Dronninga på tur

Å være liten og tro at en er kjempestor! Alltid parat til å være med å engasjere seg, uansett tema. Kunne vært en fordel Ronja om du hadde hatt evnen til å tilpasse deg situasjonen til tider, ikke bare buse på å gi alt alltid.

Men det er vel sånn å ha liten hund, de har stort sett et kjempestort ego. Men de er trivelige da, de gir alt. Uansett. De skjønner ofte litt for seint at dette her var litt dumt, men å gi seg. Nei det valget finnes ikke.

Det ble en runde oppe i havna på hundene i dag, for jeg skulle vaske litt golv til Leif kommer hjem i natt en gang, I ettermiddag var det spådd regn gitt, og det skuffet ikke! Jeg rakk å tørke mesteparten av klærne på snora før det bøttet ned. I dag tidlig var det mer vann i bilen, så det var bare å fortsette med støvsugingen. Merethe skulle jobbe i ettermiddag, så vi får se hvor mye som er kommet inn mens hun var på jobb. Det regnet sikkert litt i Hole også. 

Vi har fått nye naboer litt lenger inn i veien. Nye og nye, det er datteren som har tatt over siden moren har flyttet. Hun var ute på trilletur for å hente posten. Lady fikk hilse på både Melvin som er en besenji på 8 år og babyen Edgar på 3 måneder. Trivelig med naboer som stopper for å skravle. 

Blåbærspising på høyt nivå bare vi nærmer oss ei tue. Antioksidanter er bra for både to og firbeinte.

Sju sovere

Blir det regnvær i dag, vil det bli uavlatelig nedbør i syv uker, like til «Korsmesse» om høsten 14. september. Er været klart i dag, blir det et godt år.

Sju sovere, etter legenden sju kristne unge menn fra Efesos som under keiser Decius' forfølgelse (ca. 250) flyktet inn i en hule og ble murt inne der av sine forfølgere. Da hulen ble åpnet 200 år senere under keiser Theodosius 2, fant man dem sovende. De våknet et øyeblikk, bekjente sin tro for biskopen, og sovnet så inn i døden, mens menigheten jublet over det store under. I den vestlige kirke er 27. juli deres merkedag, sjusoverdagen. – Som været var den dagen skulle det bli 7 uker.

Oversvømmelse

Har en følelse av at det liksom ikke er helt min dag i dag, eller min uke denne uka... eller min måned denne måneden for den saks skyld. Hjelper ikke å ha ferie når det kommer en regnskur eller to hver jævla dag. 

Lady slapper av på verandaen etter ett av dagens bad hos naboen. De kan ikke være ute omtrent før hun stiller opp og forventer å bli kastet ball til i bassenget. 

I og med at dette kamera gjør som det vil også, så blir det litt prøving og feiling for å kanskje kunne få til sånn nogenlunde bra bilder. Problemet er at innstillingene ikke holder seg til neste gang jeg skal knipse. Stilt det inn bra på manuell og så plutselig har kamera valgt auto innstilling med blitz. Da hjelper det ikke å trene nei. På tur i dag med Ronja og Malin så bestemte kamera seg for å ikke ville virke i det hele tatt. Ville ikke lyse engang i displayet. Kan jo hende at regnværet som brått kom hadde en medvirkende årsak for et slitent gammelt kamera som har fått mye juling opp gjennom...

En av ytterst få ganger jeg sitter i telefonen, det er så sjeldent at det må dokumenteres mente jentene.

Når vi var på Langedrag så oppdaget vi at det var vann på ene siden på golvet bak i bilen. Der parkerte vi litt skrått og vannet rant foran på passasjersiden. Pappa har støvsuger som suger vann, så etter en liter så føltes teppet bare litt klamt og jeg håpet at det skulle tørke. Men det har stadig blitt skikkelig vått igjen. Og bare på golvet bak. Ikke ser det ut til at det har rent inn noen steder og teppet ellers på golvet er helt tørt. En bil må da tåle regnvær, for en ser ikke at det har kommet inn noen steder. Ikke tror jeg at det er så stort hull i govet ut heller, for da hadde ikke vannet blitt stående når jeg stoppet, men rent ut igjen. 

