Julens mat og drikke

Pepperkaker fra handikapforbundet, alle pepperkakemennene manglet venstre beinet. Og det var ikke løse bein i boksen... men de var gode da!

Overfloden av mat i julen bygger på troen på at overflod til jul ville gi god avling det påfølgende år. Julematen skulle stå fremme fra julaften til trettende dag jul. Alle besøkende måtte spise og drikke godt i denne perioden, ellers bar du julen ut av huset, noe som betydde ulykke. Julebordet er en moderne versjon av skikken med å la bordet stå dekket gjennom julen, selv om etterkrigstidens julebord er lagt til ukene før jul.

Julekaken skulle lages av årets korn i god tid før jul. Kaken ble lagret til utpå våren, da ble den nedgravd for å hjelpe det nye året i gang. Skikken med å bake sju kakesorter spiller på tanken om de syv himler.

Brygging av juleøl har røtter langt tilbake i før-kristen tid, og juleølet var det viktigste elementet under den norrøne julefeiringen. Ved vintersolverv skulle man drikke juleøl for å sikre seg hell og grøde i det nye året. Ølet ble ofret til gudene Odin, Frøy og Njord. Under ofringen ble innholdet i et drikkekar drukket til ære for hver av de tre gudene. Ritualet hadde magisk betydning, og rusen og den påfølgende ekstasen skulle øke kontakten med gudene. Den som ikke fulgte ritualet, kunne bringe katastrofe over seg, sitt hus og sine naboer.

Håkon den gode påla alle større bønder å brygge én tønne øl til jul. Hver mann skulle holde øl av ett mål malt, ellers ville han bli bøtelagt. I Gulatingsloven ble det påbudt å drikke jul. De norrøne gudene vek plass for Jesus og jomfru Maria, og juleølet skulle signes til takk fra Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred, ifølge loven. Julehelgen varte til ølet var slutt. Dette førte til at julen fikk varierende lengde på de enkelte gårdene.

Skikken med å signe juleølet holdt seg til langt ut på 1800-tallet, og på primstaven var symbolet på juledagen et drikkehorn fylt med øl.