Samsjøen rundt med Åse

Samsjøen er i disse dager kanskje mest kjent for å være stedet for innspillingen av Farmen 2020. Dette er en mindre regulert innsjø ved Hallingby. Her kan man gå rundt hele vannet på bilvei.  Åse lurte på om jeg ville være med en runde på tirsdag. Klart jeg ville det. Jeg dro rett etter jobb og Åse inviterte på middag før vi la ut på turen. 

Skravla gikk ganske javnt rundt hele vannet, men det ble da noen bilder etterhvert. Runden er på litt over 11 kilometer. Litt småglatt til tider, men god temperatur, til tross for at sola glimret til med sitt fravær. Men en tur opp til Samsjøen er ikke bare idyll, i alle fall ikke i gamledager.

Ringerikes Blad skrev i sin utgave av onsdag 15.september 1937, følgende om drukningsulykken på Samsjøen:

"Skogeier Thv. K. Lie og småbruker Olaves Fjeldbraaten omkommet ved drukning i Samsjøen. Ulykken skjedde mandag aften, da de skulde over Samsjøen i en båt. I går middag spredtes det triste budskap over Ådal at skogeier Thv. K. Lie, Finsand, og småbruker Olaves Fjeldbraaten mandag kveld var omkommet ved drukning i Samsjøen.

Lie og Petter Midthaug var mandag reist oppover til Samsjødammen i Lies bil. Her blev bilen parkert og de tok så båt over Samsjøen til Finneplassen, hvor Lie skulle treffe 2 tømmerkjørere fra Haugsbygd, som han skulle bortsette noe kjøring til. Da dette var ordnet reiste Lie, Fjeldbraaten og de to kjørerne tilbake med båten til Samsjødammen. Det var Lies mening å skysse de to kjørerne hjem til Haugsbygd, og så komme tilbake til Finneplassen og hente Midthaug, som var blitt igjen på Finneplassen. 

De var ventende tilbake til Finneplassen ved 10 - 1/2 11-tiden om kvelden. Imidlertid røk det mandag kveld op til en voldsom storm, og da de to ikke kom tilbake om kvelden, gikk man ut fra at Lie og Fjeldbraaten på grunn av uværet hadde gitt op hjemturen over Samsjøen og istedet kjørt ned til Fjøsvika, og man ventet at de skulle komme op i løpet av tirsdag formiddag. Imidlertid gikk timene utover formiddagen, og Midthaug begynte å ane uråd. Fra Finneplassen begynte han med en kikkert å speide utover sjøen, og da han fikk se Lies bil ved Samsjødammen forstod han at noe var hendt, og tiltross for at det blåste ganske kraftig, rodde han utover sjøen for å se om han kunde finne noe spor.

Etter en tids søkning fant Midthaug en åre og et øsekar som hadde tilhørt den båten Lie og Fjeldbraaten hadde benyttet dagen i forveien, samt en pipe som tilhørte Fjeldbraaten. Det stod straks klart for han at en ulykke var inntruffet som hadde krevet to menneskeliv.

I det voldsomme vær kunde Midthaug intet utrette alene, og rodde derfor til land og fikk sendt bud til bygda om den triste hendelse. Lensmann Solumsmoen fikk i går eftermiddag skaffet til veie sokningsapparater, og i formiddag vil sokning bli igangsatt med 8 - 10 mann. Det triste budskap er blitt mottatt med dyp sorg over hele distriktet.

Skogeier Thv. K. Lie som var i 35-års alderen var en ualminnelig dyktig og strevsom mann som var avholdt og aktet av alle som han kom i berøring med. Ved sitt stillferdige og beskjedne vesen, og sin samvittighetsfulle og noble optreden hadde han skaffet sig mange venner som med dyp sorg har mottatt meddelelsen om hans plutselige bortgang. Han efterlater sig hustru og et barn. Olaves Fjeldbraaten var i 60-årene, og var en typisk skogsmann, rolig og sindig, seig og kraftig, herdet gjennom et langt strevsomt liv i skog og mark."

