Bare jobbe litt i morgen så er det juleferie! Det skal bli godt det!
Jul eller ikke jul, det er det samme for meg. Det er fridagene jeg ser fram til. Ingen tidlige morgener som en hører vekkeklokka pipe, ingen ting en må gjøre. Bare kose seg. Det har jeg fortjent!
Det er ikke bare jeg som koser meg når det er fridager. Det gjør hundene også. da vet de at det blir langturer.
At stedsnavn er forskjellig i ulike land, henger selvsagt sammen med at vi snakker ulike språk. Hvert sitt språk har sine regler, men her i Norden skiller Norges regler seg litt ut fra de andre skandinaviske språkene. Vi har nemlig bestemt oss for å kalle byer og land det samme navnet som de lokale innbyggerne kaller dem. Et slikt navn heter noe så flott som et endonym. Derfor drar vi på ferie til Hellas, mens en svenske drar til Grekland.
Enda rarere er det at i hele Europa er det bare Norge og Hellas som kaller Hellas for nettopp Hellas. Vi må tilbake i historien for å finne ut hvorfor. Rundt år 1900 startet arbeidet med å nasjonalisere det norske språket. Vi hadde akkurat fått en lov som sa at talespråk og skriftspråk (det vil si nynorsk og bokmål) begge skulle være offisielle språk. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov og den danske kongen hersket ikke lenger over oss. I 1905 ble vi løsrevet fra Sverige.
Det ble viktig for Norge, og spesielt den nynorske målformen, at vårt språk skulle være noe eget og noe annet enn det tysk-danske språket som hadde vært embedsmennenes språk i tiden da vi lå under Danmark. Da navnekomitéen skulle lage regler for geografiske navn utenfor Norge, så falt navnevalget for landet sør i Europa på "Hellas". Dette var en gammelgresk form av navnet Grækenland, som danskene brukte.
De språklige navneraritetene slutter ikke her. Grekerne sier selv Ellada om landet sitt, men på frimerkene deres står det Hellas. De har nemlig også to ulike skriftspråk, og Ellada er det moderne navnet på landet, mens det gammelgreske navnet Hellas regnes som "finere", og brukes dermed oftere i offisielle sammenhenger.
