Redigering på høyt nivå

Ikke bare vas til tross for at det er ferie. Har da fått gjort både husarbeide og tørket bil. Etter en runde med hageslangen og litt googling, så fant Leif ut hvor vannet kom inn i det minste. Og da er mye av saken løst. Så slapp jeg ennå flere verkstedregninger. Dyr nok den som jeg fikk etter å ha byttet hjullager.

Planen min med at kamera mitt kunne tørke litt så ville det virke igjen slo ikke til. Så nå bruker jeg Patran sitt kamera med min linse. Godt Merethe er hjemme på ferie fortsatt, så det blir litt hjelp til manuelle innstillinger. Men ikke alt er like enkelt å få til. 

Får  man det ikke til på fotoapparatet så får man eksperimentere litt med bilderedigeringsprogrammet på datan isteden. Det blir igrunn ganske bra bilder om en lager de i gråtoner også. 

Tessy

I går ble Leif med så vi fikk tømt hybelen til Merethe for de store tingene. Så nå er det bare å ønske lykke til i ny leilighet på Gjelleråsen. Der er det ikke lov med hund, så Tessy blir boende her et årstid til.

Kan kanskje være like greit så Merethe får konsentrert seg om skoleoppgave og praksisjobbing. Det er iallefall  ei som har satt stor pris på at Merethe har vært hjemme i sommerferien, selv om hun har jobbet endel i Hole. To vakter til nå, så drar hun tilbake til hybellivet og skolen igjen.

Spørs om jeg får komme igang igjen med litt geocaching, det er ikke mange boksene jeg har plukket i juli, så den statistikken blir ikke mye å skryte av. Kanskje jeg skulle gjøre en liten innsats når jeg kjører Merethe tilbake på søndag... Skal jeg sette noe som helst rekord,så må jeg innom seks kommuner eller fire fylker, eller plukke mer enn 31 stykker. Vet ikke helt hva som er enklest jeg...

Lady

Røsslyng er en sterkt forgreinet lyngplante med korte, tettbladete sidekvister. Plantene kan bli opptil 50 år gamle. De vintergrønne bladene er små, nåleformede og sitter korsvis motsatt i fire rader. Det sitter tallrike små blomster på hvert årsskudd. Det mest synlige i blomstene er de rødfiolette begerbladene. Kronen er fribladet og med samme farge. Røsslyng blomstrer i Norge fra slutten av juli, og i august og september. Frukten består av en tørr kapsel med mange frø.

Godt man har noen hunder som stiller villig opp som modeller når en trenger noe å ta bilde av for å trene.

Lady

Gammel dame

Kveldsstemning

Mye man kan få til ved hjelp av litt redigering, men alt er trening for å få ting til som man vil. Er nok bare å spare seg til nytt kamera og trolig ny linse også. Men en får gjøre det beste ut av helga, nyte siste fridagene før det er jobb igjen på mandag!

Olsok

Slik været er i dag, vil det hovedsakelig være frem til vinternettene 14. oktober. Fint vær gir godt høstvær.

Olsok eller Olavsdagen er feiringen av Olav den helliges dødsdag, 29. juli. Olsok var den viktigste norske kirkefesten i middelalderen. Det norrøne navnet var Olafsvaka,der vaka betydde 'nattlig gudstjeneste før store kirkelige høytider'. Det betydde at hovedmarkeringen av olsok fant sted kvelden før 29. juli. Siden 1930 har olsok vært offisiell flaggdag.

På primstavene er olsok nesten alltid merket med en øks. Dagen var en viktig merkedag for været og kornhøsten. I Hordalandventet man et skifte i været etter olsok. De mente at våt olsok varslet våt høst, mens fin olsok varslet godt høstvær. I Salten het det at hvis det var kaldt på olsokdag, kom kornet til å fryse. "Som været var olsok, ville det bli på vinternettene," het det på Sunnmøre.

