Veme Kirke, Min første cache...

Veme kirke by night

Veme kirke er en enskipet langkirke oppført i rød teglstein. Kirken står på Veme, ei lita grend mellom Hønefoss og Sokna. Den sto ferdig 6. desember 1893 og er tegnet av arkitekt J. O. Hjort (som blant annet tegnet Norges Banks nye hovedbygg i 1900). Byggmester var Anton Olsen fra Tønsberg.

I kirkens vesttårn henger det to kirkeklokker. Den største av disse ble kjøpt fra en av kirkene i Drammen og var støpt av Lars Rustad i 1887. Den minste klokken ble støpt hos Olsen & Søn i Nauen ved Tønsberg. I forbindelse med kirkens 75-års jubileum i 1968 gjennomgikk den en omfattende restaurering, under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef. Blant annet ble vindusglasset byttet ut med isolerende Goetheglass. Det ble også installert elektrisk oppvarming og veggene ble etterisolert. 

Bygdas kvinneforeninger sto i bresjen for å skaffe kirken inventar. De ga blant annet to flotte lysekroner, lampetter, døpefont, vinmugge, gulvløper og alterstaker i gave. Av sogneprest Færden (senere prost) fikk også kirken alterkalk, oblateske og disk i sølv. Altertavlen kostet 500 kroner og var en gave fra Jens O. Drolshammer, Gudbrand Olsen, Elise Drolshammer og Fonkalsrud kvinneforening. Altertavlens maleri forestiller Jesu oppstandelse og er en kopi av alterbildet i Bragernes kirke, som ble malt av Adolph Tidemand. Kopien i Veme kirke ble malt av Christen Brun. I 1937 ble interiøret malt etter forslag fra Domenico Erdmann. Den ble malt på nytt innvendig under restaureringen i 1968, samtidig som prekestolen ble flyttet fra koret til nordveggen i skipet og kirken fikk nytt gulv og nye benker innvendig.

Siden jeg har begitt meg ut på dette her da, så var det litt spennende å se om jeg fant noe i det hele tatt. Etter postkasseturene forrige sommer så husket jeg at det lønner seg å lese beskrivelsen nøye. Den er på en måte ganske vesentlig gitt... Veme kirke er lett tilgjengelig langs riksvei 7 mellom Hønefoss og Sokna. Cachen er en Läckerol boks som inneholder et cachedokument, en logg og en blyant. Cachen er plassert utenfor gjerdet som omkranser kirken og kirkegården.

Jeg leste så nøye at jeg hang meg bitte litt opp i gjerdet, ja for stedsanvisning på telefonen er jo ikke nøyaktig. For å si det sånn, det går ikke ann å gå rundt kirkegården utenfor gjerdet... ja om du skulle lure. Hmm var det ikke noen som hadde snakket om hint du kunne få om du leita litt? Jeg som kun har Easypark som apekatt på telefonen fra tidligere, så ble det litt trykking før jeg fant disse hintene da. Jeg må si jeg ble litt skuffet over hintet. "Studer informasjonen" 

Over til plan B. Følg prikken som Arnfinn Baksletten snakker så mye om. Jeg fulgte prikken helt til boksen!

Godt en ikke skal gå til alle boksene hjemmefra, da kunne en bli litt sliten. Men det ble en god runde i dag, i og med at det både blås og snødde til tider.

Runden rundt Veme ble litt lengre enn vanlig i tid når det ble litt leiting. Men i og med at kirka ligger helt på Veme, så kan en gå rundt og ikke fram og tilbake.

Geocaching innføring

Det finnes alltid en sti - jeg pleier 

å finne den på vei tilbake...

Hmm... det er da voldsomt så mange som driver med dette her da... Ikke minst mange flotte bilder dem legger ut fra turer. Etter å ha lest Kjersti sin årsoppsummering  Nytt år og nye planer, siden mange driver med denne Geocaching tingen så får vel jeg også prøve. Det bringer meg til nye steder i det minste, og det er jo et mål i seg selv i år. Nye steder.

* *

"Hjemme er man bare på vent, i naturen lever man!"

Registrer deg HER så kan du finne litt informasjon HER om det er mer du lurer på.

