Ringerike Nikkelverk

Gressenke dager blir fylt med caching.

Når cachen er funnet så er det på tide å sjekke området og se om en kan se noe spennende.

Ringerike Nikkelverk ble startet i 1848 og ble lagt ned i 1920. Den hadde sin glansperiode i slutten av 1860 og begynnelsen av 1870. Da var det 261 mann som jobbet her. Gjennom perioden er det blitt utvinnet 300.000 tonn malm, som er blitt 20.000 tonn ren nikkel og 2000 tonn kobber. I 1866 var 1/7 av verdens nikkelprouksjon fra disse gruvene. Om du vil lese mer om gruvedriften så kan du lese tidligere innlegg jeg har fra andre gruver på Holleia.

Det ble endel bilder, men det var mest slagghauger og gamle grunnmurer der, gruvegangene var gjerdet godt inn.

Lenge siden det sto noen hus her.

De strakk seg over et forholdsvis stort område.

Ut i evigheten

Ronja inspiserer 

Spesielt område med mange ting å fotografere. Men skal man fotografere så nytter det lite med hunder i bånd, de har ikke tålmodighet til å stå rolig.

Solstrålene mine

Jeg skjønner ikke hvorfor de skal arkivere bilene sine langt til skogs

Så langt øye kan se omtrent

Gamle grunnmurer alle steder

Så kom vi endelig opp til selve gruveinngangen. Men den var nesten umulig å se, for det var godt inn gjerdet.

Langt der nede er inngangen.

Nei, jeg var faktisk snill jente og gikk ikke gjennom gjerdet.

Men det hadde vært gøy da...

Kongen på haugen 

Hvorfor får noe søppel og skrot ligge i naturen fordi noen la det der i gamledager? Er det ikke søppel når det er gammelt?

Cachetur i Hallingdal

Når man driver med geocaching så blir man vel mer opptatt av detaljer enn vanlige som drar rundt. Det jeg har lagt merke til er hvor utrolig mange minnesteiner det er reist rundt om for å hedre de som døde i diverse kriger både i og utenfor distriktet.

Informasjonstavler og kart er det også mengder av, noen er veldig forseggjort mens andre kan knapt kalles en informasjonstavle. Men hvor mange av oss stopper opp for å lese informasjonen? Er det bare når vi er turister vi bryr oss om slikt? Hva vet du egentlig om ditt eget nærområde?

Hva legger du merke til når du er på tur, stopper du opp på idylliske steder eller bare kjører du rett forbi. For ikke å snakke om hva legger du merke til i ditt eget nabolag?

Det er ikke alle cacher som er plassert lett tilgjengelig, så innimellom er det kjekt å kunne binde hundene mens en leiter og logger. Det er ikke alltid de er like enige i at de må vente, men så lenge de ser meg er det greit, 

Ingen sommer uten veiarbeide heller, jeg ble stående etter denne gamle bilen. Hva får folk til å sette seg inn en slik liten bil? Den er jo ikke noe tryggere enn en moped.

For hver geocache jeg finner som folk har gjort seg litt i flid med, så blir jeg glad. Det er gøy å dumpe bort i steder som du må tenke litt for å få logget.

Også har du de som du tror du har funnet boksen, så har du bare funnet neste steget mot selve cachen.

Så er den klar til å logges!

Det er det som er spennende med geocaching, du vet aldri hva du finner når du kommer til koordinatene. Noen er store og andre er bitte små.

Noe annet som er kjekt er også at det stort sett er litt vann i nærheten så hundene får litt drikke og avkjølt seg.

Hallingdalselva smaker godt.

Veikåker kirke

Å få et kapell akkurat her var et langt lerret å bleke. Planene ble alt for dyre på tross av at Thor Wegager ga grunnen for kapell og kirkegård. Deler av grunnmuren måtte rive for å spare penger. Han ble også den første om ble begravet her selv om han ikke fikk oppleve kapellet ferdig. Allerede i 1919 ble det startet arbeide med å samle inn midler til å bygge kapellet og byggekomiteen engasjerte arkitekt Sigurd Trøym.

En artig detalj er at Altertavlen "Den gode hyrde" er malt av Per Vigeland. Født 1904 og død 1968. Han er sønn av Emauel Vigeland og har datteren smykkekuntneren Tone Vigeland.

