Årets siste bad

Tja,rimelig sikkert er det iallefall at det ikke blir kjempe mange bad til i elva i år. Selv om det er ganske varmt om dagen, så nærmer det seg iskaldt om kvelden. Nå ja det er varmegrader ennå, men de er ikke mange. 

I går kveld satt jeg for å surfe litt rundt på nettet, det endte opp med julegavehandling. Så nå er 5 julegaver i boks. Må si meg godt fornøyd med det. En til er klar, men jeg må bare vente til litt nærmere jul før jeg kjøper den, så i praksis så har jeg bare igjen Patran. 

Ronja tok en skikkelig svømmerunde i elva, men det virket som det var litt godt også. Når hun kom opp på land, så løp hun runde på runde og ristet seg så vannet skvatt til alle kanter.

Spørs om jeg må revurdere planene mine i morgen, ellers så kan det nok bli en forholdsvis våt fornøyelse oppover mørkgonga med alt dette regnet som har kommet i kveld. Får sjekke været i morgen tidlig, ellers så har jeg jo en back up-plan.

Skikkelig drittdag på jobben i dag, med masse datatrøbbel. Jeg skjønner ikke jeg at det ikke går ann å få et stabilt program som en ikke trenger å oppgraderes tredje hver dag. For å skape problemer som de har fikset for noen uker siden. Neste store oppgradering kommer i 2018, så da har de vel kommet sånn nogenlunde ajour med feilrettingen sin før de lager en haug med nye.

Etter en slik runde i elva og tur oppigjen, da er det godt å ligge til tørk ved ovnen. Når en er god og tørr så er det rein nytelse resten av kvelden. Siden bikinisesongen er noen måneder unna, så er det godt med både pepsi og peanøtter...

Forberedelser til vinteren

Om høstdagene har sommertemperaturer, så er det litt nustrint om kveldene. Småfuglene er aktive og samler seg både solsikkefrø og gnager meiseboller.

Både kjøttmeis og blåmeisen har kommet tilbake etter klekkeperioden i sommer. Så det skal bli spennende å se hvor mange de blir i vinter.

I kveld var jeg på foreldremøte på skolen, og det er jo like tragisk som alltid. Dårlig skjult irettesettelse av innlegget jeg hadde om "På flukt". Om det var så jævla ille og så var det jo bare å slette det da, men det var faktisk andre foreldre som likte hva jeg hadde skrevet. Men skolens rosa sky og bomull lever videre. Nei vi skal være positive, for om vi ikke nevner noe som er negativt så finnes det jo ikke. Og alle skal være enige i det som gjøres på skolen.

Satser på fint vær på onsdag så skal jeg ta meg en liten tur opp Mørkgonga tenker jeg, noen cacher som kan plukkes der før vinteren. Med sol så kan det bli noen bra bilder iløpet av dagen også.

Siden det er under tre måneder til julaften så er det vel på tide å sjekke ut noen julegaver også. Både tid og penger kommer nok til å gå raskt framover.

Den gamle postveien/almannaveien Del II

Første delen av veien kan du lese om HER. Den tok jeg i juni. Jeg hadde vel mer eller mindre glemt bort resten av denne trailen, men så var det noen grønne bokser på kartet. Siden det var elgjakt rett rundt hjørnet så fant jeg ut at det sikkert var lurt å plukke disse boksene før den startet. Så på onsdag satte jeg kursen mot Krødsherad for å gå resten av den gamle postveien mellom Sokna og Krødsherad.

Lady, Tessy og Mounty i bilen og ferden gikk mot Krødsherad. Jeg satt vel litt i egne tanker og havnet på nyveien. Ja ja kan jo bare kjøre litt nedigjen tenkte jeg. Men problemet var at jeg bare fortsatte oppover og fant ikke ut at jeg hadde kjørt for langt før jeg var på Gulsvik!!! Hadde jeg ikke plukket mange oppover i Hallingdal så hadde vel kanskje dagens mål blitt endret, men det var nå bare å snu. Med nok av tid så skulle jeg finne parkeringen da, men så langt kom jeg ikke. Det var en effektiv mann med traktor og henger som kjørte på pukk på veien. Og han hadde ikke tenkt å skrape veien. Så skulle jeg kommet lenger måtte jeg hatt traktor.