Olafsvaka, som den opprinnelig het, er midnattsmessen før Olavsdagen. Olsok er altså minnedagen for kong Olav Haraldsson som 35 år gammel falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Kort tid etterpå ble han kåret til helgen av den katolske kirke og bisatt over høyalteret i Klemenskirken i Trondheim. Nidaros ble gjennom hele middelalderen sentrum for den viktigste norske og nordiske kirkefesten i året og valfartsmål for store pilegrimsskarer fra inn- og utland. Reformasjonen på 1500-tallet avskaffet både olsokmessene og pilegrimsferdene, men uten at olavskulten og arven etter Hellig-Olav dermed forsvant blant folket.

Tradisjonen om helgenkongen levde videre i skikker, folketro og en rik legende- og sagndiktning uten kirkens medvirkning. Og mye av dette samlet seg naturlig nok om minnedagen hans og bidro til at den fortsatt ble markert og feiret. Særlig var dette tilfelle på Vestlandet.

Fridag og dans på stølen

I sine folkeminnesamlinger fra hardangerbygdene har Halldor O. Opedal en rekke eksempler på at olsok nær sagt på hele 1800-tallet ble feiret med en spesiell stølsfest (olsokveitsle, olsokleik). Da dro «heimefolki» til seters for å danse og more seg med budeiene og spise rømmegrøt (olsokgraut) og dravle.

I Eidfjord tok olsokleikene slutt omkring 1865, mens i Granvin ble sammenkomstene flyttet fra bygda og opp til fjellstølene i 1880-årene. Olsok var lenge «halvhelg» og fridag for tjenestefolket i flere bygder. Slike olsokfester har trolig vært vanlig i mange norske stølsområder; de minner mye om St. Hans-feiringen, og enkelte steder brente de også bål. På Sunnmøre ble «Olsoke» gjerne regnet som rette midtsommer.

Fest og øl hørte alltid sammen, det gjaldt også olsokfeiringen. Men i likhet med juleølet hadde olsokølet, minnedrikken for Hellig-Olav, en ekstra iboende kraft. Ifølge folketroen var dette ølet særlig skikket som offer til de underjordiske for å sikre seg deres velsignelse og hjelp til dyrking og åkerstell.

Magnus Landstad har et godt eksempel på denne sammenkoblingen i sine Mytiske sagn fra Telemarken, der det fortelles om gårdskona Torgunn på Åkre i Hjartdal at hun hadde den skikken «at hun til hver Olafsok brygget en Tønde Malt. Dette Øl blev fyldt paa en stor Tønde og henlagt i en Vedkjelder hen i Jordet og skulde udelukkende offres de Underjordiske. Denne Thorgunns Ølkjelder er endnu til og kaldes den Dag i dag Ølhullet. Men til Gjengjæld herfor fik Bjørgulf [mannen hennes] opskaaret al sin Ager, og der var ingen i Hjartdals Gjeld den gang som havde saamegen opdyrket Ager som han.»

Langt sterkere gjorde innflytelsen fra helgenkongen seg gjeldende i den landsomfattende kildekulten som i århundrer var knyttet til navnet hans. Ifølge Snorre kom det opp en fager kilde på sandmelen ved Nidelva der kong Olav hadde ligget, «og folk fikk bot for sykdommer av det vannet. Det ble stelt pent omkring den og vannet har alltid siden vært nøye varetatt.»

Av de 34 helligkildene biskop Anton Chr. Bang registrerte fra etterreformatorisk tid, er de fleste viet St. Olav, og valfartene til disse og andre helbredende kilder holdt stedvis stand mot kirkelige og verdslige myndigheter langt inn på 1800-tallet. «Ennå den dag i dag kommer folk med flaske som de fyller med kildens vann», skrev konservator Finn Krafft så sent som i 1949 om Olavskilden ved Vatnås kirke i Sigdal.

Etter å ha brukt kildene ofret de besøkende gjerne forskjellige ting til dem: mynter, sølvgjenstander, klær, små trekors og etterlatte krykker og staver. Der det lå et lite kapell eller en lovekirke ved kilden, gikk offeret dit. Høysesong for kildevalfart var midtsommers, da naturens krefter var sterkest, men også syftesok (2. juli) og olsok.

Størst betydning for folk flest har nok olsokdagen hatt som en av årets viktigste merkedager for vær og avlinger. «Mærkerne vidne om, hvor høit i sin Tid denne Dag, der var viet Landets Skytshelgen, blev agtet», skrev folkloristen Johan Th. Storaker i boka Tiden i den norske folketro (1921). På primstavene var dagen merket med Hellig Olavs øks.

