Nisser

Nisse er en skikkelse som ifølge skandinavisk folketro, særlig holdt til i uthusene på bondegårdene. Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gardvorden, en vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være "tuft, tuftekall, tomt, gardsbonde, godbonde, haugebonde, gardrud, rudkall eller rundbonde" I tillegg til den østnorske "fjøsnissen" fantes det skipsnisse, kirkenisse. Alle tilknyttet til Jul. I Norge ble fjøsnissen ofte beskrevet som en liten mann "ikke større enn et hestehode" med langt skjegg og i gråe klær og med rød nisselue, slik de fleste bønder gikk kledd i gamle dager ( og som lever videre i skandinaviske mannsbunader ) Han kunne være til nytte på gården, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Fjøsnissen er den mest vanlige av alle nissene . En fjøsnisse bor i stallen eller i fjøset, slik fjøsnisser har gjort siden middelalderen. De dyrene han var mest glad i, var hester, griser og geiter.

Fjøsnissen kunne være lunefull og uberegnelig også og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt. Det er også fortalt at en pike på gården en gang skal ha lagt smørøyet i bunnen av trauet og grøten oppå. Nissen som forventet smørøye i grøten ble virkelig sinna, så han slo i hjel den beste melkekua på gården. Da nissen hadde spist grøten og funnet smøret, angret han og så gikk han og hentet den beste melkekua på nabogården.

En annen gang var en bonde i nød og måtte stjele høy fra nabogården. Da han gikk og drog høy, så han en grå tuftekall med rød topplue, som drog høy. Bonden sa til nissen at det lille lasset der, var til liten hjelp. Det bonden ikke visste var at det lille lasset ga stort resultat. Men nissen ble sint og dagen etter var løa tom for høy. Da forstod bonden at nissen hadde straffet han, ved å dra alt høyet bort i løa på nabogården.

Nissen hadde overnaturlige evner (trodde noen) og den røde topplua var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, så ble han usynlig. Opp til 1800-tallet var det ikke uvanlig at man virkelig trodde nisser eksisterte og at man derfor tok hensyn til nissen i dagliglivet på gården. Således var det for eksempel flere steder skikk, ikke bare å sette ut grøt til nissen julenatta, men også la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg. Tilsvarende ble til synelatende uforklarlige fenomener ofte forklart at nissen hadde vært på besøk. Det er flere fortellinger om sanger og ordtak om bonden som ville rømme fra den ondskapsfulle nissen og pakker alle sakene for å flytte, men som får "nissen med på lasset" Dette har blitt et uttrykk for noen som prøver å flykte fra problemene sine.

Husnissene bodde oppe på loftet i menneskenes hus og sover i gamle sko eller ullvotter. De elsker å lage abligøyer. Når menneskene ikke er hjemme, benytter de anledningen til å leke gjemsel på kjøkkenet. klatre i stueplanter og gynge på pendelen i bestefarsklokken. I våre dager er husnissene stort sett usynlige. Min bestemor hadde opplevd at noen hadde vært og gjort ugagn i den ferdig karda ulla også garnet som hun holdt på å spinne på rokken sin. Hun hadde bare vært et nødvendig ærend på utedoen. Nå har nissen vært på besøk, sa hun og ristet på hodet. Hun satt og spant oppe på loftet. Ingen hadde vært der oppe, ikke kattene engang. ??? I våre dager er husnissene stort sett usynlige, men det hender de gjør seg synlige på mørke vinterkvelder.

Kirkenissene hører også med til smånissene. Før i tiden bodde det nisser i de fleste kirker. De bor enten i et hull på venstre side av inngangen eller oppe i tårnet. Kirkenissene sover ofte i klokkerens gamle sko. Hver lørdag tørker de støv av alle kirkebenkene og stolene, feier gulvet og fjerner spindelvev og jager bort musene. Kirkenissen sitter ved kirkeporten når folk kommer til gudstjeneste og nikker til dem som går forbi.

Det finnes flest skognisser. De lever ute i naturen og bor vanligvis i en hul trestamme eller inne i en trerot. Om høsten sanker skogsnissene , nøtter, bær, frukt og røtter for å ha til vinterforråd. De har ofte kjøkkenhage like i nærheten av huset. De bærer kvist med hjem til brendsel og henter vann i bekken. Når det regner tar de veien gjennom bregneskogen eller bruket fluesopp som paraply. De er vel like spilloppmakere som fjøsnissen.