I dag var strømmen borte fra klokka ett og helt til nærmere halv seks i kveld. Så da ble det kjøttkaker på Rustad kafe på Sokna. Grille middag i regnskurer det gidder ikke jeg, ikke grille i fint vær heller for den saksskyld. En lur idee om å parkere i oppoverbakke når vi kom hjem, for kanskje å få samlet vannet på ett sted. Og etterpå så har jeg vel støvsugd mer eller mindre hvert kvarter. Til å begynne med så ble det skikkelig basseng bak i bilen. Litt og litt mindre, men skikkelig vått. Siste gangen i kveld var det en våt stripe, så det blir spennende å se hvor mye det er i morgen tidlig. Om det er kjempe vått da så har det regnet inn. 

Etter strømbruddet i dag så har det trådløse nettet vært fryktelig ustabilt, så det tar sin tid om en skal laste opp bilder eller bare surfe litt rundt på nettet. Så det får bli mer i morgen... men ting endrer seg vel lite før det blir ny måned, eller kanskje nytt år? Ingen vekkeklokke i morgen iallefall! 

Annadag

Regnet det «Mari vassause», «Jakob våthatt» og «Anna», så skal det bli en våt høst.

I dag eller i morgen venter man regnvær.

Jakob Våthatt

Styrtregnet det i dag, er det godt for avlingen og varsel om langvarig godvær.

Dessverre kunne man da – midt i den beste høytørken – vente regn, mente man.

Jakob Våthatt er i kirketradisjonen minnedag for apostelen Jakob d.e. Han ble halshugd, og som et minne om dette finner vi ofte et sverd på primstavene. I kirkekunsten blir Jakob ofte avbildet med en hatt med pilegrimsmusling. På enkelte primstaver finner vi igjen hatten, som blir tolket som en regnværshatt, og i samsvar med dette har dagen fått navnet Jakob Våthatt. Var Jakob Våthatt våt, ble det mye regn i slåttonna, sa man i Drevja, eller regn i fire uker (Hordaland), eller en våt høst (over hele landet).

Jakte Pokémon

Nedre Kollsjø'n

Nei da jeg har ikke lastet ned denne derre apekatten på telefonen, men det hadde Marius gjort. Så når vi skulle på en liten utflukt til Kollsjø'n for å at noen bilder av han og Merethe i dag så ble det en pokémon jakt oppover til Sokna. Men han hadde allerede fanget noen både på verandaen og på rommet til Merethe tidligere i helga. Når vi nærmet oss Sokna sentrum så hadde vi plutselig en på dachbordet i bilen også. Det viser seg at ved å stoppe på Kafeen og ved Kirka så fikk vi påfyll av baller. Det var vel da jeg fant ut at dette kan ikke jeg starte med, for det kommer til å ta helt av. Dette er ikke en aktivitet du kan gjøre halvveis.  Enten er du jeger, eller så gir du beng.

Er det noen som har prøvd å ha fotoshoot ved vann med en flat eller to som skal være tørre på bildet? Når man da i tillegg har ambisjoner om å ta bilder på en stein ute i vannet, fremdeles med både tørr hund og personer... Så langt kom Marius og Merethe, så ble først Tessy våt og det tok ikke lange stunden før både Marius og Merethe ble ganske så våte. For å røpe utfallet så ble de veldig våte og satt i vått undertøy hjem. Men fine bilder fikk vi da! Merethe ble fornøyd med hele tolv stykker av snøtt to hundre bilder. Nei du kan ikke skylde på fotografen, eller kamera, for det var Merethe sitt.

Etter litt om og men så var alle tre trygt plassert på steinen midt i elva som renner inn i Nedre Kollsjø'n. Litt innkjøringsproblemer med hvor de involverte skal titte, men det kommer seg etterhvert. 

Tessy & Merethe

Merethe & Marius

Det blir litt fnising når fotografen er litt oppfinnsom og prøver å iscenesette litt bilder med litt liv i. For oppstilte bilder er ikke bra. Nei, bildene må ha litt liv.