Jeg kjenner meg selv ganske godt, så skal jeg være med på dette her må jeg ha noen kjøreregler. Jeg må ha noe å strekke meg etter, samt at jeg har fått utdelt utrolig lite tålmodighet. Jeg må jo gjøre litt utav dette til bloggen, så får vi se hvordan det går seg til. Jeg har i dag funnet min første boks, skrevet min første logg og signert i min første bok. Det førte til at jeg fant ut at jeg måtte ha noen egne regler om jeg skulle involvere meg i dette her.

Målet er 2016, så får det bli en evaluering på om jeg skal fortsette til neste år.
Jeg skal finne 300 stykker i år.

Prosjekt evalueres i desember, med eventuelle nye mål eller nye kjøreregler, eller om det blir et Been there, done that, prosjekt som Bedriftsidrettens TiPåTopp prosjekt.

De finnes i nesten hele verden!

Hvordan finner vi lykken?

Inspirasjonskalenderens januar mål er lykke, eller utfordring på hvordan vi finner lykken.

Gjør ting du ikke kan eller unngår fordi du er redd. Dette er året for å møte sin egen frykt. Finn ut hva jeg frykter og hvorfor. Lag en liste over ting jeg skulle gjort i livet mitt, men som jeg har vært for redd for å gjøre pga frykten for at noe galt eller feil skulle skje. Bruk tid på å se for meg hva som er det verste og hva som er det beste som kan skje hvis jeg gjennomfører det. 

Månedens ord er LIDENSKAP

Gårsdagens Nyttårsfeiring

Nyttårsfeiringen i går var stille og rolig hjemme her. (Bildene i forrige innlegg er noen år gamle, da naboen på andre siden av elva var hjemme og feiret) Men når det nærmet seg midnatt dro jeg, Patran og Leif til Hønefoss for å se på raketter. Naboene på andre siden av elva var ikke hjemme i år heller, så skal en se raketter må en ta en liten kjøretur. Merethe og Marius var hjemme med hundene, men med kun et fåtall av raketter er det begrenset på hvor mye det kan smelle. 

I går kveld hadde jeg med fotoapparatet, men det er ikke så enkelt å få til mange bra bilder med folk som kvemer rundt hele tiden. Raketter er jo øyeblikksmomenter i tillegg, så noe lang eksponerigstid er det heller ikke snakk om.

Vi sto på toppen av Arnegårdsbakken, så vi hadde hele byen for våre føtter. I og med at det var ganske mye tåke i går så kunne vi ikke være for høyt oppe for å se.

Jeg har vel så si aldri kjøpt en rakett i hele mitt liv. Ser ingen grunn til å bruke penger på slikt når det er så mange andre som åpner lommeboka si til sånt.

I dag er det fortsatt en blanding av regn og snø, så jeg fikk en våt tur med hundene i dag også. Men da er det godt å komme inn til vedovnen og sofaen igjen.

Det er liten variasjon egentlig, men de fleste har vel kjøpt sine raketter på samme stedet.

Om du ikke er spesielt interessert i bilder av raketter, så er det ikke mye annet du får i dette innlegget her. Men liker du bilder av dem, så har du mye å glede deg til...

Starten på noe nytt og uvisst, det er vel det samme som det er med et nytt år. 

Leif og Patran dro på kino i Sandvika i ettermiddag, så nå skal jeg, Merethe og Marius kose oss med ytrefile av gris og stekte poteter. Så må en vel lage litt bearnaisesaus til Merethe.

Nyttårsforsetter har jeg ikke i år, men planer har en så smått begynt å tenke på. Litt surfing rundt på andre nettsider for å lese års oppsummeringer, og andres planer for 2016. Da kan en fort få flere planer selv også.  Siden 2015 for min del ikke slo til på noen av valpeplanene mine, så ble ikke utgangspunktet slik jeg hadde tenkt heller. Men i 2016 er det helt sikkert at det ikke blir noen valpekull hos oss. Ronja har prøvd to ganger og til våren blir hun fire år. Siden hun har en knekt hjørnetann så blir det ingen utstillinger på henne heller, så nå er hun offisielt kun maskot, og sengekoks for Patran.

I løpet at 2016 blir det vel kull hos kennel Nobelflat på Sognafarets Belive In Me "Harley".  Da skal jeg nok ikke ha valp, men kanskje på det neste kullet. Jeg skal i allefall ha en valp etter henne en gang. Da er planen å trene såpass mye jakt med den, at jeg kan stille i brukshundklassen på utstilling.

