Julestemning

Ronja inspiserer julepynten som kommer fram fram fra skap og boder. I morgen tenkte jeg at vi kanskje skulle sette opp juletre. Patran og Leif har vært på julegaveshopping i dag, så da har vel Patran nok med å pakke inn i kveld.

Før jeg hadde kommet igang med noe som helst på formiddagen, ringte det på og Aslaug dukket opp med en nydelig blomstergruppe til meg og julegaver til alle hundene. Det var ordentlig koselig gjort.

Når man skal pynte så er det en fordel om det er reit på golv og benker, så jeg fant fram vaskebøtta og støvkluten. Når man gjør det så er det utrolig raskt man blir alene hjemme. 

Litt kvelds syssel må man ha om vinteren, så nå har jeg startet på en genser til til Ronja. Ikke det at hun trenger en genser til, men jeg har ikke tålmodighet til å strikke en til meg. Ikke trenger jeg barnebarn før det har gått mange år til! Patran har sluttet å leike med dokker også...  Så da blir det Ronjaklær. 

2-3 kvelder så er genseren ferdig. I fjor vinter kjøpte jeg ganske mye garn på tilbud, så jeg har mer enn nok å ta av. Her var det Patran som bestemte fargene, Ja en må jo ha litt mønster, for bare en farge er jo så kjedelig å strikke. 

Mounty er på plass i sofaen ved siden av meg, så da er det bare å finne noe å se på på tv, sette seg til rette med mandariner og litt snop før en tar kvelden!

Nyt  helga.

Midtvinterfest

I Norden har man drukket jol i uminnelige tider. I norrøn tid samlet man seg til en midtvinterfest som varte i omtrent tre dager. Her skulle man blote for gudene , drikke øl og leve godt. Det er uklart hva som nøyaktig ble feiret under juleblotet. Det kan ha vært en blot for god grøde, for de døde, eller en sol- eller lysfest som motsvar til den mørke vinteren.

Juletiden var preget av kontrasten mellom fest og uhygge. Mens man drakk jol og koste seg måtte man samtidig passe seg for de mørke kreftene som var løse. Oskoreia , eller bare Reia, var inntil nyere tid navnet på et skremmende følge av døde, trollpakk og ugjerningsmenn som dro rundt og skremte folk og fe. 

Det er uklart om denne skikken går tilbake til førkristen tid, eller om det er en omformet eller nyskapt skikk i tidlig kristen tid. I kristen tid var det særlig lussinatta den 13. desember man særlig skulle akte seg slike.

* *

19. luken i kalenderen

Kveldstur i Oslo

Latterturen var rimelig grei, det var litt mangel på rutine på noen av dem. Da en hadde som hovedtema "salgprospekt av leilighet" og halve salen besto av eiendomsmeglere... En av dem snakket engelsk. Han hadde noen morsomme punkter, men kunne vel godt giddi å lært seg norsk for å underholde. Tommy Steine holdt humøret oppe mellom de andre, men når de på scenen skal ha publikum til å reise seg og klå på sidemannen, nei da blir jeg sittende. Man betaler da faktisk nok for stolen om man da ikke skal benytte seg av den engang. 

Det ble overrakt 45 415 kr til Plan og det samme beløpet til Unicef. Pengene skulle gå til å hjelpe flyktninger i nærområdet til Syria.

Etter pausen var det to stykker som faktisk var bra, og som jeg lo godt av flere ganger. Christian Mikkelsen og Ørjan Burøe. På raden foran oss satt Megleren fra Tvserien Lukket visning som går på Tv3, Espen Hordnes. Wov mindre enn 2 meter fra en kjendis, som jeg kjente igjen! Det er nemlig et fåtall av personer som går under kategorien kjendis, som jeg kjenner igjen, for å si det sånn. Det er ikke den gruppen i samfunnet jeg er opptatt av. 

Ikke nok med at jeg kjente han igjen, jeg snakket til og med med han. Noen lang samtale ble det ikke, men han takket for min gode omtale, om man kan si det sånn. I ettertid så kunne jeg jo lagt inn en forespørsel om å være med på en visning eller to? Ja siden han har område "dyre boliger på Oslo Vest"... Og i tillegg er daglig leder hos Privatmegleren. 

