Marihøner

Marihøner er hovedsakelig nyttedyr i Norge som spiser ulike skadegjørere. Det finnes også arter som spiser frø, blader eller meldugg, men ingen av disse er kjent som skadegjørere i Norge. Harlekinmarihøna har en tendens til å trekke inn i hus om høsten på leting etter et sted å overvintre og kan da bli til sjenanse for folk. I all hovedsak er marihøner som nyttedyr å regne.

Marihøna, også kjent som «gullhøne», «gullsmed» og «Maria fly-fly», er et sagnomsust insekt. Mange myter er blant annet knyttet til hvordan den fikk navnet marihøne. Flere historier sier at marihøna er oppkalt etter Jomfru Maria, og vi antar at det er den syvprikkede røde marihøna som er opphavet til navnet. De røde dekkvingene skulle være symbol på Marias røde kappe, og de syv prikkene skulle representere Marias syv sorger. En annen myte sier at marihøna ble sendt av Gud for å beskytte kornet. En gang bøndene så at det var mye bladlus i kornåkrene ba de til Jomfru Maria om hjelp til å redde avlingene. Da dukket det opp en liten bille som spiste bladlus med god appetitt. Billen fikk navnet «Our Lady’s Bird», som på norsk ble til «Marias høne».

Men en ting mange ikke er klar over, er at det i Norge faktisk er kjent hele 54 forskjellige marihønearter. Rundt 35 av disse har sterke farger og prikker. De kan ha mange mønster- og fargekombinasjoner. De kan for eksempel være røde, gule, hvite, oransje, brune eller svarte og ha alt fra 2 til 24 hvite, røde eller svarte prikker. Antall prikker er et av artskjennetegnene og har ingenting med hvor gammel marihøna er, slik som mange tror.

Mennesket har til alle tider hatt et grunnleggende behov for beskyttelse og trygghet og vært på stadig jakt etter lykke og et godt liv. Kombinert med et tilsvarende religiøst behov, en tro på overnaturlige krefter og en psykologisk trang etter å forklare og forstå verden, har det derfor vært naturlig å søke hjelp og prøve å oppnå et bedre liv gjennom magi. Også opplevelser og fenomener i naturen og tilværelsen har blitt tolket som gode eller onde tegn og varsler, såkalte jærtegn, med heldig eller uheldig betydning eller virkning. Kulturhistorien er således full av forskjellige uttrykk for lykkebringere.

“Når livet er vanskelig, husk: det er bare en dårlig dag, ikke et dårlig liv.”

Kuer i veien

Brune kuer melker sjokolademelk, de svarte lager fløte til kaffen. Skal du ha kaffelatte må du ha hvite kuer... Det er da noe alle veit.

På vei ned igjen fra Kollsjø'n så var det en stor flokk kuer midt i veien. Nå ja kanskje ikke midt i veien, for de var flinke til å gå på kanten. Aller helst virket det som de fulgte grøfta der det var masse gras og markblomster. 

Jeg stoppet på litt avstand og da tuslet dem over veien og inn i skauen på den andre siden.

Det er vanlig å se kuer og kalver langs veien i Strømsoddbygda hele sommeren. De er ikke redd for bilene og ikke direkte flinke til å passe seg. Så om de ikke føler for å flytte seg, nei så går dem midt i veien til de finner ut at de skal gå litt til. 

Lurer på om jeg skal kjøpe meg ei ku jeg?

Da må jeg jo ha ei litt "merkelig" ei, litt sånn med tegneseriepreg.

Innimellom ble det litt lite maling igjen når den skulle fordeles.

Vent litt da mutter'n jeg vil ha en sup!

Skardsvarden 1284 MOH

Ikke store planleggingen, men vi har da snakket om å ta turen til Skardsvarden siden i høst. Men det ble litt for fort snø, slik at planen ble flyttet til snøen var borte i fjellet igjen. Om du er ute etter turtips i samme område har du en liten liste HER. Jeg har ikke vært på alle, men iløpet av neste år skal jeg nok få krysset av endel på lista. Blåfjell og Likkistefjell er to stykker som jeg håper å få til i høst, selv om jeg har valp i hus. Sikkert noen som ikke har noe imot å titte litt etter den noen timer. 