Men freidigheten lenge leve, jeg parkerte på en gårdsplass der det så ut til at folkene ikke var hjemme. Cachene ble plukket en etter en, slavisk etter GPS avstand så Det ble bushing tur retur Mannekastet-Bonus. Når jeg kom oppover lia fant jeg et elghorn. Jeg hadde tenkt å bære det med meg hjem, men siden jeg ikke hadde med sekk i dag så endte det med at jeg hang det i en buske like ved denne cachen. Når jeg kom på toppen så var det jammen en blåmerket sti her, men jeg bushet like godt ned samme veien som jeg kom opp.

Forholdsvis bløtt hele veien, men med brei sti som var kvistet og kjørt med firhjuling så gikk det helt greit. Rett før Haugerudkleiva er det fra gammelt av et «påkast». Etter sigende skal en mann ha blitt drept her. Alle veifarende la på en grankvist for å markere stedet. På den måten ble påkastet vedlikeholdt gjennom lang tid. Opphavet til Mannekastet i Haugerudkleiva, er denne historien.

Hundene tester Gvilarbenken

I den bratte østlia opp fra øvre Krøderen ligger fire Rudgårder: Enderud, Haugerud, Ormerud og Gubberud. Slektshistorien til de som har bebodd gårdene viser at det er nære forbindelser til Soknedalen, og deler av gårdene er også overført til Ringerike fra Krødsherad kommune.

Omkring år 1700 var det uenighet om grenser og bruksrettigheter mellom Haugerud og Enderud. Dette førte til at Erik Veikåker fra Haugerud fikk en brå død i 1708. 

Ved St. Hanstider var Erik sammen med Elling Olsen på vei hjem fra setra. Erik red mens Elling gikk etter den andre hesten og jaget på den antakelig med kløv. De snakket om ei hagleskur og Erik sa: «Gud nåde oss for ei syndestraff over oss i går aftes, da var her på bergene, og så på myrene, da slo haglene så hardt at de slo grønne laublad av trærne». I det samme smalt det et skøtt, Erik steg av hesten og la seg nesegrus i bakken. 

De var da en fjerdings vei fra bygda og Elling dro ned til Helge Enderud og meldte det som var skjedd. Det kan se ut til at retten hadde mistanke, men det er ikke nevnt noe mer om dette drapet, hva det kommer av. I Erling Bjørkes papirer om Bjørke står det at en Tor Olsen som bygslet halve Bjørke var mistenkt for dette snikmordet, men man fikk ikke noe på ham.

Og så er det noen som hevder at det er til minne om en av disse historiene:

Til minne om en rik mann som skal være slått i hjel der.

En Soknedøl som slo i hjel en krylling fra Veikåker.

Hvilken historie som er korrekt er ikke godt å si … En tragisk hendelse har det i alle fall skjedd på stedet.

På vei til Åsen passerer man et stikryss med et skilt som viser veien til Brekkebygda og Lunder. I følge kartet fra 1826 kom vinterveien fra Rud over Rudslangevannet, Breivannet og opp forbi Breili til rideveien. 

Postruta gikk i 1813 fra Rud til Enderud hver annen uke. Tilsvarende ruter gikk for øvrig fra Rud til Slevika ved Hamremoen og fra Rud til Veme.

Kopi av den gamle veivisertavla er satt opp ved veikrysset.

Almannaveien følger høydedraget over Merraløken eller Dypedalsbekken fram til Haugerudåsen. Her var plassen Åsjordet, eller Åsen, bebodd i alle fall fram til 1913.

Myrene er kavlelagte, men det ser vi ikke spor av i dag.

Det var noen bjeller å høre fra tid tilannen, så det ble bånd på hundene hele turen. 

Det var godt været var overskyet, for det ble skikkelig varmt på vei innover i skauen. Hundene stupte ned i hver bekk og myrhull for å få avkjølt seg.

Litt kjedelig med sånn tur som en må gå fram og tilbake, men det ble mange nye smilefjes på  kartet.

Har man tatt bilder en vei, så er det ikke så mye å ta bilde av på  veien tilbake.