Støtt en god sak

Christian Mikkelsen, Dex Carrington, Ørjan Burøe, Halvor Johansson og Rasmus Wold.

Konferansier: Tommy Steine

Naturlig morsom og med en timing som selv veteranene bare kan drømme om, fremstår Christian Mikkelsen som om han var født på en scene. Christian har føttene godt plassert i flere leire og erfaring fra standup, musikalsk humor, improvisert teater og revy! Dette viser seg igjen på scenen når han kombinerer parodier, karakterer og musikalitet med sine treffsikre observasjoner og poenger.

Vår kommende stjerne, som til tross for sin unge alder har rukket å opptre over store deler av landet! Vil du ha en varm, energisk og original komiker, eller en trygg, inkluderende og morsom konferansier, så er Christian det rette valget. Han går heller ikke av veien for å skreddersy kvelden til ditt selskap, for eksempel med spesialskrevne musikknumre eller karakter-sketsjer.

Den norskfødte amerikaneren Dex Carrington er en rutinert komiker som har opptrådt både i Norge og USA. Med en utstråling og karisma få kan matche, fungerer han utmerket som både komiker og konferansier.

Dex har nylig vært på turne rundt i Norge med soloshowet ”Great Dexpectations” og spilte for fulle hus både på Studentersamfunnet i Trondheim og Rockefeller i Oslo. Han har i tillegg holdt en rekke foredrag for bedrifter og universiteter rundt om i landet Dex er best kjent fra tv serien, ”Dexpedition” fra MTV og VGTV, som nå sendes i land over hele verden, blant annet Brasil, India og Australia. Da serien ble nominert til ”årets TV-serie” i 2012 skrev nettmagasinet Natt og Dag om serien at ”Dex har en perfekt balanse mellom sjarm og ADHD, kombinert med et sylskarpt hode (et av de kvikkeste vi har sett på TV på lenge)”. Utenom å underholde i andre TV-serier som ”Dex does the gumball” og stuntrapportering TV2´s ”Sommertid”, er Dex en meget dyktig stand up komiker med en sterk tilstedeværelse og intelligent humor. Med hjelp av hans crew fra TV-prosjektene kan han dessuten produsere internfilmer og annet videomateriale til alle slags arrangementer.

 

Ørjan Burøe er en dreven komiker og kanskje den eneste som lover kunden pengene tilbake om de ikke er fornøyd. Som han selv sier: Om dere ikke ler innen étt minutt er det noe galt!

Ørjan Burøe har lang fartstid på scenen, og vet alltid å sette ting på spissen med brodd og humoristiske vinklinger. Og han vet å presisjonsbombe publikum med poenger og gode historier - de fleste som krysser komikerens vei får passet sitt påskrevet når denne mannen står på scenen. Det være seg samboere, svigermødre, dørvakter, flyplassansatte, golddigger-jenter på Cosmo. Her blir ingen spart!

Halvor er allerede elsket av publikum, til tross for hans unge alder og relativt nye rolle i stand up-miljøet!

Halvor Johansson er relativt ny innenfor standupsjangeren, men har allerede gjort stor suksess på scener rundt om i landet, og det på rekordtid. Han er en av de yngste som blir brukt som konferansier på de største scenene i landet, som Latter og Stand up Bergen. I 2014 ble Halvor kåret til både "Standup Deluxe- mester" på standupfestivalen i Oslo og årets Skjemtegauk. En pris som kan skilte med tidligere vinnere som Stian Blipp, Vidar Hodnekvam, Christer Torjussen og Henrik Thodesen. Med naturlig sceneautoritet og sjarmerende fremtoning får Halvor publikum i alle aldre til å vri seg i latter.

Så gjenstår det å se om jeg er like fornøyd som kritikerne var med dem.

Førjulskos på årets veldedighet forestilling. Nå slipper jeg å få dårlig samvittighet når jeg sier nei til de som står å rasler med bøssene sine utenfor butikken eller kommer på dørene. I tillegg har vi vært på UrbaneTotninger i juli hvor inntektene gikk til Forut. 