Kapellet ble vigslet 28. September 1934

Gardnos Meteorittkrater

Jeg hadde opprinnelig tenkt meg på litt lenger tur i dag, men regnbygene lurte mot kvelden så da ble det litt alternativt. Denne cachen så jeg ganske raskt på kartet når jeg startet med geocachin, men da var det snø og ikke særlig enkel å løse. Jeg plukker cacher langs veien oppover, det hadde blitt noen nye utlegg siden sist jeg var oppover.

Vi befinner oss på jordkloden i den kambriske perioden for ca. 546 millioner år siden. Planeten vår er øde og består av ørken og vann. Samtidig som evolusjonen sniker seg frem i form av små organismer, suser en meteoritt gjennom universet i høy hastighet. Den er på vei mot jorden, nærmere bestemt Gardnos i Hallingdal.

Man trenger ingen guidet tur når det er så mange informasjonsplater rundt omkring.

Med en diameter på 300 meter og en fart som måler 72 000 km/t, treffer meteoritten jordoverflaten med et enormt smell. De store krefter danner et krater på 5 kilometer i diameter. Bergmasser blir pulverisert, det oppstår gigantiske tsunamier og ringvirkningene av sammenstøtet strekker seg langt nedover det europeiske kontinentet.

Gardnos minner oss om vår plassering i universet - svevende blant stjerner, planter og måner. Vi er del av noe som er så ufattelig mye større enn oss selv; både i tid og rom.

Gardnoskrateret er et av verdens lettest tilgjengelige meteorittkratere, spesielt på grunn av at selve krateret og sporene etter nedslaget er lett å finne langs naturstien. Bilveien går helt inn til sentrum av krateret hvor guidene står klare til å gi deg hele historien. Å høre bakgrunnen om det store krateret og utforske naturen ved hjelp av naturstien er spennende for både voksne og barn. 

Tenk deg at 10 000 atombomber eksploderer samtidig.

Smellet var like kraftig da en meteoritt slo ned her i Hallingdal for ca. 546 millioner år siden og skapte Gardnos-krateret.

Krateret er i dag hele fem kilometer i diameter og 500 meter dypt, og ekspertene mener at et sted mellom fem og åtte milliarder tonn med stein ble sprengt bort da meteoritten traff. Smellet var så kraftig at steinmassen fordampet, og det påvirket trolig hele jordens klima lang tid etterpå.

Godt med vann i nærheten så de fikk avkjølt seg litt på turen.

Mounty gjorde en ordentlig runde i elva.

Mineralene i berggrunnen ble både knust og smeltet, så dypt som 200 m under kratergulvet. Etter som tiden gikk, ble krateret fylt med annen masse. Gjennom nye millioner av år ble disse overliggende bergartene tæra vekk. Under istiden ble så en del av de løsere bergartene slipt bort, og krateret kom fram i dagen igjen.

Litt rart at bunnen av krateret ikke er i bunn, men midt oppe i lia. På et forholdsvis høyt punkt.

Her har det engang vært en elv som de nå har lagt i rør ned til kraftstasjonen.

Den gamle elvebunnen er full av nydelige mønstre

Det var mange broer i området og fint tilrettelagte naturstier-

Ved alle spesielle ting en skulle legge merke til sto det en tavle med mye informasjon, så en var ikke avhengig av at senteret var bemannet for at man skulle lære noe nytt.

Gressenke dag tre

Drastiske dager å være sånn gressenke. 

Neida, det var ikke meg de hentet. Men det landet på jorde ved veien og ventet på sykebilen, før de dro nedover begge to. Sykebilen fortsatt med blålys. Ikke godt å si hva det var på ferde, men de bruker vel ikke helikopter for moro skyld.

Skal jeg rekke over alle planene mine i år, så må jeg jammen satse på en lang og knallbra høst. Jeg er litt på etterskudd over alle turene jeg hadde tenkt med på i ferien. Men tur og regnvær det gidder jeg ikke. Blir nok våt på hverdags turer med hundene om man ikke er på planlagt langtur med regn også.

Masse bær av alle slag i år. Både i skauen og langs veikanten.

Litt lite moden, men det kommer seg. Nå som det ble august så ble det kaldt med en gang. Bare noen få varmegrader om natta og det var bare å lukke vinduet litt inntil i forhold til vidvegg som det har stått i hele sommer. Endelig har flisene vært på golvet på badet så lenge at jeg kunne sette på varmekablene. Så nå er det bare fryd og gammen gitt.

