Trøgstad Fort

Vil du være med oss på påskens utflukt til Trøgstad Fort på skjærtorsdag? Ikke alle mine turer går i solskinn fra skyfri himmel. Men det regnet ikke i det minste.

Skjærtorsdag var det avtalt tur med Marius og Patran til Trøgstad Fort. Dette stedet var ukjent for meg, helt til Marius sendt meg en TikTok link fra stedet. Hit måtte vi ta en tur. Været var en blanding av snø og regn når jeg dro hjemmefra for å plukke opp Patran og Marius. Merethe jobbet, så da var det enklest å plukke han opp, enn at han skulle møte oss. 

Trøgstad Fort er friluftsområde med mange veier og stier. Fra plattforma på toppen av fortet er det flott utsikt. I fint vær kan du se flere fjell i vest, bl.a. Gaustadtoppen. Fra tunellen ved Stjerneplassen er det merket tursti "Fortet rundt" som passerer mange av forsvarsanlegga på Fortet. Det er satt opp skilt som forteller om anlegg inne i fjeldet. Noen steder er det også mulig å utforske overbygde skytestillinger.

Trøgstad Fort er et fjellfort bygget i perioden 1912 til 1917, som en del av Fossumstrøkets befestninger.  Fortet er et av landets største innlandsfort med 1,3 km tuneller og overbygde skytestillinger og 500 meter skyttergraver. I tillegg er det utsprengte rom for forlegning av soldater og alt som trengs i en krigssituasjon. Fortet ble opprinnelig etablert som to kanonartelleribatterier. Her var kanonene sprengt inn i stillinger i fjellet. Til forsvar for kanonstillingene var det etablert et ytre forsvarsverk med infanteriverk med oppholdsrom, løpeganger og skyttergraver. Dette bidrar til at Trøgstad fort fremstår som et unikt innlandsfort.

Trøgstad fort er det festningsanlegg som har lengst tid som operativt forsvarsanlegg, fra åpningen i 1917 til Nike ble nedlagt i 1990. I tiden mellom 1. og 2. verdenskrig ble fortet brukt til utdanning av festningsartillerister, og som rekruttskole.

Når det viser seg at det er en sti som er snarvei oppover i anlegget, så må jo denne testes ut. Og hadde vi ikke gjort det, så hadde vi gått glipp av en bunker. Vi sjekket nemlig ut alle "huller" i bakken. Det kunne potensielt være noe spennende.

Marius stilte med sekk, for som han sa "jeg har vært på tur med deg før" 

For å sjekke ut den første bunkeren vi kom til, måtte sekken av ryggen. Hullet var ikke mer enn akkurat stort nok, og inn måtte vi jo alle tre.

Ved Fossum bru lå 12. april 1940 120 norske soldater i stillinger på Askimsiden. De forsøkte å hindre at tyske tropper kom seg over over Glomma. Tyskerne kom også nordfra fra Lillestrøm, og 13. april slo Trøgstad fort tilbake et tysk fremstøt langs Rv22 fra Båstad. 12 skudd ble avfyrt og en tysk infanterikanon ble ødelagt. Senere samme dag ble det avfyrt 18 skudd i retning Slitu.

Vel ute igjen av bunkeren, var det bare å børste av seg grusen på knærne og fortsette oppover neste trapp. 

Litt dumt med all tåka, så kanskje jeg skal ta turen en annen gang for å sjekke utsikten. På skjærtorsdag så vi ikke Gaustatoppen i alle fall.

Vi trengte ikke kart for å sjekke hva vi så, for å si det sånn. 

Fortets 12 cm tårnkanoer hadde en skuddvidde på ca. 11.300 m. Disse nådde ikke lenger enn til Askim jernbanestasjon og kunne, i likhet med Høytorp fort, ikke medvirke i forsvaret av Fossum bro. Fortet ble overgitt til tyskerne 15. april og ble resten av krigen okkupert av tyskerne. Etter krigen ble fortet tatt i bruk som ammunisjonslager.1945 til 1956 var det radarstasjon/skole

1955 til 1995 hadde hæren ammunisjonsverksted 1959 til 1991 hadde Luftforsvaret radarkontrollområde for Nikebatteriet her.

I 1995 ble all militær aktivitet lagt ned, og fra 2001 ble Indre Østfold kommune eier av eiendommen, og har et overordnet ansvar for bruk og drift av området. Trøgstad Forts venner har lagt ned et betydelig arbeid på fortet i årevis, for eksempel i A + B –batteriet og i «fortgrava». Hele fortområdet er på ca. 430 mål, og dette må vedlikeholdes og følges opp.