15. luke i kalenderen

Holleia

Endelig helg og langtur!

Tiur på flukt

Eneste stedet med sol i helga var på toppen av Holleia, så da var det bare å ta beina fatt og klatre oppover. Med noen få kuldegrader så var det godt å være ute noen timer. 

Lady, Tessy og Mounty

Melisdryss over hele grana

Det var kommet litt snø siden sist vi var på Holleia, men i dag hadde jeg ikke med noen nisseluer.

Lady holder fin fart hele tiden, hun stortrives når hun får løpe på snøen. Snøen holdt ikke meg, men det var ikke så dyp så det var lett å gå.

Tessy er helt utslitt av all løpingen, så hun må avkjøle pelsen litt

Hæ, skal vi få videre allerede?

Betyr det at jeg må komme nå?

Kjekt med sånn sveis som ikke trenger så mye jobb før den ligger der den skal

Nå er det bare å vente på å få legge seg i senga til Merethe i kveld, der skal hun nok ligge i et par uker nå, før Merethe skal tilbake på skolen.

På veien fra Gulstøversetera og over til andre veien var mye av snøen fortsatt borte. Så godt de stedene som lå i sola og de som var på skyggesiden.

Regnet med at jeg hadde sett noen flere spor etter gaupa oppover mot Holleia, men det var ikke antydning til annet enn elg på toppen. 

Men ellers var det rikt fugleliv, jeg så to røyer og to tiurer. Problemet var at de ikke satt på de samme stedene som de pleier, så det ble bare et halvveis bilde denne gangen også. Det er bare å prøve igjen en annen gang. En gang må jeg jo få tatt et skikkelig bilde av en av dem i det minste.

Lady

Julenissen og den gode hjelperen

På en stubbe langt inne i Nissenes Skog, sitter en julenisse og gnir seg i øynene, som er fulle av tårer. Ikke en lyd høres i skogen, bortsett fra snufsingen hans.

- Det er vanskelig å være julenisse, tenkte han trist. Men julenissen er klar over at dette ikke er så lett å forstå for barna. 

- Ingen vil ha meg på besøk. Vitsen med det å være julenisse er nesten blitt borte, tenkte han sorgfull. Men det var nettopp julenisse han ville være, ja han var rett og slett skapt til det. Han hadde ønsket å være nisse helt siden han var liten. Den gangen kjente han en liten nissejente som ga ham den fine røde nisseluen sin, og sa at hvis han passet godt på den og tenkte hardt på henne av og til, så ville han bli en ekte julenisse, han også. Tenk å få glede små barn på selveste julaften – ja, voksne også. Det måtte jo være det beste man kunne gjøre! 

Men julenissens store sorg var at han ikke kunne snakke. Alle andre julenisser kunne jo det, og han ville så veldig gjerne snakke med alle barna. Før han mistet taleevnen koste han seg i nissedrakten og var sikker på at han var den gladeste julenisse i hele verden. Men nå var han liksom ikke bra nok for noen.

Julenissen satte seg ned ved en hau med juletrær som lå ute i snøen, og han følte seg så ensom og lei seg når han tenkte på alle de glade, festkledde barna han nok ikke fikk se, at han til slutt begynte å gråte.

- Hva er det du er så lei deg for da? hørte julenissen med ett en stemme som sa. Han skvatt til, og så seg rundt. Men han var da alene her? Det eneste han så rundt seg, var en masse juletrær som lå i en hau ved siden av ham.

- Har du mistet reinsdyrene dine? fortsatte stemmen.

Endelig gikk det opp for julenissen at det virkelig var et av grantrærne som snakket til ham. Han sperret øynene opp, og ristet på hodet; både som svar på spørsmålet, og fordi han trodde han hadde hørt feil.

- Jeg gleder meg heller ikke til jul, sa juletreet. – for det er ingen som vil ha et sånt rart juletre som meg, så skjev som jeg er! Jeg forstår jo det, men jeg skulle så inderlig ønske at noen ville ta meg inn i varmen…

De ordene fikk julenissens hjerte til å smelte, og han tenkte at han hadde i alle fall tatt juletreet inn i hjertet sitt. - Det var sikkert meningen at du og jeg skulle møtes, fortsatte juletreet. – Jeg skulle ønske jeg kunne lære deg å snakke. Du får sikkert lyst til å si noe når du ser all den fine hvite snøen og alle de forventningsfulle barna?