Trackingen til Hilde viste en runde på fjellet på vel 8 kilometer når vi var tilbake til bilen igjen. Godt fornøyd med det. Temperaturen varierte veldig, så det ble av og på med genser og jakke flere ganger. Når sola var framme steika det, men så fort det ble skyer så var det straks litt kaldere. Noen steder var det vindstille mens det blås riktig surt andre steder. Vinden var tiltagende utover dagen, så det var greit at vi startet ved 11-tiden for å gå. En times tid med bil hjemmefra og vi kom til dette tur eldoradoet.

Tørr fin sti nede fra parkeringen, så vi var optimister og fablet til og med at vi var tørre på beina når vi kom tilbake til bilen. Jaggu sa jeg tørr! Men joggeskoa holdt seg tørre overraskende lenge, det skal de ha.

Med så varierende vær så var det ikke de enkleste fotoforholdene i fjellet. Det var mye motlys uansett retning liksom. Vi gikk samme runden som jeg gikk sist jeg var der i oktober. Denne gangen uten for mye snø.

Vi var ikke de eneste rypene i fjellet, men denne var ikke interessert i å ha noe særlig konkurranse... den dro rett og slett over i annet terreng.

Den kakla noe veldig så den hadde sikkert unger i nærheten som den ikke ville at vi skulle se. Men hadde den tidd stille før den lettet så hadde vi ikke lagt merke til henne engang.

Det er et veldig lettgått terreng på Sørbølfjellet. Ikke er det veldig bratt opp og ikke er det veldig kupert når en kommer opp heller. Naturlig så er en plutselig langt unna stien, så det holder bare å holde retningen der en er til der en skal.

Rett og slett bare nydelig, det er noe eget med fjellet.

Det var store tepper av blomster når vi klatret opp mot Skardsvarden, men lenger inn på fjellet var det tydelig at det ikke hadde vært snøfritt særlig lenge.

Krøderen i det fjerne.

Så var dagens mål i sikte. Skardsvarden 1284 MOH.

Der blås det rimelig surt på toppen, så vi ble raskt enige om å spise nista på Harehopp.

Herfra kan en nesten gå helt hjem så det hadde vært morsomt å gått Vassfarstien. Men helt fra Hønefoss har jeg ikke noe behov for å starte. Startet for eksempel her og tatt med telt og sovepose. Så kunne en blitt hentet ved Buvasskoia eller noe en uke seinere.

De firbeinte furkompisene fikk luftet ørene sine ved varden.

Etter den obligatoriske oppdateringen til sosiale medier så la vi i vei ned til Harehopp.

Lita praktisk hytte å søke tilflukt i om været skulle bli for ille.

Om du er usikker på været i området er det bare å sjekke WEBkamera over hyttefeltet litt lenger ned.

Hytta står åpen så folk kan gå inn og slappe av eller bare kikke i hytteboka.

Utallige valgmuligheter innover fjellet

Vi fant oss en lun krok i hytteveggen og genseren kunne av igjen. Fant både niste og drikke i rumpetaska og kunne slappe av og nyte bekken som sildret forbi.

Hadde det blåst for ille så kunne vi spist inne.

Vi kunne til og med tatt oss en liten dubb.

Hytteboka signert

Nista funnet fram

Kartet funnet fram for å stake ut ruta tilbake til bilen

Nista nesten spist opp så Mounty poengterer at han slett ikke var fornøyd med bare et halvt knekkebrød meg brunost som han fikk av meg. Hilde har bedre niste og Hilde deler alltid nista si når vi er på tur.

Vi bestemte oss for å gå rundt vannet på vei tilbake

Krysset fingrene for at det ikke var for mye vann, slik at vi kom oss over på andre siden.

Firkanta store steiner er det mange av rundt i terrenget og ute i vannene.

Enkelte snøflekker var det ennå, men ikke mange.

Det var ikke mange andre i fjellet, de fleste sto og fisket eller bar på fiskestang

Spørs om det blir en tur til sommeren så en får badet litt her.

Sørbølsormen

Bare å nyte synet når man er der

Kanskje en skal legge ruta på andre siden av vannet neste gang

Med utsikt ned til Turufjell

Multeblomster var det en god del av

Vi hadde ikke kjørt mange meterne nedover veien før denne kom tuslende. Den hadde det ikke travelt med å krysse veien over til den andre siden. Stoppet og tittet litt både hit og dit før den fortsatte.

Ikke ble tempoet noe høyere når jeg gikk ut av bilen for å ta bilde av den heller.

Er nok ikke siste gangen jeg er oppover her...