Lille julaften

 

Vi ønsker dere alle en riktig god jul og en flott romjulstid. Takk for alle trivelige øyeblikk dere har delt med oss i året som gikk. Det har blitt mange turer med mange forskjellige, det har vært steder vi har besøkt så vi har skaffet oss mange gode minner fra året som har gått.

Det er ikke mye snø vi kan skilte med til jul i år. Ikke er det spådd noe snø resten av året heller, så har vi flaks blir det kanskje skiløyper på fjellet.

Det går seint med meg når jeg skal gå utenfor vei, så kneet er ikke helt friskmeldt ennå. Jeg får sjekke det om det ikke er bra til neste år. Tenk nå er det ikke mer enn ei ukes tid før det er neste år. Hat du fått gjort det du hadde tenkt i år?

Jeg har gitt opp å ha for detaljerte planer, men jeg vil jo si at jeg har fått gjort det jeg hadde tenkt sånn i grove trekk i det minste. Jeg har vært mye ute, men ikke fult så mye som jeg hadde tenkt. Jeg hadde tenkt at det skulle bli flere overnattinger, men det får bli til neste år.

Det er kjekt med sånne "neste år" de ligger der helt tomme og blanke, også kan du fylle dem med akkurat det du vil.

Jeg blir flinkere og flinkere til å gjøre akkurat det jeg vil og ikke noe mer. Jeg har sluttet å si ja til ting jeg bør, om jeg ikke vil.

Patran kom hjem i går, og skal være noen dager. Så skal selve julaften være hos Sofie. Tassen kommer også på besøk i morgen, så da blir det nok en skautur på han for å få ut litt energi før kvelden kommer. Det er en god stund siden jeg har sett han, så tipper han har vokst siden sist. Ser sånn ut på bildene i alle fall.

Med slike glaserte steiner er ikke bekken den enkleste å krysse på denne tiden av året. Forholdsvis mye vanner det også, så det var bare å krysse fingrene for at det km til å gå bra.

Varga har forresten bursdag i dag. Nå er hun to år og kan betegnes som voksen. Hun er blitt mer voksen i oppførselen sin, så det merkes. 

Virker som hun alltid er blid og fornøyd. Ikke minst alltid klar for en tur. 

Jeg hadde tatt med meg noen nisseluer i lomma, for heretter blir det nok ikke noen bilder med nisseluer før det nærmer seg neste jul. Rart med det, når julaften er over så er det ei uke med kos, før jula ryddes bort for denne gang.

Vi møtte ikke på en sjel på turen, jeg hadde regnet med at det var noen jegere ute. For i dag er vel siste dagen det er lov å jakte småvilt og hjortevilt så vidt jeg veit. Alle skal ha fred i jula.

Det har blitt alt for få turer her i høst, for stiene er helt borte. Trærne har blitt store og dekker det meste med lange greiner. 

Det var vel egentlig bare å speide seg fram til den åpningen som var breiest mellom trærne.

Jeg har kjøpt meg en bordkalender for 2026. Med 365 påstander. "Du veit du er gammel når..." Så får jeg se da, om jeg er gammel eller ei.

Jeg har ikke smugtittet på noen av bladene, så det skal bli spennende å se om jeg er gammel, eller ei.

Håper Bella vil være med på mange turer til. Hun liker godt overnattingsturer i hengekøye eller telt.

Jeg skal virkelig nyte denne uka med fridager, og jeg håper på mange trivelige turer med bilder. Storkoser meg når jeg får fotografere, så får vi se hva det blir til på nyåret også. Jeg har ladet opp drona i går, så jeg får trene litt med den for å få til en fin flyt i filmingen,

Huler må sjekkes ut, selv om man har vært der tidligere.

Vi kom over nissens utedo når vi var på tur.

Hailey og Bella satte seg for å vente når jeg prøvde å komme meg tørrskdd over der det var myrint terreng. Finnes ikke antydning til frost i myrene ennå,

Ble noen egne bilder av bursdagsbarnet. Det hadde ikke hun akkurat tid til da.

Skautur i oppholdsvær i godt turfølge er bare å nytes. Det gikk nesten to timer før vi var inne igjen og kunne fyre i ovnen og nyte varmen. 

Vi har gått der så mange ganger, at hundene veit hvor vi skal selv om det ikke er sti der.

Ikke rare utsikten her når det er tåke

Men man må liksom bort for å titte av like vel

Tror hundene setter pris på at jeg har ferie også. Da blir det turer når det er lyst og de slipper å være i hundegården. Luksusliv kan det nok minne om til tider.

