Årets korteste natt

Det er lenge siden jeg har vært med på Et Foto I Timen nå. Så jeg fant ut at det kunne være greit i og med at det var siste arbeidsdag før ferien og ikke minst at i natt er det årets korteste natt. Nå "snur" sola og det går mot høst igjen. SÅ nå er det virkelig på tide at sommeren innfinner seg med sommertemperaturer.

Siden jeg ikke skal på jobb neste uke så var jeg snill og stakk innom butikken og handlet inn det som trengs til neste uke av matvarer. Og når det er tomt så er det tomt, så enkelt er det.

Etter å ha ryddet på plass varene og pratet meg gjennom gangen på vei til plassen min, så var jammen klokka blitt nærmere ni før jeg kunne starte på dagens arbeidsoppgaver som var kontorrelatert.

Med det knallværet i dag så fristet det ikke særlig å sitte inne for å prøve å være effektiv... ferietankene spøkte hele dagen. Men jeg fikk da gjort endel bra før det var lunsj tid.

Pålegget ble puttet i plastbakker så det ikke skal bli tørt i kantene.

Regnskapsbilag skal føres inn i systemet og sendes ut på godkjenning.

De fakturaene jeg har fått tilbake etter godkjenning skal betales i banken og våre fakturaer som er blitt betalt skal hentes inn i regnskapet. Når jeg kommer igjen fra ferie er det rett inn i månedsavslutning, så da er det greit å være helt ajour før jeg tar ferie. Det eneste jeg ikke rakk før jeg dro var å kjøre purringer, men det er vel ferietid snart over alt.

Siden vi har sommertid fra 15. juni kan jeg dra en halv time tidligere, så halv tre har jeg timene mine når jeg starter sju om morgenen.

Lapskausrester til middag  i dag var helt greit.

Jeg skal innrømme at det ble en bitte liten dubb på sofaen etter middagen i dag. Må jo lade opp til ferien... Men jeg fikk kommet meg ut og rakk akkurat å klippe ferdig plenen før det kom ei regnskur. Synes det kommer ei skur hver eneste dag omtrent jeg. Men i morgen vil jeg ha opphold og sol, når vi skal på fjellet.

Luftet Ronja litt for jeg hadde ikke tenkt å ha med henne i dag på tur. Hun fikk jo tross alt singeltur i går.

Sola lot vente på seg, men jeg ga ikke opp håpet om en luftetur med hundene i solskinn etterpå. 

Da var det bare å lempe inn hundene og sette kursen mot et trivelig sted for å få tatt noen bilder til Valborgsnatt.

Vel hjemme igjen var det bare å nyte solnedgangen på verandaen. Ha en god sommer! Nå har jeg trua på at den kommer!

Venekollsetra

Den som gir seg har tapt sier dem, og er det en ting jeg ikke gjør så er det å gi meg når det er noe jeg har satt meg fore at jeg skal gjennomføre. Det gjelds bare å ikke sette noe slutt dato på ting.

Etter jobb en dag forrige uke så la vi ivei fra Kollsjø'n igjen med peiling på Venekollsetra. Denne gangen hadde jeg med meg GPS med lagrede koordinater og en lapp i lomma med koordinater og ekstra batterier i lomma. Jeg hadde nemlig ikke tenkt meg dit en tredje gang for å leite. SÅ da må en sørge for at en lykkes den andre gangen en prøver.

Bilen ble parkert ved bommen ved Øvre Kollsjø'n og vi la i vei innover igjen. Ikke noe solskinn, men det regnet i alle fall ikke denne gangen. Vi skulle ikke helt til Godly, men det var jammen ikke langt unna heller egentlig.

Myrene sto hvite av mølteblomster innover.

Vannet flommet fortsatt i rikelige mengder nedover i fossene ved veien.

Siste drikkestopp for hundene før vi svingte av veien og tok retning Godly.

Siden jeg hadde koordinatene etter at jeg dreiv aktivt med geocaching så var det bare å legge i vei over myra i kjent geocachingstil. Det vil si kompassrett mot målet i korteste linje. Det blei en våt fornøyelse. Kan ikke skjønne at disse myrene behøver å være sååååå våte da.

Så i lende, og nedtelling av meter kan starte.

Med 130 meter igjen kjente jeg at jeg ikke savnet geocaching litte bitte grann engang. Nei det er jeg ferdig med. Godt jeg skulle finne ei hel seter og ikke en liten boks.

For bare noen meter fra målet så dukker det nesten alltid opp noe uforutsett. Som en skrent ned og en brei bekk du skulle vært på andre siden av.

Plutselig dukket det opp ei tømmerkoie inne blant skauen. Jeg bandt hundene i ei bjørk så jeg kunne kikke ifred. Ikke godt å se eventuelle glasskår i lyngen der. Ronja var ikke fornøyd med å måtte stå igjen sammen med de andre, men så er hun ikke særlig fornøyd med noen ting om hun ikke får være sjef og bestemme.

