Andre juledag

>>

Fuglene er litt mer på vakt i skauen enn de er på fuglebrettet.

Men når de sitter blant kvister og blader så er det ikke så enkelt å få kamera til å fokusere på en bitte liten Lengden er ca. 12 cm, og vekten er på 11 gram. Løvmeisen er ganske lik granmeis. Issen til løvmeisen er sterkere svart og glinsende, og kinnene er ikke så hvite som hos granmeisen. Løvmeisen mangler også den hvite stripen langs vingene som granmeisen har.

Det er nydelig med juleferie, ungene hjemme på julaften og masse ribbe. Siden vi var hos mamma og pappa på julaften så ble det ribbe til middag her i dag. Merethes utkårede kommer på nyttårsaften, så da får vi finne på noe annet godt til middag.

Fuglene begynner å bli ganske grå gjennom vinduet, så jeg må vel pusse de litt før neste gang jeg skal ta bilder av dem. 

Totalt så var det 20 stykker samtidig, lettere fordelt på rase... det heter kanskje ikke rase når det er småfugler?

Behagelig å ha noe å sitte på når en skal spise.

Køordning og evig runddans.

Så er det bare på med brodder og ut på tur med utålmodige firbeinte. Merethe har tatt seg skikkelig ferie, så vi er stort sett tilbake fra tur innen hun har stått opp. Nyte ferien, snart er det tilbake til siste halvdelen av studiene. Tenk hun er halv veis allerede!

Julebukker

Skikken med at barn kler seg ut som nisser for å gå julebukk i romjulen har lange tradisjoner. Arkeologiske funn viser at skikken eksisterte i før-kristen tid. Julebukken var geita som ble slaktet til jul for å feire årets avling og arbeidsårets slutt. Denne bukken var et symbol på geitebukkene som trakk vognen til guden Tor over himmelen. Siden ble det tradisjon at en mann ikledd en lodden skinnfell og med geitemaske eller bukkehorn på hodet gikk på besøk på nabogårdene for å se til at juleskikkene ble fulgt. Den bukkekledde skulle forestille djevelen, mente noen. Bukken er også et fruktbarhetssymbol.

Geitebukken er et gammelt julesymbol som man i dag finner igjen i skikken med å gå julebukk og å pynte med halmbukker. De ulike skikkene bygger antagelig på dyrkingen av den norrøne guden Tor , dels ved å slakte en geitebukk til jul for å få et godt nytt år, dels ved å spille ulike julespill, eksempelvis hvor alle ble utstyrt med bukkehode og -pels og døde og kom til liv igjen.

26. luken i kalenderen

Første juledag

Sove lenge om morgenen... nja når man har en overaktiv pensjonist som nabo så er det egentlig bare å stå opp. Da er det bare å stå opp, for med traktorkjøing med kjetting så en får strødd opp og ned bakken ved åtte tiden, det er jo helt klart innafor. 

Etter masse mat og kaker i går kveld, så ble det en sein frokost i dag. Veldig stille og rolig med tv titting og mer godterier. I og med at det er et forholdsvis greit vindvær ute, så ble det ikke noe tur langs veien, men forholdsvis i ly i skauen isteden.

Når det blåser så er det stadig noen lyder som hundene tror de hører iallefall.

Ronja liker best å være i forkant, så når jeg bare fortsetter å gå, så er det ikke lenge før jeg har henne i hælene.

I går fikk jeg både badesalt, hårkur og mye annet velvære så nå skal jeg skikkelig kose meg i romjula. Ingen flere planer for resten av jula, så nå blir det mange dager med bare kos.

Bare løpe alt en orker rundt på jordet... jeg løper ikke, jeg venter bare på skiføre jeg da.

All snøen på julelysene er borte, men på søndag så ser det ut til at det skal komme bittelitt snø. Håper yr holder det de lover.

Merethe fikk filter til kamera i går, så i morgen blir det en liten fototur for å se om  det blir noen forskjell. Til den prisen bør det bli stor forskjell.

Kanskje den passer til linsa mi også, så jeg får testet den før hun drar hjem igjen.

Kanskje det blir flotte bilder av svarte hunder i snø?

Saturnali

Romerne var de første om begynte å feire Kristi fødsel den 25. desember. Dette skal ha skjedd i det 3. eller 4. århundre. Før den tid var 25. desember i Romerriket festdag for solguden «Sol Invictus» Romerne kalte sin «julefeiring» Saturnali.

Romerne feiret den livlige høytiden saturnalia til ære for Saturn ved å gi hverandre gaver og ved å spise og drikke godt og mye. At den kristne julefeiringen oppsto på den samme tiden hvor saturnaliafeiringen ble praktisert, bidro antagelig til at den nye religionen spredte seg, og har nok også satt sitt preg på innholdet i julefeiringen.