Noen dammer var dypere enn andre.

Liten sannsynlighet for å gå seg bort i virrvarret av stier.

9,4 kilometer og en høydestigning på nesten 500 meter.

Sol eller regn?

Slik været er i dag vil det være i tre uker.

Er det sol – mange soldager. Er det regn – mange regndager.

Data trøbbel

Hver dag sjekker Malin om det er noe som bør dyttes ned, reddes opp eller spises fra hullet ved dreneringen bak uthuset. Hun fant jo tross alt ei mus der tidligere i sommer som ble behandlet på samme måte som en katt ville gjort det.

Pc'n min oppdaterte seg og etterpå nektet den meg å få tilgang til filene mine. Med 0 bilder så blir det dårlig med innlegg fra turer. Men etter iherdig prøving for å få logget på noe annet enn en midlertidig konto, så endte det med tilbakestilling av hele windows og nyopprettelse. Kjempekjekt.

Men jeg fikk tak i filene og alle bildene mine om ikke annet. Så med tid og stunder skal jeg investere i en bærbar disk som jeg har bilder og hjemmesiden på. Sånn i alle tilfelle. Men nå begynner ønskelista å bli rimelig lang, så alt blir nok ikke i år.

Det har blitt litt geocaching siden sist, men det får bli en annen dag. I helga er Leif og Merethe kommet hjem, samt at Patran skal på Åpen Skole, da hele skolen er pusset opp og de har hatt brakkeby som klasserom det siste året.

Oppførselsmessig har Lady løpetid, men jeg har ikke sett noe blod på golvet eller på tappet hennes. Hun er over 8 år så det kan ha noe med alderen å gjøre også. Ellers kommer høsten sakte, men sikkert snikende. En uke til på jobb nå så er det ferie! Det er noe jeg ser veldig fram til.

Da blir det noen dager med fjellturer, og et par dager som en ikke skal gjøre noen verdens ting.

Ha en fortreffelig lørdag.

Høstjevndøgn

Mer vitenskapelig riktig er det nok å si at vinterhalvåret starter ved høstjevndøgn, som faller på 22. eller 23. september. På den nordlige halvkule har vi da tre måneder foran oss med lenger og lenger netter, før solen snur. På den sørlige halvkule går det mot sommer og det blir lysere.

Jevndøgnene er de eneste døgnene i et år der dag og natt er så godt som like lange, derav navnet. Fra solnedgang til soloppgang eller omvendt vil det gå nesten nøyaktig 12 timer. 

Solen står loddrett over et punkt på ekvator, og fra dette punktet er solen i senit, det vil si rett opp på himmelen, ved middagstid

Matteusmesse

Nå er det tid for å lauve. Bjørnen samler gress og mose til vinterhiet.

Matteusmesse også kalt Mattismesse om høsten, til minne om apostelen Matteus, som etter legenden led martyrdøden. Om den dagen het det at bjørnen samlet gress og mose til vinterleiet, og da pleide det å være godvær. Da skulle man sanke løv til vinterfôr.

Blåser eller ei

Slik været er i dag og slik vinden blåser, skal det være til onsdag etter «Lucia» (13. desember)

Født sånn,eller blitt sånn?

Helgen er tilbragt på Kolbotn kulturhus på seminar med NKK om atferd. Fire forskjellige forelesere hvorav tre var svenske. Per Arvelius, Curt Blixt, Jenny Nyberg og Frode Lingaas. Alle faglig sterke på sitt område, foredragene lå nok på et litt for høyt nivå for noen av de som var der hørtes det ut som i pausene. Jeg var godt fornøyd med nivået, jeg skjønte vel litt mer svensk enn mange av de som syntes det lå litt høyt. Det var et par stykker foran meg som satt konstant med googel translate på telefonen. Men når de ikke skjønner enkle ord som nyfiken og lagom så hadde de kanskje ikke så utbytte av helga.

Jeg kan vel si at dette var noe av det beste seminaret jeg har vært på de siste årene. Når jeg sitter å hører etter så har jeg lett for å notere, tiltross for at vi fikk alle bildene utdelt første dagen. Husker liksom litt mer når jeg har skrevet litt selv. Så om du vil lære litt så kan du jo få lese notatene mine.