Det er gjennomført mange aktiviteter og arrangementer for befolkningen de senere årene, her kan nevnes: påskeeggjakt på fortet (ca. 1 000 deltagere hver gang de siste årene) samt kulturaftener. Utover dette gjennomføres det opplegg for skoler og barnehager i kommunen, både undervisning og tursti. Utover over dette har man besøk av foreninger og organisasjoner, for orienteringer og omvisning av Trøgstad fort.

I 2017 var Trøgstad fort 100 år og jubileumsuken som var et samarbeid mellom Trøgstad Forts Venner og Trøgstad kommune, inneholdt blant annet konserter i kulturskolen, besøk av HM Kongens Garde og utekonsert med Kongelige Norske Marines Musikkorps med flere hundre tilhørere.

Et hvert hull i bakken er en potensiell overraskelse, men veldig mange steder var disse murt igjen.

Mens andre var det fritt fram å utforske.

Dog med noen portvoktere vi måtte forsere først. Jupp de sitter i taket.

Litt sånn "Fangene på fortet" følelse når de krabbet på veggene også.

Alt for mange slike åpninger

Jeg dannet baktropp for det meste. Jeg merket at jeg ble helt stiv i kroppen for å prøve å ikke gli på is og falle ned trapper. Jeg har slått meg alt for mye tidligere, men merket raskt at jeg slett ikke var avslappet.

Slike skyttegraver var det mange av rundt på området.

Både med og uten tak.

Det var god takhøyde på mange av disse gangene

Andre var mørke trange trapper nedover i en kjellerlignende sak.

Litt synd de hadde fjernet slangene i skapet

Det var mange avlåste bygg

Det var en merket sti nedover til anlegget. Vi fant ut at vi gikk stien feil vei, for alle pilene pekte mot oss og ikke i den retningen vi skulle gå.

Litt i overkant tilrettelagt til tider

Overraskende mye var laget i betong isteden for fjell

Om du ikke har vært der er det absolutt et sted å dra om du ikke er dårlig til beins.

Mange ganger var åpne nede i skauen, så en kunne gå gjennom til neste skyttergrav.

Noen steder var det trapper både opp og ned.

Noen plansjer rundt på området og forholdsvis godt merket. Jeg har dårlig for å se sånn merkinger, men de mente jeg var unnskyldt fordi vi gikk feil vei i løypa,

Tidvis fulgte vi sporene i snøen.

Ikke alle hullene var like synlige

Til tider var det helt greit med medbrakt lommelykt.

Vi nærmet oss slutten av runden skjønte vi når terrenget begynte å lysne igjen.

Enkelte avlåste steder hadde luftepipe over bakken

Det ble en god runde etterhvert på snaue 4 filometer fra bilen.

Det må ha vært litt nervepirrende å sitte her å vente, samtidig som man hørte fienden nærme seg. Ha is i magen til de var kommet nære nok, nære nok på skuddhold uten å bli skutt selv.

Sitte med ørene på stilk og egentlig ikke se noe særlig

Jeg savnet egentlig å kunne gå inn i en lengre tunell, men det var bare de korte som var åpne.

Stearway to heaven

Når man lusker seg inn bakveien...

Og han som er både høyest og lengst i beina sier at "vi kommer opp her da, vi behøver ikke gå rundt"

Da er det ikke noen tvil om at han har vært med meg på tur tidligere.

Med en håndstrekning så kom vi da opp vi andre også. Godt hundene ikke var med på denne turen.

Her var den største plassen over bakken med mange låst dører.

Her var det mange andre som hadde gått også

Tipper det er mange her på sommeren

Husker du dette huset langt i det fjerne på et tidligere bilde?

Tenk å vært her på besøk når dette fremdeles var i drift

Fint sted å fordrive tiden

Fremdeles daglig drift i noen av bygningene, blant annet en barnehage.

Dagen ble avsluttet med middag på Mortens Kro

Våryr på late dager

 

For en påske dette har vært. Så mye fint vær, så mange flotte turer og ennå er det to dager til igjen. Det er mye jeg har holdt på med som du ikke har sett ennå. Man har da annet å gjøre enn å sitte inne og lengte ut. Det har blitt seine kvelder og ikke fult så seine morgner. 

