Du och jag

Søndag var det ikke så hardt å stå opp som en skulle tro siden klokka var skrudd en time fram og såkalt sommertid var slått til. Når jeg slo over klokkeradioen jeg har til vekking, så hadde jeg ikke bare satt den på sommertid, neida jeg hadde satt på vekkeklokka også. Så den ringte ti på seks søndag morgen. Utrolig deilig å kunne slå den av, snu seg rundt og sove videre.

Hadde avtalt sosialiseringstur i byen med Kjersti og hundene, det var ikke så tidlig at jeg trengte vekkeklokka. Skikkelig trivelig dag ble det i sola, men en litt sur vind ødela noe av varmen. På kvelden gikk jeg på en netthandelsmell igjen, men trøster meg med at det er så sjelden jeg kjøper meg klær og sko at det får bare gå. Jeg fikk jo igjen nok på skatten til både sommerdekk og en liten slump å skjeme meg bort på.

Mandag og ny arbeidsuke. Litt småsur runde i lunsjen, men vi fikk da tatt et bilde av noen hestehover før vi var ferdig med runden rundt kvartalet. Plukket med meg Patran fra butikken før vi dro hjem for å spise middag. Jeg fikk hentemelding på postpakke så vi dro til butikken igjen for å kjøpe grillpølser og hente pakka. 

Gartnerprosjektet har satt i gang og jeg ryddet opp rotet til Bella på verandaen siden i vinter. Ble helt bra igjen når jeg fikk kostet og samlet jorda i isbokser som ble med inn. Der hadde jeg nemlig noen tomater som hadde begynt å spire innvendig slik at det syntes utenpå skallet. De delte jeg i fire og puttet litt jord over, så får vi se hvor mange tomatplanter det blir om en stund. Ronja sneik seg inn på kjøkkenet og opp på bordet og hadde spist de i den ene boksen før jeg oppdaget henne. Så nå er grinda inn på kjøkkenet lukket og vannet til hundene i gangen isteden.



Tirsdag var det kaldt når jeg sto opp, så jeg var snill og la i ovnen før jeg dro på jobb slik at Patran fikk det forholdsvis greit når hun skulle opp til hjemmeskolen sin. Runden i lunsjen ble varm da jeg hadde både ullgenser og jakke utenpå. Blås ikke så kaldt som det så ut når vi var inne. Etter middagen ble det en runde med hundene i skauen før jeg gikk inn for å ta en dusj. Så var jammen den dagen godt også.



Onsdag var det feiring på jobb, en hadde vært ansatt i 10-år, så da var det kake og blomster. Så da var det bare å finne fram mixmasteren og sette igang så det var klart til lunsjen. Brownies med salt karamell med vaniljeis ved siden av. Den var skikkelig god, så enda så få vi var på jobb ble hele langpanna borte iløpet av dagen.



Man må jo også fikse noen blomster og tulipaner er den ultimate vårblomsten om man ikke er ute etter påskeliljer akkurat nå. Etter jobb ble det middag og en tur ut til Veme med hundene. Fyring i ovnen og en time i badekaret med "Boktyven" og etterpå var det rimelig rolig.



Torsdag var det skikkelig iskald vind, alt fra sol til snø og haggel. Akkurat i dag synes jeg det var flaks at jeg har inne jobb og ikke må stå ute i storm og kuling. På jobb er det månedsavslutning og jeg jobber meg nedover lista for å komme i mål så jeg ikke trenger å jobbe mer enn på tirsdag i påskeuka. Det er synd å si at runden i lunsjen var en fornøyelse akkurat, men vi gikk runden jeg og Siv. Det kom ei skikkelig hagleskur før vi var tilbake og litt regn som avslutning. Men det er godt med frisk luft.



Etter jobb fikk jeg ikke mindre enn tre hentemeldinger, så da var det bare å innkassere varene. Det ene par joggeskoene var ikke passe, da var så lave over rista så de måtte jeg sende tilbake. Men det andre paret var knallfine da.



Ukas hjemme skrevne dikt
Jeg kommer aldri til å glemme stemmen din.

Hvordan den stille hvisket til meg.

Hvordan den tålmodig forklarte meg.

Min tid var ikke kommet ennå.

Du hadde følelsene, men tidspunktet var ikke rett.

Du trengte frihet.

Jeg lot deg gå... for nå.

Men stemmen din beholdt jeg.

Jeg trenger bare lukke øynene så er du i nærheten av meg.

