Økning av kreft

Denne uka har jeg ryddet fram pressbenken på hunderommet igjen. Den har stått godt og ubrukt siden jeg fjernet en føflekk i mai. Da det viste seg å være kreft i den, så jeg måtte fjerne mer av armen så har jeg ikke løftet en eneste vekt. Tenk om såret sprakk opp igjen og ble større enn nødvendig? Man trenger ikke være Einstein for å skjønne at en arm har grodd nå som vi nærmer oss midt i desember. Da var den unnskyldningen oppbrukt, hunderommet og boden er ryddet, så da er den funksjonbibel igjen. Så på mandag startet jeg treningen etter å ha blitt god og varm på tur med hundene.

De vektene som sto på apparatet føltes fryktelig mye tyngre ut enn de gjorde i april. Men den som gir seg har tapt, så det var bare å ta i. Jeg skulle vel tatt av noen kilo på dem, men det går seg vel til utover i måneden... Ikke nevneverdig støl i armene, så det kan bare gå en vei. Det ble ikke intervaller på 30 som jeg lå på i vår, men 20. Hmm blir dårlig form av å bare bruke beina... ikke ser det ut til å bli snø heller. Da er det bare å glemme staketrening på ski. 

Kraftig økning av kreft som kan fore­byg­ges. Kreftformer som kan forebygges, er de som øker mest, viser nye tall fra Kreftregisteret. – Spesielt og paradoksalt, sier direktør Giske Ursin. Føflekkreft er den kreftformen som har økt klart mest, med 28 prosent, sammenlignet med forrige femårsperiode. Norge er nå det landet i Europa med høyest dødelighet av føflekkreft. Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, i nyoppståtte så vel som i eldre føflekker. Føflekkreft kan i enkelte tilfeller også oppstå i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler.

Jo bedre kjent du er med kroppen, desto enklere er det å oppdage om det er noen forandringer du er usikker på. Det er en god vane å se deg i speilet når du har dusjet. Ta en titt både foran og bak, helst i litt godt lys. Har du en partner, er det lurt å hjelpe hverandre, spesielt med å sjekke på ryggen. Se etter om du har en føflekk som ikke ligner de andre du har og følg med hvis en føflekk:

Vokser eller endrer form, endrer farge, spesielt til svart, klør eller blør, danner et sår som ikke vil gro.

Symptomer på føflekkreft kan være en føflekk som :

endrer form eller farge (spesielt til svart)

vokser

klør

blør eller danner sår

har asymmetrisk form

har ujevn farge

har uklar overgang til normal hud

Føflekkreft kan oppstå enten i en ny føflekk, eller i en du har fra før. Sjansen for å bli helt frisk av føflekkreft avhenger av at svulsten oppdages så tidlig som mulig, og før den har spredd seg. Symptomene behøver ikke å være tegn på kreft, men du bør likevel ta dem alvorlig. Det er normalt å ha føflekker, og det er viktig å holde et øye med dem. Frem til vi er i 30-40 årsalderen er det også normalt at føflekker kan vokse til omtrent 5 mm størrelse. Norge er blant de land i verden som har høyest forekomst av føflekkreft. Føflekkreft kan oppstå overalt på kroppen, men kvinner får oftest føflekkreft på overkroppen og på beina, og menn oftest på overkroppen.

Selv om føflekkreft er en kreftform som også relativt unge får, er det flest menn og kvinner over 60 år som får sykdommen. Solbeskyttelse er viktig gjennom hele livet, og er ekstra viktig hvis andre i familien har hatt denne kreftformen. Fem til ti prosent av tilfellene er arvelig betinget. Det ser ut til athudkreftpasienter også er mer utsatt for annen type kreft.

Vil du vite mer om hudkreft?

På nettsiden til den europeiske aksjonen Euromelanoma finner du mer informasjon og bilder av ulike typer hudkreft.

Neste kennel treff blir 13. mars 2016

Søndag 13.mars 2016 kl 12 hos oss

Vi gjør som sist og tar med litt mat og griller i skauen. Koser oss med hyggelige folk og masse hundeprat. Det vil bli et enkelt klippekurs for de som ønsker å lære litt. Du kan godt ta med deg en venn eller to med hund eller uten...

Julekort

Jul - eller ordet «Jol» var det fellesnordiske navnet på den hedenske midtvintersfesten som ble feiret i slutten av desember. Det var først på 1000-tallet at høytiden ble kalt Christmas (Kristi messe) eller Nativadad (Kristi fødselsmesse). Betegnelser som nå er enerådende i engelsktalende og katolske land.

Skikken med å sende julekort til slekt og venner ble startet av engelskmannen Henry Cole i 1843. Motivet på det første julekortet var en familie som hevet sine glass ved julebordet og ønsket god jul. Skikken spredde seg til Tyskland og Østerrike rundt 1860, og kom til Norge rundt 1870. Masseproduksjon av julekort ble satt i gang i 1880-årene, og fra år 1900 ble det vanlig å sende ut julekort.