Et blikk sier mer enn tusen ord.

Vi skulle vel egentlig startet på land, men det kom vi på etterpå.

Når en først er blitt litt våt, så kan en like godt bli enda våtere og kanskje få et kanllskudd med kamera. Spørs om jeg skulle blitt regissør egentlig jeg...

Ha en flott kommende uke, det skal jeg... jeg har nemlig FERIE!

Hadelands Jernverk

Hakadals Verk var sannsynligvis det eldste jernverket i landet. Det het opprinnelig Hadelands Jernverk, da det fikk malmen fra Grue på Hadeland. Ifølge sikre kilder ble driften startet omkring 1550 som et offentlig foretagende på kongens befaling. I 1624 overtok et participantskap driften. Kongen gav participantskapet store privilegier i form av jordeiendommer og rett til malmbryting og kullbrenning innen betydelige områder. I 1697 begynte en glansperiode for jernverket. Det kom da i familien Robsahms eie og fikk nye privilegier. Denne familien drev jernverket med stor kraft gjennom mange år. Da oberst Løwen og hans svenske dragoner overnattet på Hakedals Verk i 1716, var det familien Robsahm som eide stedet. Hakedalen var den gang helt og holdent en jernverksbygd, hvor også de få selveiere arbeidet for verket.

En arbeiderhistorie:

Verket var stort, og da det var i drift var det bruk for arbeidsfolk. Medcacher Gacrux's svigeroldefar var husmann i Odalen, og det var trange tider. Da tilbudet kom om jobb på Verket takket han ja. Alle eiendeler ble sendt med vogn, mens familien (inkludert barn) gikk til fots fra Odalen til Hakadal og startet en ny framtid. Verket var et lite samfunn som fungerte med skole og et slags sosialvesen. Selv med omveltninger på Verket var Verket den sentrale arbeidsplassen og ungdom traff hverandre, og nye generasjoner etablerte seg ved Verket. Faren til Gacrux's svigermor startet i jernbanen, og bindingen til Hakadal var så sterk at han etterhvert ble stasjonsmester på Hakadal stasjon.

Etter familien Robsahms tid skiftet verket eiere flere ganger. I 1731 ble det solgt til Collet og Leuch, deretter til familien Sverdrup, som igjen solgte det til Jens Moss. Under hans ledelse forfalt jernverket helt, og ble i 1798 kjøpt av Bernt Anker. I 1820 ble eiendommen overtatt av Peder Anker og ble da forenet med de tre andre store gods: Bærums Verk, Sørkedalsgodset og Nordmarksgodset, til sammen ca. 500 000 mål.

Da Peder Anker døde ble disse eiendommene overtatt av hans svigersønn, grev Herman Wedel-Jarlsberg. Ved baron Wedel-Jarlsbergs død i 1897 ble Hakedals Verk overtatt av hans svigersønn, statsminister Carl Løvenskiold. Hans slekt eier fremdeles eiendommen.

I 1869 ble jernverket nedlagt. Det hadde da eksistert i ca. 300 år og Hakedals Verk gikk over til å bli et jord- og skogbruk slik som vi kjenner det i dag. Så godt som alle spor etter selve jernverket er borte, bortsett fra selve hovedbygningen og den gamle jernbua.

Selve hovedhuset ble bygd på slutten av 1700-tallet da Jens Moss eide bruket. Huset er lite endret, og brukes i dag som kontorer og forvalterbolig. På bruket er det spor etter mange typer drift, en teglhytte fra begynnelsen av 1800-tallet vitner om at man lagde teglstein her, og er sannsynligvis den eneste av sitt slag som er bevart i Norge. Den såkalte Rondanestien går også gjennom Hakadal Verk på sin ferd. Stien strekker seg fra Bjørvika i Oslo opp gjennom Nordmarka og Romeriksåsene. Stien avsluttes ved Hjerkinn på Dovre.

Nesten dyrehage

Det er trivelig å bo på landet med daglig besøk av firbeinte som en slipper på kjøpe mat til. Den bryr seg ikke om hundene og hundene bryr seg ikke om den. 

