Tar det rolig på 9. uka

 Fredag ettermiddag og snøen laver ned fra himmelen. Skal det bli en flott skivinter av like vel i år? Jeg er på 9. uka nå med å ta det med ro. Jeg har blitt ganske flink med aktiv ro aktivitet. Prøver å ikke overdrive, men jeg kan gjøre ganske mye nå uten at ting gjør vondt.

Pink var aleine hjemme, så jeg hadde lovet å lufte henne til kvelds. Da tenkte jeg at kanskje jeg skulle teste formen litt. På Sokna er det jo helt flatt og der er det både fortau og gangvei. Jeg sendte ei melding til Wenche Lill om hun ville være med på en lufterunde til kvelds rundt byggefeltet. 

Jeg hadde sendt melding til Wenche Lill når vi gikk fra Kenneth, så vi møtte henne i enden av Gullovbrua. Det snødde, fremdeles og 6-7 kuldegrader. Kneet var ikke vondt så jeg tenkte at vi kunne gå litt lenger enn bare rundt byggefeltet. Vi gikk omtrent halvveis til Pukerudhagen før vi snudde og fullførte runden vår.

Før vi gikk hjem var vi innom butikken, Virre og Pink ventet utenfor ved sykkelstativet. Det er flere måneder siden vi har vært på gåtur sammen, så det ble mye skravling. Vi har jo både vært på julerevy og tur til Sandvika når jeg hadde MR, så helt uoppdaterte var vi jo ikke.

Det ser litt annerledes ut i dagslys. Pink trengte en luftetur før jeg låste henne inn hos seg selv igjen. Jeg hadde avtale med Helle og Kenneth skulle komme hjem ved tolv tiden. Noen timer klarer hun seg fint aleine. Hun er jo vant til å være aleine med Chilli når de er på jobben.

I løpet av natta hadde det kommet ganske mye snø, og de hadde ikke brøytet ennå når jeg var der kvart på ni omtrent.

Bi snudde i enden av brua, for nå skulle hun bare gjøre fra seg før frokosten skulle serveres.

Pink oppdaget endene som svømmer nede i elva. Der har nemlig ikke isen lagt seg ennå.

Verkenselva går åpen til tross for at det har vært kuldegrader lenge.

Det er ikke så godt å se endene fra brua. Skulle hatt med kamera så kunne jeg zoomet inn. Kanskje jeg skulle gjort det i morgen? Jeg låste inn Pink igjen og dro for å plukke opp Helle, så vi kunne ta en liten ekspedisjonsrunde for å ta bilder.

Så det er bare å glede seg til i morgen....

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*

Den perfekte familie

Et hjem er forvandlet til et åsted: fire av familiens medlemmer er brutalt drept. Mens den siste – den seksten år gamle Rox – er savnet. Var hun heldig og klarte å komme unna? D.D. Warren og Flora Dane må finne Rox, som kan være i fare. Men for å klare det, må de til bunns i om hun er på rømmen fra en hensynsløs drapsmann eller om jenta selv er en morder.

Boka begynte veldig bra, men så utartet den seg til å bli i overkant usannsynlig og rotete. Siste 1/3 kunne nok forfatteren skrevet på en annen måte.

Føle seg litt nyttig

 

Når jeg skal ta det litt rolig så gjelder det å finne noe fornuftig å ta seg til for å få tiden til å gå. Målet er å få knær som fungerer mår det blir bart i skauen og på fjellet igjen. Jeg hørte rykter om at det skulle være fostertelling i går. Men ikke alt går som man håper, når man har en jobb man må gjøre og skal på sosial samling med jobben på kvelden.

Det endte opp med at jeg var akkurat for seint ute inn på tunet. Men bondekona hadde tatt ansvar og knipset et bilde av seansen, Kanskje jeg rekker det til neste år.

Det er et trivelig fjøs å komme inn i. De vil gjerne ha litt kos når jeg kommer,

Når tellinga er over blir sauene merket med fargekoder for hvor mange foster det er i livmoren. Da skal de skilles i tre forskjellige binger. De trenger mer næring om de skal ha 3-4 lam enn 1.

Vi var fire stykker, opprinnelig tenkt at to skulle fange søyer og lose inn i riktig binge, Ei skulle løpe fram og tilbake og lukke opp grinda til høyre eller venstre, Jeg skulle holde meg på den sikre siden av skillet i fjøset. 

Jeg så jo at det var en lite funksjonell løsning.  Ja så det kom vel ikke som noe bombe at jeg endte opp inne hos sauene jeg også. Litt protester, men jeg påpekte at det sikkert kom til å gå bra, det var jo to sykepleiere i fjøset. Ja det var det da, de burde "vite bedre" siden de var sykepleiere. 

Det ble dårlig med bilder av sauer denne dagen, for selv jeg skjønte at det var ikke lurt å ha kamera rundt halsen, passe litt på hvordan jeg sto for å skjerme knærne til en viss grad, samtidig som jeg skulle lukke opp grinda når de "grønne" sauene kom. Sauer tar ikke hensyn, de vil enten flykte, eller flytte seg i raskt tempo. 