Snekker Andersen

Det var en gang en far som het snekker Andersen, og han hadde mange unger slik som farer bruker å ha, og så var det en julekveld at han lista seg ut mens ungene og fru snekker Andersen satt og knekte nøtter for å spise filipine. Han skulle nedi vedskjulet sitt for der hang det en julenissedrakt, og på ei kjelke lå det en stor sekk med julegaver. Så tok snekker Andersen på seg julenissedrakten og dro kjelken med julegavesekken ut på gardsplassen. Men så var det så glatt akkurat den kvelden, så snekker Andersen datt så lang han var opp på kjelken og sekken, og så var det en bakke ned mot hovedvegen, og så sklei de dit, både sekken og kjelken og snekker Andersen. Like ved hovedvegen kom det en annen mann i julenissedrakt med en kjelke. 

- Halv vei! ropte snekker Andersen og prøvde å styre unna, men han så ikke så godt bak julenissemaska, og så butta de så de ramle i grøfta begge to. 

- Omforladels! sa snekker Andersen. 

- Omforladels sjøl, sa den andre. 

- Vi er nok ute i samme ærend, vi, sa snekker Andersen.

- De har fått på Dem julenissedrakten, de også, sa han og lo. og så retta han fram handa si og presenterte seg. 

- Snekker Andersen. 

- Julenissen, sa den andre og kom med handa si. 

- He, he! sa snekker Andersen.

- Ja, ja, det går jo an å tøyse litt, det er jo julekvelden, og da er det så rart med det. 

- Akkurat, sa den andre

- Og vil du som jeg nå, så går jeg til dine unger og gir dem gaver, og så går du til mine unger. Men da må du ta av deg den dumme nissedrakten. 

- Men hva skal jeg kle meg ut som da, da? sa snekker Andersen. 

- Du behøver vel ikke kle deg ut, ungene mine ser nisser året rundt, men en orntli snekker har de aldri sett, og hver jul bruker jeg å si: Hvis dere er snille nå, så kommer snekker Andersen om julekvelden når jeg reiser rundt med gaver til alle menneskeungene. Men det har jo aldri falt seg slik at jeg har truffet deg. Skal vi bytte slik ungene mine slipper å sitte alene hele julekvelden? 

- Ja, det kunne vi jo godt, sa snekker Andersen - men det er bare det at jeg har ingen gaver til ungene dine, jeg. 

- Gaver? sa julenissen. - Er ikke du snekker da? 

- Jooo.. sa Andersen. 

- Da kan du bare ta med deg noen plankebiter og noen småspiker. Og så har du kanskje en kniv? 

- Jo da, snekker Andersen hadde kniv, og han fant plankebiter og småspiker i vedskjulet. 

- Nå kan du bare gå i fotefara mine innover i skauen, sa nissen - så tar jeg kjelken og sekken din og ringer på. Du bor i annen etasje, du vel? 

- Ja, sa snekker Andersen. 

Og så gikk nissen opp til snekkerhuset, og snekker Andersen gikk innover i skauen der nissen hadde gått. Han behøvde ikke å gå så langt, det var bare fordi to graner og en stein og en stubbe, og bak stubben stakk det opp tre små toppluer. 

- Nå kommer'n, nå kommer'n! ropte nisseungene og fløy i forvegen mot et vindfelt tre som lå med rota i været. Og da Andersen kom på den andre sia av rota, sto nissekona og venta. 

- Nå kommer'n, mor! nå kommer snekker Andersen! Se på'n! Er'n ikke lang? 

- Så da, unger, en skulle tru dere ikke hadde sett folk før, sa nissekona. - Men vi har aldri sett en orntli snekker! ropte Andersen! 

- Ja, du får værsågod gå inn, sa nissekona og løfta på ei grein, og Andersen bøyde den lange ryggen sin og smaug under greina, og så sto han i ei lita stue med steingolv og stubbestoler og mos esenger med tepper av tyttebærlyng. I den minste senga lå en liten unge, og borti kroken satt en gammel nisse og nikka med hue. 

