Juletre

Etter andre verdenskrig er det blitt vanlig at byer gir store juletrær i gave til hverandre. Oslo kommune har hvert år siden 1947 gitt et juletre til London. Treet settes opp på Trafalger Square. Trondheim kommune sender hvert år et juletre til Hamburg. Hvert år siden 1949 har Bergen kommune sendt et juletre til Newcastle. I Bergen er det ordførerens jobb å felle treet. Det er en god gammel juletradisjon.

Tradisjonen med juletreet oppsto i Tyskland på slutten av 1500-tallet. Juletreet kom til Danmark i 1808, men ble ikke vanlig i Norge før i det tjuende århundre. Det første kjente juletreet her i landet sto i Christiania i 1822. Bedrestilte familier, storbønder og prester var de første som tok opp denne tradisjonen.

Juletreet symboliserer Livets Tre i Paradis, samt Jesus som det eviggrønne tre som ble født julaften. Gangen rundt juletreet har likhetstrekk med dansen rundt maistangen, et fruktbarhetsrituale der unge jenter danser rundt en blomstersmykket påle.

Etter all sannsynlighet har også juletreet hedenske røtter. Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter er en gammel tradisjon. Det var ikke alltid nødvendig å bruke et helt tre. De første kjente beskrivelser av juletrær, som ligner juletreet slik vi kjenner det i dag, skriver seg fra Sørvest-Tyskland, fra begynnelsen av 1500-tallet. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet med kaker og frukt og stilt opp i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper.

Trærne sto til Helligtrekongersaften (5. januar). Da fikk laugsmedlemmenes barn lov å høste trærne. Juletreskikken spredde seg fra by til by og fra land til land fra 16- og 1700-tallet. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811. Den første skildring av et norsk, pyntet juletre skal stamme fra fengselsdirektør Richard Petersen i Oslo. 

Han har skrevet ned et barndomsminne fra året 1822. Andre kjente skildringer av norske juletrær har vi fra Gustava Kielland, erindringer fra Lyngdal Prestegård i årene 1837-1854 og Jørgen Moes skildring av juletreet på Nes Jernverk, i et brev fra 1843. Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Skikken ble først kjent gjennom juletrefester arrangert av unge lærere. Først ut på 1900-tallet var det pyntede juletreet blitt vanlig, i alle fall i de fleste hjem med barn.

Pynten på juletreet er full av kristen symbolikk. Stjernen i toppen lyste over stallen i Betlehem, et tegn på hvor den nye kongen var å finne. En firetakket stjerne minner om korsformen, en femtakket stjerne om Jesu sår på hendene, føttene og i siden da han hang på korset, mens en sekstakket stjerne symboliserer Davidstjernen.

Lysene symboliserer Jesus som verdens lys. De første elektriske juletrelysene ble laget i USA i 1892, men ble først tatt i bruk i Norge omlag 50 år senere.

Glitteret er lysstrålene og det gjenskinn som menneskene skal gi av Jesu kjærlighet.

Kulene viser jordkloden og Guds kjærlighet til den.

Lenkene er tegn på solidaritet, samhold og brorskap mellom menneskene. Ingen lenke er sterkere enn det svakeste ledd.

Det norske flagget med korsformen viser at Norge er et kristent land. Nasjonalromantikken blomstret her i landet da tradisjonen med juletreet ble innført, og flaggene er også et symbol på Norge som en selvstendig nasjon.

Englene er Guds budbringere. De var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på markene utenfor Betlehem.

Hjertene symboliserer Gud som kjærlighetens gud.

Kurvene viser gavene menneskene har fått fra Gud, og hjerteformen henspeiler på Jesu kjærlighet. Det skal ha vært H. C. Andersen som laget de første hjerteformete julekurvene.

Eplene skal minne oss om syndefallet i Edens hage og det at mennesket trenger frelse.

Juletrefoten skulle etter tradisjonen være formet som et kors, til minne om Jesu død på korset.