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke skjønner de som driver med sau og ikke har en gjeterhund. Men det krever ett visst areal. Man kan ikke slippe inn en hund og tro at den fikser fargefordelingen. Til tross for at de er imponerende flinke.

Før jeg dro hjem for å dusje og skifte klær, så rakk jeg en tur innom de mer eller mindre nyfødte kalvene, En var ikke tørr ennå engang.

En som var litt eldre og hadde tørket. Når de blir litt eldre og alle er ute av kalvebingen sin så blir det liv i leiren. Da løper de rundt etterhverandre som andre unger,

Så har du en som er som Sofie... glad i å kose seg. Jeg liker også å kose meg.

Kuene synes bonden er treg med serveringen av ettermiddagsmaten, De har full oversikt når vi holdt på inne hos sauene, så da syntes de at de fortjente litt oppmerksomhet.

Mange kalver som har kommet, og det er mange flere som venter på å bli født.

En av de eldste kalvene har knekt koden med å leike.

Nå var Una litt mer interessert i kos, nå som kalven har blitt noen dager. 

Åpen melkebar for de små.

Det er ikke så nøye om det er mamman, det er bare å stille seg i kø.

Idiotene på jobben 2

 

Personalforeningen på jobben dro i gang både Pizza aften og foredrag med Per Henrik Stenstrøm. Vi var en 13-14 stykker som samlet oss på Peppes etter jobben. Jeg hadde vært hjemom en tur, avspaserte siste timen, for jeg hadde andre planer jeg prøvde å få tid til før jeg måtte dusje.

Etter pizza og dessert så gikk vi videre til Alles kulturhus, der foredraget skulle holdes. Vi gikk i samlet gjeng over brua.

«Slik takler du IDIOTENE PÅ JOBBEN 2» er oppfølgeren til foredraget som har gått for fulle kulturhus de siste årene. Utsolgt gang på gang – fordi alle har minst én idiot på jobben. Per Henrik Stenstrøm leverer nok en gang et morsomt og tankevekkende foredrag om arbeidslivet. IDIOTENE 2 er proppfullt av nye historier og skråblikk som hjelper deg å forstå de kollegene du ikke forstår deg på.

IDIOTENE PÅ JOBBEN 2 tar opp alt som står i veien for motivasjon på arbeidsplassen – enten det er irriterende kolleger, håpløse sjefer eller vanskelige kunder. Stenstrøm besøker med sine foredrag nesten 150 arbeidsplasser hvert år og denne kvelden får du hemmelighetene som gir bedre arbeidsmiljø. Og ikke minst: Hvordan vi kan bli kvitt baksnakking og surmuling på jobben!

Foredraget var like bra som det første. Det er det noen år siden jeg var, men var ikke i tvil når vi fikk tilbudet om å være med på del 2. Første foredraget handlet mest om mennesketyper. Dette her handlet om leder karakterer og kollega typer. De som påstår at de ikke kjente igjen noen må gjøre som foredragsholderen sa, de må gå i seg selv.

Først gikk han inn på 5 typer av de mest irriterende kollegaene. På femte plass var kollegaer som gjør private ærend i arbeidstiden. Jeg synes ikke de er så veldig irriterende.

Jeg synes derimot de som kommer på fjerdeplass Smiskerne, er mye mer irriterende. 

Om folk roter på sitt kontor er ett fett for meg. 

De som evig kommer for seint eller kommer og går som de vil, de irriterer meg kjenner jeg. 

Det som irriterte mest var baksnakking mellom kollegaer. Så i følge foredragsholderen var baksnakking kun noe som lønte seg i huleboerstadiet av befolkningen. Jeg synes ikke baksnakking er så ille, for man trenger ikke snakke negativt om noen, om man baksnakker dem. Nå heter vel positiv baksnakking, framsnakking, men jeg ser også på det som baksnakking. Baksnakking er utveksling av informasjon aå man kan ta en beslutning. Det er sunt å få ut frustrasjon. Kapsle inn følelser gir psykisk sykdom viser forskning. 

Til slutt gikk han gjennom de 7 ledertypene som finnes. 

Kontrollfriken

Den inkompetente

Bølla

Surrehuet

Kosesegsjefen

Verdensmesteren

Sleipingen

Hvordan er din sjef?

Ei dronning til bords i dag

 

Det har vel ikke vært annonsert mer nordlys de siste 20 årene, men jammen sto skyene i kø og det var ikke det minste antydning til grønnskjær på himmelen. Men det var et voldsomt lysskjør bak skyene til tross for at det var ganske seint på kvelden.

Det er jo spådd mye nordlysaktivitet i hele år, så det kan nok hende vi får glimt av grønn og rosa himmel seinere i år også.  I dag hadde vi fysioterapeut/massør på jobben igjen og jeg viste han resultatet fra MR undersøkelsen min. Så nå har jeg fått noen øvelser av han for å styrke knemusklatøren. Så nå venter jeg bare på timen hos ortopeden på sykehuset.

