Etterhvert som søndagen nærmet seg ble formen stadig bedre, så når Hilde lurte på om jeg ville være med på en liten runde for å plukke noen ? cacher på Røyse, så slo jeg til. Det var jo bare å dra hjem igjen om det ikke fungerte noe særlig.
Våren sto i kø for å vise seg fram, med store Gåsunger på selja.
Hilde plukket meg opp og ferden gikk mot Hønebyen for å prøve å plukke noen «?» Det er litt gøy å se om det er en boks på koordinatene en har prøvd å regne seg fram til. Den første kikket vi bare litt rund, for 0 punkt viste midt i en hage så det var lite trolig. Neste var vi så si 100% sikre på koordinatene, men noen cache fant vi ikke. Roterte rundt til andre småhus innen rimelig feilmargin uten hell. Plukket på det meste, men noen som var løst fant vi ikke. Ikke fant vi noen flat sak heller. Siden det er ? uten beskrivelse av type sak så vet en heller ikke hva en egentlig leiter etter. Etter å ha snudd for å gå til bilen 3 ganger, så var ikke det så fristende heller. En siste sjekk og brått så hadde jeg den i hånden og vi kunne signere loggen!
Siden det er søndag så ble det en kort stopp ved ? som Hilde hadde funnet ved hjelp av sin 6. sans. Jeg har leitet utallige ganger etter denne når jeg fikk lurt ut av Hilde hvor hun hadde parkert når hun fant den. Hintet var lavt inni, så har jeg stukket fingrene inni alt som var lavt i en radius på 100 meter uten lykke. Så min 6. sans kan jeg altså ikke skryte nevneverdig av. Men i dag fikk jeg litt mer hjelp enn valg av parkering og cachen kunne endelig logges.
Sånne kontorrotter er litt systematiske av oss, så et kart med grønne bokser må systematisk gjøres om til gule smilefjes. Resten av dagen skulle brukes på Røyse. Vi startet opp der vi avsluttet sist vi var i området, slik at vi kunne plukke cache for cache langs veien. Ikke alltid vi fulgte helt de angitte parkeringsalternativene, eller kjøreanvisningene i området. Man er da litt i overkant praktisk når man har mye å gjøre. Ikke alle veiene var noe særlig bedre enn gode kjerreveier heller. Ingen grunn til å ha nyvasket bil, eller nyvasket klær når man er på slike utflukter. På sånne snarveier med vinterføre, så er det best å holde tunga rett i munnen og klore seg fast i fjellveggen etter beste evne. Hilde sto trygt igjen nede på stien og dirigerte meg bortover fjellhylla for å finne mulig hule i fjellet som kunne skjule en liten boks.
I løpet dagen fant vi ganske mange for oss nye varianter å gjemme en logg inni. Jeg delte ut en blå sløyfe helt nede i strandkanten. Denne cachen ga oss en unik sjanse til å vise hvilke «handywoman» som bor i oss. Godt HildeMB hadde lest seg litt opp på denne kassa så egnet verktøy var medbragt på ferden fra bilen. Genial løsning!
Dagen ble avsluttet med Biliåsen runden. Der var det en vi slett ikke fant, til tross for iherdig leiting både ved 0 punkt og i rimelig stor radius rundt til tross for at hintet var hjørne. Med en tilbakemelding fra CO på den så skal vi tilbake og ta refleksløypa samtidig. I dag var det nemlig helt greit å komme seg hjem før det ble mørkt.
Eventyrputten som ligger litt for seg selv var siste funn i dag. Vi regnet med at vi kunne bli litt våte på beina der… siden vi allerede kunne vri sokkene våre så var det praktisk å ta denne også. Rimelig rette kompasslinjer ble det mot boksen. Godt isen ikke hadde gått på vannet ennå, men den føltes ikke så trygg heller. Listet oss rundt på kanten og nærmet oss raskt 0 punkt. Der var det skikkelig vått og isen sprakk under beina på oss. Cachen ble raskt lokalisert, fisket av kroken sin og signert. Takk for mange flotte cacher!
Her var hintet 2,5 meter opp, helst stige, men klatrere må utvise stor aktsomhet.
Hva gjør man så? Jo den autorisertehelsepersonalet står på bakken og dirigerer, mens den syke halvt skadde blir sendt oppover fjellveggen for å utføre ærendet. Signering i logg.