Det første norske julekortet viste et stabbur med julenek, og var malt av Adolf Tidemand. Her i landet domineres julekortene av bonderomantiske motiver med nisse, gårdshus og snø, mens det religiøse budskapet er viktigst i utlandet.

8. luke i kalenderen

Alt sitter mellom ørene

For å få et godt liv, så må du ha riktig innstilling til livet.

Nå som det er nytt år snart, så må man ha en sånn almanakk. Jepp sånn bok vet du som man blar i! I år har jeg kjøpt med en "Inspirasjonskalender" Så 2016 skal bli et år fult av inspirasjon. Tatt i betraktning at jeg har rimelig god fantasi fra før, så kan dette bli et år av fyrverkeri!

Dette er en aktiv kalender på en måte, den gir en små oppgaver gjennom året. På første siden skal jeg skrive ned ting jeg var fornøyd med i 2015. Så nå har jeg tre uker på å fylle ut den siden, før jeg kan jobbe meg videre gjennom den tjukke blekka med spiralrygg. Jeg skal skrive hva jeg har oppnådd, fått til, opplevd og lært. Det kan være ting vi ikke er så fornøyd med, men tingene vi har tatt del i har bidratt til at vi er de vi er i dag.

Jeg skal bruke 2016 til å ha fokus på ting som utvikler meg videre på bakgrunn av erfaringene fra året som har gått. Årsoppgaven for 2016 er å lage en liste over tre ting jeg kan utfordre meg selv på, så jeg har tre ting jeg kan se tilbake på å være stolt over at jeg har gjort, samt ha gode minner å se tilbake på. Jeg skal holde dere oppdatert med hva den store oppgaven i januar vil være. 

Kjenner problemene starter allerede her. Utfordre meg selv? Har ingen som helst planer om å bevege meg utenfor komfort sonen min i 2016 heller, så den må jeg nok tenke litt på...

Julegaver

 Under romernes nyttårsfeiring Kalendae, kalenderfesten, fikk barna gaver. Da kristendommen ble innført, ble offergavene omdannet til julegaver. Hellig Olav ga julegaver til sine menn åttende juledag, slik skikken var blant høvdinger. Julegavene er også forbundet med de tre vise menn som ofret til Jesusbarnet i krybben, og symboliserer at Jesus er den største gaven til menneskene.

Vår julegavetradisjon oppsto i Tyskland på 1800-tallet. Gavene ble først hengt opp på juletreet, siden fikk julenissen oppgaven med å dele dem ut.

7. luke i kalenderen

Olaf æ står under misteltein

Blir nok ingen skikkelig snøvinter i år heller. Det kommer litt snø, så blir det mange varmegrader igjen og den forsvinner like fort som den kom.

På en måte er det kjekt da, for turmulighetene blir jo mange flere uten snø enn med. Men jeg kunne tenke meg å gå litt på ski jeg da, men det lar nok vente på seg.

Mounty er ikke den som bare tusler rundt i skauen. Noen ganger får han skikkelig kick og løper som gal mellom buskene.

Ronja elsker genseren om vinteren. Hun står helt rolig og lar seg kle på. Løfter på labber og strekker fram snuta.

Godt med helg, nå er det nedtelling til juleferien. Det skal bli godt å få fri mange dager, kose seg med turer i skauen med hundene og masse god mat.  Og ikke minst julekaker. Patran har vært hos mamma og hjulpet til med julebaksten. Her blir det bare bakt pepperkaker tenker jeg. Om vi kommer igang før Patran har spist opp hele boksen med deig da.

Tror du nissene husker hva vi sa til dem i Hønefoss mamsen?

I helga ordnet jeg og Patran den siste julegava, så nå er jeg ferdig til jul. Jeg har bestilt de fleste på nettet i år, det var jammen praktisk.

Hver morgen når jeg har reist på jobb har jeg sett både rådyr og hjort så jakta har ikke tatt knekken på alle.

Dronninga av skauen på sin egen trone!

Hun har ikke tid til å stå særlig lenge rolig, så det er bare å knipse løs med kamera når sjansen byr seg.

Julepynten er på plass, både ute og inne. Nå mangler bare juletreet, men det får vente noen uker til. 

I morgen er det ny arbeidsdag, nå er det bare 10 arbeidsdager igjen for meg før det er juleferie. De dagene kommer til å gå utrolig raskt. Kos dere og nyt førjulstiden. Straks er det jul og sola snur igjen. Da blir det lysere for hver dag som går og våren er rett rundt hjørnet!

Se, vi sitter under misteltein!