I hovedsak er det tre typer avl. Bevarende avl, forbedrende avl og useriøs avl. Når en skal drive med avl må man ha et mål. Hva er viktige egenskaper? Hvem er best genetisk egnet for avl? Ulike oppdrettere innen samme rase kan ha forskjellige avlsmål. Gener styrer alt som skjer i kroppen, utseende og holdninger, de overføres fra foreldre til avkom. Flere gener har effekter som summeres, (så rød og hvit blir rosa) andre er dominerende, Da blir avkommet enten hvitt eller rødt for å si det sånn. 

Ingen egenskaper er ikke arvelige, de ligger latent. Mentale egenskaper påvirkes av gener. Det er ikke bare hunder med "spesielle bruksområder" som vi krever ting av. Vi har ganske mange krav til familiehunden også, for å få hverdagen til å gå rundt. Om man ikke tar hensyn til noen ting i avlsarbeidet, så vil adferden endres på sikt. Man må aktivt velge hva man vil avle på. Egenskapsbedømming og reaksjonsbeskrivelser er viktige hjelpemidler i avlsarbeidet. Hovedmålet med avl er å bevare det som er bra og forbedre det som ikke er tilfredstillende. Tester gir en objektiv og sikrere avlsvurdering og valpekjøperne får objektiv lett tilgjengelig informasjon.

Arvbarhet måles fra 0-100. Høyere arvbarhet er enklere å gjøre noe med. Det er viktig med validitet, får vi resultatet vi tror vi testet for?Arvbarheten er utvalg av variasjonen. Det holder ikke med en bra test dersom en ikke vet hvordan man skal bruke resultatene klokt. Oppførsel, størrelse,mentalitet. Mentale egenskaper påvirkes ikke bare av arv, men også av miljøet. Avlsverdien i hunden er vesentlig. Hundens resultater, slektningenes resultater, miljøet som hunden har vokst opp under. BLUP - Best Linear Unbiased Prediction, er metode for statistisk analyse og vurdering utviklet i 1948 av Dr. C. R. Henderson. Vurderingsmodellen til BLUP tillater en tallfesting og justering av systematiske miljøpåvirkninger samtidig som den gir en vurdering av avlsverdien til dyr.

Avl handler om å sette sammen riktig foreldredyr. Ved å anvende index får man en målbar forbedring på egenskapen. Tester og indexer kommer ikke til å erstatte erfaring, men det skal være et bra hjelpemiddel for dyktige oppdrettere. Gunstigheten av å tidlig forme valpen mot ønsket utfall, kontinuerlig oppfølging av valpens utvikling. Dersom vi lærer valpen å lære,da får vi mindre uønsket atferd å trene bort. Ved tettere oppfølging får de tidligere modning, enn valper "uten" oppfølging. Undersøkelser og forskning fra 1950-60 tallet på valpens utviklingsstadier er de samme som forskere finner i dag. Drektige tisper skal stimuleres naturlig. Valper som kommer fra tisper som blir brukt og koset med, trivsel osv gir roligere valper som er lettere å  sosialisere.

0-12 dager reagerer valpene på tap av gulvkontakt. 13-20 dager reagerer valper på egne søsken. 3-12 uker er sosialiseringsfasen. Nyansering av språket, rang ordning. Tispa korrigerer valpenes atferd så de får en forståelse på hvordan det er greit å møte andre hunder for valpen seinere i livet.

Ulike raser har ulikt grunnlag for sosialiseringsutviklingen. Noen raser er det ikke så viktig for, andre raser er det veldig viktig for utviklingen. Et godt grunnlag gir et bedre potensiale for utviklingen av valpen hos ny eier.

For høy aktivitet med valper gir økt stressnivå og aktivitetsnivå. La det bygge på et hverdagsnivå, la de utvikle og utforske i sitt eget tempo. Valpen skal tåle å bli løftet opp og holdt fast i 10 sekunder. I starten har også valper parallell leik som mennesker. Hva bør valpen ha opplevd hos oppdretter? Hva gjør hva mot hvem? Noter dagens Topp Trio. Valper som ikke liker å bli løftet opp får ofte problemer med mye annen atferd. 