Etter jobb i dag spiste jeg gryte borte hos mamma og pappa før jeg tok med meg Malin, Tessy og Lady til Hole for å plukke noen cacher. Cachen på Sundvollen Hotell var kommet tilbake etter så dårlig vedlikehold at den ble arkivert. Da var det jo bare å finne den en gang til da så kartet fikk et gult smilefjes isteden for en grønn boks. 

Siden jeg var på de kanter så føltes det veldig lurt å ta Kjerraten i Åsa oppover og avslutning med cachen på Damtjern i solnedgang. Resultatet ble loggede cacher, men noe solnedgang på Damtjern nei det ble det ikke. Sola tittet fram igjen når jeg var på vei nedover bakkene for å plukke de to siste cachene i Kjerratstien, De lå forholdsvis langt opp iforhold til resten som startet helt nede ved Steinsfjorden, 

Jeg tok mange bilder på vei oppover i dag, men de får komme i eget innlegg da Kjerraten har en interessant historie. For de som er veldig interessert så er det en modell av hele kjerraten på Skogbruksmuseet på Elverum. I går var jeg på Nikkelgruvene på Nakkerud,det kommer også som eget innlegg. Men jeg kommer meg så seint hjem fra cachetur og jeg har tatt så mange bilder, så det er liksom ikke bare å lage innlegg på innlegg. Hastverk blir sjelden bra, men det er greit å ha litt å gå på når hverdagen starter igjen når Partran er tilbake fra Danmark. Da er det ikke bare å cache i vilden sky lenger. 

I dag ble det ingen utlegg, men jeg plukket et "?" og ti ordinære bokser. Skal nok klare målet mitt om å logge 500 bokser før sommeren er over. Bare 20 stykker igjen nå. Synes slett ikke det er ille jeg, tatt i betraktning at jeg startet opp 1. januar i år. 

Jeg merker jeg har blitt flinkere til å finne bokser og ikke minst løse "?". Neste plan nå er å lage en multi til å legge ut, jeg har hele planen klar, men mangler bare å sanke inn koordinatene. Har lyst til å lage en geoart av "?" også, men da må jeg shoppe litt på Ebay først... Det er litt trekt å bare ha kjedelige ordinære ting og ordinære hjemmesteder. Nei litt kreativ må man da være. 

Avslutter med et bilde fra cacheturen hjem fra Gjelleråsen på søndag, med solnedgang ved Harestua. Nå får jeg finne senga så kanskje jeg kommer meg tidlig nok opp for å gjennomføre planen for fridagen min i morgen. Når jeg er aleine denne uka så skal husvask og klesvask og plenklipping og alt annet kjedelig arkiveres. Det får jeg nok av tid til neste uke regner jeg med. Ingen andre som tar det heller. Jo kanskje oppvasken hadde blitt borte om hundene kunne fått bestemme. Ny gressenke dag i morgen... fortsettelse følger!

N 60° 00.000 E 010° 00.000

N 60° 00.000 E 010° 00.000

HER kan du se innslaget som var på Distriktsnyhetene på tv.

Denne kikket jeg på i vinter, men fant ut at det beste var å vente til snøen hadde gått. I dag tok jeg med meg Ronja og Mounty for å aktivisere dem litt også. De andre hundene hadde fått aiert i bassenget, så de fikk ligge hjemme til tørk. Det ble bushing i ekte geocachestil inn til cachen, Tok litt tid før jeg fikk peilet inn riktig buske, Når man er på et slikt unikt sted så må det jo dokumenteres, De hadde jo tross alt satt igjen et flagg der, slik at ingen skulle være det minste i tvil.

Det ble fem funn i dag, to "?" og tre tradisjonelle. Et utlegg på vei hjem, så jeg er godt fornøyd med å ta kvelden nå. 

Hvordan finner vi lykken?

Det har blitt august og årets siste sommermåned. Når jeg er bevisst og ærlig med meg selv eller hva jeg føler, jo enklere er det å styre reaksjonene mine. Gjør ting jeg kan og gled meg over hva jeg lykkes med. Alle trenger vi å mestre noe og jeg kan masse om jeg vil og våger. Dette kan jeg, og dette er jeg god på!

Månedens ord ENGASJEMENT