Siden det har vært kuldegrader noen dager nå, så fant jeg ut at jeg skulle gå ned til bekken, der det pleier å være mange istapper. Kanskje det hadde blitt noen fine jeg kunne ta bilder av,

Det var ikke så mange som jeg hadde håpet på, men noen var det i det minste.

Om de få kuldegradene vi har holder seg, så blir det nok flere istapper innen kort tid.

Så var det bare å følge veien hjem

Krysse fingrene for at det skulle gå bra over bekken tilbake igjen også.

Så gjenstår det bare å ønske dere alle en trivelig jul med mye kos og god mat. Legge fra oss alle sorger og problemer i 2025. Så tar vi fatt på 2026 med friskt mot!

Varetelling søndag morgen

 

Det var ikke så aller verst å møte opp på jobb søndag morgen til vanlig oppmøtetid. Når jeg kom der klokka 7m så var allerede Glenn kommet og hadde startet med forberedelsene, Det er mørkt og julelysene skinner, sola "snur" i ettermiddag og nå går det mot våren!

Når man skal telle varer så revisor har noe å sjekke når de kommer mandag morgen. Før så ble det skrevet ut papirlister og tellingen foregikk slik at man noterte antall kilo med penn ut for hvert varenummer.  I dag scannes varer inn på lager og da skjer også varetellingen med scanner.

Siden vi har dosering for hånd på noen av produktene det skal svært lite i i produktene, så blir ikke hele sekker brukt. Vi hadde derfor med oss ei vekt for å veie slumper i åpne sekker. 

Jeg hadde aldri brukt scanneren tidligere, så jeg fikk en kort innføring i bruken og hva jeg skulle sjekke og tilslutt taste inn. Det er raskere å gå to for å samarbeide, enn å gå en  og en for å telle, sjekke og scanne og legge inn det som manglet og bekrefte det som var.

Telling tar tid når man skal gjøre ting ordentlig, og man når bare opp på de no nederste rekkene. Hylle nummer to. tre og noen ganger fire må man bruke lift. Jeg er ikke høyderedd så jigle rundt i toppen av en lift, Det nye lageret er forholdsvis tomt i forhold til hva det bruker å være.

Liften har rekkverk, men når den er helt oppe under taket så blir den ikke fult så stødig når man beveger seg , eller forflytter seg til neste reolseksjon.

Ikke alle sekkene det er tatt noe av passer på ei badevekt, noen må faktisk løftes ned av truck og veies.

Varer på feil plasseringer korrigeres, varer som på grunn av produksjon ikke er eksakt kilo, må føres bort. det ligger ikke igjen 3 kilo på en storsekk på 500 kilo opprinnelig.

Etter matpausa, ferdigstillelse inne på lageret, så fikk vi ut i kaldt lageret som er i en plasthall. Der er det real telling fot det er bare hele paller eller storsekker, Da var det greit at jeg hadde både vinterjakke og ullgenser.

Selv om det ikke var produksjon denne dagen, så henger lukta igjen i lageret. Så når jeg dro hjem til vanlig arbeidsslutt, var det bare å skifte og dusje når jeg kom hjem. Særlig håret trekker til seg litt skarp lukt. Enkel middag og litt sofakos ble det etterpå. Denne helga ble en fridag, men nå er det bare jobb i morgen, så skal jeg ta juleferie.

Vesle Samsjøen

Jeg klarte å lure med Åse på en solskinnstur midt i julestria. Etter så mange dager med dårlig vær, så var det skjønt å se at Hr Yr har meldt sol så si hver dag helt til neste år, Jeg skulle absolutt ha vasket her før jul, så jeg hang ut alle teppene og tok av sengetøyet før jeg dro. Da må man jo gjøre en innsats når man kommer hjem,

Det er ikke hvert år det ser slik ut mot slutten av desember. Det var ikke frosset i veien engang, så vi gikk på bare myk grus,

Gode nyheter: én sti vil få deg dit. Planlegg turen din med offisielle stikart samt anmeldelser og bilder fra andre som er like glade i naturen som det du er. Uansett hvordan du liker å komme deg ut i naturen, er stien nær Vesle Samsjøelva perfekt for fotturister og friluftsentusiaster. Kunne jeg lese på nettet, etter at Åse hadde utpekt dette nye stedet som turmål lørdag formiddag før jul. Rundt Samsjøen har jeg og Åse gått tur tidligere. Det er nesten tre år siden finner jeg ut når jeg søker opp turen på bloggen.