Du ga meg håp, men hvor stort er det?

Jeg trenger den støtten du kan gi meg.

Jeg veit du egentlig vil støtte meg.

Fredag hadde jeg helt utrolig mye å gjøre, de røss inn med fakturaer, men jeg skulle egentlig ha ut fakturaer slik at alle ble bokførte. Jeg skulle ha blitt ferdig med alle avstemminger og ellers egentlig kunne tatt påskeferie, men jeg skal jobbe tirsdag så jeg blir ferdig til alle andre kommer igjen fra ferie neste tirsdag igjen, Jeg fikk snakket med Mannen i dag også, så nå begynner det å bli bra. Men til gjengjeld tar det to uker til neste gang. Når jeg kom hjem ble det restemiddag på meg, husvask og en drøy times tur på hundene. Det tok litt lenger tid for jeg møtte på en hyggelig nabo som jeg ble stående å skravle med en stund. 

Fem en fredag #14

Ny fredag og nye spørsmål fra Elisa Matilda. Denne fredagen handler det om hvordan vi oppfører oss og liker at andre oppfører seg.

Ser du till att hålla upp dörren för folk?

Ja om det faller seg naturlig gjør jeg det. Om de kommer i mot så du ser dem gjennom døren eller om de kommer rett etter meg. Men jeg venter ikke for at jeg skal holde døren for noen.

Säger du tack för maten även om du ”bara” är hemma?

Nei jeg sier bare takk for maten når jeg er borte. Hjemme spiser jeg stort sett aleine. Men om det er noen der så sier ikke jeg takk for maten, det er jeg som har laget den og jeg som har kjøpt den.

När du träffar någon du inte träffat på länge och ni säger att ni måste ses snart, blir det någonsin av?

Ja, men det blir gjerne noe av bare en gang. For da er det stort sett jeg som ser til at det blir noe av, så forventer jeg at andre skal ta initiativet neste gang. Men det skjer sjelden eller aldri.

Rättar du folk när de säger något fel?

Om de sier noe på feil måte så sier jeg ikke noe, men om de sier noe som er feil fakta eller opplysning da sier jeg ifra. 

Vad tycker du om butikspersonal som kommer upp och frågar om du vill ha hjälp?

Det liker jeg veldig dårlig, jeg liker å titte litt rundt og finne det jeg skal ha selv. Men jeg liker at de er i nærheten så jeg kan spørre dem om jeg ikke finner det jeg skal ha.

Fem en fredag er det Elisa Matilda som har. Der er det også oversikt over hvem andre som er med og svarer på spørsmål om samme temaer.

95-102 av 365+1 fotoutfordring

211. Nu är vi framme

2. Abstrakt spegling

276. Slussport

365. Övergångsställe

326. Trädgårdsintresse

66. Ensam i sitt slag

1. A room with a view

37. Bågar

"Utmaningen går ut på att du ska ta 365 bilder under året på lika många givna teman, alltså i snitt en bild per dag. 365 foton är en utmaning för dig själv, inte en tävling" Man kan gå for halvparten, men skal man være med så får man gå for full verson. I alle fall i starten av året. HER finner du andre som også er med i denne utfordringen.

Søndagstur i sentrale strøk

Hageprosjektet er i gang i kjøkkenvinduet, her er det både avokado, sitrontre og paprikaplanter. Nå er det på tide å så tomater og kanskje noe mer som jeg ikke helt har bestemt meg for ennå. Jeg må bare få kjøpt med meg litt jord til å ha i pottene, for Bella har vært veldig hjelpsom med alle pottene mine i vinter. Nå er så si alle helt rensket for jord. Ja ja greit å ha frisk næringsrik jord i krukkene da.

På søndag ble det luftetur med Kjersti og hunder. Vi møttes ved gamle Follum fabrikker og gikk over passasjen for å komme over elva. Fin trening for små firbeinte jenter. Frida hadde med mamma Chilli som støtte i dag, men Bella tok alt på egenhånd. Frida og Chilli er blitt utrolig like og jeg måtte virkelig se hvem som var hvem av dem. Godt Kjersti hadde med seg handler på tur i dag, så var det bare å se i andre enden av båndet for å se hvem hund det var.

Det er stusslig når en hjørnesteinsbedrift blir nedlagt og store bygningsmasser fortsatt står tomme og mangler drift. Her var det en stund over 1000 ansatte. Jeg var i kantina der når jeg jobbet for vikarbyrå, da hadde de 600 innleide arbeidstakere i tillegg til de som var fast ansatte.

