Nisser

Nisse er en skikkelse som ifølge skandinavisk folketro, særlig holdt til i uthusene på bondegårdene. Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gardvorden, en vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være "tuft, tuftekall, tomt, gardsbonde, godbonde, haugebonde, gardrud, rudkall eller rundbonde" I tillegg til den østnorske "fjøsnissen" fantes det skipsnisse, kirkenisse. Alle tilknyttet til Jul. I Norge ble fjøsnissen ofte beskrevet som en liten mann "ikke større enn et hestehode" med langt skjegg og i gråe klær og med rød nisselue, slik de fleste bønder gikk kledd i gamle dager ( og som lever videre i skandinaviske mannsbunader ) Han kunne være til nytte på gården, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Fjøsnissen er den mest vanlige av alle nissene . En fjøsnisse bor i stallen eller i fjøset, slik fjøsnisser har gjort siden middelalderen. De dyrene han var mest glad i, var hester, griser og geiter.

Fjøsnissen kunne være lunefull og uberegnelig også og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt. Det er også fortalt at en pike på gården en gang skal ha lagt smørøyet i bunnen av trauet og grøten oppå. Nissen som forventet smørøye i grøten ble virkelig sinna, så han slo i hjel den beste melkekua på gården. Da nissen hadde spist grøten og funnet smøret, angret han og så gikk han og hentet den beste melkekua på nabogården.

En annen gang var en bonde i nød og måtte stjele høy fra nabogården. Da han gikk og drog høy, så han en grå tuftekall med rød topplue, som drog høy. Bonden sa til nissen at det lille lasset der, var til liten hjelp. Det bonden ikke visste var at det lille lasset ga stort resultat. Men nissen ble sint og dagen etter var løa tom for høy. Da forstod bonden at nissen hadde straffet han, ved å dra alt høyet bort i løa på nabogården.

Nissen hadde overnaturlige evner (trodde noen) og den røde topplua var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, så ble han usynlig. Opp til 1800-tallet var det ikke uvanlig at man virkelig trodde nisser eksisterte og at man derfor tok hensyn til nissen i dagliglivet på gården. Således var det for eksempel flere steder skikk, ikke bare å sette ut grøt til nissen julenatta, men også la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg. Tilsvarende ble til synelatende uforklarlige fenomener ofte forklart at nissen hadde vært på besøk. Det er flere fortellinger om sanger og ordtak om bonden som ville rømme fra den ondskapsfulle nissen og pakker alle sakene for å flytte, men som får "nissen med på lasset" Dette har blitt et uttrykk for noen som prøver å flykte fra problemene sine.

Husnissene bodde oppe på loftet i menneskenes hus og sover i gamle sko eller ullvotter. De elsker å lage abligøyer. Når menneskene ikke er hjemme, benytter de anledningen til å leke gjemsel på kjøkkenet. klatre i stueplanter og gynge på pendelen i bestefarsklokken. I våre dager er husnissene stort sett usynlige. Min bestemor hadde opplevd at noen hadde vært og gjort ugagn i den ferdig karda ulla også garnet som hun holdt på å spinne på rokken sin. Hun hadde bare vært et nødvendig ærend på utedoen. Nå har nissen vært på besøk, sa hun og ristet på hodet. Hun satt og spant oppe på loftet. Ingen hadde vært der oppe, ikke kattene engang. ??? I våre dager er husnissene stort sett usynlige, men det hender de gjør seg synlige på mørke vinterkvelder.

Kirkenissene hører også med til smånissene. Før i tiden bodde det nisser i de fleste kirker. De bor enten i et hull på venstre side av inngangen eller oppe i tårnet. Kirkenissene sover ofte i klokkerens gamle sko. Hver lørdag tørker de støv av alle kirkebenkene og stolene, feier gulvet og fjerner spindelvev og jager bort musene. Kirkenissen sitter ved kirkeporten når folk kommer til gudstjeneste og nikker til dem som går forbi.

Det finnes flest skognisser. De lever ute i naturen og bor vanligvis i en hul trestamme eller inne i en trerot. Om høsten sanker skogsnissene , nøtter, bær, frukt og røtter for å ha til vinterforråd. De har ofte kjøkkenhage like i nærheten av huset. De bærer kvist med hjem til brendsel og henter vann i bekken. Når det regner tar de veien gjennom bregneskogen eller bruket fluesopp som paraply. De er vel like spilloppmakere som fjøsnissen.