Den går der hele dagen og når det begynner å bli kvelden så tusler det til skogs for å sove.

Mounty passer på at de med løpetid holder seg inne i hundegården.

De tobeinte venter på at jeg skal få fylt opp med frø og meiseboller, så de kan få boltre seg i matfatet igjen. De har jo spist mer mat i sommer, enn det jeg har foret de to siste vintrene. I år er første sommeren jeg forer fugler, tenkte jeg skulle være litt hyggelig i og med at jeg hadde satt opp fuglekasse.

Endelig tilgang på mat igjen!

Når jeg ser hvordan det ser ut ved garasjeveggen er jeg glad jeg flyttet matingen fra verandaen tidligere i sommer. Greit å slippe alle de solsikkeskallene.

Når flaggspetten kommer forsvinner alle småfuglene fra matbrettet.

Den er litt sky, så en må nesten sitte litt på jakt for å få tatt bilder av den.

Det går ikke en dag uten at det kommer en stor eller liten regnskur. Plenslåing og klestørk er like sannsynlig som å vinne en liten pott i Lotto.

Batman (tidligere kjent som Lynvingen i Norge) er en amerikansk tegneseriefigur skapt av Bill Finger og Bob Kane i 1939. Batman er en superhelt iført et flaggermusinspirert kostyme.

Hundedagne

Går «hundedagene» inn med godt vær, går de ut med uvær – eller omvendt.

Slik været er denne dagen skal det være de neste fire ukene.

Maria stol

Magdalena gråter gjerne, sa de gamle, og de mente regnvær.

Hakadal Stasjon

Hakadal Stasjon består av godshus og uthus, og den er tegnet av arkitekt Paul Due. Bygningen er oppført i laftet tømmer i dragestil uten ytre kledning. Stasjonsbygningen ble laget av Strømmen Trævarefabrikk, og er meget typisk for den nasjonalromantiske stilen. Stasjonene av denne typen er blant de mest særpregede vi har i landet. Bygningene ble produsert som prefabrikerte hus på Strømmen. Hakadal stasjon ble åpnet 20 Desember 1900, da med navnet Hakedal, to år før hele Gjøvikbanen sto ferdig. Stasjonen skiftet navn til Hakadal 1 September 1922. Stasjonen ligger 32,07 kilometer fra Oslo S og 166,6 meter over havet. Stasjonen ble fjernstyrt, men med bemanning fra 13 Desember 1971, og helt fjernstyrt fra 1 Januar 1991. Stasjonen er ikke bemannet. Ved Hakadal stopper Gjøvikbanens lokaltog, og enkelte tog fra Oslo har Hakadal som endestasjon.

Olavsbrønnen på Retthella

Norges helgenkonge, Olav den Hellige, vokste opp på Ringerike. Han døde i slaget på Stiklestad og ble gravlagt i Nidaros. Ganske raskt etter at han ble helgenforklart begynte pilegrimmer å strømme til. Ikke bare skulle de til Nidaros, men mange ville også til Ringerike for å se bygda hvor han vokste opp. Fra Oslo og distriktene rundt Oslofjorden dannet det seg derfor raskt en pilgrimsvei over Krokskogen til Ringerike. Før Svartedauden gikk pilgrimsleden trolig opp Lommedalen over Retthella og ned til Grøndokka. Etter Svarteduden ble den lagt om og gikk over Midskogen og ned Nordkleiva. I dag er det to Olavskilder på Krokskogen - en på Retthella og en på Midtskogen. Kilden - eller rettere sagt brønnen - på Retthella er derfor trolig den eldste av dem, sagnet om denne kilden er antakelig fra tiden før Svartedauden

I følge sagnet ble denne brønnen til en gang Kong Olav (Den Hellige) skulle vanne hesten sin her. Kongen senket bare bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det også merke etter hestehoven. Mange mener at vannet i denne brønnen aldri fryser. I realiteten er brønnen og merket etter hestehoven to små jettegryter i fjellet. Brønnen er ingen kilde, men fylles av regnvann eller med vann fra bekken som renner forbi.