- Har du med deg kniv? 

- Har du med deg plankebiter og småspiker? gnålte nisseungene og halte og dro i snekker Andersen. 

- Så da, så da, Andersen må da få lov å komme innafor døra før dere begynner å mase, sa nissekona.

- Sett deg da, Andersen. 

- Er det fremmed-nissen her? peip den gamle nissen i kroken. 

- Det er Andersen! Snekker'n! ropte nissekona i øret hans. 

- Han er så gammel, han bestefar, han kommer aldri ut mer, du får gå bort og hilse på'n, så blir'n gla. 

Jo da, Andesen gikk bort og hilste på gamlenissen og tok'n i handa. Det var som å ta i ei barkflis. 

- Nå får du sette deg da, Andersen-snekker, sa ungene. 

- Vet du hva du skal lage til meg? sa den største nissegutten og smilte med ei tann.

- Du skal lage en kjelke, kan du det? En liten lekekjelke? 

- Ja, jeg får prøve, sa Andersen. Og det gikk ikke lenge før kjelken var ferdig. 

- Så er det min tur, sa den mellomste nisseungen. Det var ei lita jente som svingte seg med to musefletter. 

- Hva vil du ha da? sa Andersen. 

- Dokkeseng, sa nissejenta. 

- Har du dokke da? sa Andersen. 

- Nei, men jeg får låne ungene til skogmusa en gang iblant, og ekornungene får jeg leke dokke med så mye jeg vil. De bare synes det er gemt å leke dokke, de? Gjør dokkeseng da! 

Og så laget Andersen dokkeseng. 

- Hva vil du ha da? sa han til den minste nissegutten som sto og var sjenert og hadde tre fregner på nesa. 

- Veit ikke, hviska gutten. 

- Å jo da, han veit det nok, han visste det før i dag, bare si det, da vel, sa de andre ungene. 

- Snurrebass, hviske veslegutten. 

- Ja, det skal du jamen få, sa Andersen, og så laget han snurrebass. 

- Og så må du lage noe til a mor! maste ungene. 

Nissekona hadde stått og sett på hele tia, og gjemt noe bak ryggen sin. 

- Hysj da, unger! sa nissekona. 

- Bare si hva du vil jeg skal lage, du, sa Andersen. 

- Ja, sa kona og viste fram det hun hadde gjemt bak ryggen. Det var ei grautsleiv. Men den var gammel og flisete og hadde en diger sprekk, så det gikk i hvert fall ikke an å spise suppe med den. 

- Kan du få noen skikk på denne her, trur du? 

- Hem, hem, sa Andersen og klødde seg med tømmermannsblyanten som han hadde bak øret. 

-Jeg får helle lage ei ny sleiv til deg. 

Og så tok han og spikka ut ei fin rot som han fant ved utgangsdøra, og laget sleiv til nissekona. Og da han var ferdig med det, fant han ei lang rett rot med en krok i toppen, og så satte han seg ned og begynte å spikke på den. Men han sa ingenting, ungene maste og spurte hva han laget, men Andersen sa ingenting før han var ferdig, og da var rota blitt en fin stokk. 

- Værsågod, bestefar, ropte Andersen og gikk bort til gamlenissen med stokken. Og til slutt tok han alle flisene og gjorde ei lita linerle på lette vinger som han hengte over senga til den minste nissegutten. 

- Nei, å nei, dette var stas, sa nissekona.

-Ja, nå skal du jamen ha mange takk, Andersen. Takk pent nå, unger, kom hit og takk Andersen, å ja, denne julekvelden kommer vi ikke til å glømme. 

- Takk, takk, takk! ropte ungene. Og så kom gamlenissen stavrende over golvet med den nye stokken sin og sa:

- Tusen takk! 

Nå hørte Andersen noen som tusla utenfor døra, og så sa han: 

- Takk i ligemåde og godt nyttår! Og så skyndte snekker Andersen seg ut, og der sto julenissen med kjelken og den tomme gavesekken. 