Det har blitt mat på verandaen i selskap av Oliver og Lurven. Det er flere enn meg som nyter vårsola. Bare nyter varmen uten å måtte noe som helst. Det er godt med dager uten mål og mening, før en plutselig får en god ide om å finne på noe, 

Snøen smelter og kattene røyter, fluene surrer i solveggen og jeg har fri fra jobben. Jeg har sovet i egen seng alle nettene i påsken. Men jeg har vært borte alle dagene i påsken. Noen ganger bare på beina, andre dager har jeg kjørt bil. Hver og en av dagene med minner jeg kan leve lenge på. Om en måned er det fridager igjen og jeg har mange planer om snøen er borte.

Oliver drikker smeltevann.

Når vårsola kommer vil ikke kattene være inne lenger, da skal de ut. Musene lever atter et farlig liv, og småfuglene bør holde seg i tretoppene.

Lurven er nysgjerrig på hva som Oliver spiser på. Det kan jo være at han har fått noe godt å spise, som han ikke har lagt merke til. Så han sneik seg bortover rekkverket for å se bedre hva Oliver holdt på med.

Det er ikke bare jeg og kattene som nyter livet. Bella og Hailey veit å kose seg de også etter tur. Ja de koser seg litt før tur også, men etterpå ligger de og koser seg i sola om jeg setter meg ned.

Oliver kommer for å sjekke om jeg har spist opp maten min. Han har sikkert håp om å snike av melkeglasset mitt. Men det hadde jeg tømt gitt.

Pusekatt eller linselus?

Eller rett og slett en kjapp jeger på jakt etter fluer som har våknet etter vinterdvalen.

Fanget du den? Spiste du den?

Kongen av verandaen

Lurven la seg på snøen for å avkjøle seg litt.

Etter at jeg hadde vært inne på do, så hadde de trekt ned på gårdsplassen imens.

Lurven er ikke så flink til å klatre, så han ble sittende på taket til hundehuset.

Han klatret litt, men hoppet raskt ned på taket igjen.

Han syntes godt Oliver kunne komme seg ned igjen også.

Oliver hadde ikke store planene om det.

Lurven mjauet og lokket

Langt om lenge så nærmet han  seg bakken igjen. Da stilte Lurven som velkomstkomite.

Nyt påskens siste dager... det skal jeg.

Stjålet liv

Petty Moshen har vært fanget i sitt eget hjem de siste atten årene. Med militær presisjon er hun blitt opplært til å være forberedt på alt. Hun kan avvæpne, lemleste og drepe, og nå er hun - for første gang i sitt liv - fri.

Hennes paranoide far er død, og hans regler og ekstreme dominerende holdning tilhører fortiden. Men hans innflytelse over Petty er fremdeles sterk. Hvordan skal hun, som aldri har hatt mulighet til å gi uttrykk for egen vilje, klare å ta egne valg? Men da farens testament avslører en fremtid som er enda verre enn hennes fortid, forstår Petty at hun må ta den viktigste avgjørelsen noen gang: Hun må rømme.

På flukt fra en skjebne verre enn døden oppdager Petty sannheten bak farens galskap, og det viser seg at virkeligheten er verre enn hun noengang kunne ha forestilt se. Kampen for å overleve har bare nettopp begynt...

Veldig spennende bok som var bra skrevet. Men slutten har jeg lest etter eller annet sted tidligere. Eller så er slutten veldig lik en annen bok jeg har lest. 

Det siste vitnet

 

En navnløs, vakker kvinne er tilsynelatende nok et lik på likhuset. Det ser ut som et selvmord, og liket venter bare på skalpellen til patologen Maura Isles. Men da Maura åpner likposen og ser på kroppen, får hun sitt livs sjokk. Liket åpner øynene! Kvinnen, som i høyeste grad er i live, blir kjørt til sykehuset. Men med en sjokkerende kalkulert presisjon myrder hun en sikkerhetsvakt og tar gisler. Hvem er denne voldelige desperate kvinnen, og hva er det hun vil? En av gislene er den gravide pasienten Jane Rizzoli - som også er politietterforsker. Mens klokken tikker, allierer patologen Maura seg med Janes mann, FBI agent Gabriel Dean. Sammen bestemmer de seg for å forsøke å spore den mystiske morderens identitet. Da føderale agenter plutselig dukker opp, skjønner både Maura og Gabriel at de er innblandet i en sak som går langt dypere enn en vanlig gisselsituasjon. Bare Jane, som holdes gissel av den bevæpnede kvinnen, har nøkkelen til mysteriet. Bare hun kan løse det - hvis hun overlever natten.

Boka var veldig hoppete i handlingen, først mellom flere personer med tilbakeblikk. Handlingen var ikke bygget opp så en kunne finne ut hvem som sto bak heller. Endel logiske brister og ikke veldig spennende.