Matauk er et begrep som ble flittig brukt i Norge under andre verdenskrig. Matauk kommer av auk, å øke matmengden, og er et begrep som beskriver innhøsting av mat fra naturen. Under krigen var tilgangen på mat knapp og det gjaldt å dra nytte av den maten som naturen kunne tilby.
Sokna har i alle år etter krigen vært forbundet med tyttebær, ikke uten grunn. I alle krigsårene var det uvanlig gode bærår. Både under og rett etter krigen kom plukkere med lastebiler og i «kuvogner». Aldri har vel skogene blitt så hyppig besøkt, sopp og bær så flittig høstet som i okkupasjonsårene. Enkelte høstdager var det flere folk til skogs enn i sentrum av by og tettsteder. De lå over alt, ute i skogen og i låver. Alle lå i startgropa når første lovlige plukkedagen var der. For å stanse plukking av bærkart ble det fastsatt en første dato for tyttebærturene. Likevel var mange farlig tidlig ute, flere hundre liter tyttebær ble konfiskert. Avisene på Østlandet meldte om den store "tyttebærkrigen". Fra Oslo var tyttebærtoget til Sokna en institusjon.Ofte lot større bedrifter sine ansatte dra ifølge. Arna Fabrikker sendte en av sine ansatte med flere ruller bomullstøy som han kunne bytte mot tyttebær.
Da jeg valgte å bushe rett på cachene isteden for å følge "veien" så ble det rimelig bratt etterhvert.
Det fantes et eget «tyttebærpoliti» oppnevnt av ordføreren med politifullmakt gitt av politimesteren i Hønefoss. Hans nærmeste overordnede var lensmannen i Lunder.Det var gårdbrukere i bygda som fikk dette oppdraget. De skulle påse at ingen begynte bærplukkingen før første lovlige plukkedag, kontrollere bærfelt og veiene fra disse inkludert hovedveien og jernbanestasjoner.
Om noen ble tatt for ulovlig plukking eller besittelse av tyttebær før lovlig oppstartdato ble navn, fødselsdata og bopel notert. Bær og det bærene ble oppbevart/transportert i ble beslaglagt. Det måtte angis dato, klokkeslett og sted for den ulovlige plukkingen eller det sted bærene ble beslaglagt, samt hvor mye som ble beslaglagt av hver.
Fra dagbladet 5. september 1942:
«I natt lyste bålene over hele Sokna. 5000 tyttebærplukkere i det rene Klondyke-rushet i morges. En mann hogg i iveren over den venstre armen og ble silblødende kjørt i lensmannens bil til læge. I morges venter man nye tusener. Tyttebærtrafikken verre enn påsketrafikken på Vestbanen».
Tyttebærmoen er det flate område etter passering av Djupedal med det store grustaket og før passering av Sogna ved Halv-vad på vei til Strømsoddbygda. Hver høst kryr det av bærplukkere langs veien. Det var sommerfester, danseplass under andre verdenskrig, speiderleier og fiske i elva. Under krigens dager gikk det egne tyttebærtog til Sokna. Bærplukkerne innlosjerte seg privat, på låver, i telt og under åpen himmel. Mange plukket på Tyttebærmoen hvor det som navnet sier var mye tyttebær.
I 1865 var det tre boplasser på tyttebærmoen. Dette var husmannsplasser under Oppegaard og Nedre Lundesgaard. Den ene plassen var på sletta her hvor cachen er plassert. Nå er det vokst opp store graner. Den andre er antatt at lå like ved, men tuftene ble trolig slettet da veien ble laget. Den tredje plassen antas å ha vært i mølla i Øvre Gunderfossen. I nedre Gunderfoss var det ei sag tilhørende Oppegard. Ungene her hørte til Kirkemoen skolekrets i gamle Lunder skolekommune. Skolen lå omtrent på samme sted som Sokna Skole ligger i dag. Mange av ungene fikk aldri gå på skolen. Fattigdommen var stor og de hadde ikke klær til å sende ungene avgårde i. Veien var også lang eller ungene måtte være hjemme og jobbe.
De innerste boplassene mot Strømsoddbygda som hørte til Kirkemoen skole var Lia og Tjernsbråten innunder Kaståsen/Skuggehølslia. Veien man nå står ved var den gamle veien til disse boplassene. Det var altså veien for å komme seg til Sokna og skoleveien til barna på Kirkemoen.
Endelig nede igjen så ble det et velfortjent bad på hundene i Sogna.
