Aurora Polaris

En kveld jeg var ute med hundene kom det et stort nordlys på himmelen. Det var ikke så enkelt å ta bilder av det, for det var forholdsvis mørk ellers på himmelen.

Nordlyset er som navnet antyder, knyttet særlig til polområdene. Det forekommer hyppigst i et belte rundt den magnetiske pol i en avstand på omtrent 2500 km fra den. Denne nordlyssonen går over Nord-Skandinavia, over Island og sydspissen av Grønland, gjennom det nordlige Canada, over Alaska og langs nordkysten av Sibir. Kysten av Troms og Finnmark ligger der hvor hyppigheten er aller størst. Det gir seg da selv at Nord-Norge på grunn av sin greie tilgjengelighet og milde vinterklima er tiltrekkende for mennesker som ønsker å se dette himmelfenomenet. Forøvrig forekommer nordlys både nord og syd for nordlyssonen, men mindre hyppig jo lenger vekk fra den man kommer. Omkring den sydlige magnetpol har vi en helt tilsvarende sone. Men dette 'sydlys' sees stort sett bare fra Antarktis og havområdene omkring. Av de bebodde strøk på den sydlige halvkule er det bare fra Tasmania og det sydlige av Ny-Zealand man av og til får et glimt av det. Nordlys og 'sydlys' opptrer forøvrig samtidig og er nesten som speilbilder av hverandre.

I Troms og Finnmark vil vi kunne se nordlys om ikke hver klar natt, så ihvertfall hver annen. Går vi til Syd Norge vil det forekomme noen få ganger per måned, og i Mellom-Europa vil det sees noen få ganger i løpet av et år. Til og med i Middelhavområdet kan nordlys observeres, men neppe mer enn noen få ganger hvert hundreår. På Svalbard er nordlys også vanlig, men ikke så hyppig som i Nord-Norge.

Vi forbinder nordlys med vinter, men egentlig er det der hele året. Vi kan bare ikke se det i de lyse netter, himmelen må være nogenlunde mørk. I praksis er vi da i Nord-Norge begrenset til tidsrommet fra starten av september til midten av april. Sterke nordlys kan imidlertid sees også mot himmel som er ganske lys. I Tromsø er det for eksempel ikke uvanlig å se nordlys mot en kveldshimmel i august. Det nordlys vi ser i Nord-Norge kaller vi gjerne nattnordlys fordi det ligger på nattsida av jorda. Det starter gjerne seint på ettermiddagen eller om kvelden og pågår ofte langt utover natta. Dette er den vanlige formen for nordlys, men på Svalbard i mørketida kan vi dessuten se det sjeldnere dagnordlyset som forekommer på dagsida av jorda. Nordlyset ligger høyt over skydekket, så vi må ha klarvær for å se det. Skydekket er den viktigste hindring for nordlysobservasjon fra Nord-Norge. Slik sett er innlandstrøkene bedre enn kysten. Dagene omkring fullmåne er ikke velegnet for nordlysobservasjoner. Da blir himmelen så lys at opplevelsen blekner adskillig. Endelig bør man bort fra byer og tettsteder med mye lys for å få det fulle utbytte av en kveld med nordlys.

De fleste nordlys forekommer mellom 90 og 130 km over bakken, men endel og da særlig det stråleformede nordlyset strekker seg opp til noen hundre kilometers høyde. Til sammenligning er vanlig flyhøyde for et jetfly ca 10 km, og ozonlaget befinner seg 20 til 30 km over bakken. Vi må nesten opp dit hvor satelittene går for å finne nordlyset. En følge av den store høyden er et nordlys er synlig over avstander på flere hundre kilometer. Således vil et nordlys over Bjørnøya kunne sees fra såvel Tromsø som Svalbard, og et nordlys over Tromsø sees på nordhimmel fra Trønderlag.

Nordlys oppstår når store mengder elektriske partikler (elektroner) med stor hastighet kommer inn mot jorda langs magnetfeltet og kolliderer med de øvre lag av atmosfæren. Gassen vil da lyse. Det ligner litt på det som skjer i et lysstoffrør. Fargene gjenspeiler hvilke gasser som finnes der oppe. Den gulgrønne fargen som særpreger nordlyset kommer fra oksygen. Det røde skyldes også for det meste oksygen, men nitrogen bidrar også. Det fiolette vi ofte ser i nedkant av nordlyset kommer fra nitrogen, og det samme gjelder det meste av det blå. Kilden for de elektriske partiklene er sola, og forholdene på sola avgjør om vi får nordlys. Partiklene strømmer ut fra sola, noen av dem fanges inn av jordas magnetfelt og finner veien ned til polområdene langs magnetfeltet. Men først har de vært en tur ute på nattsida av jorda og fått ekstra energi i magnetfeltet der. Hva som egentlig skjer der ute forstår vi ennå ikke godt.