Gamle kværnsteiner står oppstilt ved inngangen til administrasjonsbygget.

Bella har begynt å røyte, så nå er det ikke mange krøllene igjen i pelsen hennes. Synd blåveisen ikke kom så godt med på bildet, men det var noen som vi så på runden vår. Kjersti hadde satt igang telleren på telefonen sin. Vi endte opp på 7,4 kilometer og visstnok hele 7 etasjer.

Jeg knipset litt bilder i hytt og pine for at jeg kanskje skulle få noen som passet til denne fotoutfordringen 365+1 som jeg er med på. Jeg hadde ikke med meg lista over ord jeg har igjen, men når jeg så over bildene jeg hadde når jeg kom hjem så ble det ganske mange som passet til noen av temaene. Bare jeg holder meg ajour så er jeg glad, det er så tungt å ta igjen dersom man kommer for langt etter.

Vi passerte Ringerikshallen før vi egentlig møtte noen andre som var ute på tur.

Vi holdt oss egentlig til bakgatene det meste av veien mot bilen igjen. Siden det så si ikke var noen ute i det fine været så brukte vi hele gata.

Det leiter på å ha løpetid i sentrale strøk synes Chilli. Markeringstanken ble etterhvert veldig tom.

Litt biler ble det i Hønengata, men slett ingen vanlig søndagstrafikk.

Vi så en due med hanekam

Når vi nærmet oss rundens slutt så stakk vi en snartur innom stasjonsbygget på jernbanen. Der er det nemlig åpen do om en trenger å tømme tanken litt når man er på tur. Det er den eneste doen jeg veit om i Hønefoss når butikkene og kinoen er stengt.

Knallvær, men til tider var det sur kald vind, så det ble litt av og på med jakka. Hadde sikkert vært bedre med bare jakke og ikke ullgenser. Men uten ullgenser så er det lett å bli kald. Tusen takk for turfølget, det er alltid like hyggelig Kjersti.

Dopamin

Å bli forelska, er ikke alltid et valg. Noen ganger er det en sjanse man tar litt ufrivillig.

En manns tenningsmønster er styrt av hans høye testostoron-nivå, som gjør at de kan bli raskt tent hvis de ser noe eller noen de liker eller visualiserer noe som tenner dem. En kvinnes tenningsmønster, derimot, er mer flyktig og avhenger i større grad av en stemning som gir god følelse av nærhet og trygghet. Det er på mange måter dopaminet som mater forelskelsen. Det høye dopaminnivået i kroppen gjør at vi kjenner oss uovervinnelige - stadig på jakt etter mer og aldri mette på den vi er forelsket i. Det varierer hvor lenge dopaminforelskelsen varer, men i gjennomsnitt kan vi si cirka et halvt år. Rent genetisk har noen av oss et dopaminsystem som er mer påvirkelig og lettantennelig. Kosthold og helse kan også påvirke oss.

Forelskelse er, helt enkelt forklart, en kjemisk prosess i hjernen. Det er nærmest en naturlig form for rus, og den berusende følelsen kommer av faktiske endringer i hjernen. Forelskelsesrusen ligner den man får av narkotiske stoffer, og kan uten tvil være avhengighetsskapende. Den delen av hjernen som aktiveres under en forelskelse, er nemlig den samme som den som aktiveres under rus. Vi vet at den regionen i hjernen som aktiviseres når man forelsker seg, ligger rett ved den regionen som aktiviseres når vi er tørste og sultne. Romantisk kjærlighet handler om overlevelse, det fører DNA-et vårt videre og det holder oss i live.

I hjernen har vi et lystsenter som styrer urinstinktene våre. Det er i dette senteret dopamin skilles ut som en del av belønningssystemet vårt. Når dopamin skilles ut i lystsenteret, får vi et «dopaminrush», og vi får lyst på mer. Vi trenger å formere oss, vi trenger mat, og derfor trigges vi til å fortsette. Kroppen reagerer nesten likedan på dopamin som på kokain, og det er den samme delen av hjernen som blir aktivert. Inntak av kokain fører til en unaturlig høy dopaminkonsentrasjon i hjernen. Når kokainen går ut av kroppen, vil brukeren gå inn i en tilstand av depresjon og demotivering. Dopaminnivået vil nå være unaturlig lavt.