Hvordan tolker vi valpens atferd? Hvordan møter valpen en liten ball, med poter eller munn? Hvilken egenskap vil du ønske som optimal adferd i voksen alder? Gir valpen fra seg ballen, eller vil den beholde den selv? Gi valpen nye impulser i kjent miljø. Sett valpen i nytt miljø og bare se hva som skjer.

Hvem skal få hvilke valp? Skal den beste valpen komme til den beste nye eieren? Denne eieren vil vel "lykkes" med alle valpene i kullet? Helse og atferdsundersøkelser, forekomsten av ulik atferd i samme rase. Rase forskjeller - forekomstforskjeller. Kastraksjon varierer fra 2-20% i ulike raser. Årsak er både helse og atferd, men tisper er i hovedsak helse og hannhunder kastreres på grunn av adferd. 

Det nyeste innen forskning nå er risikogentester. Dagens gentest viser syk/ikke syk. Men med risikogentester vil vi få så så stor risiko for å utvikle atferd eller sykdom. Arvlighet av atferd. Enkel nedarving og komplisert nedarving. Ved avl på gode gener øker sjansen for å få gode avkom. Enkel nedarving involverer få gener som gir stor effekt. Kompleks nedarving involverer mange gener og har liten effekt på avlen.

Raseforskjeller ved arvlighet, avlsmessig endring med seleksjon, likhet mellom slektninger. Risikoberegning. Raseforskjeller dokumenterer arv. Alle jakthunder jager ikke samme dyr. Overhyppighet av visse gener lager raseforskjeller. På samme måte skapes hunder med økt hyppighet av angst og argesjon osv Effekt av seleksjon gir arv. Arvlighet er uttrykk som hvor mye av variasjonen i egenskaper skyldes arv og ikke miljø. Nærmere slekt jo større risiko for samme egenskap.

Atferd har en genetiskkomponent,opphopning i familier forklares ved gener. Brukshundene har vært foregående på tester av mentalitet og egenskaper. Normalisering etter stressituasjon er viktig. Risikogentester som finnes i dag er bl. a HD på labrador, Nervesykdom, Kreft hos Berner Sennen, Kloløsning hos Gordon Setter. For å få til en gentest er man avhengig av å få til en stor nok gruppe helst av 100 eller flere som har det man vil genteste  og like mange friske, så en har noen å sammenligne genene på. Det er ønskelig å klare å finne gener som har samme grupperinger.

Formbar hjerne

Informasjon samles og hjernen tar beslutningene på grunnlag av hormoner og nervetråder. Hjernen er veldig formbar på hva som individet opplever og erfarer. Hjernen forandrer seg fysisk på grunnlag av signaler den får, den omorganiseres av strukturer, danner nye strukturer og nerveceller. Ikke over hele hjernen, men i utvalgte områder som f.eks læring og hukommelse. For at hjernen skal lære noe, må hjernen forandre seg. Produksjon av mer protein. Minner er kunnskap om omverden som lagres og plukkes fram seinere. Unge individer er mer avhengig av følelser når noe hender enn eldre individer. Eldre individer tar avgjørelser på grunnlag av gamle minner. Minner bearbeides for hver gang de blir aktivert og plukket fram igjen. Hver gang tas tidligere erfaringer med som gjør at minnene endres over tid. 

Positivt, akutt stress som er kortvarig øker hjerneaktiviteten. Negativt kronisk stress som er langvarig minsker hjerneaktiviteten. Stress i noen grad er nødvendig for at kroppen skal fungere. Innlært hjelpeløshet, passitivitet etter ukontrollerbart stress. Sjukdomsmodell eller treningsstrategi?

Feiltolkning av atferd kan gi depresjon, angst, aggresjon og redsel, konsentrasjon og fokus minsker, apati,liten motivasjon, mindre glede,økt celledød og færre nderveforbindelser. 60-75% har potensiale for innlært hjelpeløshet. Fysisk aktivitet gir flere hjerneceller, bedre funksjoner og innlæring. Mindre sykdom, både nevrologiske og psykiske. Et beriket miljø forbedrer minnet og forbedrer hjernens funksjoner. Use it or loose it! Hjernens struktur og funksjon kan erstattes hele livet.