Julenissen nikket.

- Jeg tror jeg har en ide’, sa juletreet, full av ekte juleiver. - Du behøver vel ikke å snakke hvis du skal være en sånn hemmelig julenisse som kommer ned gjennom pipa for å gi ungene overraskelser i julestrømpen. Bare så synd at da får du ikke sett dem når de får overraskelsen for det var vel det du ville?

Julenissen nikket trist.

- Ikke gråt, jeg tror vi har en mulighet til. Men da må du gå rundt og bære på meg, og jeg ordner snakkingen…Ta med deg en kjelke i tilfelle det blir slitsomt å gå og bære på meg!

Da strålte julenissen opp og smilte sitt bredeste julenissesmil.

Den julen var det mange som så en julenisse gå rundt i gatene og bære på et juletre. Heldigvis var ikke juletreet så veldig stort. Noen ganger ble de stoppet av barn eller voksne som lurte på ting, og hver gang svarte juletreet, og det var heldigvis ingen som la merke til at det ikke var nissen som snakket. Eller, det var i alle fall ingen som sa noe til det.

Juletreet og julenissen ble gode venner, og arbeidet godt sammen den julen. Om ingen andre ville ha dem, hadde de i alle fall hverandre. Ungene syntes de var morsomt med den fine nissen med juletre, og de voksne snakket om ”den koselige julenissen med medbrakt juletre” 

Midt på selveste julaften så de en stresset familiefar som løp rundt omkring og lette etter juletre, men alle juletrærne var borte nå. Alle bortsett fra det ene. Da familiefaren så julenissen og juletreet, så utbrøt han:

- Åh! Akkurat hva jeg trenger; både juletre og julenisse; jeg har ikke fått tak i noen av delene! Er det mulighet for å få lånt både deg og treet? spurte han forhåpningsfullt og så på nissen. - Ja, du skal få nissegrøt også hvis du vil!

- Det er helt i orden!, svarte juletreet for julenissen som smilte fra øre til øre.

Sånn gikk det til at både julenissen og juletreet kom til nytte på julaften akkurat som de hadde ønsket, og endelig fikk julenissen oppleve å se barneansikter som lyste opp i glede da de fikk se ham.

*

Det var gått et helt år; snart ville julefreden senke seg igjen. Julenissen som ikke kunne snakke ruslet rundt i gatene alene. Han husket så godt hvor fint det hadde vært å samarbeide med juletreet i fjor.

Han hadde vært borte ved stedet der juletrærne var. De var på samme sted i år, men det var nye juletrær. Hans gamle venn juletreet visnet og døde en stund etter jul i fjor, for sånn er det med juletrær.

Julenissen var lei for det, men han visste det var naturens gang. Samtidig syntes han at han hadde lært mye av samarbeidet med juletreet. 

- Nå er jeg liksom ikke så redd og lei meg mer, tenkte han. 

Juletreet hadde lært ham at det gikk an å ha det bra og være seg selv, selv om man ikke var akkurat som alle andre. Han husket juletreets forslag om å være en sånn hemmelig nisse som kom gjennom pipene til barna om natten, og det kunne han fint greie.

Men på en måte så var han blitt modigere nå. Ja, julenissen syntes faktisk at han var klar for en større utfordring. Han visste ikke helt hvordan han skulle gjøre det. Men han ville prøve å være en skikkelig nisse – men på sin egen måte.

Noen dager før jul, skrev han en lapp hvor det sto; Jeg er en julenisse som er ledig for oppdrag. Men jeg kan dessverre ikke snakke, men mitt høyeste ønske er å få lov til å være julenisse likevel og besøke snille barn. 

Mange stoppet og leste lappen som julenissen viste frem, og det var flere som syntes at dette var en god ide’. Julenissen lagde mange avtaler om å komme og besøke barn på julaften. I tillegg så hadde han de nattlige pipejobbene sine.

På julaften da julenissen var på vei til et av hjemmene han skulle besøke, traff han en kjent skikkelse. Det var familiefaren fra i fjor. Han hadde nok ikke gjettet hemmeligheten med at det var juletreet som snakket for julenissen i fjor.