Romerne feiret også dies natalis Solis invicti, dagen for fødselen til den uovervinnelige solguden, ved vintersolverv som i den julianske kalenderen falt på den 25. desember . Tidlige kristne sammenlignet gjerne solens gjenfødsel på fødselen til den lysende gudefrelseren Jesus.

25. luken i kalenderen

Julenissen kommer

Den norske julenissen er en blanding av fjøsnissen og sankt Nikolaus. Fjøsnissen, eller haugkallen, var mannen som hadde ryddet gården, mannen i gravhaugen. Han passet på folk og fe, og sørget for trivsel og god grøde. Fjøsnissen bodde i fjøset eller stallen, og han var en viktig person som det måtte stelles godt med. På julekvelden måtte man sette ut grøt på låven til nissen. Dersom han ikke fikk grøt, ville han hevne seg på gårdsfolkene. Skikken med å sette ut julegrøt er en rest av den norrøne offertradisjonen.

Ordet nisse er et kjælenavn for Nils, som kommer av Nikolaus. Sankt Nikolaus var biskop i Myra i Tyrkia på 300-tallet. Han hjalp folk som var i nød, og ble derfor opphøyd til skytshelgen for barn og ungdom. I mange land er det sankt Nikolaus som kommer med julegavene.

På 1800-tallet ble den norske nissen kledd i vadmel og rød topplue, men han begynte ikke å dele ut presanger før etter år 1900. Først da Coca Colas reklametegner blandet haugkallen og helgenbispen, fikk vi vår moderne julenisse i rød drakt med snøhvitt skjegg og reinsdyr.

Det er mange teorier om hvordan han egentlig har oppstått. Navnet ”Nisse” skal være en forvansking av Nikolaus, en kristen biskop i byen Myra i Lilleasia (Kale i dagens Tyrkia). Legenden ville ha det til at han delte ut gaver. Han døde 6. desember 343 og ble kanonisert til helgen i det 9. århundre. Blant mye annet er St. Nikolaus også barnas helgen. På hans festdag, 9. desember, var det tradisjon i dele ut gaver til barna. Dette var opprinnelig svært pedagogisk – de snille barna skulle få gaver, de slemme barna fikk ris. På tyske julekort fra rundt 1900 har gavebringeren både gaver og ris i beltet. Protestantene ville ikke ha en katolsk helgen til å dele ut gaver, så de flyttet skikken til jul og lot andre få dele ut gavene, men de beholdt skikken med en snill figur som ga gaver og en refsende skikkelse som ga ris til slemme barn. 

Den julenissen vi kjenner best i dag, er kanskje den joviale nissen som reiser gjennom luften på slede trukket av reinsdyr, Santa Claus. Navnet stammer fra det nederlandske Sinterklaas og figuren ble visuelt utformet på 1800-tallet av avistegneren Thomas Nast. På 1930-tallet videreutviklet Coca-Colas reklametegner, Haddon Sundblom, ham og han er videre kjent fra tegnefilmer fra Walt Disneys studio. På 1830-tallet fant en gruppe danske kunstnere i Roma ut at de ville skape et dansk nasjonalsymbol ut av den gamle gårdsnissen. Hver julekveld var det tradisjon å gi nissen grøt, som takk for at han passet gården. Dette ble videreført til også å gjelde for Norge. 

Det første norske kort med en nisse på, ble trykket i 1883 (tegnet av Wilhelm Larsen). I Danmark var det et klart skille mellom gavebringeren, som ble kalt ”Julemanden” og julenissen, som var den grøtspisende nissen på låven. I Norge ble disse to skikkelsene blandet sammen. I 1890-årene og frem til første verdenskrig ble det importert tyske nissemasker som gaveutdelerne skulle bære. Under andre verdenskrig ble kort med nisser i røde toppluer brukt i motstandskampen frem til 1942. Da ble de forbudt av den tyske okkupasjonsmakten.

Når Den gresk-ortodokse kirke feirer jul den 6. januar , er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den julianske kalender som har hatt flereskuddår enn i vår gregorianske og derfor ligger 13 datoer bak vår. Når vi har sløyfet skuddårsdagen i 2100, vil forskjellen øke ytterligere, og den gresk-ortodokse jul vil da falle på 7. januar. I Norge er høydepunktet for julefeiringen lagt til julaften , det vil si kvelden 24. desember .

I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På engelsk brukes navnet Christmaseller «kristmesse», tysk Weihnachten eller «vienatt», fransk noël i betydningen fødsel, men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle germanske navn jul, engelsk har bevartYuletide som en arkaisk form.

Typiske elementer i julefeiringer over hele verden er levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som rødt og grønt , nisser, engler , stjerner og julekrybber , og en rekke ulike tradisjoner som varierer fra land til land. 