Spørs om vi skal ta oss en tur tilbake til sommeren når det blir badevann og varme kvelder.

Men enn så lenge må vi ta til takke med snø og is. Det var ikke bare hundene som gikk oppe på snøen, den bar oss også. Litt skummelt å legge ut på langtur på skare, for når sola kommer da blir snøen myk og skaren bærer ikke lenger.

Når runden var fullført så fikk vi fult utsyn til ei bitte lita øy med et hus og et lite naust på.

Utløpskanalen fra demningen som regulerer vannstanden.

Så smått litt vår

 

Det begynner så smått å bli bare veier på andre siden av elva også. Den siden hos meg har det vært bar vei en god stund allerede. Siden klokka ble stilt en time fram natt til søndag, så kan en virkelig snakke om lange lyse ettermiddager. Snart kan en nevne lyse kvelder også.

Jeg var bedt på restelag hos Kenneth og Ingrid etter jobb, men da hadde dem besøk. Så jeg reiste like godt hjem og hentet hundene for en tur så lenge. Trenger jo ikke komme til noen som allerede har besøk, når en bor så nære som meg.

Jeg så gåsunger et annet sted enn sist, så nå var de litt nærmere bakken slik at jeg fikk tatt bilde av dem.

En jeg jobber sammen med hadde lagt ut bilde av årets første hestehov i dag. Han bor mellom meg og jobben, så da er det vel hestehov rett rundt hjørnet her også da.

Siden jeg er med på Garminutfordring om å gå 90 000 skritt i uka, fra søndag til søndag. Så har jeg lagt inn en liten ekstra sveiv inn ved Gardhamarsaga og ut ved Hoppbakken før jeg går rundt hengebrua. Jeg må ligge på snøtt 13 000 skritt hver dag for å klare dette. 

Sist uke vant jeg, men uka før det ble jeg bare nummer to. Så får vi se hvordan det går denne uka. Synes det er gøy å holde på med noe målbart.

I bakken ned mot Gardhamarsaga kunne jeg trengt piggskoene mine, men siden det er godt føre ellers så valgte jeg vinterskoa isteden i dag. Om jeg holder meg på siden hos meg, så kunne jeg gått med joggesko. 

Jeg koser meg når jeg kan gå tur i slike omgivelser. Fredelig i skauen og sola skinner. Her var det forholdsvis lunt. Når jeg gikk hjemmefra så var det en sur sno i lufta. Jammen var jeg glad for at jeg hadde tatt på meg vindtett jakke. Først hadde jeg tenkt å gå i bare ullgenseren.

Det var flere som hadde gått stien siden sist vi gikk der, så nå var den hardtråkket og bar til og med meg.

Elva begynner å slå igjennom isen, det er vel også et vårtegn.

På andre siden av elva var det endel fotspor og snøen var så hard at den bar oss. 

Gjennom skauen var det tråkket så mye når det har vært mildt, så nå var det blitt hålkeføre der. Der skulle jeg virkelig hatt piggskoene. Og jeg som trodde jeg ikke kom til å trenge dem noen mer i vinter. Godt jeg ikke har satt dem bort.

Etterhvert ble det bedre å gå. Snø er bedre enn is på tur.

Når vi nærmet oss jordet så var veien såpass at vi kunne tatt med Sofie på trilletur.

Sola skinte og det var forholdsvis lunt for vinden en god stund.

Ulempen med slike lune kroker, så får sola godt tak og det blir skikkelig kline på veien.

Siden det var så hard snø, så var det ikke godt å få av hundene all søla før vi var hjemme igjen.

Bella testet sølevannet som tørsteslukker

Alt tømret som lå langs jordekanten er blitt hentet.

Det er nå den fine tiden for hundehold starter, om noen uker kommer pollenet, da er det liksom helt ultimat.