 

 Under 2. verdens krig hadde Gutta på skauen en base ved Vesle Samsjøen. Pa en hytte i sydenden av Vesle Samsjøen hadde Oskar Hasselknippe og Per Faafeng et møte med kommunistgruppen hvor de var kommet til en overenskomst. Hytta som ligger pa Damodden, fikk etter det motet tilnavnet Teheran. Det skyldtes at Churchill og Roosevelt hadde hatt et viktig møte rned Stalin i Teheran noe tidligere. Hytta bærer fortsatt navnet Teheran .

Kurset ble i D 14.2 ført videre ved et befalskurs på Vesle-Samsjøen i Ådalen i februar 1945. Noen gruppesjefer og nesten alle troppssjefene i områdene Ringerike, Hadeland og Krokskogen deltok her. Alex Hagen var igjen den høyt respekterte leder av kurset. Som hjelpeinstruktører tjente noen av distriktets egne folk som hadde vært på det foregående kurset hos base Elg.

Oberstløytnant Bjarne Øen, som i 1947 ble utnevnt til generalløytnant, inspiserte kurset mens han i januar - februar 1945 var hjemme fra England på inspeksjon av Milorg. Bjarne Øen var da sjef for FO-4. Fra Vesle-Samsjøen dro troppssjefene til sine avdelinger og arrangerte kurs. Noen steder var hele troppen samlet og drev realistiske øvelser. Man må huske at dette skjedde i et okkupert Norge, med tyske rassiaer og angivere i form av norske nazister rundt om. De viktigste kurssentrene i O 1421 var Halldalen på åsen mellom Skurdalen og Al, Flatdalen i Gol, Rustadstølen i Nes og Olasetra i Flå.

Vi gikk ikke mye i sola, men den var rundt oss og like i nærheten gjennom hele dagen.

Vi hadde ikke gått så mange kilometerne før jeg var glad for at jeg hadde tatt på meg piggsko. Skrekken var jo å skli og vri kneet mitt. Jeg var spent nok på om jeg kom til å kjenne noe i kneet. Åse hadde gått denne turen tidligere, så vi visste sånn nogenlunde hvor lang denne runden ville bli,

Når vi klatret noen høydemeter så forsvant alt som minnet om vinter og grusen ble myk igjen.

Rundt svingen møtte vi på sola. Den varmet noe vi var enige om var ganske uvanlig til å være så nære solsnu i morgen ettermiddag. 

Det var godt Åse var med på tur, for der gikk det veier på kryss og tvers. Vi skulle lage en runde ut av turen, og Åse spurte om kneet mitt tålte litt bushing. Vi tok sjansen på det, for kneet er bra når jeg bare går. Men kan ikke vris, så det var bare å ta det litt pent.

Vi valgte å ta stien som gikk ned til Vesle Samsjøen, Vi må jo se vannet når vi først hadde gått så langt.

Jeg hadde kikket litt på kartet dagen før, men stien på kartet var ikke så tydelig i terrenget. Det er ofte slik når man er på tur der det ikke er så mange som er på tur.

Vi skimtet det isdekte tjernet mellom trærne.

Stien førte oss ned til en vanvittig flott hytte med stor veranda og svalgang i andre etasje.

Om hytta var fin, så var ikke utsikten mindre flott.

Vi holdt kanten av myra for å komme inn på en sti som førte oss i retning bilen igjen, 

Vi endte opp ved et annen idyllisk hyttetun,

Det er bare å følge med om en av dem blir lagt ut dor salg,

Kunne godt tilbragt sommeren her kjenner jeg

Vesle Samsjøen hadde vært islagt, men blåst opp for så å dannet is igjen så det ut til.

Vi fulgte den stiplede stien på kartet, men den var mer bekk i virkeligheten. Åse hadde prøvd ut forskjellige alternativer på tidligere turer, men et stykke nærmere veien var det ikke antydning til sti engang,

Med så mye vann, så var dette virkelig et eldorado for Hailey.

Vi fant veien som endte opp i en snuplass og fulgte denne ned til Samsjøveien for å komme tilbake til bilen igjen,

Det er veldig behagelig å gå tur med fem hunder som går så godt overens.

Fra veikanten kan vi skimte en stor foss.

Siste delen av turen gikk langs Samsjøveien kant i kant med Samsjøen,

Dette minner mer om en dag i midten av april enn en dag i slutten av desember. Takk for turen, vi tar noen flere turer til neste år Åse.