Når klokka hadde passert midnatt lå kruttrøyken ganske tjukk etterhvert.

Hundene sov seg gjennom feiringen hjemme, så da har ikke jeg dårlig samvittighet for å nyte litt bråk i byen. Når rakettseansen er over, dro vi hjem for å sove. Store festligheter på nyttårsaften er det mange år siden jeg hadde. Tror det må være når vi feiret bryllup nyttårsaften 2003.

To ambulanser sto det på toppen av bakken når vi kom dit, de ville vel nyte noen raketter de også før de fikk noe å gjøre inn i det nye året.

De fleste som sto der var der for å se, men noen få hadde et par raketter med seg.

Når en ikke har tatt med seg stativ, så hender det at bildene blir slik isteden. Litt stilig da.

Det er vanskelig å få fram at noen raketter daler lenge og lager lange tråder.

Noen var som fontener som "aldri" stoppet.

Mange raketter var forholdsvis store også.

Når to raketter møttes i lufta ble det ganske unikt

For dyrenes del så kunne rakettene vært lydløse, men jeg må innrømme at når de stille henger i luften før smellet kommer så kiler det litt i magen. Forventningene skal en ikke kimse av, for om forventninger ikke slår til så blir man jo skuffet.

På turen i dag så jeg plutselig en firkant oppe i ei buske. Det første som slo meg var at noen hadde satt opp viltkamera, men ved nærmere undersøkelse... ja da jeg veit at jeg er nysgjerrig og stikker nesa mi i ting jeg ikke har noe med. Men om man ikke kjenner på stengte dører så kan en jo ikke finne ut om de er låst, for å si det sånn.

Nei noe viltkamera var det ikke, men en mink eller mårfelle. I og med at det hadde snødd i natt så veit jeg at den var funksjonbibel når det faktisk er forbudt å jakte i det hele tatt. I tiden 24. – 31. desember, samt langfredag, påskeaften og 1. påskedag er all fangst forbudt. I praksis vil det si at alle fangstredskaper disse dagene skal være satt ut av funksjon slik at de ikke fanger vilt. Jeg blir litt forbannet jeg da når jeg ser en oppspent felle uten et spor under.

Jeg skremte omtrent hjerteinfarkt på pappa, han så nemlig ikke at jeg stappa grankvist inn i fella, den smalt igjen med et mye høyere smell enn det jeg hadde forventet. I og med at han hadde snudd ryggen til og hadde hodet innen rekkevidde fra boksen, for å si det sånn, når det smalt. Oisann sa jeg, og jeg fikk et oppgitt blikk tilbake. Men han har vært på tur med meg tidligere og burde sett den komme.

Blir spennende å se til denne fella om en stund om den er spendt opp igjen. Det er sikkert flere feller som er satt opp også regner jeg med, ingen som setter opp kun en felle.

Godt det er flere fridager framover og en har hunder som trenger trim.

Med vind og en blanding av snø og regn så hadde vel ikke jeg vært så aktiv ute heller uten hunder.

Det er godt en har hunder da, så en slipper å sitte i sofaen og bli tjukk gjennom jula.

For en må ha formen inne for å være islaget på fjellturene til høsten.

Til høsten blir det bare ukjente topp tror jeg, også de kjente fine toppene. 2016 blir nok et fint fjellår for Sognafaret.

Nyttårsdag

Nyttårsdag, åttende dag jul, årets første dag og dagen etter nyttårsaften. Feires i alle kristne land og i Japan 1. januar. Dagen ble også kalt Jesudagen. Tidligere ble nyårsdag i den kristne verden feiret til andre tider (jul, påske, 25. mars). I Roma ble nyttårsdag fastlagt til 1. januar da den julianske kalender ble innført i år 46. fvt. På den dagen gav man hverandre gaver.

I andre kulturer legges nyttårsdag til forskjellige tidspunkter, for eksempel etter innhøstningen, til vintersolverv eller vårjevndøgn. Nyttårsdagen er den viktigste av merkedagene, ut fra det allmenne prinsipp at den første dag i en periode gir merker eller varsler for hele perioden.

I Norge er dagen avmerket på primstavene med forskjellige tegn: et solur, et hjul eller timeglass som symboliserer årsskiftet,eller et tredobbelt kors eller en kirke minner om Jesu omskjæring. I den kirkelige kalenderen kalles dagen også Circumcisio domini (Herrens omskjæring).