- Takk for hjelpen, Andersen, sa julenissen.

- Hva sa ungene da du kom? 

- Jo da, dem ble gla, dem, nå venter dem bare på at du skal komme hjem, tenker jeg. Åssen gikk det med deg da! Han ble ikke redd deg, veslegutten min, vel? 

- Å langt ifra, sa julenissen.

- Han trudde det var du, han. Titte fanget pappaen min, jeg! sa han hele tia. 

- Ja, nå får jeg skynde meg hjem, sa Andersen, og så sa'n god jul enda en gang, og så gikk'n. 

- Får jeg se på gavene deres, da! sa han til ungene sine da han kom inn i stua. 

- Men da lo ungene. 

- Du har vel sett dem før, du vel! Du så vel gavene da du var julenisse i sta, vel! 

- Nei, jeg har vært hos nisseungene og laget gaver til dem, jeg, sa Andersen. 

- Men det trodde ikke ungene noe på. Så gikk Andersen hjem til meg en kveld i romjula og ba meg skrive eventyr om det, og det har jeg gjort.

Blir ikke jul uten Alf Prøysen

Julefeiring

Lady og Mounty venter på nissen...

Julen ble feiret på ulike datoer før biskopen av Roma fikk innstiftet 25. desember som Jesu fødselsdag en gang på 300-tallet. I Jerusalem førte det til opptøyer da juledagen ble flyttet fra 6. januar i år 440. Den norske skikken med å drikke jul ble flyttet til 25. desember av kong Håkon den gode på 900-tallet. Han hadde gitt opp forsøket på å kristne Norge, men greide allikevel å flytte midvintersblotet til Jesu fødselsdag.

Våre forfedre drakk jul i tretten dager, fra 24. desember til 6. januar. Kirken flyttet nyttårsfeiringen til rett etter jul, slik at den nye jule- og nyttårsfeiringen varte like lenge som den norrøne julefeiringen. Dermed fikk kristendommen lettere innpass i vikingesamfunnet.

18. luken i kalenderen

Aurora Polaris

En kveld jeg var ute med hundene kom det et stort nordlys på himmelen. Det var ikke så enkelt å ta bilder av det, for det var forholdsvis mørk ellers på himmelen.

Nordlyset er som navnet antyder, knyttet særlig til polområdene. Det forekommer hyppigst i et belte rundt den magnetiske pol i en avstand på omtrent 2500 km fra den. Denne nordlyssonen går over Nord-Skandinavia, over Island og sydspissen av Grønland, gjennom det nordlige Canada, over Alaska og langs nordkysten av Sibir. Kysten av Troms og Finnmark ligger der hvor hyppigheten er aller størst. Det gir seg da selv at Nord-Norge på grunn av sin greie tilgjengelighet og milde vinterklima er tiltrekkende for mennesker som ønsker å se dette himmelfenomenet. Forøvrig forekommer nordlys både nord og syd for nordlyssonen, men mindre hyppig jo lenger vekk fra den man kommer. Omkring den sydlige magnetpol har vi en helt tilsvarende sone. Men dette 'sydlys' sees stort sett bare fra Antarktis og havområdene omkring. Av de bebodde strøk på den sydlige halvkule er det bare fra Tasmania og det sydlige av Ny-Zealand man av og til får et glimt av det. Nordlys og 'sydlys' opptrer forøvrig samtidig og er nesten som speilbilder av hverandre.

I Troms og Finnmark vil vi kunne se nordlys om ikke hver klar natt, så ihvertfall hver annen. Går vi til Syd Norge vil det forekomme noen få ganger per måned, og i Mellom-Europa vil det sees noen få ganger i løpet av et år. Til og med i Middelhavområdet kan nordlys observeres, men neppe mer enn noen få ganger hvert hundreår. På Svalbard er nordlys også vanlig, men ikke så hyppig som i Nord-Norge.