Lettere godt ventilert kan man vel kalle det.

De siste som gikk derfra hadde nok store planer om å komme tilbake dit igjen ganske snart.

Kjente på døra og den var åpen så da tok jeg sjansen på å gå inn der. Litt enklere å bruke døra enn å krabbe gjennom hullet i veggen på baksiden.

Ikke videre ryddig inne der, men det kan jo være noen som bar vært på besøk etter at budeia dro hjem for siste gang.

Ingen fare med at det skal bli matos inne med slik ventilasjon over grytene på ovnen.

Madrasser er det der, men det var dårlig med dyner...

Litt dårlig med tallerker også, men kopper er det der.

Ikke egg og bacon til frokost

Det har gått hardt ut over blondegardinene også, så morgensola kan bli litt skarp i øynene.

Virker som det sist var seterdrift der sommeren 1959

Noen som har gått skoa av seg

og kjolen henger klar til søndagsturen i kirka.

Om det blir litt varmere i været så er sommer skoene klare.

Døra til naborommet hadde gått litt i tranglås for å si det mildt.

Rett ved siden av ligger fjøset

Torvtak på utedoen

Lettere utålmodig gjeng som venter på at jeg skal bli ferdig med å ta bilder.

De tier nå stille i det minste når de må vente.

Som alltid så finner man den enkleste veien når man er på vei tilbake. Bare å følge blåmerka løype noen hundre meter fra den tar av veien. Når stien gjør en krapp sving til høyre ved ei myr går du bare rett fram isteden. Så går du rett på Venekollsetera etter 100 meter omtrent. Om du hører bekken så er du i nærheten.

Om jeg ikke hadde våte joggesko etter å ha krysset myra tidligere på ettermiddagen, så hadde jeg i alle fall fått det når jeg måtte over bekken for å komme tilbake på veien igjen. Overraskende så nærmet det seg badetemperatur. Jeg må nok gå til anskaffelse av et par gode joggesko til, for nå har jeg to par som står på badegolvet til tørk. Jeg skulle på tur dagen etter også.

Om du vil ha en lengre runde kan du sette kursen mot Sandvassdammen eller Bukollen for den saks skyld.

På vei tilbake så glemte jammen meg sola seg litt bort og tittet gjennom skyene som var blitt ganske glissene etterhvert.

Fjellveggen var like fasinerende nå som sist jeg gikk forbi. På turen støkte vi opp både orrhane og hareunge. Hareungen løp rett foran snuta til hundene når den krysset veien, så da tok de bitte litt av kan du si.

Er nok ikke siste gangen vi er ved Kollsjø'n i år er jeg redd.

Valg og konsekvenser

Livet består av små og store valg. Mange av dem er vanskelige, enten du er barn eller voksen. Det kan være interessant å spørre hvorfor vi velger som vi gjør. Dette kan det være mange grunner til.

Barn og unge må få muligheten til å øve seg i å ta avgjørelser, i å vurdere fordeler og ulemper ved forskjellige alternativer. Da først kan de ta ansvar for sine egne valg. Hvis foreldrene stadig overstyrer barna og tar alle avgjørelser for dem, kanskje av frykt for at de skal gjøre valg foreldrene ikke er enige i, kan barna bli uselvstendige og passive når det gjelder å ta beslutninger.

Valg fører ofte til handling: Vi gjør noe eller vi sier noe. Men det ikke å gjøre noe eller ikke å si noe er også en slags handling. Uansett handler vi på bakgrunn av noe. Men ofte er det uoverensstemmelser mellom de kunnskapene og holdningene vi har og de handlingene vi foretar oss. Ta for eksempel voksne menneskers forhold til trafikkreglene, eller til røyking. Den kunnskapen vi har på disse områdene, henger ofte ikke sammen med de handlingene vi utfører.

Vi handler ofte mot bedre vitende, og gjør ikke alltid det som vi selv vurderer som ”riktig”. Derfor er det viktig at vi med barna våre hele tiden arbeider på flere plan, på en måte som får oss til å endre holdninger, med tanke på sunne og gode handlinger.

Det å ta valg er aldri helt verdinøytralt. Kanskje er det verken mulig eller ønskelig. Når vi som er voksne stiller gode spørsmål til barna, kan vi hjelpe dem til å tenke etter når de skal ta et valg. Når vi stiller slike spørsmål hjelper vi dem til å sortere blant forskjellige muligheter. Det kan hjelpe dem til å prioritere og velge den beste løsningen.

Alle valg er personlige, det som er riktig for en kan være feil for en annen. Så når valget er tatt – hvordan kan vi kjenne igjen at det er en god og veloverveid beslutning, som den enkelte vil bli fornøyd med fremover? En ting er at ”magefølelsen” veldig ofte forteller oss umiddelbart om vi egentlig er tilfreds med det valget vi har tatt, og den følelsen skal vi lytte til.