Blant værtegnene fremstår disse som mest vanlige: Skinner sola så mye olsokdagen at en kan sale en hest, blir det godt år. Er Olavsdagen våt, skal bonden høste med gråt. Olsokdagen varsler været til vinternettene. Fullmåne på olsokdag varsler streng vinter. På denne tiden ventet man en flom, Olsokflommen. Da går den første fisken opp i elver og bekker for å gyte, og ålen lot seg fange i teiner. Da skulle slåtten være ferdig, og de nye potetene så utvokste at folk kunne ete dem.

Hovsenga naturreservat

Hovsenga naturreservat utgjør en 337 dekar stor halvøy i utkanten og nord for Hønefoss by. Det er Randselva som omkranser Hovsenga. 

Hele Hovsenga ble tidligere benyttet som beitemarker for Hov gård. Hov Gård var en av Ringerikes eldste storgårder. Opprinnelig var gården bygd i laftet tømmer, men ble senere bygd om til Sveitserstil.

Det har vært gjort forsøk med kviger på området i håp om å kunne gjenåpne tidligere beitemark. Men da dette kun har vært en kort periode om sommeren, har andre redskaper vært nødvendige for å holde vegetasjonen nede. Som en del av verneplanen skal svært store og gamle trær bevares i området. Men Hovsenga er mye brukt og det tillates en viss grad av slitasje som følge av ferdsel og friluftsliv.

Infotavler er satt opp ved strategiske steder ved infart. Det skal lages plan for tilrettelegging på Hovsenga når det gjelder rydding, merking og tilrettelegging. I forhold til den opprinnelige Hovsenga slik den var på 1950-60-tallet, er området svært mye forandret. Deler av området fremstår nærmest som en park med oppsatte benker, gangbruer, griller og søppelspann. Mye av vegetasjonen er fjernet, det er kjørt på fyllmasse og foretatt nyplanting.

Mounty var heldig å fikk en tur etter jobben.

Dronninga på tur

Å være liten og tro at en er kjempestor! Alltid parat til å være med å engasjere seg, uansett tema. Kunne vært en fordel Ronja om du hadde hatt evnen til å tilpasse deg situasjonen til tider, ikke bare buse på å gi alt alltid.

Men det er vel sånn å ha liten hund, de har stort sett et kjempestort ego. Men de er trivelige da, de gir alt. Uansett. De skjønner ofte litt for seint at dette her var litt dumt, men å gi seg. Nei det valget finnes ikke.

Det ble en runde oppe i havna på hundene i dag, for jeg skulle vaske litt golv til Leif kommer hjem i natt en gang, I ettermiddag var det spådd regn gitt, og det skuffet ikke! Jeg rakk å tørke mesteparten av klærne på snora før det bøttet ned. I dag tidlig var det mer vann i bilen, så det var bare å fortsette med støvsugingen. Merethe skulle jobbe i ettermiddag, så vi får se hvor mye som er kommet inn mens hun var på jobb. Det regnet sikkert litt i Hole også. 

Vi har fått nye naboer litt lenger inn i veien. Nye og nye, det er datteren som har tatt over siden moren har flyttet. Hun var ute på trilletur for å hente posten. Lady fikk hilse på både Melvin som er en besenji på 8 år og babyen Edgar på 3 måneder. Trivelig med naboer som stopper for å skravle. 

Blåbærspising på høyt nivå bare vi nærmer oss ei tue. Antioksidanter er bra for både to og firbeinte.

Sju sovere

Blir det regnvær i dag, vil det bli uavlatelig nedbør i syv uker, like til «Korsmesse» om høsten 14. september. Er været klart i dag, blir det et godt år.

Sju sovere, etter legenden sju kristne unge menn fra Efesos som under keiser Decius' forfølgelse (ca. 250) flyktet inn i en hule og ble murt inne der av sine forfølgere. Da hulen ble åpnet 200 år senere under keiser Theodosius 2, fant man dem sovende. De våknet et øyeblikk, bekjente sin tro for biskopen, og sovnet så inn i døden, mens menigheten jublet over det store under. I den vestlige kirke er 27. juli deres merkedag, sjusoverdagen. – Som været var den dagen skulle det bli 7 uker.