- Hei; har du ikke juletre med deg i år? hilste familiefaren. – Kanskje du har tid til å stikke innom oss i år også? Det var jo så hyggelig i fjor!

- Nå kommer min store sjanse, tenkte julenissen. 

Han fant frem papir og blyant, og så skrev han ned hvordan det var fatt med han og juletreet og om hvorfor de samarbeidet. Deretter viste han det til familiefaren.

- Heisann, det var nytt! Det hadde jeg aldri gjettet! Men det var en utrolig god ide’! Men det gjør ikke noe for oss om du ikke kan snakke. Nå vet jeg jo om det, og det er veldig hyggelig hvis du tar deg en tur! Ungene snakket mye om deg og juletreet ditt etter at du gikk i fjor, og de har til og med spurt om den samme nissen kommer i år! Jeg sa at det kunne jeg ikke love, men de vil bli glade over å høre at du kommer likevel!

- Den julaften i fjor var spesiell, men det er jammen denne også! tenkte nissen med seg selv den natten, etter at han hadde utført alle julenisseoppdragene sine. Dette hadde jo gått kjempefint! Nå som han hadde våget å stole på seg selv og på andre, og godtatt sine problemer og gjort det beste ut av dem. Nå forsto han hvor mye bedre man kunne få det, bare man våget å ta noen skritt videre, og prøve å gjøre noe som han egentlig syntes var skummelt.

Julenissen var en sliten men glad julenisse. Han hadde hatt utrolig mye å gjøre denne julaften, og det var så gøy, for det var jo dette han elsket å holde på med! Han sendte en varm tanke til sin gamle venn juletreet. Hadde det noen ide’ om hvor mye det hadde hjulpet ham? Ikke bare med den ene julaften i fjor, men med hele hans syn på seg selv?

Julenissen kom alltid til å ha et spesielt forhold til juletrær og julaftener etter det. Før følte han seg som en halv julenisse som ingen ville ha. Nå følte han seg verdsatt både av andre og av seg selv uten helt å forstå at det kunne skje så mye godt på en gang. 

- Og det å føle seg nyttig er viktig hvis man skal kunne tro på seg selv, tenkte han før han sovnet. 

Julenissen sov så godt, at han la ikke merke til den søte nissejenta som sto og så på ham.

- Det var godt at du likte juletreet jeg sendte til deg, kunne man høre nissejenta hviske i vinternatten.

julefortelling av Gro Jeanette Nilsen

14. luke i kalenderen

Luciadagen

Luciadagen er den hellige Lucias minnedag, 13. desember. Lucia led ifølge legenden martyrdøden under kristendomsforfølgelsene i Romerriket tidlig på 300-tallet. 1700 år senere feires hun fremdeles som helgen i katolske land. I Norden er feiringen blandet sammen med den gamle norrøne Lussi-tradisjonen. I Norge i dag feires Luciadagen med en lysprosesjon i barnehager og skoler. Prosesjonen ledes av et av barna som er kledd ut som Lucia i hvit kjole og med lyskrans på hodet. De andre barna kler seg ut som stjernegutter og terner, i hvite kjortler med hodekranser og synger Luciasangen,”Santa Lucia”.

Opphavet og forbildet til dagens Luciafeiring kan komme fra flere steder. I tillegg til martyren og helgenen Lucia og den nordiske vetten Lussi, mener noen forskere at hun er inspirert av den tyske Christkindchen (Christkindelein) – en hvitkledd jente med papirkrone og brennende vokslys på hodet. I noen deler av Tyskland gikk hun rundt og delte ut julegaver til barna, enten alene eller i følge med St. Nikolaus. Forbildet kan også være en hvitkledd engel og lysinnsamler som deltok i de gamle kirkelige stjernespillene og stjernegutteopptogene imiddelalderen.

I følge legendene var Lucia en romersk jomfru av god familie fra Siracusa på Sicilia som led martyrdøden under kristendomsforfølgelsene under keiser Diokletian i år 303. Hun skal ifølge legenden ha blitt angitt av sin hedenske trolovede og anklaget for å ha satt seg opp mot keiserens lover. Hun hadde overtalt moren til å gi hele medgiften hennes til de fattige. Det fortelles at hun døde fast i sin tro med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia (latin: lucius = lysende).

