En verden i gråtoner

 

Fjøset har en ro som gir andre ro når en oppholder seg der. Om man trenger å lette tankene sine litt, så er mye gjort med en halvtime i fjøset. Det er nesten like godt som en lang tur på fjellet. Og jeg må vel kanskje innrømme at jeg stort sett tilbringer tiden min i fjøset, på tur eller hjemme. 

Til sommeren blir det noen uker med tilsyn igjen. Alle skal jo ikke til fjells for å nyte Hardangervidda. Kuene som jeg også så på på fredag, de skal jo også ha tilsyn når de nyter skauen på Veme,

Jeg gikk inn i bingen til dem. Da er de mye mer interessert i litt kos.

De står litt på avstand og titter, holder øye med de som kommer nærmere for å få seg litt kos.

Det er ikke bare hvite sauer i fjøset.

De sauene er ikke så kosete som de hvite. Men alle de hvite er ikke like kosete heller.

De hvite som har gra flekker i ansiktet, de er de mest kosete synes jeg.

Lisser er noe sauer liker. Det og de som henger i enden av glidelåser, Sauer er egentlig veldig nysgjerrige dyr. De er lette å friste, men stae som fy om de ikke vil.

Noen ser mer forventningsfulle ut enn andre. Men de hadde akkurat fått mjøl av bonden, så det var ikke synd på dem.

Resten av gjengen tok livet med ro

En meter avstand er greiest for mange

Nylig tildelt høy, så det gumles høylytt borte i kroken

Rart med det, men andres høy smaker mye bedre enn det som ligger nærmest deg

Alle har fått høy, så de trenger ikke strekke hals etter andres krybbe.

Men det kan hende de andre har et annet høy

Gode og runde mager på mange av dem nå.

Så kom den som virkelig er kosete. Da kan du bli stående en god stund.

Når ei først får kose den ene, ja så er det brått mange andre som kan tenke seg litt kos osgå.

Da kommer de brått veldig nærme alle sammen

Man kan jo trekke litt på smilebåndet av alle uttrykkene deres

Men hun som liker kos, hun ble stående der 

Ikke ga hun seg heller

Så da var det bare å kose i vei da

De andre sto nok og vurderte hva de skulle gjøre.

Saltstein trengs for et komplett kosthold

Litt drøvtygging for å få tiden til å gå

Det er ikke så mange månedene før lamminga starter. Da blir det livat i fjøset

Takk for titten. Jeg er så heldig som får dukke opp i ny og ne for å ta noen bilder og kose litt med dem.

Helgestemningen er satt

Fjøskos ble det mye av på fredag. Det var ikke bare jeg som koset meg.

Jeg traff på bondekona på butikken på torsdag, så jeg fant ut at jeg skulle ta med kamera på jobben fredag. Da kunne jeg stikke innom i fjøset for å se om det var noe aktivitet i de kalvene som har kommet. Det har nemlig ikke kommet flere kalver etter sist jeg og Sofie var innom.

Når jeg kom dit så hadde kuene fått kveldsmaten sin. De sto og gomlet i seg og hadde ikke så mye perspektiv på meg. Rart med det. Mat trumfer det meste.

Resten av gjengen koser seg, det gir god plass for kalvene til å virkelig kjøre full rulle i den nye halmen.

Det var vel ikke til å komme fra at det var kalvene som tok showet på fredag.

 * *

Jeg ble stående å kikke på de små som virkelig tok av etterhvert

Kan jeg være med også?

* *

Sauene fikk utdelt kraftfordosa si, så de høres godt på et par av videoene.

De er fine når de står og lader opp for en raptus

* *

Når a'mor koser seg

Kalvene hadde ikke tid til å spise

* *

Ta deg tid til å se på dem og nyt fjøskosen

Tålmodig den kua der, spørs om hun var ferdig spist. Siden mødrebingene var tomme så klatret jeg ned i dem for å komme nærmere showet til kalvene. Jeg regnet med at jeg kom meg opp igjen rimelig greit, for nå er kmærne rimelig greie igjen. Må må jeg bare holde meg i ro til de er helt bra.

Jeg har jo et håp om at jeg får til en skitur eller to før våren kommer.

Etter en stund så begynte flere av kuene å bli ferdige med å spise. Da var de nysgjerrige og håpet på kos.

Kalvene er nesten like mye som kattene.

Mimring tilbake til 2016

 

Ser det er mange som mimrer 10 år tilbake i tid. Mitt 2016 kan du titte på i årskavalkaden for 2016. Det var et aktivt år. Mange turer og alltid var det en hund eller tre med meg. Når jeg ser på bilder og tenker tilbake, ja så slår det meg... er det virkelig 10 år siden. Jeg husker jo godt disse turene.