Oversvømmelse

Har en følelse av at det liksom ikke er helt min dag i dag, eller min uke denne uka... eller min måned denne måneden for den saks skyld. Hjelper ikke å ha ferie når det kommer en regnskur eller to hver jævla dag. 

Lady slapper av på verandaen etter ett av dagens bad hos naboen. De kan ikke være ute omtrent før hun stiller opp og forventer å bli kastet ball til i bassenget. 

I og med at dette kamera gjør som det vil også, så blir det litt prøving og feiling for å kanskje kunne få til sånn nogenlunde bra bilder. Problemet er at innstillingene ikke holder seg til neste gang jeg skal knipse. Stilt det inn bra på manuell og så plutselig har kamera valgt auto innstilling med blitz. Da hjelper det ikke å trene nei. På tur i dag med Ronja og Malin så bestemte kamera seg for å ikke ville virke i det hele tatt. Ville ikke lyse engang i displayet. Kan jo hende at regnværet som brått kom hadde en medvirkende årsak for et slitent gammelt kamera som har fått mye juling opp gjennom...

En av ytterst få ganger jeg sitter i telefonen, det er så sjeldent at det må dokumenteres mente jentene.

Når vi var på Langedrag så oppdaget vi at det var vann på ene siden på golvet bak i bilen. Der parkerte vi litt skrått og vannet rant foran på passasjersiden. Pappa har støvsuger som suger vann, så etter en liter så føltes teppet bare litt klamt og jeg håpet at det skulle tørke. Men det har stadig blitt skikkelig vått igjen. Og bare på golvet bak. Ikke ser det ut til at det har rent inn noen steder og teppet ellers på golvet er helt tørt. En bil må da tåle regnvær, for en ser ikke at det har kommet inn noen steder. Ikke tror jeg at det er så stort hull i govet ut heller, for da hadde ikke vannet blitt stående når jeg stoppet, men rent ut igjen. 

I dag var strømmen borte fra klokka ett og helt til nærmere halv seks i kveld. Så da ble det kjøttkaker på Rustad kafe på Sokna. Grille middag i regnskurer det gidder ikke jeg, ikke grille i fint vær heller for den saksskyld. En lur idee om å parkere i oppoverbakke når vi kom hjem, for kanskje å få samlet vannet på ett sted. Og etterpå så har jeg vel støvsugd mer eller mindre hvert kvarter. Til å begynne med så ble det skikkelig basseng bak i bilen. Litt og litt mindre, men skikkelig vått. Siste gangen i kveld var det en våt stripe, så det blir spennende å se hvor mye det er i morgen tidlig. Om det er kjempe vått da så har det regnet inn. 

Etter strømbruddet i dag så har det trådløse nettet vært fryktelig ustabilt, så det tar sin tid om en skal laste opp bilder eller bare surfe litt rundt på nettet. Så det får bli mer i morgen... men ting endrer seg vel lite før det blir ny måned, eller kanskje nytt år? Ingen vekkeklokke i morgen iallefall! 

Annadag

Regnet det «Mari vassause», «Jakob våthatt» og «Anna», så skal det bli en våt høst.

I dag eller i morgen venter man regnvær.

Jakob Våthatt

Styrtregnet det i dag, er det godt for avlingen og varsel om langvarig godvær.

Dessverre kunne man da – midt i den beste høytørken – vente regn, mente man.

Jakob Våthatt er i kirketradisjonen minnedag for apostelen Jakob d.e. Han ble halshugd, og som et minne om dette finner vi ofte et sverd på primstavene. I kirkekunsten blir Jakob ofte avbildet med en hatt med pilegrimsmusling. På enkelte primstaver finner vi igjen hatten, som blir tolket som en regnværshatt, og i samsvar med dette har dagen fått navnet Jakob Våthatt. Var Jakob Våthatt våt, ble det mye regn i slåttonna, sa man i Drevja, eller regn i fire uker (Hordaland), eller en våt høst (over hele landet).