Derfor fremstilles hun i kunst og folketradisjon med en krone av levende lys, og minnefesten hennes som ble vanlig å feire mot slutten av middelalderen, står i lysets tegn. Allerede på 500-tallet var hun en populær helgen, og så langt nord som i England ble to kirker innviet til henne før år 800. Også i Norden har St. Lucia vært dyrket, men det er usikkert om folk her i landet har tatt vare på tradisjoner om henne etter reformasjonen, slik det ble gjort i Sverige. Skikken var vanlig i svensk overklasse også på 1600- og 1700-tallet.

I Norge har Lucienatt eller Lussinatt, natten til 13. desember, vært forbundet med mye overtro og onde makter. Den ble også kalt Lussi langnatt fordi man etter den gamle julianske kalenderen mente det var årets lengste natt, altså vintersolverv. Ifølge gammel folketro var alle slags onde krefter løs denne natten da lys og mørke kjempet om makten.

I norsk folketradisjon fremstår ”Lussi” både som vettenavn og som tidsangivelse. Lussinatten innleder juleperioden, og den kvinnelige vetten Lussi passet på at arbeidet var i rute til julefeiringen. Merket på den gamle norske primstaven er et lys, et bål eller en flamme eller et beger. Lussi eller Lussitrollet har folk oppfattet som en farlig kvinnevette som var ute denne natten, og hun ble brukt for å skremme barna. Da måtte ingen være under bar himmel. Den kvinnelige skremselsfiguren er også kjent i Europa, men står i sterk kontrast til den kristne Lucia-skikkelsen. Slike fortellinger kan skyldes at Lucia har blitt assosiert med djevelnavnet Lucifer og fått trekk fra folketroens mørke og demoniske underverden. ”Lussiferda” var et nattlig spøkelsesritt, en parallell til julas ”Åsgårdsrei”.

Over hele Norden begynte den egentlige juleperioden med lussinatt. Julen ble oppfattet som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele året, og med lussinatten åpnet man på denne måten døren for årets skumleste tid. Dette var også den eneste natten i året at dyra kunne snakke med hverandre. Det var knyttet mange uhyggelige forestillinger til denne tiden, og perioden ble også kalt ”de sterke døgn” eller ”dyre døger”.

For å passe på seg og sine laget man kors av tjære eller skar inn kors over alle dører og vinduer på gården. Gjenstander av stål og levende lys kunne også gi beskyttelse. Lussinatten kom Lussi for å kontrollere at arbeidet til julefeiringen var i rute. Alt grovarbeidet til jul som tresking og spinning skulle nå være unnagjort, og baking og brygging være i gang. I den forbindelse opptrer Lussi mange steder som et slags arbeidstilsyn som kontrollerer at julematen lages og fristene overholdes. Hun smakte på juleølet, kom med kakespaden, bivånte lefsebakinga i eldhuset og ropte ned i skorsteinspipa: Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!” Alt dette måtte være ferdig da. Oppdaget hun at noe av dette ikke ble respektert, ble hun rasende at hun kunne rive ned den øverste delen av pipa og slå i stykker alt som fantes på skorsteinen.

Når Lussi opptrådte slik, gjorde hun det trolig som en representant for underjordsfolket. I flere sagn er hun nemlig Adams første kone og ættemor til alle underjordiske, på samme måte som Lilith i gammeljødisk tradisjon. Og hulderfolket, som selv hadde gleden av julefeiringen, voktet nøye på at skikk og bruk ble holdt i akt og ære, og hjalp folk som kom ut av tidsregningen. I Sverige ble den gamle skikken tatt opp igjen i 1927, på initiativ fra Stockholmstidningen, med Lucia-prosesjoner i Stockholmsgatene, med lysprinsesse og terner – en kommersialisert blanding av karnevalsopptog og kåring av Lucia-prinsesser. Det ble så populært at skikken i denne formen spredte seg til resten av Sverige og store deler av Europa, Norge inkludert.

I løpet av 1950-årene var arrangementet etablert i flere byer. Unge jenter konkurrerte for lokale juryer om å bli kåret til årets lyskronte Lucia og hennes medhjelpere, og skaffet PR for arrangøren og inntekter til veldedige formål. Lucia ble også et i øyefallende innslag når julegater skulle åpnes og adventstida innvies.