Misteltein, gaffelgrenet busk i familien Santalaceae. Dens nærmeste slektninger er hamp og nesle. Bladene er motsatte, læraktige og står grønne om vinteren. Blomstene, som er små og gulgrønne, sitter på særskilte hann- og hunnplanter. Frukten er en hvitaktig, klebrig bærfrukt som spres med fugler. Misteltein vokser oppe i trær som den snylter på ved å sende rotlignende skudd gjennom barken og inn i veden. I Mellom-Europa snylter den både på løvtrær og bartrær, i Norge bare på løvtrær, mest på lind og lønn, sjeldnere på rogn, villapal og bjørk. Den finnes i Norge bare ved Oslofjorden, på Jeløya og på vestsiden fra Sem til Horten og nordover til Hurumlandet. Misteltein er fredet i Norge.

Helt fra oldtiden ble den ansett for å være en hellig plante. Den kunne bringe lykke og helbrede sykdommer. Ved jul og nyttår brukes den fremdeles til pynt. I nordiske gudesagn spilte den en rolle ved Balders død.

* *

Andre søndag i advent

Nå tenner vi det første lys

Alene må det stå 

Vi venter på det lille barn 

Som i en krybbe lå

- Nå tenner vi det andre lys 

Da kan vi bedre se 

Vi venter på at Gud vår Far 

Vil gi sin sønn hit ned

- Nå tenner vi det tredje lys 

Det er et hellig tall 

Vi venter på at Kongen vår 

Skal fødes i en stall

- Nå tenner vi det fjerde lys 

Og natten blir til dag 

Vi venter nå på frelseren 

For alle folkeslag

Hva annet...

...kunne det være?

Nyt dagen, nå skal vi ut på holketur. Kanskje vi klarer det uten beinbrudd?

6. luke i kalenderen

Alvorlig sykdom... nei det vil vi ikke ha!

Ny forskning viser: Å være i skogen beskytter deg mot alvorlige sykdommer.

Klart det er fint å ta en tur i skogen?

Men det er ikke bare hyggelig, det er også sunt å være i skogen, og det beskytter deg mot alvorlige sykdommer. Den nye forskningen fra USA. Ifølge ny forskning fra University of Illinois i USA, der det har samlet hundrevis av studier, du føler deg godt om å være i skogen. Å forlate stressende bymiljø og i stedet gå ut i skogen reduserer risikoen for diabetes, hjerte- og karsykdommer og depresjon, melder TV4 Nyhetene.

Når vi er i skogen, får vi en følelse av ro og sikkerhet, noe som igjen bedrer immunforsvaret vårt. Dette skyldes blant annet at når kroppen er i en stressende miljø er alle ikke viktige funksjoner slått av. Men da, i stedet, må vi roe kroppen kan fokusere på mer langsiktig arbeid, som er en investering i god helse, ifølge TV4 Nyhetene.

* *

Julens mat og drikke

Pepperkaker fra handikapforbundet, alle pepperkakemennene manglet venstre beinet. Og det var ikke løse bein i boksen... men de var gode da!

Overfloden av mat i julen bygger på troen på at overflod til jul ville gi god avling det påfølgende år. Julematen skulle stå fremme fra julaften til trettende dag jul. Alle besøkende måtte spise og drikke godt i denne perioden, ellers bar du julen ut av huset, noe som betydde ulykke. Julebordet er en moderne versjon av skikken med å la bordet stå dekket gjennom julen, selv om etterkrigstidens julebord er lagt til ukene før jul.

Julekaken skulle lages av årets korn i god tid før jul. Kaken ble lagret til utpå våren, da ble den nedgravd for å hjelpe det nye året i gang. Skikken med å bake sju kakesorter spiller på tanken om de syv himler.

Brygging av juleøl har røtter langt tilbake i før-kristen tid, og juleølet var det viktigste elementet under den norrøne julefeiringen. Ved vintersolverv skulle man drikke juleøl for å sikre seg hell og grøde i det nye året. Ølet ble ofret til gudene Odin, Frøy og Njord. Under ofringen ble innholdet i et drikkekar drukket til ære for hver av de tre gudene. Ritualet hadde magisk betydning, og rusen og den påfølgende ekstasen skulle øke kontakten med gudene. Den som ikke fulgte ritualet, kunne bringe katastrofe over seg, sitt hus og sine naboer.

Håkon den gode påla alle større bønder å brygge én tønne øl til jul. Hver mann skulle holde øl av ett mål malt, ellers ville han bli bøtelagt. I Gulatingsloven ble det påbudt å drikke jul. De norrøne gudene vek plass for Jesus og jomfru Maria, og juleølet skulle signes til takk fra Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred, ifølge loven. Julehelgen varte til ølet var slutt. Dette førte til at julen fikk varierende lengde på de enkelte gårdene.

Skikken med å signe juleølet holdt seg til langt ut på 1800-tallet, og på primstaven var symbolet på juledagen et drikkehorn fylt med øl.

5. luke i kalenderen

Gled en ny person hver dag resten av året... ting blir fort en vane...