Askeonsdag er en benevnelse som brukes i mange land om den første onsdag etter fastelavnssøndag. I den norske kirkes katolske periode (altså før reformasjonen) innledet askeonsdag den såkalte langfasten som varte helt til påske. Betegnelsen askeonsdag kommer av at de angrende syndere fikk drysset aske over hodet eller påført et kors av aske i pannen.
Det kirkelige ritualet i middelalderen
Fra og med askeonsdagen ble det slutt på den løsslupne livsførselen og overspisingen som kulminerte på feitetirsdag dagen før. At dagen var en av kirkeårets store botsdager, kom også til uttrykk gjennom liturgien. I middelalderen ble det hengt opp en duk foran alteret som ble hengende i hele fastetiden. Alterskap ble gjerne lukket og helgenbilder dekket til. Før messen ble asken innviet mens det ble lest bønner.
I middelalderen møtte de troende i kirken med botsklær og med aske i håret. Uttrykket å kle seg i sekk og aske er et gammelt jødisk ritual som uttrykk for anger eller sorg. Etter hvert ble det noen steder vanlig at presten tegnet et kors på pannen til alle som var til stede ved gudstjenesten. Dette var et tegn på livets forgjengelighet og menneskenes behov for å angre sine synder og gjøre bot. Under handlingen fremsa presten følgene formular på latin: Memento homo quia pulvis es et in pulverem reverteris. Oversatt blir det: «Husk, menneske, at du er støv, og at du skal vende tilbake til støvet». Dette var, ifølge Bibelen, Guds ord til Adam og Eva etter syndefallet.
Ved revisjonen av den romersk-katolske liturgi i 1969 ble det innført et foretrukket alternativt formular som er hentet fra Markusevangeliets kapittel 1, vers 15: Vend om og tro på evangeliet.
Askeonsdag blir i dag markert på forskjellig måte av kristne som tilhører ulike trosretninger. Det gjelder katolikker, anglikanere, lutheranere, metodister, presbyterianere og noen baptister. I den katolske kirke er askeonsdag faste- og abstinensdag, hvor man ikke skal spise kjøtt). Biskopene i de nordiske land har gitt disse bestemmelsene en mild fortolkning: «Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse.»
Den romersk-katolske kirkes strenghet når det gjelder sakramentene, gjelder ikke med hensyn til utdeling av aske på askeonsdag. Asken kan deles ut ved et enkelt ritual til alle og det kan skje nærmest hvor som helst. Handlingen kan også utføres av legfolk; asken må imidlertid være velsignet av en geistlig. Ideelt sett skal asken som benyttes, stamme fra palmegreiner som ble brukt ved gudstjenesten palmesøndagen året før. Etter messen blir disse samlet og senere brent. Asken blir ofte blandet med olje.
Overgangen mellom vinter og vår har vært en viktig markering fra gammelt av. I hvert fall her i nord så har vi nærmest ligget i mørket og i dvale, og kanskje hatt en lang og strevsom vinter.
Og kanskje var det aller verst i februar-mars, når det begynte å tære på mat til mennesker og dyr. Så håpet om å komme seg til påske, lyset og livet igjen, var veldig stort og viktig. Ordet fastelavn stammer fra tysk og betyr «kvelden før fasten». Dette var opprinnelig en tredagers festperiode før fasten, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. I tillegg har vi askeonsdag, den første dagen i fasten.
Fastelavn starter alltid på søndagen 49. dager før 1. påskedag. Mange forbinder fastelavn med kremfylte boller med kvister pyntet med fargerike fjær. Hvorfor det egentlig? Bjørkeriset har en lang tradisjon. Man slo liv og fruktbarhet i både marka, dyr og kvinner som ikke hadde fått barn ennå med bjørkeris. Dette er en førkristen tradisjon. Bjørkeriset på denne tiden var fylt av knopper, og knoppene var fylt med liv og håp for den kommende våren, sommeren og høsten. Det er en flott symbolikk.
Men hvor kommer fjærene fra? Vi tror forgjengerne til fjærene stammer fra Tyskland. Der vet vi at de hengte opp fargerike tøybiter i bjørkeris. De kremfylte bollene representerer den fete kosten som ble servert på fastelavnssøndagen, tidligere også kalt fleskesøndag, for å fete folk opp før fasten satte inn. Begrepet «blåmandag» brukes i dag om en hvilken som helst trist dag, særlig mandager i bakrus. De var vel fyllesjuke før i tiden også, men jeg tror ikke det er opphavet til blåmandagen.
Rundt om finnes det mange teorier om hva blåmandagen stammer fra. Det hang sammen med tyske fargere som fremstilte fargen blå, noe som tok lang tid. Den katolske kirken hadde bestemt at alle skulle ha fri på søndager. Det måtte også fargerne finne seg i, og dermed stoppet fargeprosessen opp på søndag. Så måtte man sette i gang prosessen igjen på mandag. Da fikk man ikke gjort så mye den dagen, utenom å komme i gang igjen. Så mandagen ble en litt slapp og daff dag som du ikke fikk all verden ut av. I kirken var det også blåmandag. Det er en tradisjon den dag i dag, at fargene i kirka går fra grønn til lilla ved fastetider.
På tirsdag er det feitetirsdag. Da handler det om, som navnet tilsier, å fete seg opp. Det var gjerne en stor fest som markerte inngangen til fasten. I Trøndelag har de holdt på tradisjonen med saltkjøtt og kålstappe. Andre steder i landet snakker de om hvitetirsdag. Der spises det «hvit mat» i form av rømmegrøt eller boller med hvitt mel, slik som i fastelavnsboller og berlinerboller. Felles er at man tok frem det beste og flotteste man kunne finne, men om vi går langt tilbake i tid var det begrenset hva folka hadde. De samlet det som kunne oppbevares av mat helt fra sommeren og gjennom høsten.
Askeonsdag er den første dagen i fastetiden, men for å finne svaret på hvorfor det heter askeonsdag, må vi tilbake til kirken og gamle katolske tradisjoner. Man brant opp palmegreiner fra fjorårets påsketider, gjerne med hellig olje og vann, og strødde asken over menigheten. Man kunne også benytte avkoket til å tegne et kors i pannen på folket.
Dette ble gjort for at menneskene skulle bote for sine synder og tenke tilbake på hva de hadde gjort det siste året. Askeonsdag ble også benyttet til å vaske hvite klær i lut. Gjorde man det på denne dagen, skulle klærne visstnok bli ekstra hvite, og være ren helt frem til sommeren. Været kunne også spås denne dagen, ved å kasta ask i lufta. De tolket om det ble vind, storm eller godt vær ut fra hvor fort og høyt asken fløy.