Ukene med ferie var over for Dua mi, og jeg plukket henne opp i barnehagen etter jobb. Bare en onsdag til nå, så skal hun starte i ny barnehage på Sokna. Det blir litt rart å måtte reise forbi hjemme om jeg skal ha henne litt etter jobb utover høsten.
Da vi kom kjørende fikk jeg se melkekuene ute på jordet, så da ble det et stopp langs veien. Vi tuslet opp jordekanten og krøp under strømgjerdet for å hilse på.
Det virket som kuene satte pris på litt avbrekk i hverdagen. De tittet nysgjerrig bort på oss, og kom tuslende mot oss.
Sofie hadde de ikke sett tidligere, så de var veldig nysgjerrige på den lille saken der.
Det var flere stykker som lot seg klappe til stor begeistring for Sofie.
Sofie fulgte godt med da kua surret graset rundt tunga og nappet det i seg
Enkelte var litt mer skeptiske til inntrengerene på beite
Mens andre kunne ikke brydd seg mindre
Det er et godt tegn på at du er godtatt når de spiser videre og ligger rolig om de har lagt seg ned for å drøvtygge
Sofie børstet fluer fra armene sine og strøk de vekk fra kinnet på kuene
Brått var det ei ny ku som fikk øye på oss
Da måtte vi sjekkes ut litt grundig
En liten stund ble vi omringet, da de spiste rundt oss. Da er det greit å gå litt unna, så vi har en fluktmulighet om vi kom til å trenge det. Det er dyr det er snakk om og da er det lurt med noen forhåndsregler.
Det er både fred og idyll på landet
Jeg må nok stikke innom igjen snart, kanskje vi skal ta en tur i fjøset da og se på kalvene også.
Vi ble oppdaget på jordet og før vi dro snakket vi med Sara og ungene. De lurte på hvorfor vi var på jordet deres. Da jeg sa at vi ikke hadde egne kuer så var det fult forståelig og helt logisk at vi kom til dem. Unger er reale sånn. Veldig lite komplisert tankegang på dem.
Vi var så lenge som Sofie synes vi skulle være, så var det Hadet kua, og vi kunne gå nedover jordet igjen og finne bilen i veikanten.
Den svarte kua kom ikke bort og da var det logisk for henne og sette seg ned for å vente til kua kom bort.
Vi lot de som hadde lagt seg være
Viktig å lære unger respekt for dyrene, da vil de få mange hyggelige opplevelser med dyr i oppveksten og i voksen alder seinere
Ha det kua
* *
Når en begynner å titte på noe, så blir man litt mer interessert i å titte på bakgrunnen til at ting har blitt som det har blitt.
Det er litt kjedelig å være Pelle når man må være med på jobb om dagen. Når man må passe på ekspedisjonskontoret når ikke Glenn er der.
Da er det litt hyggelig å bli tatt med ut på en luftetur på Hensmoen synes Pelle.
Det er forholdsvis stort område med gras som blir klippet langs veien. Der lufter alle hundene sine, av de som har dem med på jobb. De som jobber på andre siden av veien lufter også hundene sine der, så det er reine hundeparken.
Når det er så varmt som det har vært nå de siste dagene, så er det greit for meg å ta meg en runde ute i litt luft også. Nå er det månedsavslutning og snart ny ferieuke.
Vi holdt oss ikke bare til gresset, men tok runden rundt kvartalet når vi først var i siget.
Det er mye rart å snuse på inne på et industriområde
Pelle fant en hanske som han gikk til angrep på
Den skulle filleristes, i håp om at den var skikkelig død virket det som
Hansken ble med et stykke bortover veien, helt til det var noe annet interessant å snuse på.
Da la han ifra seg hansken og glemte å plukke den opp da vi gikk videre
Folk på avstand må inspiseres
Og sykelister som passerer skal angripes. Den var ny på denne turen, så neste gang må jeg være litt obs. Jeg er jo vant til å gå tur med mine hunder som ikke gjør stort ut av seg når noe passerer.
Hindringer som sju andre hunder har markert på tidligere må utforskes
Litt markering må også til. Man må jo si ifra at man har vært på tur her. Legge igjen en signatur til andre som lufter seg. Reine lokalavisa dette for hundene på Hensmoen.
En liten Ferdinan som lukter på blomstene
Vi unngikk veps og bier på denne runden også, så det ble ingen hoven snute
For å gå rundt må vi et lite stykke langs Hensmoveien der det kjører endel lastebiler i løpet av dagen. Det er mange bedrifter på området.
Siste mulighet for tissing før vi skal inn igjen for ny oppbevaring på ekspedisjonskontoret
Jeg pleier ikke å stoppe ved disse kuene, men her en ettermiddag gjorde jeg det. Det var litt dumt, for de gikk langt ned på beite og jeg måtte zoome mye. Da blir det litt vinglete filming. Men jeg får sjekke om jeg får noe treff på charolais som koser seg på beite med kalvene sine.
Ikke har jeg noe kjennskap til rasen og ikke kjenner jeg eierne, så da har jeg liksom ikke hatt noe grunn til å stoppe for å hilse på dem.
* *
Charolais har utspring fra Charolles i Frankrike. Rasen ble importer og introdusert i Norge på 1960-tallet. Charolais er nå den mest populære kjøttferasen i Norge. Charolais er kjent for godt lynne, gode slakteegenskaper og lavt fôrforbruk per kilo tilvekst. I følge storfekjøttkontrollen er Charolais rasen med høyest slaktetilvekst samtidig som den gir god klassifisering i EUROP-systemet.