I 2016 var det flat coated retrievere jeg hadde. Jeg holdt på med litt oppdrett og da trenger man litt mer enn en eneste hund.Det har lett for å balle litt på seg. Jeg har andre raser i dag, da jeg ikke har valpekull lenger. 

Den store turmotivatoren var det Geocaching som gjaldt. Nå er det fjelltoppjakten som gjelder. Det er alltids ett nytt fjell å finne. Jeg hadde tatt over 1000 cacher, så kanskje jeg går lei når jeg har sjekket inn på 1000 fjelltopper også. 

Det går rykter om Haugerstranda

Jeg følger noen sider på facebook, er med i noen grupper, men det var Åse som tipset om ryktene som gikk om Haugerstranda på Jevnaker, En passe korttråkket tur tur for meg mente sykepleieren, Da mente jeg at sykepleieren godt kunne slå følge på turen.

Haugerstranda ligger på østsiden av Randsfjorden. Rundt 500 meter fra Hadeland Glassverk og 1,7 kilometer fra Jevnaker sentrum. Stranda strekker seg over omkring 300 meter og består av både sand, stein, gress og skogbunn. Stranda er også base for Randsfjorden badepark. Her finnes også toaletter og fotballbane.

Vi valgte i dag, for Hr Yr hevdet sol i dag. Jeg hadde meg meg Varga på jobb så hun fikk litt aktivitet. Utover dagen begynte det å snø, så vi konkluderte med at det ikke ble noen solnedgang i bakgrunnen på bildene. Til tross for tett snøvær og tjukt skylag så hevdet Hr Yr at det ikke ville komme nedbør de neste 90 minuttene og sola skinte.

Vi parkerte ved Bjertnessaga og gikk korteste veien ned til stranda. Det fantes så si ikke snø der. i forhold til det jeg har hjemme,

Vi hadde ikke gått lenge før vi så de første haugene av is.

Isen hadde nok akkurat lagt seg, for den var helt grå og veldig tynn. Vi hadde vel akkurat nevnt at kanskje vi burde hatt piggsko... da knaket isen under Frida og når Varga skulle sjekke hva denne knakingen var, ja da gikk hun like godt gjennom isen. Godt det er en grunn sandstrand der.

Vi startet med å gå stien langs stranda som slynger seg mot hotellet, der "Hver gang vi møtes" ble spilt inn i år. Vi fant ut at vi hadde gått denne stien tidligere i forbindelse med geocacing.

Jeg fikk god tid til å fotografere, for jeg har fått overbelastningsskade bak venstre kne. Så nå må jeg lære meg å ta det med ro lenger enn til jeg ikke kjenner vondter lenger. Om ikke annet så har jeg fått time hos spesialfysioterapaut som skal vurdere om jeg trenger kirurgi. Men det er jo nesten to måndeder til. 17. mars har de tenkt det. 

Jeg mener at om den timen har noe for seg, så burde jeg tatt nye MR bilder. Mye kan være endret på flere måneder. Jeg får vel dukke opp til timen, men jeg regner med at beina er bra innen da.

Det viste seg at stien svingte mye os rundt et vann eller myrområde som vi ikke tok sjansen på å krysse over. Vi valgte å snu og prøve å komme oss ned til vannkanten der isen var.

Det var ganske bratt skråning og bare is helt ned til fjorden. Siden vi visste med stor sannsynlighet at isen ikke holdt oss. 

Vi gikk helt tilbake og fulgte den smale stripa med grus mellom fjorden og isveggen. Den ble bare smalere og smalere, før grusstripa tilslutt opphørte helt.

Men det var enklere å se isskulpturene fra fjordsiden. På veien tilbake mot bilen så smalt det i isen og det ble en kjempesprekk fra stranda  og utover mot åpent vann langt ut i fjorden. Det var en spesiell opplevelse. Jeg har aldri hørt at det har gått råk så nære der jeg har stått tidligere.

Det ble mang bilder iløpet av en times tid. Det var egentlig ikke noe kosetur, for det var en skikkelig sur vind. Men vi tuslet nå litt rundt. Ja for noe stor fart er jeg ikke kapabel til nå om dagen.

Om man bruker fantasien så er det litt av hvert å se i disse issvullene.

Det er nesten så en gleder seg til våren, så en kan ta en tur til tunellen i Ådalen igjen.

Jeg tipper denne isen holder seg i mange måneder, helt til våren og sola kommer med varme.

Du har nok god tid om du vil ta deg en tur for å kikke. Jeg har tenkt meg tilbake seinere i vinter, når isen holder når man går på den. Det er jo bare en mengde snø som kan gravlegge disse.

Når vi kom til den grå kanten på isen.

Is skulpturer er pent da

Grå is er i allefall ikke trygg å gå på, men jammen knaket det i den hvite isen også

Slikt syn er jo bare å nyte, til sommeren er den borte. Da er det yrende folkeliv og badepark ute i fjorden.