Vi forbinder nordlys med vinter, men egentlig er det der hele året. Vi kan bare ikke se det i de lyse netter, himmelen må være nogenlunde mørk. I praksis er vi da i Nord-Norge begrenset til tidsrommet fra starten av september til midten av april. Sterke nordlys kan imidlertid sees også mot himmel som er ganske lys. I Tromsø er det for eksempel ikke uvanlig å se nordlys mot en kveldshimmel i august. Det nordlys vi ser i Nord-Norge kaller vi gjerne nattnordlys fordi det ligger på nattsida av jorda. Det starter gjerne seint på ettermiddagen eller om kvelden og pågår ofte langt utover natta. Dette er den vanlige formen for nordlys, men på Svalbard i mørketida kan vi dessuten se det sjeldnere dagnordlyset som forekommer på dagsida av jorda. Nordlyset ligger høyt over skydekket, så vi må ha klarvær for å se det. Skydekket er den viktigste hindring for nordlysobservasjon fra Nord-Norge. Slik sett er innlandstrøkene bedre enn kysten. Dagene omkring fullmåne er ikke velegnet for nordlysobservasjoner. Da blir himmelen så lys at opplevelsen blekner adskillig. Endelig bør man bort fra byer og tettsteder med mye lys for å få det fulle utbytte av en kveld med nordlys.

De fleste nordlys forekommer mellom 90 og 130 km over bakken, men endel og da særlig det stråleformede nordlyset strekker seg opp til noen hundre kilometers høyde. Til sammenligning er vanlig flyhøyde for et jetfly ca 10 km, og ozonlaget befinner seg 20 til 30 km over bakken. Vi må nesten opp dit hvor satelittene går for å finne nordlyset. En følge av den store høyden er et nordlys er synlig over avstander på flere hundre kilometer. Således vil et nordlys over Bjørnøya kunne sees fra såvel Tromsø som Svalbard, og et nordlys over Tromsø sees på nordhimmel fra Trønderlag.

Nordlys oppstår når store mengder elektriske partikler (elektroner) med stor hastighet kommer inn mot jorda langs magnetfeltet og kolliderer med de øvre lag av atmosfæren. Gassen vil da lyse. Det ligner litt på det som skjer i et lysstoffrør. Fargene gjenspeiler hvilke gasser som finnes der oppe. Den gulgrønne fargen som særpreger nordlyset kommer fra oksygen. Det røde skyldes også for det meste oksygen, men nitrogen bidrar også. Det fiolette vi ofte ser i nedkant av nordlyset kommer fra nitrogen, og det samme gjelder det meste av det blå. Kilden for de elektriske partiklene er sola, og forholdene på sola avgjør om vi får nordlys. Partiklene strømmer ut fra sola, noen av dem fanges inn av jordas magnetfelt og finner veien ned til polområdene langs magnetfeltet. Men først har de vært en tur ute på nattsida av jorda og fått ekstra energi i magnetfeltet der. Hva som egentlig skjer der ute forstår vi ennå ikke godt.

Thousand winds that blow

Do not stand at my grave and weep.

I am not there; I do not sleep.

I am a thousand winds that blow.

I am the diamond glints on snow.

I am the sunlight on ripened grain.

I am the gentle autumn rain.

When you awaken in the morning’s hush

I am the swift uplifting rush

Of quiet birds in circled flight.

I am the soft stars that shine at night.

Do not stand at my grave and cry;

I am not there; I did not die.

Vintersteming

Bildene er fra turen til Holleia sist helg.

Hundene har funnet ut at de må nyte snøen der den er, for den er slett ikke alle steder til tross for at vi er midt i desember.

For å komme opp på Holleia må vi krysse en bekk. Stort sett er ikke dette noe problem, men i år er det ikke bare bare. Ikke er det is over med litt snø en kan gå på, men bare isglatte steiner. Jeg har prøvd meg på rørene i bakgrunn, men etter at snøen smeltet så er de helt polerte av is de også.

Bekken forsert, da er det bare å sette alle kluter til.

Mounty på sightsing grøftelangs.

Ikke titt på meg

Når man går grøftelangs så blir det plutselig langt fra kanten og ned på veien.