Luciasangen eller ”Santa Lucia”. Tekst og melodi til den populære sangen ble laget av den napoletanske komponisten Teodoro Cottrau (1827-1879) i 1850. Den norske varianten er basert på en svensk tekstversjon av melodien, ”Natten går tunga fjät” skrevet av Arvid Rosén og publisert i 1928.

* *

Geminide-sverm

Søndag 13. desember, Lucia-kvelden, og mandag 14. desember får vi årets flotteste meteorsverm! Opptil 120 stjerneskudd ventes å fare over himmelen hver time. Geminide-svermen rundt Lucia-dagen 13. desember er like sikker som julekvelden, og det som skjer, er at Jorden passerer gjennom de tetteste delene av støvbåndet fra objektet 3200 Phaethon.

Støv- og sandkorn kommer inn i atmosfæren med 127 000 km/t og brenner opp på grunn av luftmotstanden. De siste årene har aktiviteten gradvis tiltatt. Estimatene for årets sverm er 120, men det kan ikke utelukkes at aktiviteten blir større. Det forventes et langvarig maksimum natt til 14. desember og 15. desember.

En tynn månesigd går ned i sydvest tidlig på kvelden, og i år vil derfor ikke månelys forstyrre. Enkelte år gjør nemlig sterkt månelys himmelen for lys til at vi kan se de svakeste av stjerneskuddene, men i år blir forholdene perfekte! Meteorsvermer skyldes som regel at Jorden passerer gjennom støvbånd i rommet som kometer har etterlatt seg. Men merkelig nok ser ikke dette ut til å gjelde for Geminidene siden partiklene i denne svermen stammer fra asteroiden 3200 Phaethon som ble oppdaget i 1983. Objektet ligner i utseende og sammensetning på en av de store asteroidene i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, men flere forskere mener det kan være snakk om en utdødd komet.

Opprinnelsen til nettopp denne meteorsvermen er svært mystisk og omdiskutert.

Sammenlignet med andre svermer, har meteorene i Geminidene middels hastighet, noe som gjør dem ganske enkle å oppdage. Geminidene blir av mange betraktet som den mest stabile og aktive årlige svermen og partiklene brenner opp i høyder over 38 kilometer. Geminidene er synlige fra hele landet, men for å oppleve fenomenet best mulig, bør man forflytte seg lengst mulig vekk fra kunstig belysning og byer og gjerne litt opp i høyden. Det er også viktig å være ute i mørket en stund for å få fullt nattsyn og å kle seg godt slik at man kan være ute en stund uten å fryse.

Tredje søndag i advent

Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det. To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. Tre lys skal flamme for alle som må sloss. For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så. Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå. Det er også Lucia dagen i dag. Lucia betyr lys. Lucia led martyrdøden i Syracus på Sicilia i år 303 el. 304. Sagnet sier at hun var ung, rik og vakker. Hun valgte å vie sitt liv til Gud. En forsmådd frier anga henne, under keiser Diokletians blodige kristenforfølgelser. Hun skulle føres som fange i en oksekjerre gjennom byen, men oksene rikket seg ikke av flekken. Det ble laget bål rundt føttene hennes, men flammene ville ikke brenne henne. Til slutt måtte hun gi tapt for sverdet, men holdt seg i live til en kristen prest hadde gitt henne den siste olje. Det er bygget en kirke på det stedet, hun etter sagnet, ble henrettet. St. Lucia er skytshelgen for synet, og lysets beskytter. Selv om Lucia-feiringen er spesielt tradisjonsrik i Italia og Sverige, feires hun i mange land, både i den greske- og romersk-katolske kirken. Vår tids feiring, i årets mørkeste uke, med en hvitkledd Lucia med lyskrone og hvitkledde barn, er hentet fra Sverige. Denne feiringen er blandet sammen med den gamle norske Lussi-feiringen. Men Lussi var en heks, som man spesielt måtte passe seg for på denne årstida. Lussinatten er fra gammelt av kjent som den lengste og mørkeste natten i året. Denne natten , som var det gamle norrøne vintersolverv, var full av uhygge. Hekser og andre onde makter var ute, og dyra kunne snakke med hverandre denne natten.