelden har det vært arrangert uhøytidelige konkurranser i snømannbygging. Verdens høyeste snømann skal være «snøkvinnen» Olympia, oppkalt etter den amerikanske senatoren Olympia Snowe. Figuren ble reist i løpet av to måneder ved hjelp av heisekraner i Bethel i Maine i USA i mars 2008 og var 37, 21 meter høyt.


Den avskyelige snømann, betegnelse på et vesen som ifølge lokale beretninger skal finnes i Himalaya, lokalt kjent som migo eller yeti; halvt dyr, halvt menneske, ca. 180 cm høy, dekket av rødbrun pels, men med hårløst ansikt. Ble verdenskjent da den britiske tindebestigeren Eric Shipton i 1951 fant store fotavtrykk i snøen under fjelltoppen Menlungtse, og sherpaene fortalte at de stammet fra den avskyelige snømannen. Siden har flere, blant dem Edmund Hillary, lett gjennom Himalaya-traktene i håp om å støte på vesenet, alle uten resultat. Nye spor, utvidet av solsmeltingen, kan like gjerne være satt av mindre dyr. Et forslag har gått ut på at sporene kan være av tibetanske munker som er tilstrekkelig herdet ved faste og yoga til å gå barbent over snø og is.


Et annet vesen, som heller ikke er vitenskapelig påvist og som har atskillig til felles med den avskyelige snømann, er den såkalte almasty, også kalt den kaukasiske villmann. Han skal ha et lite, eggformet hode, kraftig underkjeve, kanintenner, apelange armer og tykk, svart kroppspels og sies å holde til i avsidesliggende fjelldaler i Kaukasus. En sovjetisk ekspedisjon drog på leting etter ham høsten 1964, men vendte tilbake uten å ha funnet ham. Nord-Amerika har også sin avskyelige snømann, kalt Bigfoot eller Sasquatch pga. fotspor som måler 35–60 cm i lengde, 20 cm i bredde (første gang oppdaget i 1811). Dette tre meter høye lodne, men menneskelignende vesenet skal høre hjemme i Rocky Mountains fra Canada til Oregon i USA.


Snømannen Kalle
var så grei og god som gull.
Tenk at nesen hans var en gulerot,
begge øynene av kull.


Snømannen Kalle
var av is og sne og vann.
Men det sies at en vinternatt
ble det liv i Kallemann
Det må ha vært litt trolldom
i den flosshatten han fikk,
for tidlig neste morgen
så var Kalle ute og gikk.


Snømannen Kalle
var det liv i, kan du tro.
Alle barna så at han kunne gå
og han vinket litt og lo.


Snømannen Kalle,
kjente solen som en brann.
Og han sa som så:
"La oss leke nå
før jeg smelter bort som vann"
Ute i gaten med et kosteskaft i hand
løp han ut og inn som en virvelvind,
ropte "Ta meg om du kan"


Så fór han rundt omkring i by'n
og stanset aldri opp.
Han bare sto et øyeblikk
da konstabelen ropte: Stopp!


For snømannen Kalle
måtte skynde seg avsted,
så han sa: "Farvel,
jeg må dra i kveld,
jeg må fly som bare det."
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Kalle går og går
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Velkommen neste år!