I Sverige har det foregått en test de siste 5 årene, hvor valpetestere kommer til oppdretter for å teste valpene. Resultatene publiseres i etterkant. Valpene testes i en alder av 7-8 uker. 

Nysgjerrighet, følge etter og besvare kontakt, sosial trygghet, aggresjon, stor og liten ball, lek og drakamp, lyd, interesse for flere leker samtidig, forsere hinder, ukjent underlag, aktivitet og trygghet under hele testen. Oppdretter skriver en vurdering om valpen over den tiden de er hos oppdretter.

Målsetting med valpen for ny eier. Aktivitet, reagerer på retninger, redsel, aggressivitet, dominans, sosialisering, trenbarhet. Genetiske forutsetninger og tidligere erfaringer gir mentale egenskaper. Utfra ulike raser og ulike individer innen hver rase har ulik oppførsel på samme stimulering. 

Innlæring av relasjoner. Godbit, ball, klikker... hva blir det neste? Hva vil du utvikle og hva vil du unngå? For å få fult utbytte av trening er det viktig å starte i riktig retning på riktig tid. Det har vært en økning i underlagsredsel på flere og flere raser. Hva er grunnen? Syn? Balanse?

Eier bør forebygge. Gå i forkant selv isteden for å sende valpen først inn i ukjent situasjon. Gi den tid. Sitt ikke på huk for å hjelpe, men vær tryggheten i nærheten. Hund med stor nysgjerrighet kan lett tape fokuset på det den skal. Hunden har i utgangspunktet tre grupper å forholde seg til. Egen gruppe, bekjente og fremmede. Det er forskjell på om hunden skal være stille, eller om den skal koble av. Aktivitet under valpens våkentid? Aggresjon møtt med aggresjon skaper mer aggresjon. Lær inn "gladsignal" for å få en hund ut av en sinnstilstand.

Belønningssystem skal verdsettes av hunden. Den skal passe inn i relasjonen, passe på oppførsel. Hunden skal konsentrere seg om hva den skal gjøre, ikke på hvordan jeg reagerer på det jeg gjør. Belønningskrav, hva kan vi virkelig kreve?

Om valpen har stort aktiviseringsbehov er det viktig å tilfredsstille uten å øke behovet.Om behovet ikke dekkes får hunden frustrasjon som hunden tar ut på eget initiativ. Skap tilfredstillelse ved å la hunden nytte disse egenskaper i naturlige situasjoner. La valp være valp! La den lære stresskontroll selv gjennom søksøvelser, balanse, vente på belønning og økning i vanskelighetsnivå. Belønning skal ha sammenheng med utførelse av øvelsen. Hvilke egenskaper viser din valp? Innlæringstenkning eller rellasjonstenking?

Kolbotn by morning...

 

I dag sto jeg tidlig opp for ferden skulle gå til Kolbotn på seminar med Kennel klubben, "Født sånn, eller blitt sånn?"  Foredragsholderne var av litt varierende kvalitet, men noe av det var veldig interessant. Blir nok en interessant dag i morgen også. 

Jeg hadde ikke peiling på hvor Kolbotn kulturhus var, så jeg beregnet litt i overkant god tid. Den gode tiden ble godt utnyttet med caching i sentrum. Jeg parkerte 75 meter unna første cache, så da var det bare å logge den før jeg startet lokaliseringen av cachen ved kulturhuset. Siden jeg hadde en time å gå på, så ble det en runde på de nærmeste. Noe som resulterte i hele seks stykker. Jeg fant alle jeg kikket etter, så jeg var godt fornøyd og like rein som når jeg reiste hjemmefra. Det er i allefall ikke hver gang en er når en er på cachetur. 

Godt jeg ikke er helt på dette stadiet, da må en begynne å bli i rimelig dårlig form. Hele Oslo var full av slik reklame i forskjellig variasjon når vi var der på onsdag.

Rett nedenfor Kolben var det en brygge som var helt cella med ender. De satt mer eller mindre å småsov, så jeg vekket dem når jeg listet med nærmere for å ta bilde av dem. Jeg savnet kamera mitt med muligheten for å zoome dem inn. Spørs om jeg får ta med meg det i morgen.