I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen. Særkristne element som kirkegang og lesning av juleevangeliet på julaften skjer også mange steder i Norge, tidvis også av de som ellers ikke praktiserer kristne ritualer.

Julen slik som den ble feiret i Norge og eller i Norden i dag er en synkretistisk høytid som hovedsakelig inkluderer trekk fra den kristne kristenmessen, den romerske saturnaliafesten og den norrøne julen — i tillegg til enkelte trekk fra blant annet den jødiske lysfesten hanukká .

24. luken i kalenderen

Jul eller ei, tur må man ha

Fredelig jul her, jeg er ferdig med alt jeg skal og har ingen planer om å stresse med noen verdens ting. Litt planlegging og ikke for mange personer involvert, så er alt helt greit. Jeg har ikke nyvasket hus og har ikke bakt sju slag. Men ribbe i kjøleskapet og godter i skapet. Juletre er pyntet for noen dager siden. Vi skal spise og pakke gaver hos mamma og pappa i morgen, store bein er kjøpt inn til hundene, så de har noe å gjøre når de er alene noen timer. På P4 i ettermiddag hadde de en undersøkelse om hvor ferdig folk var til jul. Gjennomsnittet var 86%, hele 28% var helt ferdige. 

Ny broddetur i dag, det virker ikke som de gidder strø med verken det ene eller det andre. Så da er det bare å spenne på seg brodder og håpe på det beste. Det er godt å kunne ut å gå tur uten å ha med refleks og hodelykt. Det er så overskyet så det er rimelig mørkt i skauen om kvelden. Men nå har sola snudd, så nå går det mot lysere tider!

Et hus som står ubebodd sneik vi oss opp på gårdsplassen på i dag. Jeg har hatt misstanke om at det har vært en fin tømmervegg til bakgrunn, men man går jo liksom ikke bare inn på gårdsplassen til noen, selv om det ikke bor noen der fast. Dermed ble det noen prøvebilder på veien hjem igjen. Hysj ikke si det til noen...

En liten titt hjem. Den haugen bak huset er Holleia som jeg har klatret opp og ned på noen hundre ganger i årenes løp. Huset til høyre bor mamma og pappa i, det til venstre holder vi hus.

Når Ronja var vel parkert hjemme igjen ble de to siste med på en runde oppe i skauen med de andre. Litt snø og is igjen, men nå begynner det å bli ganske bart her også.

Litt småtåke var det, men håper på blåhimmel til neste år. 

Siden det småregnet litt så hadde jeg ikke med meg noe fotoapparat, men til en forandring så hadde jeg telefonen i lomma. Hundene er litt oppgitt når de må sitte rolige, uten at det er fotoapparat involvert.

Full fart er mye mer gøy for firbeinte. Nå er det snart slutt på broddeføre i skauen i det minste.

Bekken er litt enklere å forsere nå som det er rimelig tett, men det knaker litt faretruende i isen til tider.

Lille julaften

Lille julaften, 23. desember. Dagen før julaften. Tidligere ble dagen kalt Torlaksmesse, etter den islandske biskop Thorlák Thorhallson (1133-1193) som ble dyrket som helgen på Island, på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette navnet ble også fornorsket, og noen kaller derfor dagen for Tollesmesse. I Trøndelag og Nordland ble dagen gjerne kalt Sjursmesse. Dagen var ofte avmerket på vestnorske primstaver med et kors eller er halvt kors. Det kunne også være en skrapetang med sopelime.

Fra gammelt av har dette vært dagen man gjør de siste forberedelser før julaften. Innendørs vasket man mange steder gulv og vegger for siste gang, og derfor ble dagen også kalt vaskarnotti. I Gudbrandsdalen og andre strøk av landet skurte man gulvet med snø, da det ble hvitest av det, og strødde på finhakket einer eller granbar etterpå. Huset skulle også pyntes før julaften.

I Rogaland var det tradisjon at foreldre skremte utålmodige barn med ”vetten Tollak” som ikke likte barn, og han kom gjerne på besøk for å gi dem et alvorsord. Noen satte ut julenek til fuglene slik at de også skulle få noe godt å spise i julen, men mange ventet med det til julaften. Var det uvær på denne dagen, kunne man vente uvær til Kyndelsmesse, 2. februar. Det var lite lurt å gå ut i julemørket, men hadde man et viktig ærend utendørs, fantes det hjelpemidler: man kunne bære en ildrake i hånden. Om natten kunne man få besøk av den kvinnelige vetten mara, som setter seg på brystet til folk og gir dem mareritt.

I dag gjør de fleste nordmenn ferdig de siste forberedelsene til julaften denne dagen, det er vanlig å vaske på dagen og pynte på kvelden. Mange har tradisjon med å sette opp juletreet denne kvelden.

23. luken i kalenderen