Man kan da ikke slutte å gå turer om det er litt sølete.

Noen hundre meter langs riksveien, før vi skal over hengebrua.

Den er litt glatt til tider når det ikke er snø fer. Rim er like sleipt som isen.

Med hard asfalt så er det ikke godt å bli kvit noe søle fra pelsen.

Til og med Bella løper oppå snøen som hun vil.

Her ligger det igjen ett lass med tømmer ennå, det rakk de ikke kjørte ut før restriksjonene på veien kom,

Synd å si det, men hjemme hos meg er det ikke mye som minner om vår egentlig.

Dua mi døpes i dag

Hanne som er gullsmed laget et helt unikt smykke til Sofie. Personlige og vakre håndlagde smykker. Ekte håndverk, laget på eget verksted i Lillestrøm. Smykkene er designet og laget av gullsmed Hanne Selmer-Olsen. Tusen takk Hanne for det flotte smykket du har laget til Sofies dåp!

Jeg visste at datteren til en på jobb var gullsmed, så med en gang Kenneth og Ingrid snakket om barnedåp sjekket jeg ut muligheten for å lage noe unikt til Sofie. Joda, Hanne hadde tid til det over jul. Jeg sjekket litt rundt på siden hennes for å se hvilken stil jeg kunne tenke meg for å forklare hva jeg mente, slik at hun hadde et utgangspunkt.

Når jeg så skissa så var det virkelig en positiv overraskelse.

I slutten av februar hadde Ingvar kjedet med på jobb, så jeg skulle slippe å dra til Lillestrøm for å hente det. Det var ikke pakket inn, så jeg åpnet esken for å se. Det var bare WOW!

Om jeg noen gang var i tvil om det ble vellykket eller ei. Så var alle tvil borte når jeg fikk pakka. Den ble levert med både papir og silkebånd. Rett og slett nydelig.

Når man har laget ei spesiell gave, så må man jo egentlig gå løpet ut. Sofie vil vel alltid bli min lille due, så da måtte jeg tenke litt for å få det gjennomført. Jeg var på Biltema for å se etter noe annet for jobben, så gikk jeg forbi hylla med gravpynt. Men ei due trenger rett og slett ikke bety død, den kan også bety fred og frihet. Jeg har lyst til at min lille due skal spre vingene sine og utforske alt det gode livet har å by på.

Jeg glemte at dua lå i forsetet på bilen da Ingrid lånte den, men krysset fingrene for at hun ikke hadde lagt merke til dua. Jeg fikk pappa til å hjelpe meg å borre hull i den og feste en pigg slik at den satt fast på stubben. Da ser det ut som dua har med kortesken med pakka oppi, med beina sine. Jeg fikk Merethe til å lage et eske kort jeg kunne legge den i. Litt rart å lage en så spesiell gjennomført gave og ikke laget noe selv egentlig. Men ideen var min da.

Gleder meg til å se at de åpner den...

Jeg heter Hanne Selmer-Olsen og er gullsmed og smykkedesigner. Jeg er fra Lørenskog, men har i dag mitt verksted i Lillestrøm. Inspirert av natur og verdensrommet, og påvirket av den rene nordiske stilen, blir smykkene designet og produsert på verkstedet. Med andre ord – det er kortreiste, håndlagde og norskproduserte smykker. Det benyttes tradisjonelle gullsmedteknikker når smykkene blir til, og det meste formes av plater og tråd i edle metaller som 925 Sterling sølv og 585 gull. Jeg bruker naturstener og etiske edelstener, og glassemalje som blir brent på høy temperatur. Noen modeller støpes, eller består av enkelte støpte deler, men da er det først formgitt en original i metall eller voks først. Sjekk ut nettbutikken her. Ønsker du deg noe helt spesielt lager jeg smykker på bestilling – etter avtale. Send meg gjerne en uforpliktende mail på: post@jewellerybyhiso.com