Dopaminnivået i lystsenteret øker også når vi drikker alkohol. Dette kan kanskje forklare fenomenet «ølbriller», altså at representanter for det motsatte kjønn virker mer tiltrekkende etter noen øl, og at man kan bli mer sexfiksert i påvirket tilstand. Hjernen narres til å tro at man er forelsket. Hvis forelskelsen utelukkende ble styrt av dopamin, ville vi nok hatt problemer med å holde oss til én person. Så snart ting ble kjedelig, ville dopaminet styrt oss i retning av en ny belønning - altså en ny person og en ny forelskelse. Men takket være oxytocinet, som også omtales som kjærlighetshormonet, etter hvert tar litt over for dopaminet, ønsker vi oss tilbake til kjæresten vår kveld etter kveld. Oxytocin utløses ved kos og nærhet, og gjør at vi opplever nærhet og tilknytning til denne personen som vi har forelsket oss i. Det er oxytocin som gjør at vi har lyst til å binde oss til en person. Oxytocinet slår inn tidlig i forelskelsen, men blir først dominerende etter det verste dopaminrushet legger seg.

Men alle opplever at forelskelsesbrillene etter hvert ryker. Enkelte tenker da at kjæresten har blitt en idiot, men det er nok ikke sånn det er. Vedkommende var en idiot hele tiden, du så det bare ikke. I tillegg må vi ikke glemme det psykologiske. Man kan se på forelskelsen litt som en sklie. Hvis du står på toppen av sklia og ser nedover, men kjenner at «dette vil jeg ikke hoppe ut i», så kan du gå av sklia. Men hvis du sklir litt nedover, blir det vanskelig å hoppe av.

Lystsenteret er viktig for artens overlevelse, og det settes i sving ved aktiviteter som var viktige for urmennesket, som jakt og sex. Senteret aktiveres når en person får det som i psykologien kalles «positive reinforcement» for visse handlinger (belønning). Denne delen av hjernen aktiveres både ved naturlige belønninger og «kunstige» belønninger. Det er samme senter som aktiveres når vi inntar rusmidler. Naturlige belønninger vil for eksempel være å skaffe seg mat og seksualpartnere, men også å gjøre morsomme og spennende aktiviteter, som for eksempel slalåmkjøring, sprangridning, spille dataspill og lignende. Senteret aktiveres også ved en orgasme. «Kunstige» belønninger er rusmidler og nytelsesmidler som kaffe, sjokolade og tobakk.

Navnet «belønningssystemet» (på engelsk «the reward system») kommer av James Olds og Peter Milners eksperimenter, der de koblet elektroder til forskjellige deler av rottehjerner, noe som førte til at de oppdaget systemet. Elektrodene ble koblet til en bryter som rotta selv kunne trykke på for å få elektriske impulser. Da forskerne satte elektrodene i lystsenteret, begynte rottene å trykke gjentatte ganger på bryteren. Man definerte det slik at rotta fikk «belønning» for å trykke på bryteren. Rottene fortsatte å trykke på bryteren koblet til lystsenteret fordi dette ga en god følelse. Man har i senere tid sett at dersom rotter får tilgang til rusmidler, som kokain eller heroin, via en bryter som er koblet til en intravenøs injeksjon av rusmiddelet, vil rottene trykke på bryteren på samme måte som dersom en elektrode er koblet til lystsenteret.

Dopamin kan se ut til å ha en sentral, og ikke helt enkel rolle, når det gjelder motivasjon, konsentrasjon og viljestyrke. Dopamin styrer motiveringen. Det får individer til å ta initiativ, og til å opprettholde innsatsen for å oppnå noe, uansett om det man ønsker å oppnå er positivt eller negativt. Lave dopaminnivåer gjør at mennesker og forsøksdyr er mindre villige til å gjøre en arbeidsinnsats for å oppnå noe. Konsentrasjonen påvirkes også ved lave dopaminnivåer; studier har vist at det lave dopaminnivået gjør det vanskelig å konsentrere seg og å fokusere på arbeidsoppgaver. Man skulle kanskje derfor tro at høye dopaminnivåer er bra for viljestyrken. Men studier har faktisk vist at når forsøkspersoner får rask økning av dopaminnivået, for eksempel ved inntak av levodopa, så vil impulsiviteten øke. Dersom forsøkspersoner får valget mellom å få la oss si 100 kr nå eller 200 kr om en uke, vil forsøkspersoner med en rask økning i dopaminnivået oftere velge den raskeste belønningen, selv om den er mindre.

Ikke ta fra noen drømmene de bærer på - det er kanskje det eneste de har!