I helga var jeg sauepasser så bonden og bondekona kunne nyte ei SPA-helg for seg selv. Jeg stilte gladelig opp for å inspisere på beite en gang i døgnet eller så. Ja for alle veit jo at det ikke blir bare en gang når jeg er rundt med fotoapparatet.
Liselusa var dratt til fjells tror jeg, for det var ingen som kom stormende når jeg gikk inn på beite. En må jo inn for å kikke skikkelig, for en ser ikke alt ved å stå ved grinda.
Det er en bekk som renner gjennom beite, så der har de ei bru de kan gå over slik at de slipper å vasse over til andre siden.
Noen av lammene lå på brua og sov når jeg kom, men når jeg gikk mot dem våknet de og tittet nysgjerrig på meg.
De gikk i det minste ikke avgårde, men ble stående å kikke som jeg var noe totalt utenomjordisk. Klart det er jo en god stund siden de har sett meg.
Beite har endel busker som skaper skygge om det hadde vært knallvarmt. Så da er det et stykke å gå for å se om det har skjedd noe i buskaset.
Jeg stakk innom midt på dagen på fredag for å ta noen bilder, det var nemlig meldt litt regn resten av helga. Ikke så pent med våte sauer.
Da var sauene godt spredt på begge sider av bekken. De mest nysgjerrige samlet seg på brua, for å se hvor jeg skulle.
Jeg satte meg på huk, da kom de nærmere, men helt bort kom de ikke på fredagen.
Så mye de har vokst på forholdsvis kort tid.
De som var på andre siden av bekken fulgte med hvor jeg gikk hen når jeg fortsatte langs bekken nedover.
Litt småsøvnig i blikket.
Hvem tramper på min bru? Denne gangen var det ikke de tre bukkene bruse...
Lettere skeptisk på fredag.
Jeg ble riktig godt fornøyd med mange av bildene jeg tok av sauene.
På lørdag derimot var jeg ikke like begeistret over disse sauene, ikke med tre koppelam i det minste. Hyrde er en person som har til jobb å passe på en flokk husdyr. Hyrden eller gjeteren som personen kan kalles skal holde flokken samlet og passe på at dyrene ikke skader seg eller går seg bort. Men om jeg hadde brukt gjeter så hadde det ikke blitt så stilig overskrift. Nå trodde du faktisk at det skjedde spennende ting i åker'n på Veme! Da jeg kom på lørdag for å se til sauene så var det nemlig tre koppelam som var på feil side av gjerdet. De gikk der graset skulle vokse og ikke der de skulle gå.
Etter utallige runder på jordet i regnvær så var det ikke godt å si om det var regn eller svette som var grunnen til at genseren og buksa var våte. Jeg hadde slått av strømmen og tatt opp tre gjerdestolper, slik at det ble en åpning og en korridor de kunne følge for å komme inn på beitet igjen. Men neida, det var ikke mulig å klare det aleine. Så etter å ha leika border collie en halvtimes tid, så var jeg helt utslitt etter den hyrdestunden. Trodde egentlig ikke at jeg var i såååå dårlig form, men å løpe i halvlangt vått gras i oppoverbakke så var det ikke mye pust igjen. Jeg måtte jo rundt dem før de kom for langt opp på jordet og smye meg etter dem nedover mot hullet i gjerdet. De var neste gjennom så bråsnudde de og løp i tre retninger. Da var det bare å spurte rundt dem i håp om å få snudd dem før de var for langt unna igjen.
Dette må føles som å drukne i maten, når maten praktisk talt er lenger enn deg. Men det var ikke alle steder graset var like langt.
Det sitter langt inne for meg å gi meg når jeg skal få til noe, men med bekreftelse fra SPA-folket så kunne jeg dra hjem til varm dusj, tørre klær og middag etter en snau time.
Disse kom gående på stien og stoppet da de møtte meg, de hadde nok ikke fått med seg at jeg kom inn på beite før de møtte meg. Må jo inspisere hele beite når en har tatt på seg pass, jeg gjør ikke ting halv veis.