Årets begynnelse

1. januar ble formelt gjort til årets første dag med den romerske herskeren Julius Cæsars kalenderreform i år 46 fvt. Da den gregorianske kalenderenavløste den julianske i Norge fra år 1700, ble denne tradisjonen videreført. I dag følger store deler av verdenssamfunnet den gregorianske kalenderen, men det har aldri vært noen tverrkulturell enighet om når man skal begynne å regne ett nytt år.

Romerne regnet opprinnelig året fra 1. mars – Kalenda Martiae – dagen da embetsmenn i republikken tiltrådte sine nye poster. På hundretallet fvt. ble dette forskjøvet til 1. januar – Kalenda Januariae – og ble offisielt gjort til årets første dag med den julianske kalenderreformen. Dette ble derimot ikke godt mottatt, siden det brøt med mange lokale tradisjoner som fastsatte overgangen til et nytt år ut fra solåret, månens faser eller årstidene.

De gamle egypterne, fønikerne og perserne regnet året fra høstjevndøgn i september. I det gamle Hellas regnet man det nye året fra vintersolverv, noe som var vanlig i mange kulturer – også den norske. Under Karl den store på slutten av 700-tallet regnet man 1. mars som nyttårsdag.

Kirken innførte 1. januar offisielt som årets første dag allerede i 532 evt., det nye året ble naturlig nok født med frelseren, Nativitas Dei. Men det var først i 1564 at franskmennene godtok dette som nyttårsdag. I England var 25. mars nyttårsdag helt fram til 1751.

Selv om den kristne del av verden etter hvert samlet seg om 1. januar, spilte dette liten rolle for andre kulturer. Kineserne feirer nyttår i januar/februar, etter et tidspunkt som blir bestemt etter en kombinasjon av solåret og månefaser. Det jødiske nyttår feires i september eller oktober og fastsettes etter et liknende system. Muslimenes kalender styres bare av måneåret. Det er kortere enn solåret, og alle fester forskyves noen dager fra år til år. Derfor kan nyttår inntreffe til alle årstider.

Nyttårsdag i folketroen

Nyttårsdagen har fra gammelt av vært en av de viktigste merkedagene for vær og avling for det kommende året. Man mente at dagen ga varsler om hvordan året skulle bli, og derfor måtte man være årvåken på hva som skjedde. Slik været var nyttårsdagen, ville det bli resten av året, eller i hvert fall det neste halvåret. I Nord-Norge mente man at pålandsvind ville gi godt fiske, mens fralandsvind ville gi det motsatte. Mye vind på nyttårsdagen ville gi mye vind resten av året.

Ifølge folketroen tok man også varsel av dyrene. Dersom hønsene hakket midt i det kornet man strødde ut til dem, ville det bli et godt år, men hakket de i utkanten, ble det uår. Det gjaldt å være forsiktig med hva man foretok seg denne dagen. Var man uheldig og falt og slo seg, for eksempel, ville man være uheldig resten av året. Hendte det noe positivt, som at man fikk en gave, tydet det på at resten av året også ble positivt. Det var viktig å sette fram mye mat på bordet nyttårsdagen, det skulle sikre at det ble nok mat i året som kom. Dro man på fisketur, kunne fangsten fortelle hvordan året kom til å bli. Jo finere fisk man fikk, dess bedre ble årets fiske. Fikk man en torsk, kunne man se året lyst i møte.

Man skulle være forsiktig med hvem man fikk på besøk nyttårsdagen, i den grad det var mulig å styre selv. Kom det damer eller jenter på besøk, betydde det uhell, mens en mørkhåret gutt eller mann ville bringe hell og lykke i det nye året. Jenter som ønsket å bli penere hadde mulighet til det om kvelden nyttårsdag. Hvis hun tok med seg en blomst og gikk utendørs, og det var nymåne, ville det ganske sikkert skje.

Etter gammel skikk kunne tjenestefolk sies opp denne dagen, etter at lønnen var utbetalt kvelden i forveien. Avstraffelser for eventuelle forseelser i det forløpne år skulle også foregå på nyttårsdag. Fra Sverige vet vi at synderen kunne bli ført ut til en islagt elv eller sjø, hvor han eller hun ble tvunget til å bade mens tilskuere jublet.