* *
Rasen har sitt utspring i Charolais-Brionnais-området midt i Frankrike. Rasen har vært omtalt så langt tilbake som år 878. Den var opprinnelig utviklet som trekkdyr, noe som resulterte i at rasen er stor av vekst med mye muskler, spesielt i rygg og lår. Charolais ble introdusert i Norge på 1960-tallet, og er nå den mest populære kjøttferasen i landet.
* *
Gjennom semintjenesten (Geno) har den lenge vært tilgjengelig for norske bønder. Charolais er en kjøttferase, og brukes ikke til melkeproduksjon. Den anses likevel til å ha gode melkeegenskaper til å være ammeku. Rasen er lys av farge. Viktige egenskaper er stor tilvekst og høyt opptak av grovfôr. Rasen brukes ofte til kryssavl med andre raser, deriblant Norsk rødt fe.
* *
Kanskje det blir flere stopp her utover høsten...
Det er 39 godkjente Aktive Avlsbesetninger for Charolais i 2021, i Norge.
I oksekatalog finner du seminokser med ulike egenskaper. Dette gjør det lett å velge riktig okse til riktig ku for ønsket avl i egen besetning. Stadig flere benytter seg av semin, noe som er avgjørende for norsk avlsarbeid.
I 2022 var det totalt 897 000 storfe, derav 211 000 melkekyr og 112 000 ammekyr, i Norge. I perioden 2013–2022 ble antall melkekyr redusert med 12 prosent, mens antall ammekyr økte med 61 prosent.
Noen ikke vet at kyr på fjellet kan være farlige, er at folk er vant til å møte andre, mer sosiale kyr på melkegårder. Morsinstinktet sier at kua skal forsvare kalven sin og resten av flokken. Godt råd, nyt fra avstand.
Mange kyr du møter på i fjellet om sommeren er ammekyr. Ofte har de også en kalv å passe på. Ammekyr er kyr som har kalver, og som har kalven gående sammen med seg for å amme. Sammenlignet med melkekyr som skal kalve til høsten, har disse et sterkt morsinstinkt mens de er til fjells. Derfor kan de lettere oppfatte mennesker, hunder og sykler som truende. Da er det noen enkle kjøreregler som gjelder: Hold avstand til kua, ikke kom i mellom kua og kalven.
Disse her går inngjerdet på beite, da holder du deg utenfor gjerdet. Det er ikke vanskeligere enn det.
Kyr har ulikt lynne. Selv om noen kan være rolige og ta imot kos, kan andre blir skremt og se etter første og beste løsning for å komme seg vekk fra situasjonen. Da kan kua, sparke, bite, stange, eller i verste fall bruke den store vektforskjellen mellom ei fullvoksen ku og et menneske til sin fordel.
Det er beitetilgangen som vil bestemme tidspunkt for avvenning. For en vårfødt kalv er det på tide å avvenne når vi nærmer oss månedsskiftet august /september. Beitekvaliteten om høsten er passe for en lavdrektig ku men er for dårlig for en kalv i vekst. Er det en sommer med dårlige beiter eller høyt beitepress, må du tilleggsfôre kalvene på beitet. Tilgang på kraftfôr i kalvegjømme er vanlig, og en kalv kan da få 1-2 kg pr dag. Når beitekvaliteten er blitt så dårlig at du må tilleggsfôre kyrne på beitet, er det på tide å avvenne kalvene. Velger du å vente, skal i så fall kalvene også tilleggsfôres med godt grovfôr på avskjermet sted der kun kalvene kommer til. Vei kalvene i forbindelse med avvenningen.
VI Norge i dag er det fem raser ammekyr det drives avl på. Hereford er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden og som er kjent for sitt meget gode lynne. Aberdeen Angus er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden. Denne rasen er alltid kollet og er også rasen med minst kalvestørrelse. Aberdeen Angus er den rasen som har mest marmorert fett i kjøttet. Limousin er en intensiv rase. Det er også den intensive rasen med minst kalvestørrelse. Rasens potensiale utnyttes best ved høy bruk av intensive fôrmidler. Limousin har høyest slakteklasse og slakteprosent. Limousin er den rasen som har høyest grad av flokkinstinkt. Charolais er en intensiv rase. Charolais er den rasen som tåler høyest slaktevekter uten fettavleiring, den har høy tilvekst og gode slakteresultater. Charolais er den rasen som gir best tilvekstresultater i krysning med NRF. Simmental er en intensiv rase. Av kjøttferasene er dette rasen med høyest mjølkeproduksjon.
Om du liker filmer av kuer og kalver kan du bli abonnent på Youtube kanalen min. Der kommer filmene først. Og noenganger eneste stedet de kommer.
* *
Noen andre jeg bare pleier å kjøre forbi er sauene som går på en fraflyttet gård uti veien her. Pappa er innom og gir de litt kraftfor i ny og ne så de skal få i seg litt næring.
* *
Når jeg har begynt med disse kuvideoene så får jeg jo stadig anbefalinger om andre som har lagt ut videoer av sine kyr. Denne her synes jeg var trivelig, så kan jo du ta en titt og se om du er enig.