Tessy

Litt posering på badstutrappa. Vi hadde tenkt oss til setertjern, men det var litt langt på dagen, så sola var på vei ned. Så da ble det litt fotografering her isteden.

Fint sted om du er ute etter litt gammeldagse bakgrunner.

Bare fantasien som setter en stopper... og fantasien skal vi la hvile litt i jula... eller?

Hadde det vært snø og vi hadde hatt med nisseluer, da kunne det blitt et skikkelig julekortbilde.

Sokna nesten fra lufta. Enkelte steder på Holleia er det litt utsikt, dette bildet er tatt fra Helveteslia på vei ned igjen.

17. luken i kalenderen

Is kunst

Når det har vært litt kaldt blir det alltid fine istapper og is skulpturer ved bekker.

Det er bare å la seg inspirere og klikke løs.

Når det er så mildt at det ikke blir helt tett av is, så bygger istappene på seg time for time.

Naturens eget hjerte

Kommer det ikke noe snø i vinter kommer denne fossen til å bli kjempestor.

Tonys restaurant

Lady og Landstrykerens romantiske middag i bakgården til Tonys restaurant er filmhistorie, akkurat som hele filmen. Landstrykeren er en hjemløs, men glad løshund som er vant til å klare seg selv. Lady er en søt, liten og bortskjemt cocker spaniel fra overklassen. Til tross for de ulike bakgrunnene oppstår det en romanse når de to plutselig møtes, langt utenfor Ladys trygge villatilværelse. Men veien til evig lykke er lang. Mistenksomme nabohunder, hundefangere og skinnhellige siamesiske katter gjør sitt beste for å legge hindringer i veien.

Lady og Landstrykeren er en amerikansk animasjonsfilm fra 1955, produsert av Walt Disney Productions og delvis basert på boken Happy Dan, the whistling dog av Ward Greene

.

Lady er en ung og veloppdragen cocker spaniel som lever lykkelig med sine eiere i et fint hus. Lady er vant med å få mye oppmerksomhet fra eierne sine og blir urolig når de begynner å oppføre seg annerledes. Noe har blitt viktigere og hun vet ikke hva. Hun forklarer situasjonen for sine to hunde-venner Jack og Trofast. De forteller henne at det ikke finnes noe å uroe seg over, Ladys eiere vener nemlig en baby! Men for en liten hund som Lady er det ikke lett å vite hva en baby er.

Landstrykeren er en tøff gatehund som elsker å leve i det frie, men han blir stadig jaget av hundefangeren. I en flukt fra ham havner han i det Landstrykeren kaller «snobbekvartalet». Han trasker inn i Ladys nabolag og hører hva Lady og hennes venner prater om. Han forteller Lady hva han mener at en baby er for noe og Ladys bekymring kommer tilbake. Tiden går og plutselig har babyen kommet. Forsiktig tasser Lady fram for å se hva det er for noe som eierne hennes holder så kjært. Hun liker det hun ser og blir dermed vakthund for den lille guttebabyen.

Senere når eierne skal reise bort noen dager kommer tante Sara for å sitte barnevakt. Med seg har hun sine ekle katter, som lurer Lady i en knipe. Lady blir belagt med munnkurv og blir så skremt over hva som har hendt at hun rømmer fra huset. Hun havner i skumle avkroker og da blir Landstrykeren hennes redning. Han hjelper også finurlig Lady å bli kvitt munnkurven, og etterpå vandrer de gatelangs sammen. Landstrykeren byr Lady på romantisk middag hos Tony, og Lady og Landstrykeren blir kjærester.

Men med en glupsk cocker så var det bare å glemme kjøttbollerullingen. Der gikk grensen for Ronja.

16. luke i kalenderen

Sognafarets Lift Me Above Stars

Cindy og Marte har brukt høsten på mye kult. Forrige helg tok de opptaksprøven ved Norsk Redningshund Organisasjon og er blitt elever hos dem.. Cindy jobber godt og som ekvipasje ser det veldig lovende ut.. Ellers tok de også bronsemerke i lydighet for en stund tilbake med 175 av 180 poeng..

Gratulerer!