Årlig produserer vi 27 000 tonn småfe i Norge, en fjerdedel av dette er sau. Lammekjøttet har et godt renomme hos norske forbrukere, og oppleves som et naturlig og bra produkt. Sauen derimot er vanskeligere å få omsatt, og mye havner på store fryselagre. Men produksjon av sau og lam henger naturlig nok uløselig sammen.
Vi har en norsk produksjon av sau og lam på totalt ca 1,3 millioner slakt årlig, som forsyner norske forbrukere med fårikål, pinnekjøtt, lammelår, lammekoteletter og spekemat. Vi har naturgrunnlaget for å produsere mer lam og sau, og forbrukerne sier de ønsker å spise mer lammekjøtt. I dette bildet burde det være et potensial for å øke både produksjonen og forbruket av lammekjøtt. Av husdyrene våre er lam og sau likevel det kjøttslaget vi spiser minst av i Norge. Forbruket av sau- og lammekjøtt har variert noe over de siste 55 årene, men har det siste tiåret ligget relativt stabilt på 2014-nivå. Det beregnede reelle forbruket de siste 10 årene har ligget ganske stabilt på rundt 3,5 kg pr person pr år. Dette tilsvarer ca 5,1 kg årlig på engros-nivå, som er langt lavere enn forbruket på Island som har drøyt 20 kg per år, men likevel godt over de øvrige nordiske landene som har rundt 0,5-1,5 kg per år.
Sauen er større og større muskler kan være bra når du skal selge en filét, men utfordrende når du skal selge et fenalår. Eldre/tyngre dyr har som regel økt fettinnhold, mørkere og rødere kjøttfarge, og sterkere bindevev. Det siste betyr at yngre dyr generelt vil være mørere enn eldre. Men det er stor variasjon mellom ulike muskler, så hvilket kjøttstykke du velger er vel så viktig som alderen på dyret. Også i spørsmålet om det er lam eller sau som er mest saftig spriker forskningen. Selv om mer fett i eldre dyr er bra for saftigheten, så er det mettede fårefettet ugunstig for helsen vår. Fettet påvirker også smaken, og de fleste opplever både smaken og munnfølelsen sauefettet gir som ubehagelig. Dette kan foredlingsindustrien møte ved at fettet kan for en stor del skjæres vekk fra musklene før produksjon og salg. Oppsummert vil sauekjøtt renskåret for fett og større bindevevshinner for en stor del være av like bra kvalitet som lam. Det er likevel ikke en dristig påstand at sauekjøtt er mindre populært enn lammekjøtt, og trolig er det selve sauesmaken som er hovedutfordringen.
Sauekontrollen gir deg en helhetlig oversikt over dyrene og deres produksjon fra fødsel til slakting. Dette gjør at du kan analysere resultatene i egen besetning og sette deg nye mål. Sauekontrollen er åpen for alle norske saueprodusenter. Du kan velge om du vil registrere selv eller la en slakterirådgiver registrere for deg. Det er bare lamming, høstvekter på lam og utmelding av dyr som dør utenom slakt som må registreres. Det er en rekke andre registreringer tilgjengelig, men disse er frivillige.
Ut fra registreringene du gjør kan du hente ut rapporter som f.eks. vår- og høstlister, værresultater, slakteresultater, middeltall, noteringslister til bruk i fjøset, årsresultater, avlsverdier, rangeringslister, lage avlsplan og mye mer. Det er opp til deg som bruker å bestemme hvilke opplysninger du ønsker å ha med i utskriftene og hvordan du vil ha de oppstilt/rangert. Du kan også kjøre ut rapporter på enkelte grupper av dyr f.eks. alle søyer født i 2017 eller alle dyr på et angitt beite.
Takk fot tilliten Anne og Lars, håpet dere koset dere i helga!
PS dere hadde sikkert misstanke om at det kom til å bli et par bilder etter helga.