 

Etter barnehagen i dag så gikk vi inn for å kose oss. Det er noe Sofie er veldig opptatt av, Det ble favorittmiddagen hennes. Tomatbønner og stekte pølser, litt rester fra loff. Prinsessekrone er på plass, for det er litt tilbehør når man skal kose seg med middag.

Etter litt kjeks, is og barnetv titting så ble det bading til kvelds. Det tar tid, for hun er like glad i å bade som det jeg er. Så badet kan ikke starte seinere enn klokka kvart på seks, for å rekke å bli ferdig med det og bli returnert til leggetid.

Vi skravler på også begynner hun å synge. Det er ikke ofte hun gjør i badekaret. Men når hun skal ligge over da synges det til kvelds.

Jeg har kjøpt Lano badeskum med bringebær lukt. Den var slett ikke dum lukt på. Så var det på med pysj og ullgenseren min før vi kjørte hjemover. Ingen måne eller strjerner å se på langs veien, så da måtte vi på med radioen og høre på musikk hele veien hjem. 

Minibudeia fikk med seg kalvefødsel

Hva er vel bedre å finne på enn en tur innom fjøset. Det har kommet flere kalver har det gått rykter om.

 * *

Sofie sjekket sauene med en gang hun kommer til fjøset. Gutta er de som skal koses med før vi skal noe som helst annet. Men når vi var ferdige så oppdaget hun at det var ei ku der som hadde kalv og ikke minst at den første kalven var så freidig og hadde tatt seg en tur i fjøset der mamman ikke var.  Når hun hørte skravla på oss, så kom hun for å sjekke kalven sin.

I dag tidlig fikk jeg melding om at Una hadde fått kalv. Og for dere som ikke veit det så er Una kjælegrisen på bruket. Det er hun som ikke får nok kos og kan sovne i armene dine. Så når Ingrid ringte på ettermiddagen før jeg dro fra jobb og lurte på om jeg kunne plukke med meg Sofie etter jobb. 

Da falt det seg helt naturlig å dra innom fjøset for å hilse på den stolte mamman. 

* *

Una hadde egentlig ikke tid til å hilse på oss, men kom bort for å snuse i det minste,

* *

Tydelig at det er en veldig stolt mor.

Brått fikk vi se at det var ei ku som skulle kalve. Fosterposen hadde begynt å komme ut, og man kunne så vidt skimte klauen på det ene beinet.

Det er spennende når det har kommet så langt, for da går det som regel ganske raskt før det er en aktiv fødsel.

Una la seg ned med kalven sin og tok livet med ro. Vi kunne ikke annet enn å vente. Ringte inn til bonden og sa ifra at det var fødsel på gang. Han skulle bare spise ferdig middagen sin, så skulle han komme ut og se.

Den vordene mor tok livet med ro, tok seg til og med tid til en liten matbit. Du ser henne nest borterst. 

Una og kalven ventet bare på at de skulle få noe å se på. Vente på at kua skulle legge seg ned for å prøve å få ut kalven.

Med litt hjelp fra bonden så var kalven ute til Sofies store begeistring. Fjøset hadde fått en helt ny ku kunne hun fortelle når hun kom hjem til Kenneth og Ingrid i ettermiddag. Hun kunne bare vaske henda og sette seg til middagsbordet hjemme.

* *

Jeg er like fascinert hver gang jeg får overvære livets undre.

Våt og så varm at det damper av han ligger han i høyet for å tørke, mens mora slikker den rein fot å få igang blodsirkulasjonen.

Ku-morkake er rik på vitaminer, mineraler og hormoner som hjelper livmoren å trekke seg sammen etter kalving, og gir kua viktige næringsstoffer som den spiser innen 8-15 timer etter fødsel for å gjenoppbygge seg – det er en energirik, organisk masse rik på protein og fett, noe som gir en ernæringsmessig boost for kua.

Det har kommet 4 kalver på Nedre Veme gård og mange flere er i vente. Så jeg får begynne å ha kamera i bilen , slik at jeg kan stikke innom etter jobb. Jeg takker for at jeg kan komme å titte når jeg vil, og for at jeg får tillitten for å se etter dem i ny og ne, Skal man se etter dem i utmark til sommeren, er det praktisk å ha koset litt med dem i løpet av vinteren,

Morder uten ansikt

 

En nabo slår alarm om mordet på et ektepar på landsbygden i Skåne. To gamle mennesker tilsynelatende uten penger og uten fiender. Eneste spor er en sjelden knute på løkken rundt kvinnens hals, og hennes siste ord, utenlandsk. Fremmedhat og rasisme danner rammen rundt denne kriminalromanen som er Kurt Wallanders første sak.

Litt omstendelig på både været og hva som ble inntatt som føde, men det skjer endel. Litt usannsynlig løsning basert på at noen skal huske noe etter over et halvt år. Helt grei bok ellers.